Guatemalas vakre åser - Lanquin

Etter trekking i jungelen forlot jeg Los Amigos i Flores for å se Guatemalas åser lengre sør. Etter å ha kjørt ett stykke måtte vi krysse en elv med en slags "ferge" som var festet til undervanskabler slik at ikke strømmen skal ta den nedover i stedet for å bare krysse elven. Fergen er drevet med to påhengsmotorer... Under ser du bilde av fergen, heldigvis var ikke elven så veldig bred :) Fergen er på tur til vår side, så vi skal dit du ser på bildet.


Billettkontor, kahytt, bro... jeg vet ikke hva de kaller denne lille hytta på fergen for, men mannskapet holdt til i den.

Fergen blir drevet av to påhengsmotorer, ved den bakerste står "styrmannen" og styrer. Men det så ut til at fergen også er festet til en kabel som hindrer den i å bli tatt av strømmen og ført nedover elven.

Vi stoppet i "ingemannsland" for å ha lunsj, sjåfører i disse landene har alltid lunsjstopp. Maten var ganske god, og siden det er så mye frukt i Guatemala har de rikt utvalg av juice. Fra byggningen på bildet strømmet høy elektromusikk, ellers var det grønne åser så langt man kan se. Åsene har ganske spesielle formasjoner, de ser ut som digre steiner, noen av dem spisse, som har falt hulter i bulter og deretter blitt "dresset opp" i forskjellige trær. Det var også spesielt å se tre rader med åser forran hverandre og så disse tilfeldige malplaserte store "steinene" som danner en selvstendig liten ås.

Bussen stoppet ett par minutter ved ett utsiktspunkt over åsene og dalene. Regnsesongen nærmer seg så det var ganske tåkete.

Da jeg kom frem til Lanquin bestemte jeg meg for å bo ved elven, og ikke oppe på en år, på ett sted som heter El Retiro. En grunn til det er den berømte buffet som El Retiro har hver kveld. Maten skulle i følge ryktene være helt fantastisk og veldig billig. I tillegg anbefalte Lucia (fra turen til El Mirador) meg å bo på El Retiro. Hun er guatemaltec, og anbefalte stedet på det varmeste. Jeg fikk meg en seng i ett dormitorio med bare 4 senger til bare 35 Q pr. natt, men jeg delte kun med to til. Tom hadde funnet skorpioner i sengen sin flere ganger når han var i Lanquin, så man må se etter i klær og vesker og senger. Som du ser er elven nydelig, og av og til så jeg folk drive forbi på "tuber", noe som kalles "rivertubing" i denne delen av verden. Man flyter ganske enkelt avsted, på den måten elven bestemmer, på en forstørret, robust badering (smultring), eller tube nedover en elv. Vannet i elven er ganske kaldt, noe som hjelper for å kjøle seg ned gjennom dagen, det er VELDIG varmt og ganske fuktig der. Elven er nydelig. El Retiro er lokalisert på ett fantastisk sted, med det grønneste grønne gresset og elven som rusher ut fra Lanquin Hule. Dekoren på stedet er kreativt, og alle bungalovene ligger adskildt og har hengekøyer.


MMM utrolig god mat, fordi alle disse hostel er litt isolert, så har de alt man behøver. Det går likevel ann å gå inn i landsbyen hvor de har en bank, men ingen ATM. Det finnes også en internettkafe i byen, men dårlig vær kan få nettet til å falle ut. Faktisk var det en del "dårlig" vær mens jeg var der. Skjønt for meg var det ikke dårlig vær men veldig forfriskende; jeg var veldig glad for at jeg ikke hadde sendt hjem min allværsjakke da himmelen åpnet seg på kvelden og det bøttet ned med regn mens lynet kastet lekne glimt over himmelen. Det var ett vakkert skue. Etter den første kvelden, slapp vi så mye regn, selv om alle regnskyller var ganske kortvarig. Da jeg dro til Semuc Champey var heldigvis været sol og skyet av og til! (mer om semuc champey kommer. Følg med, du får se bilder av ett fantastisk vakkert sted!)


Den alltid kjempeblide og hjelpsomme staben ved El Retiro, eller noen av dem. Han bak hengekøyen (og han med hvit t-skjorte) er eier. Stedet er eid og drevet av en Maya familie, noe som er en fordel for landsbyen Lanquin. Stedet gir faktisk arbeid til 20 familier i området.

Det er varmt for stedets maskot, en pusekatt. Jeg så henne bli jaget av en ku! Det var litt morsomt; jeg satt og spiste frokost og plutselig var det kuer rundt omkring, og en av dem er ikke så glad i katter.

Lanquin kan nås som en del av en ekspedisjon /turer fra Coban på en eller 2 dager. Men det fineste er egentlig å dra dit selv og så bli der så lenge man vil. Det er en veldig søt liten landsby 61 km (skjønt man kan ikke stole på at km. er oppgitt riktig i Guatemala) øst for Coban, den nærmeste byen. Det er 2 grunner til å ta turen hit - eller fler hvis man teller med hvile ut i vakre omgivelser, bade i elven, god mat og å henge i en hengekøye - å utforske huler og å besøke Semuc Champey, som nok må være en av de vakkreste steder på denne jord (bilder kommer :))

Hulene i Lanquin har, som i andre huler jeg har sett, en masse superfønkie stalaktitter som alle selvsagt ligner på dyr..og har navn deretter! Hvis du ikke liker flaggermus så godt, bør du ikke dra hit. Det er 100-vis av dem og guidene tar folk med dit ved solnedgang slik at vi, turister, kan bli imponert over flaggermusenes navigeringsferdigheter i mørket. Dessverre har jeg ikke vannsikkert kamera, og begynner å tenke seriøst på att det er noe jeg må skaffe meg siden jeg har hatt så mange eventyr som inkluderer store mengder vann. Noe som betyr at jeg må svømme og vasse, i mørket av og til, med eller uten klær og sko (uten klær betyr i bikini selvsagt, selv om det hadde vært tilrådig å bruke klær siden stalaktitter og steiner er skarpe. Men dette er Guatemala! I det minste ble vi rådet å ha fottøy (og noen gikk i flippflopper - ikke det smarteste skotøy i glatte huler). Mine Belizekjøpte lette sandaler med spor under kom godt med, selv om selv de ikke føltes 100 % sikkre på glatte steiner som flaggermus bæsjer på i tillegg). JEG VIL HA VANNTETT KAMERA!!!! Jeg lurer på hva de koster...og hvor mye mer teknologi jeg er i stand til å bære... Jeg tenker stadig vekk på dette.. siden jeg ikke sier nei takk til dristige eventyr, så er jeg sikker på at ett vanntett kamera er en god innvestering, jeg har tross alt lyst til å ta bilde av ørnerokker i Honduras...

Neste blogg får dere se noen fantastiske bilder fra ett fantastisk sted på denne jorden; naturlige steinbasseng i Semuc Champey med turkis vann, på nært hold, og fra fugleperspektiv fra ett utkikkspunkt som jeg har klatret opp (den vanskeligste klatreturen hitil) for at dere som er så snille å følger med på bloggen skal få fantastiske bilder å se på! :)
god natt fra Antigua.

ATM og Krystalljomfruen

Mandag var det min tur å dra på en av de "top ten" turer i hele Sentral-Amerika, nemmelig den spennende turen til 'ATM'. Du vet sikkert hva jeg snakker om? Det er i alle fall en veldig berømt hule, besøkt av National Geographics som filmet der 2 dager, de har også hatt stor artikkel i bladet. Gudene våre var veldig stolte av å ha ledsaget og jobbet sammen med filmteamet fra National Geographics. ATM står selvsagt for Actun Tunichil Muknal, og turen inn dit tar deg med inn i den underjordiske verden til Maya som de kjente som Xibalbá. Det letteste og billigste er å gjøre turen fra San Ignacio, men det er mulig å gjøre turen fra nesten hele Belize. Hulen ligger ved foten av Maya Mountains, nærmeste lille landsby er Teakettle Village. For å komme dit må man ha guide og transportmiddel som tar deg med på en "bumpy ride", hompette tur på dårlig vei inn i jungelen til fjellet, det tar en time. Så må du gå 45 min til fots gjennom tett jungel, og krysse en elv som kalles Roaring Creek 3 ganger. Du må være forberedt på at etter dette er du aldri tørr igjen i løpet av dagen, så ta med ekstra klær som legges igjen i bilen! For å entre hulen starter du med å svømme over en dyp dam, vannet er iskaldt til å begynne med, så kroppen får ett lite sjokk. Dette må gjøres med alle klærne på, så det er lurt å ha noe lett. Insektmiddler med DEET og kremer, spesielt med kjemikalier, skal IKKE brukes på turen. Du vil bli opplyst om dette. Det er for å ikke kontaminere elven og hulen. På turen gjennom jungelen kan fugler og små dyr dukke opp, og guiden; i mitt tilfelle Eddie, vil kunne fortelle om de medisinske virkningene plantene har. Kunnskapen de har om plantene er nedarvet fra Maya, som gjorde nytte av alt i naturen. De brukte til og med hodet til bladskjærermaur til å sy /stifte sammen dype rifter og sår! Jeg må bare si at det er helt fantastisk hva man finner i naturen, vi må bare lære oss å bruke det. Hvis vi alle hadde hatt en brøkdel av kunnskaper hadde vi hatt mye bedre helse og tatt mye bedre vare på alt det fantastiske livet rundt oss, det er jeg overbevist om. I dagens Mayasammfunn brukes fremdeles kunnskapen de har arvet, og det finnes nå bøker om de medisinske plantene i Belize skrevet av en kvinne (Rosita Arvigo) som gikk i lære hos en sjaman som ble hele 103 år gammel. Denne sjamanen (Don Eligio) er veldig kjent, da han fikk besøk fra hele verden faktisk, som søkte kurer for sine plager hos han, og de ble faktisk friske også. Rosita viste at det ikke bare var magi, og startet ett prosjekt for å samle, identifisere og katalogisere planter i Belize. Over 300 arter blir forsket på i USA med tanke på kreft og AIDS bl.a.

Turen inn i hulen fortsetter i vann hele tiden, av og til er vannet til anklene og av og til opp til brystkassen. Oppmerksomhet på hvor du går er viktig, eller du kan skade deg stygt på de skarpe granittsteinene som fyller hulen. Det kan være vanskelig, for over alt ser man nydelige formasjoner av stalakitter og stalagmitter, som ser ut som eldgamle trær, av og til er hulen ganske åpen, og av og til må du slange deg gjennom trange åpninger. Det er lurt å ha på seg lukkede sko, og sokker må du ha fordi når du annkommer til slutt det området med etterlatenskaper etter Maya, må du ta av deg skoene, og man kan ikke gå barføtt p.g.a. at oljen på huden ødelegger krystallene som er dannet i hulen, det er også forbudt å røre noe annet enn granittsteinene, fordi stalaktitter kan falle ned ved berøring. inne i hulen må man klatre enkelte steder, det er litt skummelt, men det er bare å gjøre det. Panikk og klaustrofobi er ikke lurt å få her, det har hendt at en kvinne ble så hysterisk at det var så vidt de fikk henne ut, ikke rette stedet for slikt.

Premien for strevet får du når du kommer til Xibalbá; her ligger digre krukker og potter som Maya en gang i tiden har bært inn i hulen for å gjøre sine offringer til underverden. Offringene er korn, redskaper, kakaofrø (drikken for de gudommelige på jorden), og du vil se at det var mennesker der som aldri kom ut igjen. Offringene ble gjort til regnguden Chac (regn er fertilitet og gir avling). Under er potter med offergavene som ble båret inn. I noen var det også blod. I denne hulen har arkeologene latt alt være hvor det var. Det finnes en del andre huler i nærheten; Barton Creek cave og Che Chem Ha hvor de har funnet rester etter Maya.

Under er en stakkar som aldri kom ut av hulen igjen. En ung mann som ble offret for å blidgjøre gudene. Maya så på det som en ære å bli offret, og ønsket å bli sendt til "evigheten". Faktisk kunne de be kongen om å bli offret, hvorpå kongen fant en passende dato, basert på Mayakalenderen, for offringen. Om du tror det ikke var så morsomt å være undersått, så var det faktisk enda mindre morsomt å være konge, tenker jeg; Kongen måtte også gjøre sine offringer, og leve med dem. Det finnes en del steler (stein med hireoglyfer) som avbilder kongen med manglende fingrer. Kongen ble også disfigurert fra fødselen ved at pannen ble flatet med planker fra 5-månedersalderen, og han ble gjort skjeløyd fra han var spebarn. Kongen gjorde en del smertefulle sermonier for å late sitt eget blod til gudene. Til tross for alt dette så levde herskerene og eliten til de ble minst 80 år gamle, mens den øvrige befolkningen ble i gjennomsnitt 50 år gamle. En anne kuriositet er at man har funnet skjeletter i store pyramider (noe som tyder på at de må ha vært konge /herskerklasse) som er fra en mann på over 180 cm! Maya ble litt over 160 cm.



Inne i hovedsalen i hulen blir du betatt av stalaktittene i kalium-karbonat som glittrer i hodelyktlyset. Guiden gir deg dit kamera som han til nå har hatt på ryggen i en tørrsekk, og du følger guiden til en massiv åpning før den siste kraftanstrengelsen gjennstår, å klatre opp på en granitthylle for å se Krystalljomfruen, i sokkelesten. Det ble funnet 14 menneskeskjelett, 7 av dem av barn, alle har dødd i menneskeoffring, men på bildene under ser du det som er mest fantastisk av alle menneskelevninger som er funnet her; Krystalljomfruen. Hun ligger i en merkelig stilling langt inne i en gren av hulen, fullstendig bevart på grunn av krystaliseringsprosessen som har skjedd med skjelettet hennes.





Enn så lenge er denne hulen åpen for publikum, men den har så unik betydning og er så sårbar at det kan hende en dag den blir stengt for publikum, som er strengt kontrollert. Hele turen kan ta 10 timer. Ha med tørre klær og flippflopps til å bruke på turen hjem. Det er ikke kaldt i hulen så selv om jeg var våt hele dagen frøs jeg ikke. Vi gikk samme vei tilbake igjen, gjennom trange passasjer og svømme til inngangen, vannstanden var høyere da vi kom tilbake så det ble mer svømming.

Teotihuacán

I går (Onsdag) dro jeg, Jens og Kenneth for å se ruinene i Teotihuacán. Jens og Kenneth kom til DF på tirsdag og ved en "tilfeldighet" møttes vi på museet for antropologi på ettermiddagen, på kvelden møtte jeg dem på hotellet og vi dro og tok en drink sammen med en Mexicaner (som bor i Minnesota) som heter Victor. Victor mente at å betale 380 pesos for en tur var ganske bra, men jeg hadde allerede foreslått for Jens og Kenneth å dra uavhengig av en tur. På den måten kunne vi bruke så lang tid vi ville selv der. Det er veldig enkelt å ta turer hvis man ønkser det. De fleste hotell (om ikke alle) og Hostell tilbyr turer til ruinene i forskjellige prisklasser. Man bør sjekke hva prisen inkluderer før man bestemmer seg for hvilken tur man vil ta. Noen ganger høres en tur billig ut, men inkluderer ikke mat eller inngangspenger (51 pesos). Noen turer er mye dyrere, men inkluderer snack og inngangspenger, noen ganger også guide og stopp ett eller to steder til (f.eks. Basilica de Guandalupe en imponerende kirke i DF). Det er veldig enkelt å gjøre turen på egen hånd også, og man sparer en god del penger på det. Busser til "Piramidas" går hvert 15 min. fra Terminal Norte (Bussterminal Nord) fra Sala 8 (port 8), man kjøper billetten rett ved (35 pesos en vei). For å komme dit fra Zocalo kan man ta Metro eller Trolleybus. Trolleybus koster en peso mer (4 peso) og er mer interesant da man ser endel av byen. Trolleybussene går i Av, Independensia forbi Museo de Bella Artes, hvor det også er en metrostop. Du tar den Trolleybus som sier "Central Norte", tilbake er selvsagt "Central Sur". Vi endte opp med å ta turen selv, noe som var bra fordi vi hadde masse tid på oss til å klatre til toppen av pyramidene, sitte der en stund og nyte utsikten og forestille oss hvordan det må ha vært i svunne tider. Det er VELDIG mye å se i området, så det er bra å kunne ha en hel dag, selv om man kan bruke ca 2 og en halv time hvis man ønsker å betale for en guide når man kommer på stedet kan man få en for 400 pesos for en gruppe. det lønner seg da å slå seg sammen med fler hvis man vil spare pengene.

Pyramidekomplekset i Teotihuacán er av de mest kjente og mest imponerende i verden. Denne byen var en gang i tiden Mesoamerikas største by, og huser verdens 3. største pyramide (Keopspyramiden (Egypt) og Cholula (her i Mexico) er de eneste som er større); Pirámide del Sol (solpyramiden) med sine 75 meter. Pyramidene ligger 50 km. nordøst fra Mexico DF, i Valle de México (Mexicodalen), det er Sol - og Månepyramidene (Pirámide del Sol og Pirámide de la Luna, som stedet er kjent for) som dominerer det som er igjen etter den store metropolisen, som trolig var det største riket i hele Mexico før spanjolene kom. Man antar at Solpyramiden og byplanen var ferdig i det første århundret etter Kristus og at utviklingen og utbygginen av byen har vært mellom da og år 600. Byen har en stor gate som slutter ved Månepyramiden som kalles Veien for de Døde (Calzada de los Muertos) og går nord - sør, alt var en gang i tiden malt med nydelige farger og hadde utskjeringer, friser og statuer. Byen var pilgrimsted for de rike og mektige Aztecer som hadde en tro om at gudene deres hadde offret seg selv akkurat der for at solen skulle fortsette å "reise" over himmelen. Dette høres jo unektelig kjent ut i den moderne kristne tro om at Jesus ofret seg selv. Aztecene trodde at de levde i "den 5. verden" og den dag i dag er pyramidene pilgrimsted for New Age tilhengere som feirer vintersolverv og suger opp mystikken fra stedet. Sopyramiden er 222 meter lang på hver side og 75 meter høy. Aztecene dedikerte akkurat denne strukturen /målene til Solguden (den viktigste guden i alle kulturer). Man har funnet en 100 meter lang undergrunnstunell som leder fra pyramiden til en hule rett under pyramidens senter. I hulen ble det funnet flere religiøse artifakter, så man tror at allerede før pyramiden ble bygget har menneskene hatt Solriter i Teotihuacán. Pyramiden var en gang i tiden malt rød. For å komme til toppen må man klatre 248 bratte trappetrinn for å få en nydelig utsikt over den gamle byen. Trappetrinnene er så bratte og høye at jeg finner det vanskelig å tro at menneskene som bodde her kan ha vært særlig små. Enhver person med noe kortere bein enn meg må slite desto mer for å komme seg opp.

Månepyramiden som er i nordenden av Gaten /veien for de Døde er litt mindre enn Solpyramiden men er nydelig proposjonert og estetisk veldig vakker i form. Den ble ferdigbygget år 300 og er nesten like høy fordi den er bygget på en liten høyde. Forran Månetempelet er Plaza de la Luna (Måneplassen) hvor det er arrangert 12 tempelplatformer. Sammen med pyramiden utgjør templene tallet 13 som man tror har astronomisk signifikans. 13 er det viktigste tallet i mange av de gamle kulturer (bl.a. mayaene som har 13 måned i sin kalender) for å telle dager /kalendersystem. Sørvest for Månepyramiden ligger Palacio de los Jaguares (Jaguarpalass) og Templo de los Caracoles Emplumados (Templet for de "befjærede" konkylier) og bak der er ett palass dedikert den viktige slangeguden Quetzalócatl (Palacio de Quetzalpapálotl). Her kan man se Jaguarguden med befjæret hodekledning. Jaguaren blåser i konkylien og ber til regnguden Tláloc. I Konkyliepalasset er det ingraveringer og dekorasjoner som viser konkylier dekorert med fjær, konkylier var trolig brukt som musikkinstrumenter. Området er delt inn i pyramidene som man entrer ved "gate 1" og museum og botanisk hage som er ved "gate 5" og man finner busser tilbake til México DF ved "gate 2". Museum er inkludert i inngangsprisen og er verd ett besøk når man er der, selv om det meste er i Antropologisk museum i DF. Nordvest for "gate 1" ligger det flere 100 meter med grupper av palasser som ble oppdaget i 1941 og er ganske godt preservert. Man finner her arbeider som viser Jaguarer, puma, slanger og ørn.
Disfrutan México!



Meg på toppen av Månepyramiden med Solpyramiden og Veien for de Døde i bakgrunnen.


Bratte trappetrinn opp Månepyramiden.


Meg på toppen av Solpyramiden med Veien for de Døde og Månepyramiden i bakgrunnen.


Den imponerende Solpyramiden.