Cocibolca - Det søte vann

Etter mitt opphold i Posto Rojo dro jeg direkte til Isla de Ometepe. Jeg hoppet på en buss ved ett veikryss der bussene kom fra Managua sørover til Rivas. Det var en god gammel Bluebird ("chickenbus"), og det koster mindre enn $ 2 for å dra til Rivas. Derfra måtte jeg ta en taxi til fergekaien, og turen over til Moyogalpa i 1 time med ferge. 
Det er en vakker tur med utsikt mot øya hvor de to vulkanene reiser seg truende. Tvilling vulkanene er nok til å fange enhvers fantasi, de stiger opp fra den massive (8 264 km2, litt mindre enn Lake Titicaca i Peru / Bolivia og den niende største i Amerika) innsjøen i Nicaragua. Det opprinnelige navnet på Lake Nicaragua er Cocibolca - søt vann. Blant beundrerene av øya er Mark Twain, som beskrev den lyrisk i boken sin Travels with Mr. Brown. Det fruktbare vulkanske jordsmonnet, brede strender, dyrelivet, befolkningen, arkeologiske steder og dramatiske profil har landet på øya på en "shortlist" for nye Seven Natural Wonders of the World. (Under; utsikt fra Fergen mot Ometepe til  vulkan Conception og til venstre Maderas)

Det er absolutt en av de mest fantastiske tingene jeg noensinne har sett; to vulkaner stiger opp fra en stor innsjø, og de er det ikke bare spektakulære fra fergen, der er like spektakulært på selve øya. Jeg forlot San Jorge med en liten bil ferge (1. bilde). Jeg er ikke en ekspert på logistikk, men jeg trenger å være et geni for å se at måten de plaserte en stor lastebil i midten først, og så 3 små varebiler skulle også inn, og de ble plassert slik at fergen forlot kaien tyngre på den ene siden. Men de kan komme unna med det her, den var en time fergetur på en rolig innsjø, men vannet er bare 26 meter på det dypeste, så jeg hvis vinden er veldig sterk, kan bølgene bli ganske høye. Faktisk har jeg hørt at folk får sjøsyke på den 4 timers fergeturen fra Granada, og jeg tenkte på fergeturen jeg tok over Lake Pirihueico, for mange år siden da jeg reiste i Sør-Amerika, med store bølger krasjet OVER fergen. Jeg husker jeg satt på soldekket på toppen av fergen, og følte meg sjøsyk, og ble sprøytet med vann, så jeg måtte gå ned i salongen der bølgene ikke kunne føles. I Patagonia er vinden så sterk, hele tiden, at det visper opp sjøen til raseri i 24 timer. Den innsjøen er i 7 Lake District i Patagonia og kan anbefales som ett eventyr. For å dra til Ometepe kan du enten ta ferge, en Ferry, Ferry 2 eller Che Guevara for 60 cordoba eller ta en av de "pangas" (40 Córdobas) på bildet nedenfor (jeg tror de er veldig trege og overfylet). De ankommer på øya enten i Moyogalpa eller i San Jose del Sur. Jeg hadde ingen anelse om hvor jeg ville komme, fordi jeg glemte å sjekke det før jeg dro, men jeg var ganske sikker på at jeg ville lande i Moyogalpa, og det gjorde jeg. I Moyogalpa fant jeg Hostal Central, eller Indio Viejo som det også kalles, eies av en gammel mann som hevder han er født i en stamme av denne øya. Jeg tror det ikke, han snakker flytende fransk og engelsk, men ikke flytende spansk, og hans barn og personale snakker alle fransk, dårlig spansk og ikke noe engelsk. De lytter til fransk musikk, snakker fransk dem immellom. Innsjøen drenerer til det karibiske hav ved elven San Juan, noe som gjør Granada en viktig Atlantisk port. Det ble antydet at en kanal burde bli laget på den smale eidet ved Rivas, men i stedet Panamakanalen bygget. Faktisk innsjøen presser landet i et så smalt belte at det knapt skiller sjøen fra Stillehavet og geologiske bevis tyder på at det var ingen adskillelse mellom innsjøen og havet i fjern fortid. Eidet av Rivas er fylt med historie. Selv er kjent som landet Nicarao, var området først bebodd av Kiribisis stammen, som de mer kraftige Chorotegas skjøvet til side. Den Nicaraos kom etterpå, og da den spanske "oppdaget" i regionen, hadde det vært fastboende her i minst syv generasjoner.

Det er vanskelig å konkurrere med La Isla de Ometepe for oppmerksomhet. Det praktfulle tvilling-toppede Ometepe stiger som en krone fra sentrum av Lake Cocibolca. En intens vulkansk øy med gamle tradisjoner og mystikk, Ometepe er Nahuatl stammens barndomshjem, og i dag en forlokkende destinasjon for reisende, med sine sandstrender, svømme hull, turstier, og selvfølgelig, to fantastisk vulkaner: en varm, en kald (den 1., Conception, forblir ganske aktiv).

Moyagalpa by night. Theese are the shadows of me and Rei-Han from Taipei.

Reisen til San Ignacio inn i Cayo Distrikt

Min siste dag i Belize City var lørdag. Adele ville ikke ha meg gående med alle tingene mine til busstasjonen, så hun kjørte meg det lille stykket til hovedstasjonen. Jeg har fortalt mye skremmende om Belize City nå, men det er ingen grunner til å være redd for hverken å oppholde seg der, eller å reise til og fra. Man må bare lytte til gode råd, og hvis man fremdeles føler seg utrygg kan man reise med de mye dyrere turistselskapene fra B. City og inn til Guatemala eller Mexico. Det er for øvrig mye, mye billigere og mye mer eventyr å reise med lokalbussen. For 7 B$ reiser du mellom B. City og San Ignacio. Gang det med 3 og du får NKr. 21. Det er bare å møre opp på stasjonen så kommer det alltid en buss. Bussen passerer Belmopan, som er hovedstaden i Belize etter at orkanen Hattie (det er en landsby som er oppkaldt etter denne orkanen; Hattieville) raserte byen i 1961. Fjorårets orkan i Belize het Richard, og du kan se "hans" arbeid bl.a. i Jaguar Paw. I Belmopan måtte jeg gå av bussen for å gå på do og da jeg kom inn var alle setene opptatt. Jeg hadde lagt vannflasken min igjen for å markere at setet var tatt, men det satt to unge menn der. Da jeg spurte etter vannflasken ropte noen menn lengre bak: "´ey, `tat`s lady seat, man!" De to mennene på setet mitt rørte seg ikke før bussens hjelpemanns oppmerksomhet ble påkaldt av at flere begynte å blande seg inn. Hjelpemannen kommanderte dem "get u`! sit in `da back! Get u`NOW! give `da lady `er seat!" Slik forsvarte flere menn mitt sete i bussen, og de to reiste seg, en måtte sitte bak ved bagasjen og en satt ved siden av meg. Så fortsatte vi reisen gjennom fantastisk natur, med utsikt til Maya Mountains, som nærmet seg kilometer for kilometer, og som skiller Cayo Distrikt fra Toledo Distrikt i sør og Stann Creek Distrikt i øst.

Jeg må fortelle litt om kvinnene i Belize City, de er mye tøffere enn toget. Det finnes nok ingen som kan pille dem på nesen, og de drar fordeler av å være så tøffe, de lar mennene jobbe for seg. Ett gjeng med pirater som er grove i målet og går rett på. Selv om Adele er aldri så vennlig og vil gjøre det meste for deg, så høres hun sint ut når hun snakker. Den creolsk som de bruker i B. City høres ganske agressiv ut til tider. Etter å ha tilbrakt en tid i B. City kan jeg skjønne hvorfor folk er fustrerte, de er fattige, og ser alle disse rike cruiseskip folkene komme i land, de er uten utdannelse og kultur. Hva enn emosjonelle eller fysiske mén B. City har pådratt deg så vil San Ignacio glatte det ut for deg mens du hviler i favntaket til Karibisk jungel og tenker på alt det utrolige du kan se og gjøre. Her er alt stikk motsatt av B. City, folk er lykkelige, avslappet og snakker en annen creolsk, og jeg skal ved en senere annledning demonstrere at spanglish er ett språk! San Ignacio er 1 times tid fra grensen til Guatemala, mange her er etterkommere etter spanjoler og indianere med spansk eller en av de 4 dialektene av Maya som finnes her i Belize som førstespråk. Mange som bor i små landsbyer er "asylsøkere" fra El Salvador, Guatemala og Honduras, dere vet sikkert at det har vært ganske heftige tilstander i disse landene. San Ignacio er også kaldt "twin city" fordi over elven Macal, som kommer fra Mountain Pine Ridge, som man må krysse Belizes eneste hengebru (som er gått ut på dato, så folk kjører fort over ;) er Santa Elena. Macal møter Mopal som kommer fra Guatemala, og der de møtes ett stykke å gå fra landsbyen danner de Belize River. Der Mopal "marries" (gifter seg med) Macal (som en venn her som heter Sergei liker å si) er det vidundelig å svømme, og jeg vet, fordi jeg har svømt der!


Det er Shell det!


Mitt drømmehus! Det er dessverre ikke til salgs! :(

Søtt lite hus i San Ignacio.

Cayo Distrikt er som Ville Vesten, med alle eventyr mulig. Her kan man dra på ridning inn i jungelen, utforske arkeologi, padle kano, utforske huler, svømme i elver, spionere på fugler og aper, høre på Bob Marley og prøve å finne ut av den gramatikkløse spansken de slår over i når de har snakket normal spansk med deg! En god seng å sove i kan man finne hos J & R, eller hos en familie som leier ut en seng. Selv hviler jeg ut mellom slagene på Hi-Et, ett familieeid gjestehus som tar B$ 20 (x 3 = Kr. 60) for ett privat rom med en god seng, delt bad. Internett og god mat finner du hos Flaya eid av rastafarien Mark. Han har også rom til leie og sammen med Sergei selger han turer til forskjellige destinasjoner. Mer om turer senere :)

For meg er det fremdeles onsdag, i dag har jeg vært i Xunantunich og etter det svømt i Mopan, mer om dette senere.

Chichén Itzá - ett menneskeskapt underverk.

Det mest berømte og best bevarte arkeoligiske stedet på Yucatán er den gamle Maya byen Chichén Itzá, hvor også mange av gåtene rundt Mayakalenderen har blitt avslørt gjennom studier av design og konstruksjon av byggingene. Chichén er spesiell i Mexico p.g.a innflytelsen fra høylandet i nord og Puuc som begge er ett stykke unna. Etter at Toltec kom 10 århundre ble mange av byggningene innfluert av deres arkitektur (se bloggen min om Tula, historien og legender om Toltec emigrasjon).

For å komme til stedet kan man ta en buss fra Valladolid (hvor jeg valgte å gjøre turen fra fordi det er kortest vei) for 20 pesos på "classe economico", man kan faktisk også ta med seg tingene sine, som de vil oppbevare for deg gratis på stedet, hvis du er på tur til Meridá eller Tulum, Playas del Carmen /Cancún, og kun stoppe for å se stedet på veien. Meridá er 3-4 timer unna, Valladolid er knapt en time. Det er en ganske dyr inngang; 115 til Mexico og 51 til staten Yucatán (pesos!). På grunn av fenomenene som skjer sommer og vintersolverv (20-21 mars og 21 -22 september), så har prisen blitt forhyet betydelig p.g.a. pågangen med turister og New Age folk for å se slangen komme ned på den nordlige trappen på El Castillo....Man kan selvsagt også ta det som en tur fra alle overnevnte steder. (se film)

Equinox i Chichén Itzá:




Jeg har allerede fortalt om Toltec i Tula og hvordan en høvding ble ydmyket og emigrerte ned til Yucatán der han grunnla Chichén Itzá som ny hovedstad. Chichén eksisterte allerede, men hadde ett opphold i bosettningen i det 9 århundret og ble igjen tilflyttet i det 10 århundret av Maya, og like etter kom Toltecene også med sin arkitektur og sin besettelse av menneskeoffring. F.eks er det en Plataforma de los Cráneos, Hodeskalleplatformen med utskjærte hodeskaller, og Plataforma de las Águilas y los Jaguares, Platform for Ørnene og Jaguarene, med utskjæringer som viser dyr som griper menneskehjerter med klørne. Den siste platformen kan ha vært en del av ett tempel som var dedikert til legioner som fanget mennesker til ofringer. The er to strukturer som er veldig berømt fra dette stedet; El Castillo (slottet) og Plataforma de Venus (venusplattformen) som begge ble bygget etter at Toltec kom til byen og med sterk innflytelse fra Toltec, arkitekturen på disse to er utrolig. Mange strukturer har utskjæringer som viser blodige ritualer, ett tegn på sterk kulturell innflytelse fra det krigerske Toltec folket. Byen ble bygget nær en stor cenote som kalles Cenote Sagrado (Hellig Cenote) som er 60 meter i diameter (se blogger om cenoter, mer om cenoter kommer) og 35 meter dyp. Dessverre er den veldig frodig rundt, og man kan ikke gå ned og svømme i den. Det jeg så fra oven er at vannet er fantastisk smaragdgrønt.


Dette er El Castillo (med meg forran, i tilfelle dere ikke kjenner meg igjen). El Castillo er en gigantisk mayakalender i stein. De 4 har 9 nivåer og er delt med trapp på hver side. Det dannes således 18 terasser som passer med Mayaenes 18 20-dagers måneder. De 4 trappene har 91 trappetrinn, og når man teller med den øverste plattformen så blir det tilsammen 365, antall dager i året. På hver side av pyramiden er det dessuten 52 flate panel som signifiserer en syklus på 52 år. Inni pyramiden er det en mye eldre pyramide med en rød Jaguartrone som har jade til øyne og flekker (kan ikke ses da man ikke kan røre eller klatre eller entre noe i C. I.). Dette er hvor fenomenene med slangen skjer ved at det dannes en sikksakk skygge ned til hodet ved bunnen av trappen. Jeg bare nevner det; det har blitt observert merkelige lysfenomener, en konsentrert stråle komme fra /til toppen av denne pyramiden som går opp i himmelen.


En gruppe trukturer bak El Castillo har en rekke store pillarer stående, de har nok holdt oppe tak.


Utskjæringer med jaguarer som beveger seg i begge rettninger er på Plataforma de los Águilas y los Jaguares som har igjen litt av den nydelige røfargen Mayaene brukte.

Krigerplattformen, på toppen ser man en menneskefigur som sitter i en merkelig stilling. Denne figuren er ganske kjent og er avbildet mange steder, man kan ikke klatre strukturen og studere utskjæringene og figuren nærmere :(

Slangene ved bunnen av trappene.


Fantastisk utskjæringer på sidene av ballbanen (se andre blogger fra arkeologiske soner om ballspill).


Jaguaren.


Hodeskallene på "Hodeskalleplattformen", de ser ganske skumle ut! Fasinerende!


Nydelig utskjæringe som har bevart noe farge.


El Castillo, dette bildet synes jeg er veldig flott, med skyformasjonene i bakgrunnen. Det er flere bilder på FB. Jeg skulle gjerne vist ALLE bilder jeg har fra hvert sted, men det er veldig mange...

Dette stedet vil gjøre inntrykk på enhver, og selv om det er mer som ett utendørs museum, er det ingen tvil om at, hvis man kommer før turistgruppene i de store bussene, så kan man få en sterk følelse av energien på stedet. Personlig har jeg lyst til å besøke det igjen, og vil gjøre det, kanskje på denne turen. På kveldene er det lysshow her, og jeg tror det er ganske fantastisk. Man får se en gjennskapelse av equinoxeffekten ved hjelp av kunstig lys (i farger også), selv om å se "the real thing" må være ganske spesiellt. Problemet med det er at det er flere tusen mennesker der på en gang. Min interesse for oldtidsminner i Mexico har ikke blitt mindre av å se dette, jeg tror at å se mer legger puslespillbitene mer på plass, og ett helhetlig bilde vil komme etter å ha sett viktige steder i Guatemala og Copán i Honduras.

Det morsomme er at etter å ha vært på alle disse stedene har jeg veldig livlige drømmer om folket her, og jeg kan "se" dem på stedene. En mexicaner jeg møtte i Cobá fortalte meg masse om mayaenes heksekunster, deres utrolige kunnskaper om naturen og astronomi (en asinerende og faktisk den viktigste byggningen er ett obervatorium med en spesiell design og vinduer som peker mot bestemte stjerner på bestemte datoer), og deres magiske emner. Mayaene trodde ikke på død i den forstand vi gjør det. De trodde at det var en overgang til en ny livsform, og de hadde evner til å transformere seg til dyr, insekter og fugler, både mens de levde og etter døden.

Magien de utførte var ganske heftige saker, og troen deres sterk. Grunnen til at jeg har våknet om netter eller ikke fått sove p.g.a. følelse av å ikke være alene er at hele Yucatán er full av etterlatenskaper etter Maya. Folk har bygget sine hus og hoteller oppå pyramider og hus. Når an reiser forbi en landsby ligger steiner etter deres byer der. Noenganger er det antydniger til at en pyramide har vært der, men man ser lett at steinene har engang tilhørt mayaenes gamle byer. Man kan føle deres nærvær over alt, og Yucatán har så mange steder å besøke, og fra de første dokumentarer jeg så som barn har jeg lært om mytiske Yucatán. Når jeg da i tillegg har vært og sett så mange av deres byer, er det ikke rart at tanker, inntrykk og forestillingsevner blir sterke. Da mexicaneren fortalte meg at man kan føle Mayaenes energi som en bølge av veldig kald luft /vind, måtte jeg fortelle han at jeg kunne ikke sove på hotellet i Cobá etter å ha besøkt ruinene der. Jeg følte at det var flere i rommet mitt, og plutselig følte jeg dette veldig kjølige draget stryke oppetter armen min, jeg husker at jeg tenkte at det MÅ være ett vindgufs og at det vil skje igjen. Det skjedde ikke igjen. Da jeg skulle sove her i Valladolid, fikk jeg heller ikke sove, jeg lå på rygg med øynene igjen, det var kullmørkt, så jeg kunne ikke se noe i rommet, mn plutselig var jeg 100% sikker på at jeg sto, og ikke lå lengre. Jeg glippet med øynene og tenkte at jeg måtte passe meg siden jeg sto (men jeg viste at jeg ikke hadde reist meg selv), så jeg ikke snubblet i noe. Ganske forvirret var jeg i den situasjonen til jeg plutselig så meg selv stå fra andre enden av rommet. Plutselig var jeg iskald (noe som er umullig siden det er så varmt her at man svetter nesten uten å røre seg, og nettene er nesten hete), som om en isklump omfavnet meg, eller jeg var frosset inn i en isklump. Dette sjokkerte meg så at jeg oppdaget at hadde øynene lukket, og greide å åpne dem etter noen sekunder. Da jeg åpnet øynene lå jeg på ryggen i sengen, etter en liten stund sovnet jeg faktisk endelig, og jeg var ikke kald mer hele den natten. Flere enn meg har sett sommerfugler eller andre små dyr dukke opp når vi tar på steinen på pyramidene, kanskje det er Maya som vokter sine skatter? Eller kanskje de vil vise oss noe, så vi ikke bare ser steiner og glemmer.

Tro eller overtro, det er i alle fall fasinerende, og jeg er egentlig ikke i tvil om at folk som lever i pakt med sin natur og med naturen kan endel hokkus pokkus som vi travle moderne mennesker har glemt eller rett og slett ikke er oppmerksomme på at vi selv utfører hver dag..... små mirakler i egne og andres liv. Vi vier tross alt mer oppmerksomhet til det som skjer på TV enn det som skjer av mirakler i våre egne liv hele tiden, og vi går glipp av så mye. Eller kanskje vi har blitt for kyniske og opptatt av vitenskap, og later som vi vet mye mer enn de gjorde før? Jeg vet ikke, man kan besøke mayaene selv, og trekke egne sluttnigner, og se om man selv opplever å kunne forestille seg livene deres og føle kraften i hver en stein i pyramidene. Stå lykkelig og en smule andpusten på toppen av en, og være åpen for at det finnes mye vi ikke vet og forstår, og mye av det kan kanskje aldri forklares fra en vitenskapelig modell, som gjerne er innfleksibel 4-kantig, og ikke rommer så mye. Personlig er jeg lykkeligere med muligheten for at selv det mest utenkelige og umulige er mulig, det åpner så mange flere dører, og reddsler som kommer fra regler og mønster man gjerne er sammfunnsmessig byrdet ned med eksisterer ikke lengre. I likhet med gammel nordisk folklore hadde mayaene og de andre folkene, sine feer, nisser og småfolk som de måtte blidgjøre med matgaver.

Pyramiden Tepanapa i Cholula

I går kveld, ganske sent kom jeg til Puebla med en buss som går DIREKTE fra Taxco til Puebla (veldig bra!). Jeg møtte ett eldre russisk par, Irina og Slava (fra Vladivistok) som er kjempesøte, men de snakker lite av både engelsk og spansk, så når bussen ankom termialen i Puebla, kom de løpende etter meg og spurte hvor de kunne sove. Vi delte Taxi til Hostal Santo Domingo veldig nært Zocalo, sentrum, og med på lasset var også en ung kvinne fra Sveits. Vi fikk alle ett sted å sove, og jeg endte i ett mix dormatorio til 150 pesos inkludert frokost. Dormatoriet er veldig stort med mange senger, men jeg og hun fra Sveits fikk hver sin seng innerst i rommet, halveis adskilt fra hvor mennene sover. Ingen vindu til en bråkete gate, jeg sov veldig godt, men selvfølgelig våkner ALT for tidlig (jeg har generelt sovet veldig lite i Mexico). Her traff jeg igjen en fransk-canadier som bodde på Hostal Mexico City i Mexico City, og ett par menn som jeg tror er fra Tsjekkia eller noe slikt, som jeg også traff i Mexico City. I morges spiste jeg frokost sammen med Irina og Slava og de gav meg noen fatastiske bilder fra Vladivostok, og hvordan jeg kunne kontakte dem når jeg kommer dit! :) Senere dro jeg til Cholula som er 30 min unna med en buss noen blokker fra her, koster 7.50 pesos, sammen med en fra dormatoriet, Pablo, fra Spania og en venn av han fra Acupulco (men studerer her i Puebla), Franco, til Cholula for å sjekke ut pyramiden som dominerer hele byen, Tepanapa. Mexico har en veldig god "treat" for turister; hver eneste søndag er alle arkeologiske soner gratis! Så jeg tenker å få til å se masse arkeologi flere steder på en søndag. Det går ikke alltid, men det går av og til.

Kulturen Cholula vokste mellom år 1 og 600 til det støste religiøse senteret i Mexico, her foregikk menneskeoffring til regn /vannguden for å få regn, som de var avhengige av for jordbruk. Det var barn mellom 6 og 7 år som ble offret til regnguden fordi man trodde at barn hadde best kontakt med gudene. År 600 kom Olmec til området og grunnla nabobyen Cacaxtla, år mellom 900 og 1300 hadde Toltec ekspandert sørover til området. De tok etterhver over Cholula, helt til Aztec kom etter, og dominerte området (veldig komplisert, det virker som Aztec alltid kommer etter). Lengre sør fantes en kultur som kalte seg Mixtec som hadde stor innflytelse innen kunst og artesania. I 1519 bodde det over 100 000 mennesker i Cholula, men pyramiden hadde da begynt å gro over, det er den 2. høyeste pyramiden i hele verden (etter Keops pyramiden i Egypt), men den videste som noensinne er bygget, og selv om man i dag ikke kan se noen pyramide under all jord, sand, kirken Hernán Cortéz fikk bygget på toppen av pyramiden og trærne, kan jeg levende forestille meg, ut fra alt som er gravd ut, hvor enormt anlegget har vært, og hvor imponerende det må ha vært! Ut fra det jeg har sett, ser jeg at det hat vært virkelig vakkert, og nå er farger og utskjæringer nesten borte. Det er syndt at dette stedet har vært neglisjert i århundrer!

Da spanierene kom til Cholula ledet av Cortéz (som jeg har nevnt mange ganger), ble venner med Tlaxcala (alle navn her i Mexico er ekstremt vanskelige, med håpløse kombinasjoner av konsonanter og XXXer og Cer), som advarte han mot ett bakholdsangrep som høvdingen av Aztec, Montezuma plala å utføre. Cortéz angrep først, og hæren hans drepte 6 000 mennesker fra Cholula på en eneste dag. Cortéz sverget at han skulle bygge en kirke på toppen av alle hedenke templer, og en for hver dag i året. Så Cholula har (påstår folk) faktisk 365 kirker, og Cholula er en ganske liten by egentlig. Puebla ble grunnlagt tett ved, det er nesten ingen grense mellom de to byene, og dominerte fullstendig det hedenske senter Cholula. Gjennom 1540-tallet utryddet en alvorlig pest nesten alle indianere i området, og på den måten gav det siste dødstøtet til deres kultur,tro, arkitektur og levemåte


Detalj fra pyramiden.


En del av det utgravde området, alt som ses bak ER pyramiden, som i dag er fullstendig overgrodd. På toppen står kirken Santuario de Nuestra Señora de los Remedios, ett klassisk symbol på overmakt. Man kan klatre opp til kirken, som egentlig er opp på pyramiden for en fantastisk utsikt over Cholula, Puebla, Sierra Nevada, og Sierra de Puebla Norte, på en klar dag kan man se de 4 vulkanen som er i området; de to mest kjente Popocatépetl (Popo), 5 452 m.o.h. og Iztaccihuatl (Izta), 5 220 m.o.h. (La Malince er 4 460 m.o.h., og jeg er ikke sikker på hva den 4. heter.)

Inngangen til kirken.


På bildet er egentlig 5,6 eller 7 av Cortéz sine kirker, en dominerer veldig bildet. Mange av kirkene er ganske små. På grunn av innflytelse fra Maurene, den arabiske stammen fra Nord-Afrika har mange kirker de karakteristiske kuppler man ser i arabiske land.

Tula Arkeologiske sone (og Tula de Allende)

I dag (fredag) bestemte jeg meg for å dra til Tula for å lære mer om Toltecene som jeg så så mange flotte artifakter fra på Antropologisk museum her i Mexcico DF. Jeg vet ikke om noen hotell eller hostell arrangerer turer dit. Men om du skulle få lyst til å dra dit mens du er i Mexico så går det busser fra Terminal Norte til Tula (2. klasse busser, AVM, koster 64 pesos og 1. klasse, Ovnibus, koster noen og 80 pesos). Billettene kjøpes ved sal 8 der de starter. Jeg dro på en dagstur, men det finnes hotell der. Bussturen kan ta opp til 2 timer (etter hvordan trafikk er) og hvis man reiser 2. klasse stopper den ofte, og tar en omvei til andre steder. Jeg reiste med andre klasse og på turen dit gikk den om Pemexs ( bensinstasjon) raffineri (olje). Til å begynne med lurte jeg på om jeg skulle holdt meg i Mexico DF, turen syntes å ta en evighet og utsikten fra bussen var skremmende stygg, industriområder over alt, jeg trodde aldri jeg skulle komme fram. Jeg dro fra DF i halv 10 tiden og var fremme før 11:30. Da bussen stoppet på stasjonen kjøpte jeg en 7 pesos billett med en microbuss som skulle sette meg av ved Zona Arqueológica som var målet mitt. Tula de Allende er på 2060 meters høyde og landskapet rundt er ganske tørt. Selve ruinene, Tula, ligger oppe på en ås i byen og er regnet som hovedstaden til Toltec sivilisasjonen. Stedet er vistnok kjent for sine krigsfigurer som er 4,5 meter høye og hadde sitt høyeste antall innbyggere år 900 til 1150. Mytologien er ganske fasinerende. Man har funnet skrifter etter Aztec som forteller at det fantes en Toltec konge som het Topiltzin som hadde lys hud, langt hår og svart skjegg. Det var denne kongen som grunnla Tula. Topiltzin var en preste-konge som var dedikert til å dyrke den fjærkledde slangeguden Quetzalcóatl. Og Tula er kjent for å ha hatt innbyggere som dyrket Tezcatlipoca (som betyr røyk(ende) speil), guden for krig, heksekunst, liv og død. Denne guden krevde menneskeoffer og skal ha vist seg i forskjellige former for å provosere preste-kongen. Blandt annet skal han, forkledd som en naken chilliselger ha forført og giftet seg med Topiltzins datter. Aztecene, med all sin kunnskap og kreativitet, så faktisk opp til Toltec kulturen og Topilizin, så da han forlot sitt hjem i Tula (etter å ha blitt krenket av Tezcatlipoca) var Moctezuma (berømt hersker i Aztecenes rike) veldig bekymret. Spesielt da Hernán Cortés, og spanjolene, dukket opp i 1519 ved Gulfkysten og det brøt ut krig mellom spanjolene og indianerene. Topiltzin selv grunnla en ny Toltec sivilisasjon på Yucatan; Chichén Itzá (som jeg skal se senere når jeg kommer dit), mens de som ble igjen i Tula bygget opp ett brutalt millitaristisk impirium som kom til å domminere sentral-Mexico. Tula har en gang vært en rik og utrolig vakker by. Det er interessant å studere freskene og utskjæringene på veggene av det som er igjen. Legender sier at de hadde masse gull som palassene ble byggd av, jade, turkis, masse mais og bomullsplanter som kan ha blitt stjålet av Aztec og Chichimecs (en annnen innfødt gruppe i området). Den siste herskeren var Huémac som flyttet hovedstaden til Chapultepec på midten av 1300-tallet og Tula ble helt forlatt det neste århundret. Den arkeologiske sonen består av museum, 2 "fotballbaner", Jugo de Pelota som er ett spill med ball hvor det er om å gjøre å få ballen gjennom ett hull i en stein. Vinnerene av spillet ble offret til solguden som de som sørget for at solen ble båret over himmelen. I de gamle kulturene så man på døden som muligheten til å tre inn i en annen dimensjon og ett nytt liv (ikke det samme som reinkarnasjon), og de spilte faktisk for å vinne (hvem ville latt taper av spillet utføre en så viktig oppgave som å bringe solen tilbake?), to pyramider B og C, Gran Vestibulo som kun har søylene igjen, den mangler tak. På pyramide B har Coatepantli (slangeveggen) med rader av geometriske symboler og slanger som spiser menneskehoder. Etter å ha sett utgravningene gikk jeg ned til sentrum av byen hvor katedralen og plazaen er. Jeg tok en kaffe på en Cafeteria ved Plazaen. Det er ett lite men ganske fint sentrum, siden jeg skulle hjem med bussen igjen gikk jeg tilbake til busstasjonen etter en stund. Bussturen tilbake gikk innom ett par småbyer så det var mer interessant og fint å se, det tok ca. 2 timer tilbake til Terminal Norte.

l
Tula de Allende


Krigsfigurene av basalt står oppå det som nå er betegnet som pyramide B. De har hodebekledning og brystplater som ser ut som sommerfugler og korte skjørt. I høyre hand holder de spyd og i venstre kniv og røkelse.


Ørn som spiser ett hjerte som er symbol på kriger ordener.


Slangeguden spiser ett menneskehode.


Detalj fra utskjæring av en prossesjon av de "noble".