Hva Mexico DF har gjort for meg

Man kan ikke annet enn å elske å være i Mexico, og selv om min første holdning til Mexico DF var at det IKKE er ett sted hvor jeg vil tilbringe mye tid, så har dette endret seg betraktelig. I likhet med Guadelajara, fortsetter Mexico DF å åpenbare den ene overraskelsen etter den andre. Den første gangen jeg var her utviklet jeg en hoste som vedvarte ganske lenge, helt til jeg kom ett sted uten mange biler, men denne gangen har jeg ikke engang merket at jeg er i en by som er mer forurenset enn Oslo, jeg har jobbet med immunforsvaret bevisst (og ubevisst, som jeg alltid har gjort), så etter den første uken i Mexico har jeg følt at jeg har veldig god helse. Mexico er det eneste landet i verden hvor jeg har blitt syk av maten, men det har skjedd bare en gang. Siden da har jeg handlet frukt og grønnsaker på markeder, vasket dem i vanlig springvann og laget salater og smørbrød, uten koking. Jeg tror at man kommer langt ved å ikke ha alt for mange bekymringer om å bli syk.

Denne omgangen har jeg vært over en uke i DF. Tenker hver dag på at jeg må komme meg videre, men det er ett eller annet som holder meg tilbake her. Ikke bare er DF en fasinerende by, og jeg synes det er synd med alle som kommer hit og tilbringer en eller to dager, men det er mange vakre steder rundt byen, lett tilgjengelig med buss på egen hånd, eller med en tur. Mexico DF i seg selv har utrolig mye å by på av vakre byggninger, kulturelle opplevelser og faktisk naturopplevelser. Når jeg ikke har vært på Gravity Studio for Pole Dance, har jeg gått, tatt bussen og metro rundt omkring til små magiske steder i denne enorme byen. Selv om jeg har bodd i Japan og funnet veien rundt i digre Tokyo med alle sine togstasjoner (faktisk UTEN å noensinne gå meg vill, og det er godt gjort tatt i betraktning at Tokyo har noen av de største togstasjoner i verden), kan jeg ikke nekte for å ha en følelse av makt og ultimat uavhengighet når jeg reiser med metro og bytter linjer sent på kvelden for å møte mine mexicanske venner, kjenner bussystemet godt nok til å ta en hvliken som helst "collectivo" hvor enn jeg ønsker, eller at jeg uten bekymring kan dra på kino sent på kvelden langt fra mitt hostell, og bestemme meg for at det er så VAKKERT å gå hjem blandt byggninger som er opplyst om natten (med farget lys) og statuer, forbi parker og plazaer i den svalende vinden som kjærtegner gatene, store som små, at jeg kan ikke la være å gå (framfor å være i en fullpakket buss). Og det er helt OK hvis jeg befinner meg langt hjemmefra og ikke vet helt hvor den beste ruten hjem er, og at mørket gjør mange ting ugjenkjennelig. Tross alt har jeg aldri gått meg vill, har bare vært midlertidig på "feil sted". Mexicanerene er veldig snille og hjelpsomme mennesker som vil gjøre sitt beste for å veilede deg dit du ønsker hvis du skulle befinne deg i en situasjon hvor du ikke helt vet hvor hjem er, men jeg tenker at å være en lengre periode i en stor by, og våge å begi seg utover det som føles trygt gjør at man utvikler perfekt rettingssans! Og det er bedre at man selv har en god rettningssans, fordi hvor hardt enn mexicanere prøver, og hvor enn de ønker å hjelpe har jeg (og flere andre) oppdaget at de er egentlig fryktelig dårlig på å beskrive rettninger. Jeg opplevde ofte i Guadelajara at jeg fant selv en lettere og mer effekiv måte å komme meg fra A til B selv, enn det den hjelpsomme staben på Hostel Guadelajara anbefalte. Faktisk tror jeg at jeg ble enn større ekspert enn dem på framkomstmiddler og ruter i byen. I dag har jeg hatt min siste Pole Dance time, på spansk, med Andrea. Gravity Studio er det eneste i Mexic (påstår de, og det er helt sikkert sant) som har sertifiserte lærere, de har også mangel på lærere, siden de ønsker sertifiserte lærere. Det er VELDIG dyrt å ta klasser der, men studio ligger tross alt i Campos Elises, som kysses av gater som har navn som Julio Verne, Enrique (Henrik) Ibsen, Moliére, Plato og andre berømtheter.Uten for Hard Rock Café er det laget stjerner som er dedikert Madonna, Peter Gabriel, Michael Jackson og flere andre.

Det at jeg allerede har vært i Chiapas er en liten hodebry, så jeg klarer ikke helt å bestemme meg hvordan jeg skal krysse over til Guatemala, har ikke lyst å reise gjennom Belize fordi jeg tenker å dra til den østlige delen av Belize via Guatemala. Jeg vet at jeg skal besøke Oaxaca - byen med Monte Alban - og staten med noen av Mexicos aller vakreste strender, Mazunte og Zipolite, og uten masse turister, og til Merida, som alle som har vært der skyter uhemmet av. Fra Merida er Yucatansmest attraktive fortidsminner og pyramider lett tilgjengelig. Tenker meg også til Taxaco, som er 3 timer sørøst med buss fra DF. Hvor jeg kan utforske en grotte og bade i en lagune, og Puebla (omentrent samme avstand men sørvest) som er kjent for vulkaner, fjell og safarier, i mellomtiden håper jeg å rive meg løs fra DF. Det er litt tanken på at jeg kanskje, om ikke aldri mer kommer tilbake, så kanskje liten sjans for det på denne turen. Uansett, nå må jeg hvile mine stakkars bein som har klatret fjell, pyramider og gått masse i byen, og som NÅ begynner å kjenne ettervirkninger av Pole Klasser. I Mexico har akkurat mandag blitt til tirsdag.

Tepozteco og Tepotzlán

Lørdag slappet jeg litt av etter turen til Tula, dessuten hadde jeg en avtale med om å møte mine venner her i Mexico DF, Yazmin og Eric. Vi dro til ett privat hjem nord i byen hvor Yazmin og Eric hadde en reunion med noen venner. Det er en ære å bli invitert inn i ett Mexicansk hjem, jeg ble tatt i mot med stor glede, selv om det ikke var annonsert at jeg skulle komme. Vennene til Yazmin og Eric var veldig søte og nyskjærrige på alt som hadde med Norge å gjøre, reisen min og livet mitt. Det var en morsom overaskelse at de likte kjempegodt norske band, så de spilte Röyksopp, Apoptygma Berzerk og Trentemøller for meg. Vi tilbrakte hele kvelden og halve natten på å utveksle politiske tanker om korrupsjon i Mexico og protestene som har vært i Centro Historico i det siste. Vi utvekslet også musikk så jeg spilte Bel Canto, Theatre of Tragedy og Kari Rueslåtten (på norsk, jeg tilbød ad. hoc. oversettelse, og de syntes det var veldig vakkert). Jeg ble kjent med den fasinerende mexicanske sangerinnen Lila Downs. De hadde selvsagt hørt om A-Ha og "Take on Me", og da de spurte meg hva er "a-ha" og jeg forklarte, lo de godt fordi det er det samme i Mexico. Da Eric hadde lyst til å kjøre meg hjem i 2-tiden på natten hadde jeg ikke så lyst, men vi dro etterhvert. Jeg hadde tross alt plan om å dra til Tepotzlan søndag morgen. Med de nye bekjentskaper kan jeg få flere venner i Oaxaca. Det er alltid slik; når jeg møter mexicanere setter de meg i kontakt med andre mexicanere slik at jeg har noen å oppsøke når jeg kommer til ett nytt sted. Eric og Yazmin skal også til Oaxaca, så det blir gøy å møte dem der også.

Etter bare 3-4 timers søvn sto jeg opp, spiste hostellets frokost, tok på mine joggesko og behagelige klær, pakket LP, en bok, vann og kamera. Siden jeg viste at jeg skulle på en tøff klatretur ville jeg ha en lett ryggsekk. For å komme meg til Tepotzlán, som har blitt døpt Pueblo Mágico i 2002, tok jeg metro blå linje til Tasquena hvor Terminal Sur ligger og gikk til OCC boksen for å kjøpe billett. Det tar litt over en time med buss til Tepotzlan og bussturen i seg selv er utrolig vakker. Bussen klatrer ned platået kledd i nåletrær (cypress) Mexico DF ligger på og man får utsikt over den vakre Tepotlándalen, 0g - fjellkjede med alle de morsomme fjellformasjonene. Da jeg var "framme" ble jeg satt av ved hovedveien og måtte følge skilting for å komme meg til selve landsbyen. Det var lett, men jeg gikk langt fordi landsbyen er på en fjellside og gatene går parallelt ned og på tvers. Så jeg gikk nedover 2-3 km før jeg kom til sentrumsgaten og svingte så mot de fenomenale klippene som omgir Tepotzlán og fulgte skiltet som viste bilde av en pyramide. Tepotzlán er fra nahuatl og betyr noe slikt som "rikelig med kobber". Nahuatl er språket som snakkes den dag i dag av etterkommere etter Toltec. I mytologien til Toltec er dette stedet hvor den fjærkledde slangen Quetzaltoacl ble født. Funn viser at det fantes en avansert kultur der 1500 f.kr., men at Toltec var dominerende i området innen det 10 århundret. Da Hernán Cortéz kom til området med spanierene beordret han at hele byen skulle ødelegges. I dag er landsbyen mest kjent for Toltec templet på toppen av Tepozteco, og får å være ett hippie sted. New Age tilhengere reiser dit p.g.a. de "gode energier", så jeg var litt spendt på hva slags by det var, og uansett så dro jeg dit for å klatre Tepoztecofjellet. klatreturen de 2,5 km opp er noen av de lengste jeg har opplevd. Jeg har nå forstått at i Mexico må man klatre mye. Man klatrer pyramider, fjell, trapper og templer, så jeg har funnet meg i at halve morroa er å slite seg opp, i 30 varmegrader eller mer, bratte steder sammen med mexicanerene. Jeg hadde gode sko, ryggsekk med vann og selv om det heldigvis var mye skog og skygge var det veldig tungt å klatre opp. Jeg innser at jeg ikke er den personen i verden med best kondisjon, men jeg er heller ikke uten kondisjon, etter alle trappene (og klatringen fra Aquas Termales i Creel, som var en ultimat fitnesstest) jeg har vært igjennom. Men når jeg ser de fine mer eller mindre overvektige mexicanske damer trampe opp i småsko, med håndveske på skulderen og tilsynelatende uten å svette en dråpe, er det litt depprimerende! Heldivis stoppet de ofte da, og jeg tenkte at for dem er det tross alt vintertempratur, mens for meg er det en brennhet sommer i Norge. De fikk meg til å tenke på da jeg klatret trappene på den Kinesiske mur sammen med kinesiske damer med høye hæler, skjørt, ett barn på armen og parasoll i den andre hånden, som også så ut til å sprette opp trappene med en letthet som jeg i den brennhete solen ikke kunne mønstre for alt i verden. Turen ned fra fjellet er like vanskelig fordi man må passe seg for ikke å snubble og falle over steinene og "trappetrinnene". På toppen av fjellet står de 10 meter høye rester etter ett tempel til ære for slangeguden og utsikten over dalen og fjellkjeden er helt utrolig så man blir rikelig belønnet for strevet! Det er noe av det aller beste jeg har gjort i Mexico, det er alle klatreturer, og det at jeg spiste verdens deiligste lunsj på vegetarresturanten Govinda Ram gjorde det enda bedre. Topotzlán er en by jeg kunne bodd i, og jeg hadde ikke lst til å dra igjen. Det er MEKKA for mennekser opptatt av ett helhetlig menneskesyn og medisinsk syn. Man kan få kjøpt ALT man trenger av produkter organisk, laget av naturmiddler som urter, honning og frukt etter gamle indianske oppskrifter. Massasje og aromaterapi er tilbudt til en 100-lapp og man kan komme dit for renselse i indianerenes gammle svettetelt og "vision quest". Krystaller, tarot, "readings" holoistisk massasje og -behandlingsmetoder, thaimassasje og det er det stedet hvor jeg har sett de mest interesante suvenirer for å kjøpe. Med den fantastiske naturen rundt, den avslappende atmosfæren og kun en times tid fra DF tenkte jeg at det må faktisk være ett av de mest perfekte steder på jorden å starte ett yoga spa. Det er ett veldig turistisk sted, og såpass poppulært at det skulle være mulig. Jeg var der på en søndag, på søndag er det markedsdag og det er også fri inngang til templet. Dessverre viste jeg ikke at jeg kom til like stedet SÅ godt, så jeg tok en collectivo opp til Gasolineira for å ta bussen tilbake til Mexico DF. Det går busser hvet kvarter så det er lett å ta dagsturer. Nedenfor er bilder :)



Det gamle klosteret i Tepotzlán fikk meg til å føle at jeg var i middelalderen. Det er enda mer imponerende når man er inne på gården og står ved siden av det.



Disse 3 rakkerene kunne dødd for en liten bit eple!!!!


Utsikten fra toppen av Cerro Tepozteco over Tepotzlán dal og -fjellkjede.


Den laaaaange, varme klatreturen opp (og ned).


Den gamle kirken.


Ett av verdens fineste hotell, tilbyr en rekke alternative aktiviteter som svettetelt og massasje og bassengsvømming.


Her ble jeg satt av bussen, jeg måtte gå ett stykke før jeg kom til en laaaang nedoverbakke som førte ned til sentrum. Det virket stille og rolig til å begynne med, men i sentrum var det marked og yrende liv.