Fredag morgen sto jeg opp 03:30 å ta en shuttle buss til Copan Ruinas i Honduras. Det er en 6 timers kjøretur fra Antigua, men når grensen er krysset det er 15 min inne Honduras territorium i nord. Turen til Copan var ikke uten noen skremmende hendelser, vi nesten hadde en nestenulykke med en bybuss da vi kjørte gjennom Guatemala City i mørket. Alt jeg så var hundrevis av blinkende lys, og deretter to av dem som kom rett mot oss i stor fart. Føreren av shuttlebussen sto på bremsene, og jeg tror vi var bare noen få cm. fra å bli flatet ut av den store, tunge, røde bybussen. Bybussene i Guate (Guatemala City) er noen av de viktigste målene for gjenger av banditter som er ute etter noen raske penger. Jeg reiste med dem, da jeg ikke hadde penger eller noe annet å ta, til den Norske ambassaden og immigrasjonskontoret. Turen til Copan i Honduras gikk på noen av de farligst trafikkerte veier jeg noengang har sett. Og jeg har sett mye! Faren er antallet store, tunge lastebiler og busser som stuper nedover åssidene. Guatemala er bare åser og fjell, så vi klatrer opp og raser ned. Når åsene ruller uforstyrret av menneskelig bosetting er de grønnne og frodige, spesielt nå i regntiden. Uheldigvis har naturen her har mange arr, og det forårsaker mye menneskelig tragedie og lidelse
Hovedattraksjonen i Copan er det gamle Maya-området som mangler de massive pyramidene lenger nord, i Guatemala og Mexico, men har noen av verdens best bevarte utskårne steler. Innskripsjoner på disse stelene, og keramiske bevis viser at folk har bodd i Copan dalen fra 1400 f.Kr., men de må ha vært bosatt i dalen fra før den tid. På sitt rikeste kan Copan ha huset så mange som 20 000 mennesker. I dag var jeg og sjekket ut ruinene! Da spanjolene fant stedet i 1576 var det kun fem familier som bodde der. Og de hadde ingen anelse om historien til ruinene! Det kan få oss til å lure på om det folket som kalles Maya i dag virkelig er etterkommere av Maya. Saken er at alle stedene jeg har besøkt ble forlatt av befolkningen lenge før flåtene fra Spania kom. De fant ruiner som allerede var overtatt av jungelen over alt. Og jeg har hørt en teori om at de innfødte her i virkeligheten kom fra øyene i Karibia, at de var sekundære innvandrere. Jeg i har ikke tenkt å argumentere for noe av det nå, fordi jeg ikke er arkeolog. Men jeg vet at alle de stammene jeg har skrevet om i bloggene mine er fortsatt mysterier for de lærde som strides om hvor de kom fra og hvor de til slutt dro og hvorfor de etterlot disse fantastiske byggverkene.
Jeg er i Copan Ruinas by. Ett veldig, veldig varmt men vennlig lite sted hvor alle med eventyrlyst som liker å se ruiner, ri på hest (jeg skal prøve det!) rafte eller tube ned en elv, Bildene er på den engelske versjonen av bloggen, og jeg legge dem ut på Facebook. Den engelske versjonen er veldig fancy og higtec av en eller annen grunn og sammarbeider bedre med meg. Jeg tror bildene er for store til denne versjonen av bloggen min. Jeg vet ikke hvordan jeg skal modernisere denne bloggen..
Viser innlegg med etiketten dal. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten dal. Vis alle innlegg
fredag 22. juli 2011
mandag 28. februar 2011
Tepozteco og Tepotzlán
Lørdag slappet jeg litt av etter turen til Tula, dessuten hadde jeg en avtale med om å møte mine venner her i Mexico DF, Yazmin og Eric. Vi dro til ett privat hjem nord i byen hvor Yazmin og Eric hadde en reunion med noen venner. Det er en ære å bli invitert inn i ett Mexicansk hjem, jeg ble tatt i mot med stor glede, selv om det ikke var annonsert at jeg skulle komme. Vennene til Yazmin og Eric var veldig søte og nyskjærrige på alt som hadde med Norge å gjøre, reisen min og livet mitt. Det var en morsom overaskelse at de likte kjempegodt norske band, så de spilte Röyksopp, Apoptygma Berzerk og Trentemøller for meg. Vi tilbrakte hele kvelden og halve natten på å utveksle politiske tanker om korrupsjon i Mexico og protestene som har vært i Centro Historico i det siste. Vi utvekslet også musikk så jeg spilte Bel Canto, Theatre of Tragedy og Kari Rueslåtten (på norsk, jeg tilbød ad. hoc. oversettelse, og de syntes det var veldig vakkert). Jeg ble kjent med den fasinerende mexicanske sangerinnen Lila Downs. De hadde selvsagt hørt om A-Ha og "Take on Me", og da de spurte meg hva er "a-ha" og jeg forklarte, lo de godt fordi det er det samme i Mexico. Da Eric hadde lyst til å kjøre meg hjem i 2-tiden på natten hadde jeg ikke så lyst, men vi dro etterhvert. Jeg hadde tross alt plan om å dra til Tepotzlan søndag morgen. Med de nye bekjentskaper kan jeg få flere venner i Oaxaca. Det er alltid slik; når jeg møter mexicanere setter de meg i kontakt med andre mexicanere slik at jeg har noen å oppsøke når jeg kommer til ett nytt sted. Eric og Yazmin skal også til Oaxaca, så det blir gøy å møte dem der også.
Etter bare 3-4 timers søvn sto jeg opp, spiste hostellets frokost, tok på mine joggesko og behagelige klær, pakket LP, en bok, vann og kamera. Siden jeg viste at jeg skulle på en tøff klatretur ville jeg ha en lett ryggsekk. For å komme meg til Tepotzlán, som har blitt døpt Pueblo Mágico i 2002, tok jeg metro blå linje til Tasquena hvor Terminal Sur ligger og gikk til OCC boksen for å kjøpe billett. Det tar litt over en time med buss til Tepotzlan og bussturen i seg selv er utrolig vakker. Bussen klatrer ned platået kledd i nåletrær (cypress) Mexico DF ligger på og man får utsikt over den vakre Tepotlándalen, 0g - fjellkjede med alle de morsomme fjellformasjonene. Da jeg var "framme" ble jeg satt av ved hovedveien og måtte følge skilting for å komme meg til selve landsbyen. Det var lett, men jeg gikk langt fordi landsbyen er på en fjellside og gatene går parallelt ned og på tvers. Så jeg gikk nedover 2-3 km før jeg kom til sentrumsgaten og svingte så mot de fenomenale klippene som omgir Tepotzlán og fulgte skiltet som viste bilde av en pyramide. Tepotzlán er fra nahuatl og betyr noe slikt som "rikelig med kobber". Nahuatl er språket som snakkes den dag i dag av etterkommere etter Toltec. I mytologien til Toltec er dette stedet hvor den fjærkledde slangen Quetzaltoacl ble født. Funn viser at det fantes en avansert kultur der 1500 f.kr., men at Toltec var dominerende i området innen det 10 århundret. Da Hernán Cortéz kom til området med spanierene beordret han at hele byen skulle ødelegges. I dag er landsbyen mest kjent for Toltec templet på toppen av Tepozteco, og får å være ett hippie sted. New Age tilhengere reiser dit p.g.a. de "gode energier", så jeg var litt spendt på hva slags by det var, og uansett så dro jeg dit for å klatre Tepoztecofjellet. klatreturen de 2,5 km opp er noen av de lengste jeg har opplevd. Jeg har nå forstått at i Mexico må man klatre mye. Man klatrer pyramider, fjell, trapper og templer, så jeg har funnet meg i at halve morroa er å slite seg opp, i 30 varmegrader eller mer, bratte steder sammen med mexicanerene. Jeg hadde gode sko, ryggsekk med vann og selv om det heldigvis var mye skog og skygge var det veldig tungt å klatre opp. Jeg innser at jeg ikke er den personen i verden med best kondisjon, men jeg er heller ikke uten kondisjon, etter alle trappene (og klatringen fra Aquas Termales i Creel, som var en ultimat fitnesstest) jeg har vært igjennom. Men når jeg ser de fine mer eller mindre overvektige mexicanske damer trampe opp i småsko, med håndveske på skulderen og tilsynelatende uten å svette en dråpe, er det litt depprimerende! Heldivis stoppet de ofte da, og jeg tenkte at for dem er det tross alt vintertempratur, mens for meg er det en brennhet sommer i Norge. De fikk meg til å tenke på da jeg klatret trappene på den Kinesiske mur sammen med kinesiske damer med høye hæler, skjørt, ett barn på armen og parasoll i den andre hånden, som også så ut til å sprette opp trappene med en letthet som jeg i den brennhete solen ikke kunne mønstre for alt i verden. Turen ned fra fjellet er like vanskelig fordi man må passe seg for ikke å snubble og falle over steinene og "trappetrinnene". På toppen av fjellet står de 10 meter høye rester etter ett tempel til ære for slangeguden og utsikten over dalen og fjellkjeden er helt utrolig så man blir rikelig belønnet for strevet! Det er noe av det aller beste jeg har gjort i Mexico, det er alle klatreturer, og det at jeg spiste verdens deiligste lunsj på vegetarresturanten Govinda Ram gjorde det enda bedre. Topotzlán er en by jeg kunne bodd i, og jeg hadde ikke lst til å dra igjen. Det er MEKKA for mennekser opptatt av ett helhetlig menneskesyn og medisinsk syn. Man kan få kjøpt ALT man trenger av produkter organisk, laget av naturmiddler som urter, honning og frukt etter gamle indianske oppskrifter. Massasje og aromaterapi er tilbudt til en 100-lapp og man kan komme dit for renselse i indianerenes gammle svettetelt og "vision quest". Krystaller, tarot, "readings" holoistisk massasje og -behandlingsmetoder, thaimassasje og det er det stedet hvor jeg har sett de mest interesante suvenirer for å kjøpe. Med den fantastiske naturen rundt, den avslappende atmosfæren og kun en times tid fra DF tenkte jeg at det må faktisk være ett av de mest perfekte steder på jorden å starte ett yoga spa. Det er ett veldig turistisk sted, og såpass poppulært at det skulle være mulig. Jeg var der på en søndag, på søndag er det markedsdag og det er også fri inngang til templet. Dessverre viste jeg ikke at jeg kom til like stedet SÅ godt, så jeg tok en collectivo opp til Gasolineira for å ta bussen tilbake til Mexico DF. Det går busser hvet kvarter så det er lett å ta dagsturer. Nedenfor er bilder :)
Det gamle klosteret i Tepotzlán fikk meg til å føle at jeg var i middelalderen. Det er enda mer imponerende når man er inne på gården og står ved siden av det.
Disse 3 rakkerene kunne dødd for en liten bit eple!!!!
Utsikten fra toppen av Cerro Tepozteco over Tepotzlán dal og -fjellkjede.
Den laaaaange, varme klatreturen opp (og ned).
Den gamle kirken.
Ett av verdens fineste hotell, tilbyr en rekke alternative aktiviteter som svettetelt og massasje og bassengsvømming.
Her ble jeg satt av bussen, jeg måtte gå ett stykke før jeg kom til en laaaang nedoverbakke som førte ned til sentrum. Det virket stille og rolig til å begynne med, men i sentrum var det marked og yrende liv.
Etter bare 3-4 timers søvn sto jeg opp, spiste hostellets frokost, tok på mine joggesko og behagelige klær, pakket LP, en bok, vann og kamera. Siden jeg viste at jeg skulle på en tøff klatretur ville jeg ha en lett ryggsekk. For å komme meg til Tepotzlán, som har blitt døpt Pueblo Mágico i 2002, tok jeg metro blå linje til Tasquena hvor Terminal Sur ligger og gikk til OCC boksen for å kjøpe billett. Det tar litt over en time med buss til Tepotzlan og bussturen i seg selv er utrolig vakker. Bussen klatrer ned platået kledd i nåletrær (cypress) Mexico DF ligger på og man får utsikt over den vakre Tepotlándalen, 0g - fjellkjede med alle de morsomme fjellformasjonene. Da jeg var "framme" ble jeg satt av ved hovedveien og måtte følge skilting for å komme meg til selve landsbyen. Det var lett, men jeg gikk langt fordi landsbyen er på en fjellside og gatene går parallelt ned og på tvers. Så jeg gikk nedover 2-3 km før jeg kom til sentrumsgaten og svingte så mot de fenomenale klippene som omgir Tepotzlán og fulgte skiltet som viste bilde av en pyramide. Tepotzlán er fra nahuatl og betyr noe slikt som "rikelig med kobber". Nahuatl er språket som snakkes den dag i dag av etterkommere etter Toltec. I mytologien til Toltec er dette stedet hvor den fjærkledde slangen Quetzaltoacl ble født. Funn viser at det fantes en avansert kultur der 1500 f.kr., men at Toltec var dominerende i området innen det 10 århundret. Da Hernán Cortéz kom til området med spanierene beordret han at hele byen skulle ødelegges. I dag er landsbyen mest kjent for Toltec templet på toppen av Tepozteco, og får å være ett hippie sted. New Age tilhengere reiser dit p.g.a. de "gode energier", så jeg var litt spendt på hva slags by det var, og uansett så dro jeg dit for å klatre Tepoztecofjellet. klatreturen de 2,5 km opp er noen av de lengste jeg har opplevd. Jeg har nå forstått at i Mexico må man klatre mye. Man klatrer pyramider, fjell, trapper og templer, så jeg har funnet meg i at halve morroa er å slite seg opp, i 30 varmegrader eller mer, bratte steder sammen med mexicanerene. Jeg hadde gode sko, ryggsekk med vann og selv om det heldigvis var mye skog og skygge var det veldig tungt å klatre opp. Jeg innser at jeg ikke er den personen i verden med best kondisjon, men jeg er heller ikke uten kondisjon, etter alle trappene (og klatringen fra Aquas Termales i Creel, som var en ultimat fitnesstest) jeg har vært igjennom. Men når jeg ser de fine mer eller mindre overvektige mexicanske damer trampe opp i småsko, med håndveske på skulderen og tilsynelatende uten å svette en dråpe, er det litt depprimerende! Heldivis stoppet de ofte da, og jeg tenkte at for dem er det tross alt vintertempratur, mens for meg er det en brennhet sommer i Norge. De fikk meg til å tenke på da jeg klatret trappene på den Kinesiske mur sammen med kinesiske damer med høye hæler, skjørt, ett barn på armen og parasoll i den andre hånden, som også så ut til å sprette opp trappene med en letthet som jeg i den brennhete solen ikke kunne mønstre for alt i verden. Turen ned fra fjellet er like vanskelig fordi man må passe seg for ikke å snubble og falle over steinene og "trappetrinnene". På toppen av fjellet står de 10 meter høye rester etter ett tempel til ære for slangeguden og utsikten over dalen og fjellkjeden er helt utrolig så man blir rikelig belønnet for strevet! Det er noe av det aller beste jeg har gjort i Mexico, det er alle klatreturer, og det at jeg spiste verdens deiligste lunsj på vegetarresturanten Govinda Ram gjorde det enda bedre. Topotzlán er en by jeg kunne bodd i, og jeg hadde ikke lst til å dra igjen. Det er MEKKA for mennekser opptatt av ett helhetlig menneskesyn og medisinsk syn. Man kan få kjøpt ALT man trenger av produkter organisk, laget av naturmiddler som urter, honning og frukt etter gamle indianske oppskrifter. Massasje og aromaterapi er tilbudt til en 100-lapp og man kan komme dit for renselse i indianerenes gammle svettetelt og "vision quest". Krystaller, tarot, "readings" holoistisk massasje og -behandlingsmetoder, thaimassasje og det er det stedet hvor jeg har sett de mest interesante suvenirer for å kjøpe. Med den fantastiske naturen rundt, den avslappende atmosfæren og kun en times tid fra DF tenkte jeg at det må faktisk være ett av de mest perfekte steder på jorden å starte ett yoga spa. Det er ett veldig turistisk sted, og såpass poppulært at det skulle være mulig. Jeg var der på en søndag, på søndag er det markedsdag og det er også fri inngang til templet. Dessverre viste jeg ikke at jeg kom til like stedet SÅ godt, så jeg tok en collectivo opp til Gasolineira for å ta bussen tilbake til Mexico DF. Det går busser hvet kvarter så det er lett å ta dagsturer. Nedenfor er bilder :)
Det gamle klosteret i Tepotzlán fikk meg til å føle at jeg var i middelalderen. Det er enda mer imponerende når man er inne på gården og står ved siden av det.
Disse 3 rakkerene kunne dødd for en liten bit eple!!!!
Utsikten fra toppen av Cerro Tepozteco over Tepotzlán dal og -fjellkjede.
Den laaaaange, varme klatreturen opp (og ned).
Den gamle kirken.
Ett av verdens fineste hotell, tilbyr en rekke alternative aktiviteter som svettetelt og massasje og bassengsvømming.
Her ble jeg satt av bussen, jeg måtte gå ett stykke før jeg kom til en laaaang nedoverbakke som førte ned til sentrum. Det virket stille og rolig til å begynne med, men i sentrum var det marked og yrende liv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)