Fredag morgen sto jeg opp 03:30 å ta en shuttle buss til Copan Ruinas i Honduras. Det er en 6 timers kjøretur fra Antigua, men når grensen er krysset det er 15 min inne Honduras territorium i nord. Turen til Copan var ikke uten noen skremmende hendelser, vi nesten hadde en nestenulykke med en bybuss da vi kjørte gjennom Guatemala City i mørket. Alt jeg så var hundrevis av blinkende lys, og deretter to av dem som kom rett mot oss i stor fart. Føreren av shuttlebussen sto på bremsene, og jeg tror vi var bare noen få cm. fra å bli flatet ut av den store, tunge, røde bybussen. Bybussene i Guate (Guatemala City) er noen av de viktigste målene for gjenger av banditter som er ute etter noen raske penger. Jeg reiste med dem, da jeg ikke hadde penger eller noe annet å ta, til den Norske ambassaden og immigrasjonskontoret. Turen til Copan i Honduras gikk på noen av de farligst trafikkerte veier jeg noengang har sett. Og jeg har sett mye! Faren er antallet store, tunge lastebiler og busser som stuper nedover åssidene. Guatemala er bare åser og fjell, så vi klatrer opp og raser ned. Når åsene ruller uforstyrret av menneskelig bosetting er de grønnne og frodige, spesielt nå i regntiden. Uheldigvis har naturen her har mange arr, og det forårsaker mye menneskelig tragedie og lidelse
Hovedattraksjonen i Copan er det gamle Maya-området som mangler de massive pyramidene lenger nord, i Guatemala og Mexico, men har noen av verdens best bevarte utskårne steler. Innskripsjoner på disse stelene, og keramiske bevis viser at folk har bodd i Copan dalen fra 1400 f.Kr., men de må ha vært bosatt i dalen fra før den tid. På sitt rikeste kan Copan ha huset så mange som 20 000 mennesker. I dag var jeg og sjekket ut ruinene! Da spanjolene fant stedet i 1576 var det kun fem familier som bodde der. Og de hadde ingen anelse om historien til ruinene! Det kan få oss til å lure på om det folket som kalles Maya i dag virkelig er etterkommere av Maya. Saken er at alle stedene jeg har besøkt ble forlatt av befolkningen lenge før flåtene fra Spania kom. De fant ruiner som allerede var overtatt av jungelen over alt. Og jeg har hørt en teori om at de innfødte her i virkeligheten kom fra øyene i Karibia, at de var sekundære innvandrere. Jeg i har ikke tenkt å argumentere for noe av det nå, fordi jeg ikke er arkeolog. Men jeg vet at alle de stammene jeg har skrevet om i bloggene mine er fortsatt mysterier for de lærde som strides om hvor de kom fra og hvor de til slutt dro og hvorfor de etterlot disse fantastiske byggverkene.
Jeg er i Copan Ruinas by. Ett veldig, veldig varmt men vennlig lite sted hvor alle med eventyrlyst som liker å se ruiner, ri på hest (jeg skal prøve det!) rafte eller tube ned en elv, Bildene er på den engelske versjonen av bloggen, og jeg legge dem ut på Facebook. Den engelske versjonen er veldig fancy og higtec av en eller annen grunn og sammarbeider bedre med meg. Jeg tror bildene er for store til denne versjonen av bloggen min. Jeg vet ikke hvordan jeg skal modernisere denne bloggen..
Viser innlegg med etiketten Pyramide. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Pyramide. Vis alle innlegg
fredag 22. juli 2011
søndag 3. april 2011
En spennende ekspedisjon
På lørdag dro jeg på en spennende ekspedisjon til den gamle Maya verden, igjen. Jeg får aldri nok av disse historiske stedene, og fler og fler biter faller på plass når jeg ser f.eks. de samme mønstrene gjentar seg på byggningene på steder så langt fra hverandre som Tula og Chichén Itzá, samtidig som alle stedene er unike. For å dra på ekspedisjon trenger man kamera, masse vann, penger, hat eller ett tynt skjerf beskytter mot solen, åpent sinn og eventyrlyst. Min ekspedisjon startet med at jeg gikk ned til bussterminalen og kjøpte meg billett til Uxmal med en "classe economica" til 44 pesos, jeg kom meg akkurat med 9-bussen på morgenen. Det er veldig takknemlig å reise alene, fordi jeg ble sittende sammen med en middelaldrende lokal mann som var veldig snakkevillig, og han bidro til ytterligere innformasjon om Maya, kulturen og pyramidene, som en guide aldri ville sagt. Mannen fortalte han er fra en "pueblo" sør for Campeche, og at han snakker Maya. Det var ikke vanskelig å høre at spansk er hans 2. språk, slik som med veldig mange mennesker her i Mexico. Han lever på ganske tradisjonelt vis av jorden, og noen ganger jakter mennene fasan eller ender for å fø familien. Han fortalte meg hvordan shamaner "renser" jorden, og om de underlige lysene som kan ses over pyramidene. Jeg spurte han hva han trodde det var, og han svarte uten å nøle at Maya hadde kontakt med "utenomjordiske", og at de hadde masse teknologi og kunnskaper som de tok med seg da de forsvant. Det er ingen tvil om at de kunne mattematikk, astronomi og arkitektur. Og når man ser hvor nøye firkantig steinene er hugget, og hvor omhyggelig de er lagt oppå hverandre til byggninger som har stått i 100-vis av år, er det vanskelig å tro at de var særlig primitive. Kanskje det er noe vi liker å tro? At det moderne mennesket har mer teknologi og vitenskap enn noen "villmenn" som var "overtroiske", og som levde på ett kontinent, som vi insisterer på var ukjent for vår del av verden, før Colombus kom dit. Og så påstår historien at han ikke ante hvor han var i denne verden, og at han trodde han var i India. Det er veldig spennende å snakke med menneskene som har tatt opp noe av arven etter Maya, jeg har en følelse av at de "vet ting" og jeg føler meg priviligert som får historier og legender. De viser med så mye tillitt at de snakker åpent om de "utenomjordiske", alvene og åndene. (De har ingenting med den moderne New Age bevegelsen som dukker opp ved pyramidene ved solverv.).
Det første synet som møter deg når du kommer til Uxmal arkeologiske sone er denne konstruksjonen som blir kaldt Magikerens Hus. Den er byggd på en oval plattform, så den er ikke 4-kantig slik som pyramider vanligvis er. Når man går inn på gårdsplassen bak, ser man hvor vakker denne byggningen er.
Inngraveringene på byggningene i Uxmal er ganske godt bevarte, og man ser her en klapperslage (med ett hode som ser ut som Dragen i Kina), jaguarhoder og mennesker som er bundet fast. Intrikate mønstre omringer alle strukturene, man ser labyrinter (ser ut for meg) og helt til venstre er en rad, nedover, med masken av Regnguden Chac. Motiver av Chac finner man over hele Mexico, han er kjennetegnet med en imponerende nese. I Uxmal ser jeg spesielt mange av dem, så de må ha vært veldig store tilhengere av Chac, og det kan komme av (tror jeg) det faktum at det er ingen elver eller innsjøer i dette området i det hele tatt. Det er heller ingen cenoter i nærheten av byen, så innbyggerene laget reservarer og cisterner som ble fyllt med regnvann under regntiden, og som var konstruert slik at de kunne holde på vannet. Det er faktisk en der enda som har vann.
En veldig betuttet menneskefigur.
Bak Magikerens Hus finner man denne store plazaen med 4 byggninger som den på bildet rundt. Alle er rikt dekorert, og da spanjolene kom syntes de at de så ut som nonnekloster med cellene. De 4 byggningene har 74 rom. Bildet er tatt forran en lignende byggning rett ovenfor, som har gjennomgang til konstruksjoner på andre siden.
Jeg har gått gjennom en buet gjennomgang fra Plazaen og finner dette templet ved siden av Magikerens Hus. Templet har vakre pilarer og er dekorert med masker av Chac.
Dette er "Stortinget" eller "Casa del Gobierno", det er en diger byggning som er bygget opp i terenget slik at man får oversikt over plazaen og Magikerens Hus (La Casa de Adivino).
Byggningen er rikt dekorert, dette er en detalj fra en større figur omentrent midt på bygget.
Forran "Stortinget" finner man denne statuen av en Jaguar med to hoder, man kan også se denne som utskjæring på veggene. Jaguar var ett viktig dyr for de gamle folkene i Mexico, de er avbildet på muraler og med utskjæringer over alt. Mange steder kan man skimte figurer som er ett jaguargap med ett ansikt som kommer ut. Som om noen har ett jaguarskinn over ryggen og har puttet hodet inn i hodet til Jaguaren.
- -
Ikke mange turister finner veien hit (med mindre de er på en organisert busstur fra landet de er fra), men Uxmal er absolutt verd bryet å se! Uxmal (ut.; 'uusj-mal') er faktisk rangert på top blant de arkeologiske soner man kan besøke i Mexico og hvis man har tid til å se en del begynner alt å passe sammen etterhvert. Selvsagt hjelper det å besøke fantastiske Antropologisk Museum i Mexico City også. Mange reiser med begrenset tid, og da er det prioriteringer. Turer kan hjelpe for å se mye på en gang (noe som kan bli overveldende men en fordel med dårlig tid), men ellers så kan man lett komme seg selv ved å kjøpe en bussbillett fra Meridá og reise 1 t. og 30 min. sørover. For å komme seg tilbake sitter man ganske enkelt og venter, og venter... og snakker med de lokale, som kan fortelle mye morsomt, noe som gjør ventetiden til en opplevelse, i stedet for venting. Og det beste av alt, etter å ha snakket med så mange at jeg kan mye, så erklærer folk at jeg er faktisk ikke fra Norge! Jeg er helt klart Maya!
Uxmal er bebodd fra 600 e.Kr. og er nok ett bevis på Mayaenes overlegne arkitektur. Bare de geniale vannbeholderene er bevis på det, men også byggningene med propposjonene og de intrikate geometriske mosaikkene, og de forskjellige kulturene hadde stor innflytelse på hverandre. Det har skjedd utgravinger på stedet fra 1929, men små "fjelltopper" i det flate landskapet med steiner viser at det er masse mer å bli oppdaget på dette stedet. I nærheten av Uxmal er andre byer som Kabah, Labná og Ruta Puuc + alt som finnes i Campeche og Calkmul. Desverre kan jeg ikke se alt i denne omgangen, det er masse, og noen steder er dyre å komme inn på. Uxmal er 166 pesos (samme som Chichén). Om kveldene holdes lys og lys show både på Chichén og Uxmal, og jeg tenker å komme tilbake å få med meg det en gang.
Utsyn fra "Stortinget" man ser Magikerens Hus og Plazaen med de 4 store byggningene, og byens "fotballbane".
Meg på tur ned fra den Store Pyramiden (Gran Piramide), med baksiden av Stortingshuset på høyre side i bildet.
En minneverdig trapp. Takk til Gran Piramide for å ha gitt meg en god "Work Out" ved å få klatre opp den bratte trappen. Men det er det som er det morsomme med pyramider: Å slite seg ut i varmen ved å klatre opp, og så grue seg til å måtte gå ned.
Det første synet som møter deg når du kommer til Uxmal arkeologiske sone er denne konstruksjonen som blir kaldt Magikerens Hus. Den er byggd på en oval plattform, så den er ikke 4-kantig slik som pyramider vanligvis er. Når man går inn på gårdsplassen bak, ser man hvor vakker denne byggningen er.
Inngraveringene på byggningene i Uxmal er ganske godt bevarte, og man ser her en klapperslage (med ett hode som ser ut som Dragen i Kina), jaguarhoder og mennesker som er bundet fast. Intrikate mønstre omringer alle strukturene, man ser labyrinter (ser ut for meg) og helt til venstre er en rad, nedover, med masken av Regnguden Chac. Motiver av Chac finner man over hele Mexico, han er kjennetegnet med en imponerende nese. I Uxmal ser jeg spesielt mange av dem, så de må ha vært veldig store tilhengere av Chac, og det kan komme av (tror jeg) det faktum at det er ingen elver eller innsjøer i dette området i det hele tatt. Det er heller ingen cenoter i nærheten av byen, så innbyggerene laget reservarer og cisterner som ble fyllt med regnvann under regntiden, og som var konstruert slik at de kunne holde på vannet. Det er faktisk en der enda som har vann.
En veldig betuttet menneskefigur.
Bak Magikerens Hus finner man denne store plazaen med 4 byggninger som den på bildet rundt. Alle er rikt dekorert, og da spanjolene kom syntes de at de så ut som nonnekloster med cellene. De 4 byggningene har 74 rom. Bildet er tatt forran en lignende byggning rett ovenfor, som har gjennomgang til konstruksjoner på andre siden.
Jeg har gått gjennom en buet gjennomgang fra Plazaen og finner dette templet ved siden av Magikerens Hus. Templet har vakre pilarer og er dekorert med masker av Chac.
Dette er "Stortinget" eller "Casa del Gobierno", det er en diger byggning som er bygget opp i terenget slik at man får oversikt over plazaen og Magikerens Hus (La Casa de Adivino).
Byggningen er rikt dekorert, dette er en detalj fra en større figur omentrent midt på bygget.
Forran "Stortinget" finner man denne statuen av en Jaguar med to hoder, man kan også se denne som utskjæring på veggene. Jaguar var ett viktig dyr for de gamle folkene i Mexico, de er avbildet på muraler og med utskjæringer over alt. Mange steder kan man skimte figurer som er ett jaguargap med ett ansikt som kommer ut. Som om noen har ett jaguarskinn over ryggen og har puttet hodet inn i hodet til Jaguaren.
- -
Ikke mange turister finner veien hit (med mindre de er på en organisert busstur fra landet de er fra), men Uxmal er absolutt verd bryet å se! Uxmal (ut.; 'uusj-mal') er faktisk rangert på top blant de arkeologiske soner man kan besøke i Mexico og hvis man har tid til å se en del begynner alt å passe sammen etterhvert. Selvsagt hjelper det å besøke fantastiske Antropologisk Museum i Mexico City også. Mange reiser med begrenset tid, og da er det prioriteringer. Turer kan hjelpe for å se mye på en gang (noe som kan bli overveldende men en fordel med dårlig tid), men ellers så kan man lett komme seg selv ved å kjøpe en bussbillett fra Meridá og reise 1 t. og 30 min. sørover. For å komme seg tilbake sitter man ganske enkelt og venter, og venter... og snakker med de lokale, som kan fortelle mye morsomt, noe som gjør ventetiden til en opplevelse, i stedet for venting. Og det beste av alt, etter å ha snakket med så mange at jeg kan mye, så erklærer folk at jeg er faktisk ikke fra Norge! Jeg er helt klart Maya!
Uxmal er bebodd fra 600 e.Kr. og er nok ett bevis på Mayaenes overlegne arkitektur. Bare de geniale vannbeholderene er bevis på det, men også byggningene med propposjonene og de intrikate geometriske mosaikkene, og de forskjellige kulturene hadde stor innflytelse på hverandre. Det har skjedd utgravinger på stedet fra 1929, men små "fjelltopper" i det flate landskapet med steiner viser at det er masse mer å bli oppdaget på dette stedet. I nærheten av Uxmal er andre byer som Kabah, Labná og Ruta Puuc + alt som finnes i Campeche og Calkmul. Desverre kan jeg ikke se alt i denne omgangen, det er masse, og noen steder er dyre å komme inn på. Uxmal er 166 pesos (samme som Chichén). Om kveldene holdes lys og lys show både på Chichén og Uxmal, og jeg tenker å komme tilbake å få med meg det en gang.
Utsyn fra "Stortinget" man ser Magikerens Hus og Plazaen med de 4 store byggningene, og byens "fotballbane".
Meg på tur ned fra den Store Pyramiden (Gran Piramide), med baksiden av Stortingshuset på høyre side i bildet.
En minneverdig trapp. Takk til Gran Piramide for å ha gitt meg en god "Work Out" ved å få klatre opp den bratte trappen. Men det er det som er det morsomme med pyramider: Å slite seg ut i varmen ved å klatre opp, og så grue seg til å måtte gå ned.
tirsdag 8. mars 2011
Reisen gjennom Zapotecenes rike
Det var ikke planlagt, men i går etter frokost lurte jeg meg med to argentinske menn til Monte Albán. Jeg har møtt Pablo og Nacho flere ganger i Mexico City og andre steder, og i dag traff jeg dem på Hostal Casa de Don Pablo, og hadde en lengre samtale med dem for første gang. De skulle besøke Monte Albán, som er en fjelltopp 5-6 km unna Oacaxa by, men man føler egentlig ikke at man forlater byen. Oaxaca er 1 550 m.o.h. og ligger i en dal, Monte Albán stikker 400 m mer over havet.
For å se Monte Albán kan man ta en tur for 180 pesos, men det er like lett og mye, mye billigere å gå til Calle Minas og finne en "shuttlebus", det koster 40 pesos for en retur-tur, og sammen med inngangspenger som er 51 pesos, kan man gjøre det for mindre enn 100 pesos. Monte Albán er NYDELIG, man kan ikke gå glipp av denne viktige hovedstaden til Zapotec, som har 360 grader spektakulær utsikt.
Man antar at det er Zapotec som har holdt til på Monte Albán fra år 500 f.kr., og de har sannsyneligvis hatt kulturell kontakt med Olmec. Det var i alle fall en elitegruppe, som brukte skriftspråk og kalender. En av ruinene man ser på stedet er brukt til astronomiske beregninger, observatorium. Mellom 200 f.kr. og 300 e.kr. begynte byen på fjelltoppen å bli den dominerende i Oaxaca. Byen var på høydepunktet fra 300 til 700, med 25 000 mennesker. En høyst organisert kultur styrt av prester. På stedet har det blitt funnet masse artesania fra kulturen som er ganske fasinerende, og kan ses i museet. Det er også steler som viser gravid kvinne, sykdom og en som man tror har Down syndrom p.g.a. alt for stor tunge, det viser at de var hadde kunnskap om sykdom og anatomi, og de hadde kunnskaper om urter og naturmedisin.
Vakker pyramide, det er den første du kan se når du kommer opp fra museet.
Gran Plaza, dette var den store Plaza som er 300 m. lang og 200 m. bred og fungerte som senter for Monte Albán. I forgrunnen er rester etter obervatorium brukt for astronomi. Bildet er tatt fra toppen av Platforma Sur, sørlige platform (som er fantastisk for ett panorama over stedet). Bakerst er rester etter templer og strukturer med masse trapper og tunneller.
Jeg klatrer opp på Plataforma Sur, alle trapper jeg har gått opp på alle pyramider er veldig bratte, med høye trinn. De må ha hatt lange bein på den tiden!
Utsikt fra plataforma norte, nordlige platform, som er nesten like stor som Gran Plaza og gir fantastisk utsikt over denne vakre byen, med Plataforma Sur helt bakerst i bildet, og rester etter strukturer på begge sider. Byen har også en ballspillbane som har den typiske t-formen. Jeg har nevnt Jugo de Pelota før som en metode for å finne ut hvem som var verdige til å lede solen ove himmelen i fl.g deres mytologi. Ballspill ble også brukt til å avgjøre uoverensstemmelser innad blandt innbyggerene.
Imponerende trær på Monte Albán.
For å se Monte Albán kan man ta en tur for 180 pesos, men det er like lett og mye, mye billigere å gå til Calle Minas og finne en "shuttlebus", det koster 40 pesos for en retur-tur, og sammen med inngangspenger som er 51 pesos, kan man gjøre det for mindre enn 100 pesos. Monte Albán er NYDELIG, man kan ikke gå glipp av denne viktige hovedstaden til Zapotec, som har 360 grader spektakulær utsikt.
Man antar at det er Zapotec som har holdt til på Monte Albán fra år 500 f.kr., og de har sannsyneligvis hatt kulturell kontakt med Olmec. Det var i alle fall en elitegruppe, som brukte skriftspråk og kalender. En av ruinene man ser på stedet er brukt til astronomiske beregninger, observatorium. Mellom 200 f.kr. og 300 e.kr. begynte byen på fjelltoppen å bli den dominerende i Oaxaca. Byen var på høydepunktet fra 300 til 700, med 25 000 mennesker. En høyst organisert kultur styrt av prester. På stedet har det blitt funnet masse artesania fra kulturen som er ganske fasinerende, og kan ses i museet. Det er også steler som viser gravid kvinne, sykdom og en som man tror har Down syndrom p.g.a. alt for stor tunge, det viser at de var hadde kunnskap om sykdom og anatomi, og de hadde kunnskaper om urter og naturmedisin.
Vakker pyramide, det er den første du kan se når du kommer opp fra museet.
Gran Plaza, dette var den store Plaza som er 300 m. lang og 200 m. bred og fungerte som senter for Monte Albán. I forgrunnen er rester etter obervatorium brukt for astronomi. Bildet er tatt fra toppen av Platforma Sur, sørlige platform (som er fantastisk for ett panorama over stedet). Bakerst er rester etter templer og strukturer med masse trapper og tunneller.
Jeg klatrer opp på Plataforma Sur, alle trapper jeg har gått opp på alle pyramider er veldig bratte, med høye trinn. De må ha hatt lange bein på den tiden!
Utsikt fra plataforma norte, nordlige platform, som er nesten like stor som Gran Plaza og gir fantastisk utsikt over denne vakre byen, med Plataforma Sur helt bakerst i bildet, og rester etter strukturer på begge sider. Byen har også en ballspillbane som har den typiske t-formen. Jeg har nevnt Jugo de Pelota før som en metode for å finne ut hvem som var verdige til å lede solen ove himmelen i fl.g deres mytologi. Ballspill ble også brukt til å avgjøre uoverensstemmelser innad blandt innbyggerene.
Imponerende trær på Monte Albán.
søndag 6. mars 2011
Pyramiden Tepanapa i Cholula
I går kveld, ganske sent kom jeg til Puebla med en buss som går DIREKTE fra Taxco til Puebla (veldig bra!). Jeg møtte ett eldre russisk par, Irina og Slava (fra Vladivistok) som er kjempesøte, men de snakker lite av både engelsk og spansk, så når bussen ankom termialen i Puebla, kom de løpende etter meg og spurte hvor de kunne sove. Vi delte Taxi til Hostal Santo Domingo veldig nært Zocalo, sentrum, og med på lasset var også en ung kvinne fra Sveits. Vi fikk alle ett sted å sove, og jeg endte i ett mix dormatorio til 150 pesos inkludert frokost. Dormatoriet er veldig stort med mange senger, men jeg og hun fra Sveits fikk hver sin seng innerst i rommet, halveis adskilt fra hvor mennene sover. Ingen vindu til en bråkete gate, jeg sov veldig godt, men selvfølgelig våkner ALT for tidlig (jeg har generelt sovet veldig lite i Mexico). Her traff jeg igjen en fransk-canadier som bodde på Hostal Mexico City i Mexico City, og ett par menn som jeg tror er fra Tsjekkia eller noe slikt, som jeg også traff i Mexico City. I morges spiste jeg frokost sammen med Irina og Slava og de gav meg noen fatastiske bilder fra Vladivostok, og hvordan jeg kunne kontakte dem når jeg kommer dit! :) Senere dro jeg til Cholula som er 30 min unna med en buss noen blokker fra her, koster 7.50 pesos, sammen med en fra dormatoriet, Pablo, fra Spania og en venn av han fra Acupulco (men studerer her i Puebla), Franco, til Cholula for å sjekke ut pyramiden som dominerer hele byen, Tepanapa. Mexico har en veldig god "treat" for turister; hver eneste søndag er alle arkeologiske soner gratis! Så jeg tenker å få til å se masse arkeologi flere steder på en søndag. Det går ikke alltid, men det går av og til.
Kulturen Cholula vokste mellom år 1 og 600 til det støste religiøse senteret i Mexico, her foregikk menneskeoffring til regn /vannguden for å få regn, som de var avhengige av for jordbruk. Det var barn mellom 6 og 7 år som ble offret til regnguden fordi man trodde at barn hadde best kontakt med gudene. År 600 kom Olmec til området og grunnla nabobyen Cacaxtla, år mellom 900 og 1300 hadde Toltec ekspandert sørover til området. De tok etterhver over Cholula, helt til Aztec kom etter, og dominerte området (veldig komplisert, det virker som Aztec alltid kommer etter). Lengre sør fantes en kultur som kalte seg Mixtec som hadde stor innflytelse innen kunst og artesania. I 1519 bodde det over 100 000 mennesker i Cholula, men pyramiden hadde da begynt å gro over, det er den 2. høyeste pyramiden i hele verden (etter Keops pyramiden i Egypt), men den videste som noensinne er bygget, og selv om man i dag ikke kan se noen pyramide under all jord, sand, kirken Hernán Cortéz fikk bygget på toppen av pyramiden og trærne, kan jeg levende forestille meg, ut fra alt som er gravd ut, hvor enormt anlegget har vært, og hvor imponerende det må ha vært! Ut fra det jeg har sett, ser jeg at det hat vært virkelig vakkert, og nå er farger og utskjæringer nesten borte. Det er syndt at dette stedet har vært neglisjert i århundrer!
Da spanierene kom til Cholula ledet av Cortéz (som jeg har nevnt mange ganger), ble venner med Tlaxcala (alle navn her i Mexico er ekstremt vanskelige, med håpløse kombinasjoner av konsonanter og XXXer og Cer), som advarte han mot ett bakholdsangrep som høvdingen av Aztec, Montezuma plala å utføre. Cortéz angrep først, og hæren hans drepte 6 000 mennesker fra Cholula på en eneste dag. Cortéz sverget at han skulle bygge en kirke på toppen av alle hedenke templer, og en for hver dag i året. Så Cholula har (påstår folk) faktisk 365 kirker, og Cholula er en ganske liten by egentlig. Puebla ble grunnlagt tett ved, det er nesten ingen grense mellom de to byene, og dominerte fullstendig det hedenske senter Cholula. Gjennom 1540-tallet utryddet en alvorlig pest nesten alle indianere i området, og på den måten gav det siste dødstøtet til deres kultur,tro, arkitektur og levemåte
Detalj fra pyramiden.
En del av det utgravde området, alt som ses bak ER pyramiden, som i dag er fullstendig overgrodd. På toppen står kirken Santuario de Nuestra Señora de los Remedios, ett klassisk symbol på overmakt. Man kan klatre opp til kirken, som egentlig er opp på pyramiden for en fantastisk utsikt over Cholula, Puebla, Sierra Nevada, og Sierra de Puebla Norte, på en klar dag kan man se de 4 vulkanen som er i området; de to mest kjente Popocatépetl (Popo), 5 452 m.o.h. og Iztaccihuatl (Izta), 5 220 m.o.h. (La Malince er 4 460 m.o.h., og jeg er ikke sikker på hva den 4. heter.)
Inngangen til kirken.
På bildet er egentlig 5,6 eller 7 av Cortéz sine kirker, en dominerer veldig bildet. Mange av kirkene er ganske små. På grunn av innflytelse fra Maurene, den arabiske stammen fra Nord-Afrika har mange kirker de karakteristiske kuppler man ser i arabiske land.
Kulturen Cholula vokste mellom år 1 og 600 til det støste religiøse senteret i Mexico, her foregikk menneskeoffring til regn /vannguden for å få regn, som de var avhengige av for jordbruk. Det var barn mellom 6 og 7 år som ble offret til regnguden fordi man trodde at barn hadde best kontakt med gudene. År 600 kom Olmec til området og grunnla nabobyen Cacaxtla, år mellom 900 og 1300 hadde Toltec ekspandert sørover til området. De tok etterhver over Cholula, helt til Aztec kom etter, og dominerte området (veldig komplisert, det virker som Aztec alltid kommer etter). Lengre sør fantes en kultur som kalte seg Mixtec som hadde stor innflytelse innen kunst og artesania. I 1519 bodde det over 100 000 mennesker i Cholula, men pyramiden hadde da begynt å gro over, det er den 2. høyeste pyramiden i hele verden (etter Keops pyramiden i Egypt), men den videste som noensinne er bygget, og selv om man i dag ikke kan se noen pyramide under all jord, sand, kirken Hernán Cortéz fikk bygget på toppen av pyramiden og trærne, kan jeg levende forestille meg, ut fra alt som er gravd ut, hvor enormt anlegget har vært, og hvor imponerende det må ha vært! Ut fra det jeg har sett, ser jeg at det hat vært virkelig vakkert, og nå er farger og utskjæringer nesten borte. Det er syndt at dette stedet har vært neglisjert i århundrer!
Da spanierene kom til Cholula ledet av Cortéz (som jeg har nevnt mange ganger), ble venner med Tlaxcala (alle navn her i Mexico er ekstremt vanskelige, med håpløse kombinasjoner av konsonanter og XXXer og Cer), som advarte han mot ett bakholdsangrep som høvdingen av Aztec, Montezuma plala å utføre. Cortéz angrep først, og hæren hans drepte 6 000 mennesker fra Cholula på en eneste dag. Cortéz sverget at han skulle bygge en kirke på toppen av alle hedenke templer, og en for hver dag i året. Så Cholula har (påstår folk) faktisk 365 kirker, og Cholula er en ganske liten by egentlig. Puebla ble grunnlagt tett ved, det er nesten ingen grense mellom de to byene, og dominerte fullstendig det hedenske senter Cholula. Gjennom 1540-tallet utryddet en alvorlig pest nesten alle indianere i området, og på den måten gav det siste dødstøtet til deres kultur,tro, arkitektur og levemåte
Detalj fra pyramiden.
En del av det utgravde området, alt som ses bak ER pyramiden, som i dag er fullstendig overgrodd. På toppen står kirken Santuario de Nuestra Señora de los Remedios, ett klassisk symbol på overmakt. Man kan klatre opp til kirken, som egentlig er opp på pyramiden for en fantastisk utsikt over Cholula, Puebla, Sierra Nevada, og Sierra de Puebla Norte, på en klar dag kan man se de 4 vulkanen som er i området; de to mest kjente Popocatépetl (Popo), 5 452 m.o.h. og Iztaccihuatl (Izta), 5 220 m.o.h. (La Malince er 4 460 m.o.h., og jeg er ikke sikker på hva den 4. heter.)
Inngangen til kirken.
På bildet er egentlig 5,6 eller 7 av Cortéz sine kirker, en dominerer veldig bildet. Mange av kirkene er ganske små. På grunn av innflytelse fra Maurene, den arabiske stammen fra Nord-Afrika har mange kirker de karakteristiske kuppler man ser i arabiske land.
mandag 28. februar 2011
Tepozteco og Tepotzlán
Lørdag slappet jeg litt av etter turen til Tula, dessuten hadde jeg en avtale med om å møte mine venner her i Mexico DF, Yazmin og Eric. Vi dro til ett privat hjem nord i byen hvor Yazmin og Eric hadde en reunion med noen venner. Det er en ære å bli invitert inn i ett Mexicansk hjem, jeg ble tatt i mot med stor glede, selv om det ikke var annonsert at jeg skulle komme. Vennene til Yazmin og Eric var veldig søte og nyskjærrige på alt som hadde med Norge å gjøre, reisen min og livet mitt. Det var en morsom overaskelse at de likte kjempegodt norske band, så de spilte Röyksopp, Apoptygma Berzerk og Trentemøller for meg. Vi tilbrakte hele kvelden og halve natten på å utveksle politiske tanker om korrupsjon i Mexico og protestene som har vært i Centro Historico i det siste. Vi utvekslet også musikk så jeg spilte Bel Canto, Theatre of Tragedy og Kari Rueslåtten (på norsk, jeg tilbød ad. hoc. oversettelse, og de syntes det var veldig vakkert). Jeg ble kjent med den fasinerende mexicanske sangerinnen Lila Downs. De hadde selvsagt hørt om A-Ha og "Take on Me", og da de spurte meg hva er "a-ha" og jeg forklarte, lo de godt fordi det er det samme i Mexico. Da Eric hadde lyst til å kjøre meg hjem i 2-tiden på natten hadde jeg ikke så lyst, men vi dro etterhvert. Jeg hadde tross alt plan om å dra til Tepotzlan søndag morgen. Med de nye bekjentskaper kan jeg få flere venner i Oaxaca. Det er alltid slik; når jeg møter mexicanere setter de meg i kontakt med andre mexicanere slik at jeg har noen å oppsøke når jeg kommer til ett nytt sted. Eric og Yazmin skal også til Oaxaca, så det blir gøy å møte dem der også.
Etter bare 3-4 timers søvn sto jeg opp, spiste hostellets frokost, tok på mine joggesko og behagelige klær, pakket LP, en bok, vann og kamera. Siden jeg viste at jeg skulle på en tøff klatretur ville jeg ha en lett ryggsekk. For å komme meg til Tepotzlán, som har blitt døpt Pueblo Mágico i 2002, tok jeg metro blå linje til Tasquena hvor Terminal Sur ligger og gikk til OCC boksen for å kjøpe billett. Det tar litt over en time med buss til Tepotzlan og bussturen i seg selv er utrolig vakker. Bussen klatrer ned platået kledd i nåletrær (cypress) Mexico DF ligger på og man får utsikt over den vakre Tepotlándalen, 0g - fjellkjede med alle de morsomme fjellformasjonene. Da jeg var "framme" ble jeg satt av ved hovedveien og måtte følge skilting for å komme meg til selve landsbyen. Det var lett, men jeg gikk langt fordi landsbyen er på en fjellside og gatene går parallelt ned og på tvers. Så jeg gikk nedover 2-3 km før jeg kom til sentrumsgaten og svingte så mot de fenomenale klippene som omgir Tepotzlán og fulgte skiltet som viste bilde av en pyramide. Tepotzlán er fra nahuatl og betyr noe slikt som "rikelig med kobber". Nahuatl er språket som snakkes den dag i dag av etterkommere etter Toltec. I mytologien til Toltec er dette stedet hvor den fjærkledde slangen Quetzaltoacl ble født. Funn viser at det fantes en avansert kultur der 1500 f.kr., men at Toltec var dominerende i området innen det 10 århundret. Da Hernán Cortéz kom til området med spanierene beordret han at hele byen skulle ødelegges. I dag er landsbyen mest kjent for Toltec templet på toppen av Tepozteco, og får å være ett hippie sted. New Age tilhengere reiser dit p.g.a. de "gode energier", så jeg var litt spendt på hva slags by det var, og uansett så dro jeg dit for å klatre Tepoztecofjellet. klatreturen de 2,5 km opp er noen av de lengste jeg har opplevd. Jeg har nå forstått at i Mexico må man klatre mye. Man klatrer pyramider, fjell, trapper og templer, så jeg har funnet meg i at halve morroa er å slite seg opp, i 30 varmegrader eller mer, bratte steder sammen med mexicanerene. Jeg hadde gode sko, ryggsekk med vann og selv om det heldigvis var mye skog og skygge var det veldig tungt å klatre opp. Jeg innser at jeg ikke er den personen i verden med best kondisjon, men jeg er heller ikke uten kondisjon, etter alle trappene (og klatringen fra Aquas Termales i Creel, som var en ultimat fitnesstest) jeg har vært igjennom. Men når jeg ser de fine mer eller mindre overvektige mexicanske damer trampe opp i småsko, med håndveske på skulderen og tilsynelatende uten å svette en dråpe, er det litt depprimerende! Heldivis stoppet de ofte da, og jeg tenkte at for dem er det tross alt vintertempratur, mens for meg er det en brennhet sommer i Norge. De fikk meg til å tenke på da jeg klatret trappene på den Kinesiske mur sammen med kinesiske damer med høye hæler, skjørt, ett barn på armen og parasoll i den andre hånden, som også så ut til å sprette opp trappene med en letthet som jeg i den brennhete solen ikke kunne mønstre for alt i verden. Turen ned fra fjellet er like vanskelig fordi man må passe seg for ikke å snubble og falle over steinene og "trappetrinnene". På toppen av fjellet står de 10 meter høye rester etter ett tempel til ære for slangeguden og utsikten over dalen og fjellkjeden er helt utrolig så man blir rikelig belønnet for strevet! Det er noe av det aller beste jeg har gjort i Mexico, det er alle klatreturer, og det at jeg spiste verdens deiligste lunsj på vegetarresturanten Govinda Ram gjorde det enda bedre. Topotzlán er en by jeg kunne bodd i, og jeg hadde ikke lst til å dra igjen. Det er MEKKA for mennekser opptatt av ett helhetlig menneskesyn og medisinsk syn. Man kan få kjøpt ALT man trenger av produkter organisk, laget av naturmiddler som urter, honning og frukt etter gamle indianske oppskrifter. Massasje og aromaterapi er tilbudt til en 100-lapp og man kan komme dit for renselse i indianerenes gammle svettetelt og "vision quest". Krystaller, tarot, "readings" holoistisk massasje og -behandlingsmetoder, thaimassasje og det er det stedet hvor jeg har sett de mest interesante suvenirer for å kjøpe. Med den fantastiske naturen rundt, den avslappende atmosfæren og kun en times tid fra DF tenkte jeg at det må faktisk være ett av de mest perfekte steder på jorden å starte ett yoga spa. Det er ett veldig turistisk sted, og såpass poppulært at det skulle være mulig. Jeg var der på en søndag, på søndag er det markedsdag og det er også fri inngang til templet. Dessverre viste jeg ikke at jeg kom til like stedet SÅ godt, så jeg tok en collectivo opp til Gasolineira for å ta bussen tilbake til Mexico DF. Det går busser hvet kvarter så det er lett å ta dagsturer. Nedenfor er bilder :)
Det gamle klosteret i Tepotzlán fikk meg til å føle at jeg var i middelalderen. Det er enda mer imponerende når man er inne på gården og står ved siden av det.
Disse 3 rakkerene kunne dødd for en liten bit eple!!!!
Utsikten fra toppen av Cerro Tepozteco over Tepotzlán dal og -fjellkjede.
Den laaaaange, varme klatreturen opp (og ned).
Den gamle kirken.
Ett av verdens fineste hotell, tilbyr en rekke alternative aktiviteter som svettetelt og massasje og bassengsvømming.
Her ble jeg satt av bussen, jeg måtte gå ett stykke før jeg kom til en laaaang nedoverbakke som førte ned til sentrum. Det virket stille og rolig til å begynne med, men i sentrum var det marked og yrende liv.
Etter bare 3-4 timers søvn sto jeg opp, spiste hostellets frokost, tok på mine joggesko og behagelige klær, pakket LP, en bok, vann og kamera. Siden jeg viste at jeg skulle på en tøff klatretur ville jeg ha en lett ryggsekk. For å komme meg til Tepotzlán, som har blitt døpt Pueblo Mágico i 2002, tok jeg metro blå linje til Tasquena hvor Terminal Sur ligger og gikk til OCC boksen for å kjøpe billett. Det tar litt over en time med buss til Tepotzlan og bussturen i seg selv er utrolig vakker. Bussen klatrer ned platået kledd i nåletrær (cypress) Mexico DF ligger på og man får utsikt over den vakre Tepotlándalen, 0g - fjellkjede med alle de morsomme fjellformasjonene. Da jeg var "framme" ble jeg satt av ved hovedveien og måtte følge skilting for å komme meg til selve landsbyen. Det var lett, men jeg gikk langt fordi landsbyen er på en fjellside og gatene går parallelt ned og på tvers. Så jeg gikk nedover 2-3 km før jeg kom til sentrumsgaten og svingte så mot de fenomenale klippene som omgir Tepotzlán og fulgte skiltet som viste bilde av en pyramide. Tepotzlán er fra nahuatl og betyr noe slikt som "rikelig med kobber". Nahuatl er språket som snakkes den dag i dag av etterkommere etter Toltec. I mytologien til Toltec er dette stedet hvor den fjærkledde slangen Quetzaltoacl ble født. Funn viser at det fantes en avansert kultur der 1500 f.kr., men at Toltec var dominerende i området innen det 10 århundret. Da Hernán Cortéz kom til området med spanierene beordret han at hele byen skulle ødelegges. I dag er landsbyen mest kjent for Toltec templet på toppen av Tepozteco, og får å være ett hippie sted. New Age tilhengere reiser dit p.g.a. de "gode energier", så jeg var litt spendt på hva slags by det var, og uansett så dro jeg dit for å klatre Tepoztecofjellet. klatreturen de 2,5 km opp er noen av de lengste jeg har opplevd. Jeg har nå forstått at i Mexico må man klatre mye. Man klatrer pyramider, fjell, trapper og templer, så jeg har funnet meg i at halve morroa er å slite seg opp, i 30 varmegrader eller mer, bratte steder sammen med mexicanerene. Jeg hadde gode sko, ryggsekk med vann og selv om det heldigvis var mye skog og skygge var det veldig tungt å klatre opp. Jeg innser at jeg ikke er den personen i verden med best kondisjon, men jeg er heller ikke uten kondisjon, etter alle trappene (og klatringen fra Aquas Termales i Creel, som var en ultimat fitnesstest) jeg har vært igjennom. Men når jeg ser de fine mer eller mindre overvektige mexicanske damer trampe opp i småsko, med håndveske på skulderen og tilsynelatende uten å svette en dråpe, er det litt depprimerende! Heldivis stoppet de ofte da, og jeg tenkte at for dem er det tross alt vintertempratur, mens for meg er det en brennhet sommer i Norge. De fikk meg til å tenke på da jeg klatret trappene på den Kinesiske mur sammen med kinesiske damer med høye hæler, skjørt, ett barn på armen og parasoll i den andre hånden, som også så ut til å sprette opp trappene med en letthet som jeg i den brennhete solen ikke kunne mønstre for alt i verden. Turen ned fra fjellet er like vanskelig fordi man må passe seg for ikke å snubble og falle over steinene og "trappetrinnene". På toppen av fjellet står de 10 meter høye rester etter ett tempel til ære for slangeguden og utsikten over dalen og fjellkjeden er helt utrolig så man blir rikelig belønnet for strevet! Det er noe av det aller beste jeg har gjort i Mexico, det er alle klatreturer, og det at jeg spiste verdens deiligste lunsj på vegetarresturanten Govinda Ram gjorde det enda bedre. Topotzlán er en by jeg kunne bodd i, og jeg hadde ikke lst til å dra igjen. Det er MEKKA for mennekser opptatt av ett helhetlig menneskesyn og medisinsk syn. Man kan få kjøpt ALT man trenger av produkter organisk, laget av naturmiddler som urter, honning og frukt etter gamle indianske oppskrifter. Massasje og aromaterapi er tilbudt til en 100-lapp og man kan komme dit for renselse i indianerenes gammle svettetelt og "vision quest". Krystaller, tarot, "readings" holoistisk massasje og -behandlingsmetoder, thaimassasje og det er det stedet hvor jeg har sett de mest interesante suvenirer for å kjøpe. Med den fantastiske naturen rundt, den avslappende atmosfæren og kun en times tid fra DF tenkte jeg at det må faktisk være ett av de mest perfekte steder på jorden å starte ett yoga spa. Det er ett veldig turistisk sted, og såpass poppulært at det skulle være mulig. Jeg var der på en søndag, på søndag er det markedsdag og det er også fri inngang til templet. Dessverre viste jeg ikke at jeg kom til like stedet SÅ godt, så jeg tok en collectivo opp til Gasolineira for å ta bussen tilbake til Mexico DF. Det går busser hvet kvarter så det er lett å ta dagsturer. Nedenfor er bilder :)
Det gamle klosteret i Tepotzlán fikk meg til å føle at jeg var i middelalderen. Det er enda mer imponerende når man er inne på gården og står ved siden av det.
Disse 3 rakkerene kunne dødd for en liten bit eple!!!!
Utsikten fra toppen av Cerro Tepozteco over Tepotzlán dal og -fjellkjede.
Den laaaaange, varme klatreturen opp (og ned).
Den gamle kirken.
Ett av verdens fineste hotell, tilbyr en rekke alternative aktiviteter som svettetelt og massasje og bassengsvømming.
Her ble jeg satt av bussen, jeg måtte gå ett stykke før jeg kom til en laaaang nedoverbakke som førte ned til sentrum. Det virket stille og rolig til å begynne med, men i sentrum var det marked og yrende liv.
fredag 25. februar 2011
Tula Arkeologiske sone (og Tula de Allende)
I dag (fredag) bestemte jeg meg for å dra til Tula for å lære mer om Toltecene som jeg så så mange flotte artifakter fra på Antropologisk museum her i Mexcico DF. Jeg vet ikke om noen hotell eller hostell arrangerer turer dit. Men om du skulle få lyst til å dra dit mens du er i Mexico så går det busser fra Terminal Norte til Tula (2. klasse busser, AVM, koster 64 pesos og 1. klasse, Ovnibus, koster noen og 80 pesos). Billettene kjøpes ved sal 8 der de starter. Jeg dro på en dagstur, men det finnes hotell der. Bussturen kan ta opp til 2 timer (etter hvordan trafikk er) og hvis man reiser 2. klasse stopper den ofte, og tar en omvei til andre steder. Jeg reiste med andre klasse og på turen dit gikk den om Pemexs ( bensinstasjon) raffineri (olje). Til å begynne med lurte jeg på om jeg skulle holdt meg i Mexico DF, turen syntes å ta en evighet og utsikten fra bussen var skremmende stygg, industriområder over alt, jeg trodde aldri jeg skulle komme fram. Jeg dro fra DF i halv 10 tiden og var fremme før 11:30. Da bussen stoppet på stasjonen kjøpte jeg en 7 pesos billett med en microbuss som skulle sette meg av ved Zona Arqueológica som var målet mitt. Tula de Allende er på 2060 meters høyde og landskapet rundt er ganske tørt. Selve ruinene, Tula, ligger oppe på en ås i byen og er regnet som hovedstaden til Toltec sivilisasjonen. Stedet er vistnok kjent for sine krigsfigurer som er 4,5 meter høye og hadde sitt høyeste antall innbyggere år 900 til 1150. Mytologien er ganske fasinerende. Man har funnet skrifter etter Aztec som forteller at det fantes en Toltec konge som het Topiltzin som hadde lys hud, langt hår og svart skjegg. Det var denne kongen som grunnla Tula. Topiltzin var en preste-konge som var dedikert til å dyrke den fjærkledde slangeguden Quetzalcóatl. Og Tula er kjent for å ha hatt innbyggere som dyrket Tezcatlipoca (som betyr røyk(ende) speil), guden for krig, heksekunst, liv og død. Denne guden krevde menneskeoffer og skal ha vist seg i forskjellige former for å provosere preste-kongen. Blandt annet skal han, forkledd som en naken chilliselger ha forført og giftet seg med Topiltzins datter. Aztecene, med all sin kunnskap og kreativitet, så faktisk opp til Toltec kulturen og Topilizin, så da han forlot sitt hjem i Tula (etter å ha blitt krenket av Tezcatlipoca) var Moctezuma (berømt hersker i Aztecenes rike) veldig bekymret. Spesielt da Hernán Cortés, og spanjolene, dukket opp i 1519 ved Gulfkysten og det brøt ut krig mellom spanjolene og indianerene. Topiltzin selv grunnla en ny Toltec sivilisasjon på Yucatan; Chichén Itzá (som jeg skal se senere når jeg kommer dit), mens de som ble igjen i Tula bygget opp ett brutalt millitaristisk impirium som kom til å domminere sentral-Mexico. Tula har en gang vært en rik og utrolig vakker by. Det er interessant å studere freskene og utskjæringene på veggene av det som er igjen. Legender sier at de hadde masse gull som palassene ble byggd av, jade, turkis, masse mais og bomullsplanter som kan ha blitt stjålet av Aztec og Chichimecs (en annnen innfødt gruppe i området). Den siste herskeren var Huémac som flyttet hovedstaden til Chapultepec på midten av 1300-tallet og Tula ble helt forlatt det neste århundret. Den arkeologiske sonen består av museum, 2 "fotballbaner", Jugo de Pelota som er ett spill med ball hvor det er om å gjøre å få ballen gjennom ett hull i en stein. Vinnerene av spillet ble offret til solguden som de som sørget for at solen ble båret over himmelen. I de gamle kulturene så man på døden som muligheten til å tre inn i en annen dimensjon og ett nytt liv (ikke det samme som reinkarnasjon), og de spilte faktisk for å vinne (hvem ville latt taper av spillet utføre en så viktig oppgave som å bringe solen tilbake?), to pyramider B og C, Gran Vestibulo som kun har søylene igjen, den mangler tak. På pyramide B har Coatepantli (slangeveggen) med rader av geometriske symboler og slanger som spiser menneskehoder. Etter å ha sett utgravningene gikk jeg ned til sentrum av byen hvor katedralen og plazaen er. Jeg tok en kaffe på en Cafeteria ved Plazaen. Det er ett lite men ganske fint sentrum, siden jeg skulle hjem med bussen igjen gikk jeg tilbake til busstasjonen etter en stund. Bussturen tilbake gikk innom ett par småbyer så det var mer interessant og fint å se, det tok ca. 2 timer tilbake til Terminal Norte.
l
Tula de Allende
Krigsfigurene av basalt står oppå det som nå er betegnet som pyramide B. De har hodebekledning og brystplater som ser ut som sommerfugler og korte skjørt. I høyre hand holder de spyd og i venstre kniv og røkelse.
Ørn som spiser ett hjerte som er symbol på kriger ordener.
Slangeguden spiser ett menneskehode.
Detalj fra utskjæring av en prossesjon av de "noble".
l
Tula de Allende
Krigsfigurene av basalt står oppå det som nå er betegnet som pyramide B. De har hodebekledning og brystplater som ser ut som sommerfugler og korte skjørt. I høyre hand holder de spyd og i venstre kniv og røkelse.
Ørn som spiser ett hjerte som er symbol på kriger ordener.
Slangeguden spiser ett menneskehode.
Detalj fra utskjæring av en prossesjon av de "noble".
torsdag 24. februar 2011
Teotihuacán
I går (Onsdag) dro jeg, Jens og Kenneth for å se ruinene i Teotihuacán. Jens og Kenneth kom til DF på tirsdag og ved en "tilfeldighet" møttes vi på museet for antropologi på ettermiddagen, på kvelden møtte jeg dem på hotellet og vi dro og tok en drink sammen med en Mexicaner (som bor i Minnesota) som heter Victor. Victor mente at å betale 380 pesos for en tur var ganske bra, men jeg hadde allerede foreslått for Jens og Kenneth å dra uavhengig av en tur. På den måten kunne vi bruke så lang tid vi ville selv der. Det er veldig enkelt å ta turer hvis man ønkser det. De fleste hotell (om ikke alle) og Hostell tilbyr turer til ruinene i forskjellige prisklasser. Man bør sjekke hva prisen inkluderer før man bestemmer seg for hvilken tur man vil ta. Noen ganger høres en tur billig ut, men inkluderer ikke mat eller inngangspenger (51 pesos). Noen turer er mye dyrere, men inkluderer snack og inngangspenger, noen ganger også guide og stopp ett eller to steder til (f.eks. Basilica de Guandalupe en imponerende kirke i DF). Det er veldig enkelt å gjøre turen på egen hånd også, og man sparer en god del penger på det. Busser til "Piramidas" går hvert 15 min. fra Terminal Norte (Bussterminal Nord) fra Sala 8 (port 8), man kjøper billetten rett ved (35 pesos en vei). For å komme dit fra Zocalo kan man ta Metro eller Trolleybus. Trolleybus koster en peso mer (4 peso) og er mer interesant da man ser endel av byen. Trolleybussene går i Av, Independensia forbi Museo de Bella Artes, hvor det også er en metrostop. Du tar den Trolleybus som sier "Central Norte", tilbake er selvsagt "Central Sur". Vi endte opp med å ta turen selv, noe som var bra fordi vi hadde masse tid på oss til å klatre til toppen av pyramidene, sitte der en stund og nyte utsikten og forestille oss hvordan det må ha vært i svunne tider. Det er VELDIG mye å se i området, så det er bra å kunne ha en hel dag, selv om man kan bruke ca 2 og en halv time hvis man ønsker å betale for en guide når man kommer på stedet kan man få en for 400 pesos for en gruppe. det lønner seg da å slå seg sammen med fler hvis man vil spare pengene.
Pyramidekomplekset i Teotihuacán er av de mest kjente og mest imponerende i verden. Denne byen var en gang i tiden Mesoamerikas største by, og huser verdens 3. største pyramide (Keopspyramiden (Egypt) og Cholula (her i Mexico) er de eneste som er større); Pirámide del Sol (solpyramiden) med sine 75 meter. Pyramidene ligger 50 km. nordøst fra Mexico DF, i Valle de México (Mexicodalen), det er Sol - og Månepyramidene (Pirámide del Sol og Pirámide de la Luna, som stedet er kjent for) som dominerer det som er igjen etter den store metropolisen, som trolig var det største riket i hele Mexico før spanjolene kom. Man antar at Solpyramiden og byplanen var ferdig i det første århundret etter Kristus og at utviklingen og utbygginen av byen har vært mellom da og år 600. Byen har en stor gate som slutter ved Månepyramiden som kalles Veien for de Døde (Calzada de los Muertos) og går nord - sør, alt var en gang i tiden malt med nydelige farger og hadde utskjeringer, friser og statuer. Byen var pilgrimsted for de rike og mektige Aztecer som hadde en tro om at gudene deres hadde offret seg selv akkurat der for at solen skulle fortsette å "reise" over himmelen. Dette høres jo unektelig kjent ut i den moderne kristne tro om at Jesus ofret seg selv. Aztecene trodde at de levde i "den 5. verden" og den dag i dag er pyramidene pilgrimsted for New Age tilhengere som feirer vintersolverv og suger opp mystikken fra stedet. Sopyramiden er 222 meter lang på hver side og 75 meter høy. Aztecene dedikerte akkurat denne strukturen /målene til Solguden (den viktigste guden i alle kulturer). Man har funnet en 100 meter lang undergrunnstunell som leder fra pyramiden til en hule rett under pyramidens senter. I hulen ble det funnet flere religiøse artifakter, så man tror at allerede før pyramiden ble bygget har menneskene hatt Solriter i Teotihuacán. Pyramiden var en gang i tiden malt rød. For å komme til toppen må man klatre 248 bratte trappetrinn for å få en nydelig utsikt over den gamle byen. Trappetrinnene er så bratte og høye at jeg finner det vanskelig å tro at menneskene som bodde her kan ha vært særlig små. Enhver person med noe kortere bein enn meg må slite desto mer for å komme seg opp.
Månepyramiden som er i nordenden av Gaten /veien for de Døde er litt mindre enn Solpyramiden men er nydelig proposjonert og estetisk veldig vakker i form. Den ble ferdigbygget år 300 og er nesten like høy fordi den er bygget på en liten høyde. Forran Månetempelet er Plaza de la Luna (Måneplassen) hvor det er arrangert 12 tempelplatformer. Sammen med pyramiden utgjør templene tallet 13 som man tror har astronomisk signifikans. 13 er det viktigste tallet i mange av de gamle kulturer (bl.a. mayaene som har 13 måned i sin kalender) for å telle dager /kalendersystem. Sørvest for Månepyramiden ligger Palacio de los Jaguares (Jaguarpalass) og Templo de los Caracoles Emplumados (Templet for de "befjærede" konkylier) og bak der er ett palass dedikert den viktige slangeguden Quetzalócatl (Palacio de Quetzalpapálotl). Her kan man se Jaguarguden med befjæret hodekledning. Jaguaren blåser i konkylien og ber til regnguden Tláloc. I Konkyliepalasset er det ingraveringer og dekorasjoner som viser konkylier dekorert med fjær, konkylier var trolig brukt som musikkinstrumenter. Området er delt inn i pyramidene som man entrer ved "gate 1" og museum og botanisk hage som er ved "gate 5" og man finner busser tilbake til México DF ved "gate 2". Museum er inkludert i inngangsprisen og er verd ett besøk når man er der, selv om det meste er i Antropologisk museum i DF. Nordvest for "gate 1" ligger det flere 100 meter med grupper av palasser som ble oppdaget i 1941 og er ganske godt preservert. Man finner her arbeider som viser Jaguarer, puma, slanger og ørn.
Disfrutan México!
Meg på toppen av Månepyramiden med Solpyramiden og Veien for de Døde i bakgrunnen.
Bratte trappetrinn opp Månepyramiden.
Meg på toppen av Solpyramiden med Veien for de Døde og Månepyramiden i bakgrunnen.
Den imponerende Solpyramiden.
Pyramidekomplekset i Teotihuacán er av de mest kjente og mest imponerende i verden. Denne byen var en gang i tiden Mesoamerikas største by, og huser verdens 3. største pyramide (Keopspyramiden (Egypt) og Cholula (her i Mexico) er de eneste som er større); Pirámide del Sol (solpyramiden) med sine 75 meter. Pyramidene ligger 50 km. nordøst fra Mexico DF, i Valle de México (Mexicodalen), det er Sol - og Månepyramidene (Pirámide del Sol og Pirámide de la Luna, som stedet er kjent for) som dominerer det som er igjen etter den store metropolisen, som trolig var det største riket i hele Mexico før spanjolene kom. Man antar at Solpyramiden og byplanen var ferdig i det første århundret etter Kristus og at utviklingen og utbygginen av byen har vært mellom da og år 600. Byen har en stor gate som slutter ved Månepyramiden som kalles Veien for de Døde (Calzada de los Muertos) og går nord - sør, alt var en gang i tiden malt med nydelige farger og hadde utskjeringer, friser og statuer. Byen var pilgrimsted for de rike og mektige Aztecer som hadde en tro om at gudene deres hadde offret seg selv akkurat der for at solen skulle fortsette å "reise" over himmelen. Dette høres jo unektelig kjent ut i den moderne kristne tro om at Jesus ofret seg selv. Aztecene trodde at de levde i "den 5. verden" og den dag i dag er pyramidene pilgrimsted for New Age tilhengere som feirer vintersolverv og suger opp mystikken fra stedet. Sopyramiden er 222 meter lang på hver side og 75 meter høy. Aztecene dedikerte akkurat denne strukturen /målene til Solguden (den viktigste guden i alle kulturer). Man har funnet en 100 meter lang undergrunnstunell som leder fra pyramiden til en hule rett under pyramidens senter. I hulen ble det funnet flere religiøse artifakter, så man tror at allerede før pyramiden ble bygget har menneskene hatt Solriter i Teotihuacán. Pyramiden var en gang i tiden malt rød. For å komme til toppen må man klatre 248 bratte trappetrinn for å få en nydelig utsikt over den gamle byen. Trappetrinnene er så bratte og høye at jeg finner det vanskelig å tro at menneskene som bodde her kan ha vært særlig små. Enhver person med noe kortere bein enn meg må slite desto mer for å komme seg opp.
Månepyramiden som er i nordenden av Gaten /veien for de Døde er litt mindre enn Solpyramiden men er nydelig proposjonert og estetisk veldig vakker i form. Den ble ferdigbygget år 300 og er nesten like høy fordi den er bygget på en liten høyde. Forran Månetempelet er Plaza de la Luna (Måneplassen) hvor det er arrangert 12 tempelplatformer. Sammen med pyramiden utgjør templene tallet 13 som man tror har astronomisk signifikans. 13 er det viktigste tallet i mange av de gamle kulturer (bl.a. mayaene som har 13 måned i sin kalender) for å telle dager /kalendersystem. Sørvest for Månepyramiden ligger Palacio de los Jaguares (Jaguarpalass) og Templo de los Caracoles Emplumados (Templet for de "befjærede" konkylier) og bak der er ett palass dedikert den viktige slangeguden Quetzalócatl (Palacio de Quetzalpapálotl). Her kan man se Jaguarguden med befjæret hodekledning. Jaguaren blåser i konkylien og ber til regnguden Tláloc. I Konkyliepalasset er det ingraveringer og dekorasjoner som viser konkylier dekorert med fjær, konkylier var trolig brukt som musikkinstrumenter. Området er delt inn i pyramidene som man entrer ved "gate 1" og museum og botanisk hage som er ved "gate 5" og man finner busser tilbake til México DF ved "gate 2". Museum er inkludert i inngangsprisen og er verd ett besøk når man er der, selv om det meste er i Antropologisk museum i DF. Nordvest for "gate 1" ligger det flere 100 meter med grupper av palasser som ble oppdaget i 1941 og er ganske godt preservert. Man finner her arbeider som viser Jaguarer, puma, slanger og ørn.
Disfrutan México!
Meg på toppen av Månepyramiden med Solpyramiden og Veien for de Døde i bakgrunnen.
Bratte trappetrinn opp Månepyramiden.
Meg på toppen av Solpyramiden med Veien for de Døde og Månepyramiden i bakgrunnen.
Den imponerende Solpyramiden.
torsdag 9. desember 2010
Turen til Lamanai
Vi startet tur til Lamanai, mayaruiner som daterer fra 1500 før kristus, og som har vært bebodd helt fram til spanierene kom i 1544. Denne bebyggelsen har egentlig aldri blitt forlatt i følge guiden, da etterkommere av mayafolket enda bor og utøver noe av kulturen enda. Vi valgte å dra med Jungle River Tours, bare det å møte de to meget velholdte Novolobrødrene er verd det. Begge med en litt slurete engelsk, like stort magevolum og like pratsomme. Man spør de ett spørsmål og man får ALL historie, detaljerte beskrivelser og så tar de frem kartet. Vi møtte opp på det uanselige kontoret deres litt før 9 på morgenen, og ble hentet av guiden vår i bil. Vi ble kjørt litt utenfor byen, hvor båtene sto klare, ryggsekkene var midlertidig parkert på kontoret til Jungle River Tour, siden vi skulle rett videre til Sarteneja på kvelden.
Vi fikk en liten båt som tar 12 personer, men vi var 9 stykker på turen. Blandt andre to eldre amerikanske ektepar, North Carolina, den ene rappkjeftet som vi kjenner amerikanerene, som hadde vært å reist mye rundt i latinamerika, to damer fra Carlifornia og en fra Chicago. Turen begynte ved at vi fikk se, "spidermonkeys", edderkoppaper og en diger orange iguana som lå på ett tre og slikket sol. Iguanaen har jeg tatt en video av, men det ble ikke så mye action i og med at den lå stille.
Vi kjørte med båt gjennom ett landskap av vann og trær. Vi ble fortalt at det ikke er mangroveskog, fordi det er bare ferskvann i området, og mangroveskog er brakkvann. Nord-Belize er veldig flatt, grunnen er bygget opp av forsteinede koraller og dyr, så vi er bare 40 m.o.h i denne delen av verden. Det var en virkelig vakker naturopplevelse, hvor fikk se hegrer og en liten krokkodille, kingfisher og andre fugler. Da vi kom frem til Lamanai, spiste vi en superb lunsj laget av mammen til guiden på en platform med bord, benker og løvtak. Det ble som skikkelig picknick ved strandkanten i veldig hyggelig selskap med de to kvinnene fra Carlifornia. Etter at vi hadde spist tok guiden oss på tur, og vi hadde ikke kommet langt inn i området før vi kunne høre brølapene høyt og tydelig. En gruppe brølaper holdt på å trenge seg inn i området til en annen gruppe, derfor var det en "hvem-brøler-høyest"-konkuranse mellom de to. Hvis den ene gruppen klarte å overbevise om at de kunne brøle høyere og skumlere, ville intrengerene kunne bli jaget bort uten fysisk konflikt. Jeg fikk en fin videofilm av apene og brølene deres. I motsetning til de jeg møtte i Bolivia, var disse brølapene svarte. Vi gikk videre inn i jungelen o ble vist en termittue og guiden spurte om vi ville smake på disse høyprotein-delikatessene. Jeg og en til prøvde, jeg spiste to av de små krypene, den første smakte mer av treet og tua si, mens den andre jeg spiste kunne jeg kjenne den litt mintaktige smaken som vedvarte i munnen en stund. Etter å ha gått litt videre innover i junelen åpenbarte plutselig de første ruinene seg, med ansikter på hver side av trappen i sentrum. Ansiktene er de eneste ansikter man har funnet på mayaruiner som ikke har vært ansiktene til mayaer. På den brede nesen og tykke leppene ser man tydelig at folket som er avbildet er afrikanere, og man er ganske sikker på at mayaer handlet med afrikanere da man har funnet sjokkolade, som er fra det Amerikanske kontinentet i pyramidene i Egypt, og at olmecfolket stammer fra afrikanere som ble igjen og bosatte seg der. Ordet lamanai betyr "tildekket insekt", og er ikke det som er det egentlige navnet på Lamanai, men spanierene hørte ikke ordentlig etter når mayaene skulle fortelle dem at landsbyen deres heter "tildekket krokkodille" - Lamanaiai - krokkodiller er ett hellig dyr for mayafolket, og eliten kunne ha en krokkodillehodeplagg som sitt varemerke.
Vi gikk videre til neste pyramide, enda større enn den første og virkelig imponerende med sine 34 meter. Jeg, Solgunn og en som heter Bryan klatret den bratte trappen med meget smale trappetrinne opp på toppen og derfra kunne vi se grønt og flatt så langt øyet kunne se i alle rettninger. Etter å ha klatret ned ble vi ført forbi mayaenes ballspillarena og til kongens palass, som blandt annet besto av det flotte jaguartemplet. Mayaenes skapelseslegende begynner med "the big bang" som skjedde på ryggen av en kjempeskillpadde da universet ble skapt. Det ble skapt to typer mennesker, noen gode og noen som ikke var fullt så gode, de som ikke var fullt så gode ble til brølaper, så brølaper er vel ikke av de helligste dyrene til mayaene i motsettning til jaguaren, krokkodillen og slangen. Maya kalenderen består av to deler, den ene er med klokken og den andre er mot klokken og har 13 måneder. Som mange vet slutter mayakalenderen i 2012, og det er fordi mayaene viste at det er syklusser på 26 000 i universet, og i 2012 er det en syklus på 26 000 år som avsluttes, og man må starte på 0 igjen da det ikke kan lages en kalender som går utover 2012. Man vet ikke om mayaene lagde en til kalender som begynner på år 0 (2012-13), da en spansk herfører tok med seg skriftene deres og brandt dem i Spania i den tro at han skulle få heder og ære.
Mayaene trodde de kunne komme i kontakt med åndene gjennom intens smerte, så de hadde sermonier og ritualer hvor de tok f.eks. den knivskape pigg til skater og rokker og pircet gjennom brystvorter, penis, tunge og andre steder. De trodde også på gjennfødelse, slik at de som var født i en lavere kaste av samfunnet ville bli født inn i en bedre og omvendt. Handikapede barn ble sett på som en gave siden de ville bli gjennfødt som elite i neste runde. Dette var såpass brutal tro, at hvis kongen ikke fikk ett handikappet barn, ville han velge ett av barna fra flokken sin å skade tilstrekkelig til å bli handikappet. De festet noe ved neseroten for å få barnet til å skjele, og så formet de hodet flatt ved hjelp av treflater som de bandt til hodet deres. Mayaene gjorde også hjernekirurgi, det finnes bevis på at de har åpnet skallen til pasienter, og at den har helet igjen. Dvs at vedkommede har overlevd kirurgien, men om de var "vel bevart" etterpå er det ingen som vet. Skjønnhetsidealet var slik at det påstås at for å gjøre ansiktet smalere fjernet de litt av skallen framme i pannen og klemte sammen aniktet slik at det grodde sammen på den måten. Skjønnhetsideal var øreringer (uten øreringer, så ute!) og hodekledning som var jaguar, krokodille eller slange inspirert. Jeg er glad jeg ikke ((evt.) husker at jeg) levde på den tiden!!
Denne Pyramiden i Lamanai viser ett tydelig Jaguaransikt. Hullene du ser er øyne, ører nese og munn. Pyramiden sett på avstand på de to andre bildene.
Den første Pyramiden vi kom til. På Pyramiden er det skjært ut ansikter med tykke lepper og bred nese, de ligner ansiktene til afrikanere. Man finner disse karakteristiske trekkene på mye av Olmeckunst.
Vi fikk en liten båt som tar 12 personer, men vi var 9 stykker på turen. Blandt andre to eldre amerikanske ektepar, North Carolina, den ene rappkjeftet som vi kjenner amerikanerene, som hadde vært å reist mye rundt i latinamerika, to damer fra Carlifornia og en fra Chicago. Turen begynte ved at vi fikk se, "spidermonkeys", edderkoppaper og en diger orange iguana som lå på ett tre og slikket sol. Iguanaen har jeg tatt en video av, men det ble ikke så mye action i og med at den lå stille.
Vi kjørte med båt gjennom ett landskap av vann og trær. Vi ble fortalt at det ikke er mangroveskog, fordi det er bare ferskvann i området, og mangroveskog er brakkvann. Nord-Belize er veldig flatt, grunnen er bygget opp av forsteinede koraller og dyr, så vi er bare 40 m.o.h i denne delen av verden. Det var en virkelig vakker naturopplevelse, hvor fikk se hegrer og en liten krokkodille, kingfisher og andre fugler. Da vi kom frem til Lamanai, spiste vi en superb lunsj laget av mammen til guiden på en platform med bord, benker og løvtak. Det ble som skikkelig picknick ved strandkanten i veldig hyggelig selskap med de to kvinnene fra Carlifornia. Etter at vi hadde spist tok guiden oss på tur, og vi hadde ikke kommet langt inn i området før vi kunne høre brølapene høyt og tydelig. En gruppe brølaper holdt på å trenge seg inn i området til en annen gruppe, derfor var det en "hvem-brøler-høyest"-konkuranse mellom de to. Hvis den ene gruppen klarte å overbevise om at de kunne brøle høyere og skumlere, ville intrengerene kunne bli jaget bort uten fysisk konflikt. Jeg fikk en fin videofilm av apene og brølene deres. I motsetning til de jeg møtte i Bolivia, var disse brølapene svarte. Vi gikk videre inn i jungelen o ble vist en termittue og guiden spurte om vi ville smake på disse høyprotein-delikatessene. Jeg og en til prøvde, jeg spiste to av de små krypene, den første smakte mer av treet og tua si, mens den andre jeg spiste kunne jeg kjenne den litt mintaktige smaken som vedvarte i munnen en stund. Etter å ha gått litt videre innover i junelen åpenbarte plutselig de første ruinene seg, med ansikter på hver side av trappen i sentrum. Ansiktene er de eneste ansikter man har funnet på mayaruiner som ikke har vært ansiktene til mayaer. På den brede nesen og tykke leppene ser man tydelig at folket som er avbildet er afrikanere, og man er ganske sikker på at mayaer handlet med afrikanere da man har funnet sjokkolade, som er fra det Amerikanske kontinentet i pyramidene i Egypt, og at olmecfolket stammer fra afrikanere som ble igjen og bosatte seg der. Ordet lamanai betyr "tildekket insekt", og er ikke det som er det egentlige navnet på Lamanai, men spanierene hørte ikke ordentlig etter når mayaene skulle fortelle dem at landsbyen deres heter "tildekket krokkodille" - Lamanaiai - krokkodiller er ett hellig dyr for mayafolket, og eliten kunne ha en krokkodillehodeplagg som sitt varemerke.
Vi gikk videre til neste pyramide, enda større enn den første og virkelig imponerende med sine 34 meter. Jeg, Solgunn og en som heter Bryan klatret den bratte trappen med meget smale trappetrinne opp på toppen og derfra kunne vi se grønt og flatt så langt øyet kunne se i alle rettninger. Etter å ha klatret ned ble vi ført forbi mayaenes ballspillarena og til kongens palass, som blandt annet besto av det flotte jaguartemplet. Mayaenes skapelseslegende begynner med "the big bang" som skjedde på ryggen av en kjempeskillpadde da universet ble skapt. Det ble skapt to typer mennesker, noen gode og noen som ikke var fullt så gode, de som ikke var fullt så gode ble til brølaper, så brølaper er vel ikke av de helligste dyrene til mayaene i motsettning til jaguaren, krokkodillen og slangen. Maya kalenderen består av to deler, den ene er med klokken og den andre er mot klokken og har 13 måneder. Som mange vet slutter mayakalenderen i 2012, og det er fordi mayaene viste at det er syklusser på 26 000 i universet, og i 2012 er det en syklus på 26 000 år som avsluttes, og man må starte på 0 igjen da det ikke kan lages en kalender som går utover 2012. Man vet ikke om mayaene lagde en til kalender som begynner på år 0 (2012-13), da en spansk herfører tok med seg skriftene deres og brandt dem i Spania i den tro at han skulle få heder og ære.
Mayaene trodde de kunne komme i kontakt med åndene gjennom intens smerte, så de hadde sermonier og ritualer hvor de tok f.eks. den knivskape pigg til skater og rokker og pircet gjennom brystvorter, penis, tunge og andre steder. De trodde også på gjennfødelse, slik at de som var født i en lavere kaste av samfunnet ville bli født inn i en bedre og omvendt. Handikapede barn ble sett på som en gave siden de ville bli gjennfødt som elite i neste runde. Dette var såpass brutal tro, at hvis kongen ikke fikk ett handikappet barn, ville han velge ett av barna fra flokken sin å skade tilstrekkelig til å bli handikappet. De festet noe ved neseroten for å få barnet til å skjele, og så formet de hodet flatt ved hjelp av treflater som de bandt til hodet deres. Mayaene gjorde også hjernekirurgi, det finnes bevis på at de har åpnet skallen til pasienter, og at den har helet igjen. Dvs at vedkommede har overlevd kirurgien, men om de var "vel bevart" etterpå er det ingen som vet. Skjønnhetsidealet var slik at det påstås at for å gjøre ansiktet smalere fjernet de litt av skallen framme i pannen og klemte sammen aniktet slik at det grodde sammen på den måten. Skjønnhetsideal var øreringer (uten øreringer, så ute!) og hodekledning som var jaguar, krokodille eller slange inspirert. Jeg er glad jeg ikke ((evt.) husker at jeg) levde på den tiden!!
Denne Pyramiden i Lamanai viser ett tydelig Jaguaransikt. Hullene du ser er øyne, ører nese og munn. Pyramiden sett på avstand på de to andre bildene.
Den første Pyramiden vi kom til. På Pyramiden er det skjært ut ansikter med tykke lepper og bred nese, de ligner ansiktene til afrikanere. Man finner disse karakteristiske trekkene på mye av Olmeckunst.
Abonner på:
Innlegg (Atom)