Chichén Itzá - ett menneskeskapt underverk.

Det mest berømte og best bevarte arkeoligiske stedet på Yucatán er den gamle Maya byen Chichén Itzá, hvor også mange av gåtene rundt Mayakalenderen har blitt avslørt gjennom studier av design og konstruksjon av byggingene. Chichén er spesiell i Mexico p.g.a innflytelsen fra høylandet i nord og Puuc som begge er ett stykke unna. Etter at Toltec kom 10 århundre ble mange av byggningene innfluert av deres arkitektur (se bloggen min om Tula, historien og legender om Toltec emigrasjon).

For å komme til stedet kan man ta en buss fra Valladolid (hvor jeg valgte å gjøre turen fra fordi det er kortest vei) for 20 pesos på "classe economico", man kan faktisk også ta med seg tingene sine, som de vil oppbevare for deg gratis på stedet, hvis du er på tur til Meridá eller Tulum, Playas del Carmen /Cancún, og kun stoppe for å se stedet på veien. Meridá er 3-4 timer unna, Valladolid er knapt en time. Det er en ganske dyr inngang; 115 til Mexico og 51 til staten Yucatán (pesos!). På grunn av fenomenene som skjer sommer og vintersolverv (20-21 mars og 21 -22 september), så har prisen blitt forhyet betydelig p.g.a. pågangen med turister og New Age folk for å se slangen komme ned på den nordlige trappen på El Castillo....Man kan selvsagt også ta det som en tur fra alle overnevnte steder. (se film)

Equinox i Chichén Itzá:




Jeg har allerede fortalt om Toltec i Tula og hvordan en høvding ble ydmyket og emigrerte ned til Yucatán der han grunnla Chichén Itzá som ny hovedstad. Chichén eksisterte allerede, men hadde ett opphold i bosettningen i det 9 århundret og ble igjen tilflyttet i det 10 århundret av Maya, og like etter kom Toltecene også med sin arkitektur og sin besettelse av menneskeoffring. F.eks er det en Plataforma de los Cráneos, Hodeskalleplatformen med utskjærte hodeskaller, og Plataforma de las Águilas y los Jaguares, Platform for Ørnene og Jaguarene, med utskjæringer som viser dyr som griper menneskehjerter med klørne. Den siste platformen kan ha vært en del av ett tempel som var dedikert til legioner som fanget mennesker til ofringer. The er to strukturer som er veldig berømt fra dette stedet; El Castillo (slottet) og Plataforma de Venus (venusplattformen) som begge ble bygget etter at Toltec kom til byen og med sterk innflytelse fra Toltec, arkitekturen på disse to er utrolig. Mange strukturer har utskjæringer som viser blodige ritualer, ett tegn på sterk kulturell innflytelse fra det krigerske Toltec folket. Byen ble bygget nær en stor cenote som kalles Cenote Sagrado (Hellig Cenote) som er 60 meter i diameter (se blogger om cenoter, mer om cenoter kommer) og 35 meter dyp. Dessverre er den veldig frodig rundt, og man kan ikke gå ned og svømme i den. Det jeg så fra oven er at vannet er fantastisk smaragdgrønt.


Dette er El Castillo (med meg forran, i tilfelle dere ikke kjenner meg igjen). El Castillo er en gigantisk mayakalender i stein. De 4 har 9 nivåer og er delt med trapp på hver side. Det dannes således 18 terasser som passer med Mayaenes 18 20-dagers måneder. De 4 trappene har 91 trappetrinn, og når man teller med den øverste plattformen så blir det tilsammen 365, antall dager i året. På hver side av pyramiden er det dessuten 52 flate panel som signifiserer en syklus på 52 år. Inni pyramiden er det en mye eldre pyramide med en rød Jaguartrone som har jade til øyne og flekker (kan ikke ses da man ikke kan røre eller klatre eller entre noe i C. I.). Dette er hvor fenomenene med slangen skjer ved at det dannes en sikksakk skygge ned til hodet ved bunnen av trappen. Jeg bare nevner det; det har blitt observert merkelige lysfenomener, en konsentrert stråle komme fra /til toppen av denne pyramiden som går opp i himmelen.


En gruppe trukturer bak El Castillo har en rekke store pillarer stående, de har nok holdt oppe tak.


Utskjæringer med jaguarer som beveger seg i begge rettninger er på Plataforma de los Águilas y los Jaguares som har igjen litt av den nydelige røfargen Mayaene brukte.

Krigerplattformen, på toppen ser man en menneskefigur som sitter i en merkelig stilling. Denne figuren er ganske kjent og er avbildet mange steder, man kan ikke klatre strukturen og studere utskjæringene og figuren nærmere :(

Slangene ved bunnen av trappene.


Fantastisk utskjæringer på sidene av ballbanen (se andre blogger fra arkeologiske soner om ballspill).


Jaguaren.


Hodeskallene på "Hodeskalleplattformen", de ser ganske skumle ut! Fasinerende!


Nydelig utskjæringe som har bevart noe farge.


El Castillo, dette bildet synes jeg er veldig flott, med skyformasjonene i bakgrunnen. Det er flere bilder på FB. Jeg skulle gjerne vist ALLE bilder jeg har fra hvert sted, men det er veldig mange...

Dette stedet vil gjøre inntrykk på enhver, og selv om det er mer som ett utendørs museum, er det ingen tvil om at, hvis man kommer før turistgruppene i de store bussene, så kan man få en sterk følelse av energien på stedet. Personlig har jeg lyst til å besøke det igjen, og vil gjøre det, kanskje på denne turen. På kveldene er det lysshow her, og jeg tror det er ganske fantastisk. Man får se en gjennskapelse av equinoxeffekten ved hjelp av kunstig lys (i farger også), selv om å se "the real thing" må være ganske spesiellt. Problemet med det er at det er flere tusen mennesker der på en gang. Min interesse for oldtidsminner i Mexico har ikke blitt mindre av å se dette, jeg tror at å se mer legger puslespillbitene mer på plass, og ett helhetlig bilde vil komme etter å ha sett viktige steder i Guatemala og Copán i Honduras.

Det morsomme er at etter å ha vært på alle disse stedene har jeg veldig livlige drømmer om folket her, og jeg kan "se" dem på stedene. En mexicaner jeg møtte i Cobá fortalte meg masse om mayaenes heksekunster, deres utrolige kunnskaper om naturen og astronomi (en asinerende og faktisk den viktigste byggningen er ett obervatorium med en spesiell design og vinduer som peker mot bestemte stjerner på bestemte datoer), og deres magiske emner. Mayaene trodde ikke på død i den forstand vi gjør det. De trodde at det var en overgang til en ny livsform, og de hadde evner til å transformere seg til dyr, insekter og fugler, både mens de levde og etter døden.

Magien de utførte var ganske heftige saker, og troen deres sterk. Grunnen til at jeg har våknet om netter eller ikke fått sove p.g.a. følelse av å ikke være alene er at hele Yucatán er full av etterlatenskaper etter Maya. Folk har bygget sine hus og hoteller oppå pyramider og hus. Når an reiser forbi en landsby ligger steiner etter deres byer der. Noenganger er det antydniger til at en pyramide har vært der, men man ser lett at steinene har engang tilhørt mayaenes gamle byer. Man kan føle deres nærvær over alt, og Yucatán har så mange steder å besøke, og fra de første dokumentarer jeg så som barn har jeg lært om mytiske Yucatán. Når jeg da i tillegg har vært og sett så mange av deres byer, er det ikke rart at tanker, inntrykk og forestillingsevner blir sterke. Da mexicaneren fortalte meg at man kan føle Mayaenes energi som en bølge av veldig kald luft /vind, måtte jeg fortelle han at jeg kunne ikke sove på hotellet i Cobá etter å ha besøkt ruinene der. Jeg følte at det var flere i rommet mitt, og plutselig følte jeg dette veldig kjølige draget stryke oppetter armen min, jeg husker at jeg tenkte at det MÅ være ett vindgufs og at det vil skje igjen. Det skjedde ikke igjen. Da jeg skulle sove her i Valladolid, fikk jeg heller ikke sove, jeg lå på rygg med øynene igjen, det var kullmørkt, så jeg kunne ikke se noe i rommet, mn plutselig var jeg 100% sikker på at jeg sto, og ikke lå lengre. Jeg glippet med øynene og tenkte at jeg måtte passe meg siden jeg sto (men jeg viste at jeg ikke hadde reist meg selv), så jeg ikke snubblet i noe. Ganske forvirret var jeg i den situasjonen til jeg plutselig så meg selv stå fra andre enden av rommet. Plutselig var jeg iskald (noe som er umullig siden det er så varmt her at man svetter nesten uten å røre seg, og nettene er nesten hete), som om en isklump omfavnet meg, eller jeg var frosset inn i en isklump. Dette sjokkerte meg så at jeg oppdaget at hadde øynene lukket, og greide å åpne dem etter noen sekunder. Da jeg åpnet øynene lå jeg på ryggen i sengen, etter en liten stund sovnet jeg faktisk endelig, og jeg var ikke kald mer hele den natten. Flere enn meg har sett sommerfugler eller andre små dyr dukke opp når vi tar på steinen på pyramidene, kanskje det er Maya som vokter sine skatter? Eller kanskje de vil vise oss noe, så vi ikke bare ser steiner og glemmer.

Tro eller overtro, det er i alle fall fasinerende, og jeg er egentlig ikke i tvil om at folk som lever i pakt med sin natur og med naturen kan endel hokkus pokkus som vi travle moderne mennesker har glemt eller rett og slett ikke er oppmerksomme på at vi selv utfører hver dag..... små mirakler i egne og andres liv. Vi vier tross alt mer oppmerksomhet til det som skjer på TV enn det som skjer av mirakler i våre egne liv hele tiden, og vi går glipp av så mye. Eller kanskje vi har blitt for kyniske og opptatt av vitenskap, og later som vi vet mye mer enn de gjorde før? Jeg vet ikke, man kan besøke mayaene selv, og trekke egne sluttnigner, og se om man selv opplever å kunne forestille seg livene deres og føle kraften i hver en stein i pyramidene. Stå lykkelig og en smule andpusten på toppen av en, og være åpen for at det finnes mye vi ikke vet og forstår, og mye av det kan kanskje aldri forklares fra en vitenskapelig modell, som gjerne er innfleksibel 4-kantig, og ikke rommer så mye. Personlig er jeg lykkeligere med muligheten for at selv det mest utenkelige og umulige er mulig, det åpner så mange flere dører, og reddsler som kommer fra regler og mønster man gjerne er sammfunnsmessig byrdet ned med eksisterer ikke lengre. I likhet med gammel nordisk folklore hadde mayaene og de andre folkene, sine feer, nisser og småfolk som de måtte blidgjøre med matgaver.

Litt geografi og historie

Typisk gatebilde fra Puebla, med de fargerike husene.


Jeg spurte om å få ta ett bilde av denne bilen, men i stedet fikk jeg lov å sitte i den og bli tatt bilde av! :) Bildet er fra forran katedralen.


Katedralen med fontenen forran på Plazaen.


Puebla by night, katedralen opplyst etter mørket.

Jeg er nå i Puebla, jeg drar til Oaxaca i dag.. jeg har sett frem til å komme til Oaxaca såååå lenge, og endelig i dag skal jeg dit! Har faktisk skrevet til La Casa de don Pablo og reservert meg en seng til og med, det er noe jeg aldri gjør. I dag har jeg spist den mest berømte retten, og nr. 1. av Mexicos nationale retter (og INGEN kan forlate Puebla uten å ha spist det!), "mole problano" som består av rundt 20 ingredienser bl.a. sjokkelade og sterkt chilli som serveres til kylling eller kalkun, med ett strø av sesam over!! NAM NAM!

Puebla heter egentlig Heroica Puebla de Zaragota og ligger i Estado Libre y Soberano de Puebla, den Frie og "overmyndighet" staten Puebla, grunnlagt i Cuetlaxcoapandalen (stedet der slangen bytter hud) på grunn av ett brev biskopen av Tlaxcala skrev til dronningen av Spania i 1530, hvor han forteller at det er VIKTIG for Spania at de grunnlegger en spansk by mellom Mexcio City og Veracruz (ved Atlanterhavskysten i øst). Puebla blir deremd en av de 5 aller viktigste kolonibyene i Mexico, og ble erklært UNESCO W.H. site i 1987. Bestående av en vakker katedral i Zocalo (sentrum), og arkitektur som varrierer fra renessanse til Mexicansk barokk er det mye vakkert å hvile øyenen på. Staten Puebla grenser til statene Veracruz i øst, Hidalgo, Mexico, Tlaxcala og Morelos i øst, Oaxaca og Guerrero i sør og ligger i Trans-Mexicansk vulkan belte! Jeg har allerede nevnt noen av vulkanene i den forrige bloggen, Popo, Izta og La Malinche (sovende), den 4. heter (jeg vet det nå!) Pico de Orizaba / Citlaltépetl (= stjernefjell på Nahuatl) og er 5 636 m. Vulkanen er sovende og det høyeste fjell i hele Mexico. Jeg har før snakket om fjellkjedene; Sierra Madre Oriente i øst og Sierra Nevada i vest som danner ett triangel. Store elver renner ut i Mexico gulfen; Pantepec, Cazones, Necaxa, Laxaxalpan, San Pedro/Zun, Zempoala, Apulco, Cedro Viejo, Salteros, Martínez de la Torre (PHU!). Andre er Acateno, Atila, Amacuzac, Molinos, Cohetzala og Valsequllo som ender i Stillehavet. Vannbasseng som er varmet opp av vulkanene er; Chignahuapan, Agua Azúl, Amalucan, Cisnaqullas, Garcicrespo, Almoloya og Rancho Colorado. Noen innsjøer; Chapulco, San Bernadino, Lagunas Epatlán, Ayutla, Almoloyan, Alchichica, Pahuatlán, Las Minas, Aljojuca and Tecuitlapa. Det er MASSE å se i denne staten... SUKK!

Tepozteco og Tepotzlán

Lørdag slappet jeg litt av etter turen til Tula, dessuten hadde jeg en avtale med om å møte mine venner her i Mexico DF, Yazmin og Eric. Vi dro til ett privat hjem nord i byen hvor Yazmin og Eric hadde en reunion med noen venner. Det er en ære å bli invitert inn i ett Mexicansk hjem, jeg ble tatt i mot med stor glede, selv om det ikke var annonsert at jeg skulle komme. Vennene til Yazmin og Eric var veldig søte og nyskjærrige på alt som hadde med Norge å gjøre, reisen min og livet mitt. Det var en morsom overaskelse at de likte kjempegodt norske band, så de spilte Röyksopp, Apoptygma Berzerk og Trentemøller for meg. Vi tilbrakte hele kvelden og halve natten på å utveksle politiske tanker om korrupsjon i Mexico og protestene som har vært i Centro Historico i det siste. Vi utvekslet også musikk så jeg spilte Bel Canto, Theatre of Tragedy og Kari Rueslåtten (på norsk, jeg tilbød ad. hoc. oversettelse, og de syntes det var veldig vakkert). Jeg ble kjent med den fasinerende mexicanske sangerinnen Lila Downs. De hadde selvsagt hørt om A-Ha og "Take on Me", og da de spurte meg hva er "a-ha" og jeg forklarte, lo de godt fordi det er det samme i Mexico. Da Eric hadde lyst til å kjøre meg hjem i 2-tiden på natten hadde jeg ikke så lyst, men vi dro etterhvert. Jeg hadde tross alt plan om å dra til Tepotzlan søndag morgen. Med de nye bekjentskaper kan jeg få flere venner i Oaxaca. Det er alltid slik; når jeg møter mexicanere setter de meg i kontakt med andre mexicanere slik at jeg har noen å oppsøke når jeg kommer til ett nytt sted. Eric og Yazmin skal også til Oaxaca, så det blir gøy å møte dem der også.

Etter bare 3-4 timers søvn sto jeg opp, spiste hostellets frokost, tok på mine joggesko og behagelige klær, pakket LP, en bok, vann og kamera. Siden jeg viste at jeg skulle på en tøff klatretur ville jeg ha en lett ryggsekk. For å komme meg til Tepotzlán, som har blitt døpt Pueblo Mágico i 2002, tok jeg metro blå linje til Tasquena hvor Terminal Sur ligger og gikk til OCC boksen for å kjøpe billett. Det tar litt over en time med buss til Tepotzlan og bussturen i seg selv er utrolig vakker. Bussen klatrer ned platået kledd i nåletrær (cypress) Mexico DF ligger på og man får utsikt over den vakre Tepotlándalen, 0g - fjellkjede med alle de morsomme fjellformasjonene. Da jeg var "framme" ble jeg satt av ved hovedveien og måtte følge skilting for å komme meg til selve landsbyen. Det var lett, men jeg gikk langt fordi landsbyen er på en fjellside og gatene går parallelt ned og på tvers. Så jeg gikk nedover 2-3 km før jeg kom til sentrumsgaten og svingte så mot de fenomenale klippene som omgir Tepotzlán og fulgte skiltet som viste bilde av en pyramide. Tepotzlán er fra nahuatl og betyr noe slikt som "rikelig med kobber". Nahuatl er språket som snakkes den dag i dag av etterkommere etter Toltec. I mytologien til Toltec er dette stedet hvor den fjærkledde slangen Quetzaltoacl ble født. Funn viser at det fantes en avansert kultur der 1500 f.kr., men at Toltec var dominerende i området innen det 10 århundret. Da Hernán Cortéz kom til området med spanierene beordret han at hele byen skulle ødelegges. I dag er landsbyen mest kjent for Toltec templet på toppen av Tepozteco, og får å være ett hippie sted. New Age tilhengere reiser dit p.g.a. de "gode energier", så jeg var litt spendt på hva slags by det var, og uansett så dro jeg dit for å klatre Tepoztecofjellet. klatreturen de 2,5 km opp er noen av de lengste jeg har opplevd. Jeg har nå forstått at i Mexico må man klatre mye. Man klatrer pyramider, fjell, trapper og templer, så jeg har funnet meg i at halve morroa er å slite seg opp, i 30 varmegrader eller mer, bratte steder sammen med mexicanerene. Jeg hadde gode sko, ryggsekk med vann og selv om det heldigvis var mye skog og skygge var det veldig tungt å klatre opp. Jeg innser at jeg ikke er den personen i verden med best kondisjon, men jeg er heller ikke uten kondisjon, etter alle trappene (og klatringen fra Aquas Termales i Creel, som var en ultimat fitnesstest) jeg har vært igjennom. Men når jeg ser de fine mer eller mindre overvektige mexicanske damer trampe opp i småsko, med håndveske på skulderen og tilsynelatende uten å svette en dråpe, er det litt depprimerende! Heldivis stoppet de ofte da, og jeg tenkte at for dem er det tross alt vintertempratur, mens for meg er det en brennhet sommer i Norge. De fikk meg til å tenke på da jeg klatret trappene på den Kinesiske mur sammen med kinesiske damer med høye hæler, skjørt, ett barn på armen og parasoll i den andre hånden, som også så ut til å sprette opp trappene med en letthet som jeg i den brennhete solen ikke kunne mønstre for alt i verden. Turen ned fra fjellet er like vanskelig fordi man må passe seg for ikke å snubble og falle over steinene og "trappetrinnene". På toppen av fjellet står de 10 meter høye rester etter ett tempel til ære for slangeguden og utsikten over dalen og fjellkjeden er helt utrolig så man blir rikelig belønnet for strevet! Det er noe av det aller beste jeg har gjort i Mexico, det er alle klatreturer, og det at jeg spiste verdens deiligste lunsj på vegetarresturanten Govinda Ram gjorde det enda bedre. Topotzlán er en by jeg kunne bodd i, og jeg hadde ikke lst til å dra igjen. Det er MEKKA for mennekser opptatt av ett helhetlig menneskesyn og medisinsk syn. Man kan få kjøpt ALT man trenger av produkter organisk, laget av naturmiddler som urter, honning og frukt etter gamle indianske oppskrifter. Massasje og aromaterapi er tilbudt til en 100-lapp og man kan komme dit for renselse i indianerenes gammle svettetelt og "vision quest". Krystaller, tarot, "readings" holoistisk massasje og -behandlingsmetoder, thaimassasje og det er det stedet hvor jeg har sett de mest interesante suvenirer for å kjøpe. Med den fantastiske naturen rundt, den avslappende atmosfæren og kun en times tid fra DF tenkte jeg at det må faktisk være ett av de mest perfekte steder på jorden å starte ett yoga spa. Det er ett veldig turistisk sted, og såpass poppulært at det skulle være mulig. Jeg var der på en søndag, på søndag er det markedsdag og det er også fri inngang til templet. Dessverre viste jeg ikke at jeg kom til like stedet SÅ godt, så jeg tok en collectivo opp til Gasolineira for å ta bussen tilbake til Mexico DF. Det går busser hvet kvarter så det er lett å ta dagsturer. Nedenfor er bilder :)



Det gamle klosteret i Tepotzlán fikk meg til å føle at jeg var i middelalderen. Det er enda mer imponerende når man er inne på gården og står ved siden av det.



Disse 3 rakkerene kunne dødd for en liten bit eple!!!!


Utsikten fra toppen av Cerro Tepozteco over Tepotzlán dal og -fjellkjede.


Den laaaaange, varme klatreturen opp (og ned).


Den gamle kirken.


Ett av verdens fineste hotell, tilbyr en rekke alternative aktiviteter som svettetelt og massasje og bassengsvømming.


Her ble jeg satt av bussen, jeg måtte gå ett stykke før jeg kom til en laaaang nedoverbakke som førte ned til sentrum. Det virket stille og rolig til å begynne med, men i sentrum var det marked og yrende liv.

Turen til Lamanai

Vi startet tur til Lamanai, mayaruiner som daterer fra 1500 før kristus, og som har vært bebodd helt fram til spanierene kom i 1544. Denne bebyggelsen har egentlig aldri blitt forlatt i følge guiden, da etterkommere av mayafolket enda bor og utøver noe av kulturen enda. Vi valgte å dra med Jungle River Tours, bare det å møte de to meget velholdte Novolobrødrene er verd det. Begge med en litt slurete engelsk, like stort magevolum og like pratsomme. Man spør de ett spørsmål og man får ALL historie, detaljerte beskrivelser og så tar de frem kartet. Vi møtte opp på det uanselige kontoret deres litt før 9 på morgenen, og ble hentet av guiden vår i bil. Vi ble kjørt litt utenfor byen, hvor båtene sto klare, ryggsekkene var midlertidig parkert på kontoret til Jungle River Tour, siden vi skulle rett videre til Sarteneja på kvelden.

Vi fikk en liten båt som tar 12 personer, men vi var 9 stykker på turen. Blandt andre to eldre amerikanske ektepar, North Carolina, den ene rappkjeftet som vi kjenner amerikanerene, som hadde vært å reist mye rundt i latinamerika, to damer fra Carlifornia og en fra Chicago. Turen begynte ved at vi fikk se, "spidermonkeys", edderkoppaper og en diger orange iguana som lå på ett tre og slikket sol. Iguanaen har jeg tatt en video av, men det ble ikke så mye action i og med at den lå stille.

Vi kjørte med båt gjennom ett landskap av vann og trær. Vi ble fortalt at det ikke er mangroveskog, fordi det er bare ferskvann i området, og mangroveskog er brakkvann. Nord-Belize er veldig flatt, grunnen er bygget opp av forsteinede koraller og dyr, så vi er bare 40 m.o.h i denne delen av verden. Det var en virkelig vakker naturopplevelse, hvor fikk se hegrer og en liten krokkodille, kingfisher og andre fugler. Da vi kom frem til Lamanai, spiste vi en superb lunsj laget av mammen til guiden på en platform med bord, benker og løvtak. Det ble som skikkelig picknick ved strandkanten i veldig hyggelig selskap med de to kvinnene fra Carlifornia. Etter at vi hadde spist tok guiden oss på tur, og vi hadde ikke kommet langt inn i området før vi kunne høre brølapene høyt og tydelig. En gruppe brølaper holdt på å trenge seg inn i området til en annen gruppe, derfor var det en "hvem-brøler-høyest"-konkuranse mellom de to. Hvis den ene gruppen klarte å overbevise om at de kunne brøle høyere og skumlere, ville intrengerene kunne bli jaget bort uten fysisk konflikt. Jeg fikk en fin videofilm av apene og brølene deres. I motsetning til de jeg møtte i Bolivia, var disse brølapene svarte. Vi gikk videre inn i jungelen o ble vist en termittue og guiden spurte om vi ville smake på disse høyprotein-delikatessene. Jeg og en til prøvde, jeg spiste to av de små krypene, den første smakte mer av treet og tua si, mens den andre jeg spiste kunne jeg kjenne den litt mintaktige smaken som vedvarte i munnen en stund. Etter å ha gått litt videre innover i junelen åpenbarte plutselig de første ruinene seg, med ansikter på hver side av trappen i sentrum. Ansiktene er de eneste ansikter man har funnet på mayaruiner som ikke har vært ansiktene til mayaer. På den brede nesen og tykke leppene ser man tydelig at folket som er avbildet er afrikanere, og man er ganske sikker på at mayaer handlet med afrikanere da man har funnet sjokkolade, som er fra det Amerikanske kontinentet i pyramidene i Egypt, og at olmecfolket stammer fra afrikanere som ble igjen og bosatte seg der. Ordet lamanai betyr "tildekket insekt", og er ikke det som er det egentlige navnet på Lamanai, men spanierene hørte ikke ordentlig etter når mayaene skulle fortelle dem at landsbyen deres heter "tildekket krokkodille" - Lamanaiai - krokkodiller er ett hellig dyr for mayafolket, og eliten kunne ha en krokkodillehodeplagg som sitt varemerke.

Vi gikk videre til neste pyramide, enda større enn den første og virkelig imponerende med sine 34 meter. Jeg, Solgunn og en som heter Bryan klatret den bratte trappen med meget smale trappetrinne opp på toppen og derfra kunne vi se grønt og flatt så langt øyet kunne se i alle rettninger. Etter å ha klatret ned ble vi ført forbi mayaenes ballspillarena og til kongens palass, som blandt annet besto av det flotte jaguartemplet. Mayaenes skapelseslegende begynner med "the big bang" som skjedde på ryggen av en kjempeskillpadde da universet ble skapt. Det ble skapt to typer mennesker, noen gode og noen som ikke var fullt så gode, de som ikke var fullt så gode ble til brølaper, så brølaper er vel ikke av de helligste dyrene til mayaene i motsettning til jaguaren, krokkodillen og slangen. Maya kalenderen består av to deler, den ene er med klokken og den andre er mot klokken og har 13 måneder. Som mange vet slutter mayakalenderen i 2012, og det er fordi mayaene viste at det er syklusser på 26 000 i universet, og i 2012 er det en syklus på 26 000 år som avsluttes, og man må starte på 0 igjen da det ikke kan lages en kalender som går utover 2012. Man vet ikke om mayaene lagde en til kalender som begynner på år 0 (2012-13), da en spansk herfører tok med seg skriftene deres og brandt dem i Spania i den tro at han skulle få heder og ære.

Mayaene trodde de kunne komme i kontakt med åndene gjennom intens smerte, så de hadde sermonier og ritualer hvor de tok f.eks. den knivskape pigg til skater og rokker og pircet gjennom brystvorter, penis, tunge og andre steder. De trodde også på gjennfødelse, slik at de som var født i en lavere kaste av samfunnet ville bli født inn i en bedre og omvendt. Handikapede barn ble sett på som en gave siden de ville bli gjennfødt som elite i neste runde. Dette var såpass brutal tro, at hvis kongen ikke fikk ett handikappet barn, ville han velge ett av barna fra flokken sin å skade tilstrekkelig til å bli handikappet. De festet noe ved neseroten for å få barnet til å skjele, og så formet de hodet flatt ved hjelp av treflater som de bandt til hodet deres. Mayaene gjorde også hjernekirurgi, det finnes bevis på at de har åpnet skallen til pasienter, og at den har helet igjen. Dvs at vedkommede har overlevd kirurgien, men om de var "vel bevart" etterpå er det ingen som vet. Skjønnhetsidealet var slik at det påstås at for å gjøre ansiktet smalere fjernet de litt av skallen framme i pannen og klemte sammen aniktet slik at det grodde sammen på den måten. Skjønnhetsideal var øreringer (uten øreringer, så ute!) og hodekledning som var jaguar, krokodille eller slange inspirert. Jeg er glad jeg ikke ((evt.) husker at jeg) levde på den tiden!!












Denne Pyramiden i Lamanai viser ett tydelig Jaguaransikt. Hullene du ser er øyne, ører nese og munn. Pyramiden sett på avstand på de to andre bildene.









Den første Pyramiden vi kom til. På Pyramiden er det skjært ut ansikter med tykke lepper og bred nese, de ligner ansiktene til afrikanere. Man finner disse karakteristiske trekkene på mye av Olmeckunst.