Maya, Toltec-Maya og Anasazi

Av og til kommer jeg over bøker og noveller som gjør meg nyskjerrig. Da jeg leste en bok kom jeg over ett folk som het Anasazi. Anasazifolket finnes det masse spor etter i Colorado, Utah, New Mexico og Arizona, noen av de mest berømte ruiner etter dem er bl.a. i Mesa Verde og Cacho Canyon. De byggde byene sine på klipper og er derfor kaldt "cliff-dwellers", klippeboere, og så forsvant de. Arkeologene er høyst uenige om hvor de dro, og hva som skjedde med dem. Akkurat som med Mayafolket. Forskerene vil si at Maya og kulturen deres lever enda, at det er ca 7 mill. igjen av dem i Mexico og Sentral-Amerika, mens når jeg snakker med med "mestizos" (mixblod) og de som i dag kalles maya, sier de selv at hverken folket eller kulturen lever lengre. De er etterkommere, men de føler ikke at de har nok av kulturen igjen til å kalle seg ekte Maya. Anasasifolket var ganske avanserte, både kulturelt, religiøst, arkitektur og jordbruk. Grunnen til at jeg tar dem opp her er at de hadde kontakt med Maya, eller egentlig Toltec-Maya. Som jeg har skrevet om i tidligere blog reiste en hersker fra Toltecbyen Tula (også kaldt Tollan) til Mayabyen Chitzén Itzá på Yucatan og tok dermed over som herskere.

Anasazibyggning over kjent som Kiva, brukt til religiøse- og stats møter og sermonier. Under er en Anasaziby.

Anasazihus.

Når alt det er sagt må jeg legge til at forskerene vet lite om Toltecene som folk, de kan like gjerne ha vært Aztec. Toltec er ett ord på Aztec-Nahuatl (for å gjøre det vanskeligere er det også ett språk som heter Maya-Nahuatl). som betyr en som er skolert og dyktig håndverker. Generelt sett klør arkeologer, antropologer og historikere seg i hodet når det gjelder alle disse folkene. Ett problem med historien i dag er att ingenting blir regnet som historie m.m. det er skrevet ned, så indianerenes orale tradisjoner (som de gjenngir ord for ord gjennom generasjoner) blir ikke tatt som historisk korrekt. Anasaziene hadde ett skriftspråk som kalles petroglyfer, og de finnes over alt hvor de bodde. Anasazi er forøvrig ett begrep navajoindianerene brukte om Anasazi, så man vet ikke hva de faktisk kaldte seg selv. Uansett, de historien så lang sier er at Toltec var dominerende i det sentrale høylandet av Mexico fra 10. til 12. århundre og byen Tula var en av deres store byer. Så forlot noen Tula og dro til Mayabyen Chichén Itzá ca 918. I en legende fra Mixtec ble en mann kaldt Åtte-Hjort Ozelot-Klo (Eight-Deer Ozelot-Claw) konge i Tilantongo som 19-åring, og i 1030 vant han flere slag mot andre folkeslag og gikk mot Tula for å innlemme byen i riket sitt og slik forene Mixteca Alta og Baja (Øvre og Nedre Mixteca). Åtte-Hjort hadde mange koner og fikk en mengde barn, mange av disse konene var kvinner av kongefamilier av andre folk han beseiret i krig. Mennene ble ofret og han selv eller hans sønner giftet seg med deres enker og døttre. Åtte-Hjort allierte seg med herskeren Fire-Tiger (Four-Tiger) hvis halvbror ble ofret, men dette forsøket på å redde imperiet sitt misslyktes og i 1063 ble Åtte-Hjort beseiret, tatt til fange og ofret.

Bildet er en utskjæring fra byen Tula.

En legende fra Toltec forteller at Quetzalcoatl, slangeguden (fugle-slangen, ordet er en miks mellom Quetzal en fugl med vakre grønne fjær og slange) som inkarnerte seg som Ce Acatl Topiltzin, sønn av Chichimec lederen Ce Tecpatl Mixcoatl, som hersket Culhuacán 1122-1150.
Tre år etter farens død dro Topiltzin to Tula for å kreve tittelen Quetzalcoatl; guddommelig konge. Kunst, metallarbeider, og håndverk blomstret i denne tiden og i.flg. Mendieta (skrifter) forbød Quetzalcoatl krig og vold, og utførte hverken dyre- eller menneskeoffring. På denne tiden hadde Tula en befolkning på rundt 120.000. En annen nedtegnet historie fra Toltec, Annals of Cuauhtitlan, forteller hvordan spåmenn prøvde å lure Quetzalcoatl til å gjenninnføre menneskeoffring i landet sitt, men han gjorde det aldri av kjærlighet til sitt folk. Dette provoserte spåmennene, og de begynte å spotte han og gjøre livet hans vanskelig ved triks og onde gjerninger (inspirert av den onde guden Tezcatlipoca). En av dem, Huemac ydmyket Quetzalcoatl så mye at han flyktet fra Tula og satte fyr på seg selv for å bli morgenstjernen (Venus). Huemac ble også tvunget til å flykte, og døde i Chapoltepec. Det er flere versjoner av denne legenden, men de synes å forklare Tulas fall i 1168. I de fleste versjoner flykter Huemac til Cincalco, der han begikk selvmord.
Bildet under er rester etter Tula, man vet ikke hvordan, og hvem som ødela byen.

Under; rester etter den store Toltec-Maya byen Chichén Itzá.

I følge ekspertne var det Toltec som brakte med seg menneskeoffringer til Chitzén Itza som eskalerte såpass mye at det ble en besettelse i folket. Mayaene skal opprinnelig ha vært ett svært spirituelt og fredelig folk som ofte har vært underlagt andre folk; Toltec, Zapotec og Aztec, som alltid synes å annkomme senest alle steder.

Utskjæringer i Chichén Itzá som forteller litt om mentaliteten til befolkningen.

Etter Tulas fall begynte nedgangen for Toltec gradvis. I to århundrer ble Mexico ble styrt av grupper av Mexicafolket (derav navnet Mexico) og ett folk som kalles Chichimecs (Dog People), som invaderte Toltec fra nordvest. Chichimec leder Xolotl grunnla Tenayuca ca 1201 og grunnla deretter Texcoco som hovedstad. Xolotls sønn grunnla ett dynasti.

Mot nordvest (i New Mexico, Colorado og Arizona) fantes Mogollon og Hohokam kulturene som var påvirket av Anasazi fra nord. I det 12. århundre led Anasazi et halvt århundre med tørke, og i løpet av det 13. århundre hadde de forlatt Chaco Canyon for å flytte til Moteuczoma Valley, som hadde 30.000 innbyggere. I klippene i Mesa Verde fjellene bodde det omkring 3 000. Hohokam, som hadde vært påvirket av meksikansk kultur gjennom handel, vandret ut av området, trolig sørover ca. 1400. I mellomtiden utviklet Anasazi seg til Pueblo kultur og bodde i store felles hus, som de mer krigerske Navaho og Apachene. Navahoene overtok det som hadde vært Anasazi territorium, og Apachene erstattet Mogollons og Hohokams i deres tidligere territorier. Handelen mellom disse stammene i sør dagens USA og Tula i Mexico, og så langt sør kanskje som Chitzén Itzá er antatt å ha hatt sitt hovedsete i dagens Pueblo Bonito.

Mennesker kan ha levd på den vestlige halvkule mer enn femti tusen år slik som legender om Lemuria eller Mu forteller om. Den gjengse troen er at en landbro mellom Asia og Nord-Amerika ble brukt av trekkende jegere mellom 40000 og 8000 f.Kr. Kanskje det er slik, men i følge historien er det snakk om noen få mennesker, hvordan kan de ha spredd seg, og vandret så langt sør uten å ha møtt på mennesker som allerede var der? De eldste fysiske bevis er radiokarbondatering fra sørlige Chile fra ca 33000 år tilbake, men enkelte arkeologer tviler på at det er bevis nok. God radiokarbondatering går tilbake kun ca 19 000 år. I følge moderne tro har Paleo-indiske jegere fulgt etter storvilt mellom 30.000 og 8000 f.Kr. og man har funnet stengjenstander fra rundt 15.000 år siden. Ett fasinerende folk som kalles Clovis som levde i dagens New Mexico skal ha jaktet mammut med spyd fra omtrent 11.000 f.kr. og Mexica kulturen begynte å utvikle rundt 7000 f.Kr. etter de store issmeltinger. De dyrket mais fra 5.000 f.Kr. og bønner fra 4000 f.kr., squash ble basismatvare sammen med chili pepper og avokadoer som de også domestiserte.

Da jeg var i Peru besøkte jeg Chávin de Huántar, de mest berømte ruinene etter en kultur som kalles Chávin. Stedet ligger nord for Lima og er veldig fasinerende med tanke på hvor avansert kunst og kultur de hadde allerede 900 f.kr. De lagde store skulpurer av kaimaner, fugler, mennesker og planter. De perfeksjonerte sin kunst så mye at de drev utvidet handel og dyrket sin religion i stedet for å gå til krig. Deres viktigste byer ble ødelagt av en flodbølge. I Sør-Amerika er Inka og Macchu Picchu det mest kjente av pre-europeisk historie, men Inka var faktisk ikke ett folk. Inka betyr konge, så det fantes mange byer som er like fantastiske eller mer fantastiske enn Macchu Picchu som ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener. En av disse byene er Kualap som man kan nå fra Cachapoyas.

Gatemalas dronninger - vold mot kvinner

Kvinnene i Guatemala.. de er bare fantastiske! Og jeg kjenner nok av dem til å si slike ting. De er vakre, smarte, sofistikerte, sterke og selvstendige. De stråler av en indre glød av spiritualitet og indre viten, og det til tross for at de har det vanskeligere enn vi kvinner i Norge... Eller kanskje det er akkurat omvendt? I Guatemala er det mange kvinner som driver bussiness av forskjellig slag, selv på landsbygden. Dette til tross for at Guatemala blir regner som en machista kultur hvor kvinner helst burde holde seg hjemme, spesielt i rurale områder. Kvinner av urbefolkningen har det vanskeligst på grunn av økonomisk underlegenhet i forhold til "ladinos" (mikset blod) og ( i sær) de med spansk opprinnelse. Mest merkbart for meg er hvordan de driver, og organiserer, turisme i form av å være ansvarlig for reisebyråer, resturanter og hoteller. Siste dagen min i San Pedro gikk jeg rundt og tok bilder, og jeg prøvde å snike så mange fargerike, vakkre kvinner som mulig inn i bildene og følte meg litt som en frekk Papparazzi. Rundt Lago Atitlan har ble innbyggerene påbudt å bruke bestemte farger avhengig av hvilken landsby de kom fra, slik at conquistadorene kunne skille mellom dem. Selv om fargene er pålagt dem av spanierene bærer de fortsatt landsbyens farger og mønstre med stolthet, og de bærer de nydelige draktene sine med rak rygg og løftet hode, som kongelige. Det er virkelig fantastisk å se. Noen landsbyer rundt innsjøen som lid mye under spanjolene, og senere på grunn av naturkatastrofer og militær urett. Menneskene i disse landsbyene er urbefolkning og stammer fra forskjellige stammer, eller grener fra Maya folket. Rundt byen Quetzaltenango, ALLTID omtalt som Xela etter det gamle Mayanavnet for stedet Xelajú, som for det meste er bebodd av "ladinos" (Guatemalas slang for mikset blod, spansk /europeisk med urbefolkning), er det flere interesante landsbyer (kommer mer i senere blogg) med urbefolkning som også har sin egen tradisjon av farger og mønstre. Denne bloggen har bilder av kvinner fra San Pedro og Zunil. En viktig ting å huske på når man er i Guatemala er at selv om det er mulig å få nydelig kontakt med urbefolkningen, så er de veldig private og tilbaketrukkne. Kvinner av Maya snakker sjelden med menn fra andre land, det er en del av deres "renhet" som kvinne, men en annen grunn er at de fremdeles jobber med å restituere seg etter ett jordskjelv i 1976 som drepte 22 000 mennesker, en intærn krig som drepte 60 000 mennesker, millitære massakere og naturkatastrofer. De er ikke ett folk som synes synd på seg selv av den grunn, tvert i mot er de svært stolte og svært levedyktige. Guatemlatecos liker å være lykkelige og glade, og fra hver eneste abuelo og abuela (bestefar og bestemor) til unge mennesker ser man dette spesielle humoristske og livsglade glimtet som jeg setter så pris på, og som har fått meg til å le mer her i Guatemala enn jeg har gjort resten av livet mitt.

Kvinner i gaten i Zunil.

En gruppe kvinner på vei til en begravelse.

Kontrasten mellom øst og vest. Erica og to kvinner av Quiché Maya stammen. Under en ung kvinne som bærer en krukke på hodet gjennom Zunils gravsted. Forran henne kan du se ett glimt av vulkan Santa Maria, som jeg i morges kunne se titte over åsen her i Xela.

Siden jeg nok en gang er på en blog om kvinner, så vil jeg snakke litt om vold mot kvinner, siden det synes å være den gjengse oppfattninge at dette kun skjer i muslimske land, eller i ett land som Guatemala. Selv om jeg er ute og reiser ligger jeg ikke på latsiden. Jeg ser mange dokumentarer, leser studier, leser en mengde bøker og spør og snakker med mennesker for bekreftelse eller avkreftelse på hva jeg ser, hører og leser. Det er slik at Guatemala har en del vold mot kvinner, og det er svært alvorlig. De risikerer å bli drept her, bortført og voldtatt så det er internasjonalt annerkjent at det er ett problem i dette landet. Det er ett resultat av politiske og økonomiske uroligheter, narkotikatrafikken til Mexico osv. Human Rights Watch utøver internasjonalt press på Guatemala for å gjøre noe med kvinnenes situasjon, ikke bare med volden, men også å bedre forholdene for kvinner som jobber i hjemmet. Kvinner som jobber i hjemmet økonomisk diskriminert mot her.

Men vent litt! Det blir de i Norge også, på flere måter enn kun det økonomiske. I Norge blir hjemmeværende kvinner også sosialt diskriminert mot. I Norge hører vi ofte om hvor fælt muslimske kvinner har det. Vi snakker med gru om æresdrap utøvet av muslimske menn. Men i SÅ mange sammenhenger at jeg kan ikke begynne å ramse dem opp en gang, er vi BLINDE for hvordan vi selv oppfører oss. Vi har helt glemt å feie for vår egen dør, før vi dømmer andre kulturer. Fordi vold mot kvinner utført av ETNISK NORSKE menn, i Norge er så vanlig at forsker Svein Burås endelig satte ett navn på det, og sa det høyt; Norske æresdrap! Mellom 40 og 70 % av drap som skjer på kvinner i Norge handler om sjalusi og ære, og er utført av en partner eller ekspartner. Når vi hører om en muslimsk mann som dreper en kvinne sier vi at det er kvinneundertrykking og æresdrap. Sannheten er at det samme skjer i Norge, av norske menn, og da er det plutselig ikke kvinneundertrykkelse eller æresdrap lengre. Det er en familietragedie, og den stakkars drapsmannen er ett offer. Hvorfor er det ingen Human Right Watch som legger press på Norge? Eller Sverige for den sags skyld? Hvorfor er det slik at vi nekter å se hva som skjer i vår egen kultur, og når vi er tvunget til å se det prater vi det bort som en familietragedie? Eller at den stakkars utøveren av volden er ett offer. Faktisk er vold mot kvinner i Norge så vanlig at det er en del av den Norske kulturen! Det er nok derfor vi godtar det så blindt. Og i motsettning til hva som kanskje er den gjengse oppfattningen; i Norge er det ingen lover som beskytter kvinnen mot. Politiet i Norge beskytter ikke kvinner mot vold. Dette er den triste sannheten, og Norge skiller seg slett ikke ut som ett trygt land for kvinner. Vi lever i ett samfunn som produserer mordere, og flere dokumentarer jeg har sett i det siste bekrefter dette. Og det vestlige samfunn produserer vold i større grad enn andre sammfunn, for sannheten er at mennesket verken er voldelige eller blodtørstige. Det er noe vi LÆRER. Det ligger IKKE i genene våre, og det er sannheten, uansett hvor mange ganger du har hørt en forsker si at sykdom, adferd osv ligger i genene og vi kan ikke styre over det. Det er langt fra sannheten og en måte å unngå å gjøre noe med problemet og fortsette vår ville forbruker sti, leve som en masse som det er om å gjøre å selge mest mulig skrap, som vi ikke behøver til. I ett samfunn som er mer interessert i penger, i å kjøpe og som har kapitalisme som verdi produseres det faktisk flere kriminelle enn i samfunn hvor verdier som familie, sammhørighet, åndelighet og religion har større innflytelse, noe som er vist gjennom flerfoldige studier av forskjellige samfunn. Troen på at vold foregår over alt i verden, i alle samfunn er feilaktig. Faktisk er det f.eks. så få tilfeller av vold i kibutz i Israel at voldelige blir sendt til Kibuzt for å lære å leve i ett ikke-voldelig samfunn. I tillegg finnes det flere fredelige folkeslag og religiøse grupper som f.eks. Amish og Menonitter, som heller vil gå i fengsel enn å gå i krig. For å underbygge min observasjon henviser jeg til Eva Lundgren, en internasjonalt kjent norsk kjønnsforsker som sjokkerte verden med sine studier av vold i det vestlige samfunnet. I boken "I Herrens Vold" intervjuer hun 30 norske kvinner som lever sammen med aktivt kristne menn som misshandler dem. Hun har vekket størst oppsikt i den svenske likestillingsdebatten og har den svenske eks-likestillingsministeren Margareta Winberg som en av sine tillhengere. I følge CARE er vold mot kvinner, over hele verden, det mest utbredte bruddet på menneskerettighetene. Problemet er at i den vestlige verden annerkjennes ikke denne sannheten som en del av det vestlige samfunnet, man retter heller fingeren mot de fattige landene. En grunn til dette kan kanskje også være at i ett fattig og mindre priviligert land, økonomisk sett, er vold mot kvinner mest synelig som en del av krigstrategi og de mye omtalte overgansriter hvor kjønnslemmlestelse skjer. Vi glemmer at også omsjkæring av menn er kjønnslemmlestelse, faktisk, men ingen roper og hyler om det. Det andre problemet verden har, etter min mening, er vår trang til å kategorisere og klassifisere. Det gjør det vanskeligere å gjøre noe med de samfunnsmessige problemene vi har å si at vi har ett kvinnevoldproblem, ett miljøproblem, ett voldsproblem eller ett dyremisshandlingsproblem når sannheten er at vi har ett globalt humanitært problem. Og jeg KAN faktisk argumentere for det, og logisk sett er det nesten den eneste måten å se det på, fordi vi har EN klode, og vi er alle avhengige av hverandre og naturen rundt oss. Dette er helhetlig tenkemåte, dette indikerer at vi er alle i dette sammen som mennesker, og at vi alle er ansvarlige. Samfunn produserer vold, det er ikke i genene våre og derfor i den menneskelige naturen.Og den mest ulogiske og enkleste måten vi håndterer det på er å ikke gjøre en damn shit annet enn å putte dem i fengsel. Noe som i USA er bra, siden fengslene er privatisert, og det å putte folk i fengsel er bra for landets økonomi. Hvor sykt er ikke det? Det er ikke bare ett problem for kvinner, eller for de som misshandler dyr og de som omvendt vil beskytte dyrene og naturen, de som har fått ett familiemedlem drept. Det er ikke bare ett problem for likestillingsministeren, eller de som ønsker å åpne krisesentre i Norge, som det er stor mangel på. I.flg. psykologen Per Isdal er det såpass mange som 100 000 norske menn (og dette er utenom mørketall) som regelmessig bruker fysisk vold og trussler mot sin partner, og alle andre er tause om dette. 6 000 kvinner blir voldtatt årlig, og for svært få voldsutøvere får det noen som helst konsekvens. Det vil si at det er lett å gjøre en slik forbrytelse i Norge. 20 % av norske kvinner blir utsatt for såpass sterk sexuell trakassering at de må forlate jobben sin. Ett slikt samfunn skaper ikke modige og sterke mennesker, tvert i mot skaper det frykt og mer vold. Ikke nok med det, så antar forskerene at hver FJERDE noske mann en eller annen gang i livet har utøvet vold mot en kvinne. Guatemala blir kaldt et machista samfunn på grunn av mangelen på lover som beskytter kvinnen, og mangel på oppfølging av kriminelle handlinger mot kvinner. Hva kaller vi Norge?

Hvorfor må Norge følge USA i kampen mot overgrep på kvinner i Kongo? I USA blir 1 av 4 kvinner slått og misshandlet av mannen /partneren sin. Jeg sier ikke at dette ikke er viktig å ha fokus på Kongo! Selvsagt er det det, men det viser seg faktisk at situasjonen for kvinner er likt over hele verden. Og hvorfor kalle det en "kamp"? Er ikke nettopp grunnen til volden mot kvinner i Kongo "kamp"? Det er ett land i krig.

25. november er FNs erklærte internatsjonale dag for avskaffelsen av vold mot kvinner, hvor de annerkjenner at vold mot kvinner er ett globalt problem og at det rammer kvinner uavhengig av sosial status /bakgrunn og etnisk opprinnelse. Hva dette forteller meg er at ingen av oss er i en possisjon hvor vi kan dømme eller fordømme en annen kultur eller land for noe som helst. Dømme og fordømme løser heller ingenting, jeg tror tvert i mot det bare tar vår fokus fra hva som skjer i vårt eget nabolag.

Nyt bildene av våre vakre medsøstre, i det fantasiske landet Guatemala :)



Jeg elsker fargene og mønstrene på blusene og skjørtene til kvinnene i Guatemala. Man blir bare glade av å se på dem!

Kvinner som sleger blomster i gaten.

Orange.

Gul.

En Maya drakt.

Reisen gjennom Zapotecenes rike

Det var ikke planlagt, men i går etter frokost lurte jeg meg med to argentinske menn til Monte Albán. Jeg har møtt Pablo og Nacho flere ganger i Mexico City og andre steder, og i dag traff jeg dem på Hostal Casa de Don Pablo, og hadde en lengre samtale med dem for første gang. De skulle besøke Monte Albán, som er en fjelltopp 5-6 km unna Oacaxa by, men man føler egentlig ikke at man forlater byen. Oaxaca er 1 550 m.o.h. og ligger i en dal, Monte Albán stikker 400 m mer over havet.

For å se Monte Albán kan man ta en tur for 180 pesos, men det er like lett og mye, mye billigere å gå til Calle Minas og finne en "shuttlebus", det koster 40 pesos for en retur-tur, og sammen med inngangspenger som er 51 pesos, kan man gjøre det for mindre enn 100 pesos. Monte Albán er NYDELIG, man kan ikke gå glipp av denne viktige hovedstaden til Zapotec, som har 360 grader spektakulær utsikt.

Man antar at det er Zapotec som har holdt til på Monte Albán fra år 500 f.kr., og de har sannsyneligvis hatt kulturell kontakt med Olmec. Det var i alle fall en elitegruppe, som brukte skriftspråk og kalender. En av ruinene man ser på stedet er brukt til astronomiske beregninger, observatorium. Mellom 200 f.kr. og 300 e.kr. begynte byen på fjelltoppen å bli den dominerende i Oaxaca. Byen var på høydepunktet fra 300 til 700, med 25 000 mennesker. En høyst organisert kultur styrt av prester. På stedet har det blitt funnet masse artesania fra kulturen som er ganske fasinerende, og kan ses i museet. Det er også steler som viser gravid kvinne, sykdom og en som man tror har Down syndrom p.g.a. alt for stor tunge, det viser at de var hadde kunnskap om sykdom og anatomi, og de hadde kunnskaper om urter og naturmedisin.


Vakker pyramide, det er den første du kan se når du kommer opp fra museet.


Gran Plaza, dette var den store Plaza som er 300 m. lang og 200 m. bred og fungerte som senter for Monte Albán. I forgrunnen er rester etter obervatorium brukt for astronomi. Bildet er tatt fra toppen av Platforma Sur, sørlige platform (som er fantastisk for ett panorama over stedet). Bakerst er rester etter templer og strukturer med masse trapper og tunneller.


Jeg klatrer opp på Plataforma Sur, alle trapper jeg har gått opp på alle pyramider er veldig bratte, med høye trinn. De må ha hatt lange bein på den tiden!


Utsikt fra plataforma norte, nordlige platform, som er nesten like stor som Gran Plaza og gir fantastisk utsikt over denne vakre byen, med Plataforma Sur helt bakerst i bildet, og rester etter strukturer på begge sider. Byen har også en ballspillbane som har den typiske t-formen. Jeg har nevnt Jugo de Pelota før som en metode for å finne ut hvem som var verdige til å lede solen ove himmelen i fl.g deres mytologi. Ballspill ble også brukt til å avgjøre uoverensstemmelser innad blandt innbyggerene.


Imponerende trær på Monte Albán.

Pyramiden Tepanapa i Cholula

I går kveld, ganske sent kom jeg til Puebla med en buss som går DIREKTE fra Taxco til Puebla (veldig bra!). Jeg møtte ett eldre russisk par, Irina og Slava (fra Vladivistok) som er kjempesøte, men de snakker lite av både engelsk og spansk, så når bussen ankom termialen i Puebla, kom de løpende etter meg og spurte hvor de kunne sove. Vi delte Taxi til Hostal Santo Domingo veldig nært Zocalo, sentrum, og med på lasset var også en ung kvinne fra Sveits. Vi fikk alle ett sted å sove, og jeg endte i ett mix dormatorio til 150 pesos inkludert frokost. Dormatoriet er veldig stort med mange senger, men jeg og hun fra Sveits fikk hver sin seng innerst i rommet, halveis adskilt fra hvor mennene sover. Ingen vindu til en bråkete gate, jeg sov veldig godt, men selvfølgelig våkner ALT for tidlig (jeg har generelt sovet veldig lite i Mexico). Her traff jeg igjen en fransk-canadier som bodde på Hostal Mexico City i Mexico City, og ett par menn som jeg tror er fra Tsjekkia eller noe slikt, som jeg også traff i Mexico City. I morges spiste jeg frokost sammen med Irina og Slava og de gav meg noen fatastiske bilder fra Vladivostok, og hvordan jeg kunne kontakte dem når jeg kommer dit! :) Senere dro jeg til Cholula som er 30 min unna med en buss noen blokker fra her, koster 7.50 pesos, sammen med en fra dormatoriet, Pablo, fra Spania og en venn av han fra Acupulco (men studerer her i Puebla), Franco, til Cholula for å sjekke ut pyramiden som dominerer hele byen, Tepanapa. Mexico har en veldig god "treat" for turister; hver eneste søndag er alle arkeologiske soner gratis! Så jeg tenker å få til å se masse arkeologi flere steder på en søndag. Det går ikke alltid, men det går av og til.

Kulturen Cholula vokste mellom år 1 og 600 til det støste religiøse senteret i Mexico, her foregikk menneskeoffring til regn /vannguden for å få regn, som de var avhengige av for jordbruk. Det var barn mellom 6 og 7 år som ble offret til regnguden fordi man trodde at barn hadde best kontakt med gudene. År 600 kom Olmec til området og grunnla nabobyen Cacaxtla, år mellom 900 og 1300 hadde Toltec ekspandert sørover til området. De tok etterhver over Cholula, helt til Aztec kom etter, og dominerte området (veldig komplisert, det virker som Aztec alltid kommer etter). Lengre sør fantes en kultur som kalte seg Mixtec som hadde stor innflytelse innen kunst og artesania. I 1519 bodde det over 100 000 mennesker i Cholula, men pyramiden hadde da begynt å gro over, det er den 2. høyeste pyramiden i hele verden (etter Keops pyramiden i Egypt), men den videste som noensinne er bygget, og selv om man i dag ikke kan se noen pyramide under all jord, sand, kirken Hernán Cortéz fikk bygget på toppen av pyramiden og trærne, kan jeg levende forestille meg, ut fra alt som er gravd ut, hvor enormt anlegget har vært, og hvor imponerende det må ha vært! Ut fra det jeg har sett, ser jeg at det hat vært virkelig vakkert, og nå er farger og utskjæringer nesten borte. Det er syndt at dette stedet har vært neglisjert i århundrer!

Da spanierene kom til Cholula ledet av Cortéz (som jeg har nevnt mange ganger), ble venner med Tlaxcala (alle navn her i Mexico er ekstremt vanskelige, med håpløse kombinasjoner av konsonanter og XXXer og Cer), som advarte han mot ett bakholdsangrep som høvdingen av Aztec, Montezuma plala å utføre. Cortéz angrep først, og hæren hans drepte 6 000 mennesker fra Cholula på en eneste dag. Cortéz sverget at han skulle bygge en kirke på toppen av alle hedenke templer, og en for hver dag i året. Så Cholula har (påstår folk) faktisk 365 kirker, og Cholula er en ganske liten by egentlig. Puebla ble grunnlagt tett ved, det er nesten ingen grense mellom de to byene, og dominerte fullstendig det hedenske senter Cholula. Gjennom 1540-tallet utryddet en alvorlig pest nesten alle indianere i området, og på den måten gav det siste dødstøtet til deres kultur,tro, arkitektur og levemåte


Detalj fra pyramiden.


En del av det utgravde området, alt som ses bak ER pyramiden, som i dag er fullstendig overgrodd. På toppen står kirken Santuario de Nuestra Señora de los Remedios, ett klassisk symbol på overmakt. Man kan klatre opp til kirken, som egentlig er opp på pyramiden for en fantastisk utsikt over Cholula, Puebla, Sierra Nevada, og Sierra de Puebla Norte, på en klar dag kan man se de 4 vulkanen som er i området; de to mest kjente Popocatépetl (Popo), 5 452 m.o.h. og Iztaccihuatl (Izta), 5 220 m.o.h. (La Malince er 4 460 m.o.h., og jeg er ikke sikker på hva den 4. heter.)

Inngangen til kirken.


På bildet er egentlig 5,6 eller 7 av Cortéz sine kirker, en dominerer veldig bildet. Mange av kirkene er ganske små. På grunn av innflytelse fra Maurene, den arabiske stammen fra Nord-Afrika har mange kirker de karakteristiske kuppler man ser i arabiske land.

Tula Arkeologiske sone (og Tula de Allende)

I dag (fredag) bestemte jeg meg for å dra til Tula for å lære mer om Toltecene som jeg så så mange flotte artifakter fra på Antropologisk museum her i Mexcico DF. Jeg vet ikke om noen hotell eller hostell arrangerer turer dit. Men om du skulle få lyst til å dra dit mens du er i Mexico så går det busser fra Terminal Norte til Tula (2. klasse busser, AVM, koster 64 pesos og 1. klasse, Ovnibus, koster noen og 80 pesos). Billettene kjøpes ved sal 8 der de starter. Jeg dro på en dagstur, men det finnes hotell der. Bussturen kan ta opp til 2 timer (etter hvordan trafikk er) og hvis man reiser 2. klasse stopper den ofte, og tar en omvei til andre steder. Jeg reiste med andre klasse og på turen dit gikk den om Pemexs ( bensinstasjon) raffineri (olje). Til å begynne med lurte jeg på om jeg skulle holdt meg i Mexico DF, turen syntes å ta en evighet og utsikten fra bussen var skremmende stygg, industriområder over alt, jeg trodde aldri jeg skulle komme fram. Jeg dro fra DF i halv 10 tiden og var fremme før 11:30. Da bussen stoppet på stasjonen kjøpte jeg en 7 pesos billett med en microbuss som skulle sette meg av ved Zona Arqueológica som var målet mitt. Tula de Allende er på 2060 meters høyde og landskapet rundt er ganske tørt. Selve ruinene, Tula, ligger oppe på en ås i byen og er regnet som hovedstaden til Toltec sivilisasjonen. Stedet er vistnok kjent for sine krigsfigurer som er 4,5 meter høye og hadde sitt høyeste antall innbyggere år 900 til 1150. Mytologien er ganske fasinerende. Man har funnet skrifter etter Aztec som forteller at det fantes en Toltec konge som het Topiltzin som hadde lys hud, langt hår og svart skjegg. Det var denne kongen som grunnla Tula. Topiltzin var en preste-konge som var dedikert til å dyrke den fjærkledde slangeguden Quetzalcóatl. Og Tula er kjent for å ha hatt innbyggere som dyrket Tezcatlipoca (som betyr røyk(ende) speil), guden for krig, heksekunst, liv og død. Denne guden krevde menneskeoffer og skal ha vist seg i forskjellige former for å provosere preste-kongen. Blandt annet skal han, forkledd som en naken chilliselger ha forført og giftet seg med Topiltzins datter. Aztecene, med all sin kunnskap og kreativitet, så faktisk opp til Toltec kulturen og Topilizin, så da han forlot sitt hjem i Tula (etter å ha blitt krenket av Tezcatlipoca) var Moctezuma (berømt hersker i Aztecenes rike) veldig bekymret. Spesielt da Hernán Cortés, og spanjolene, dukket opp i 1519 ved Gulfkysten og det brøt ut krig mellom spanjolene og indianerene. Topiltzin selv grunnla en ny Toltec sivilisasjon på Yucatan; Chichén Itzá (som jeg skal se senere når jeg kommer dit), mens de som ble igjen i Tula bygget opp ett brutalt millitaristisk impirium som kom til å domminere sentral-Mexico. Tula har en gang vært en rik og utrolig vakker by. Det er interessant å studere freskene og utskjæringene på veggene av det som er igjen. Legender sier at de hadde masse gull som palassene ble byggd av, jade, turkis, masse mais og bomullsplanter som kan ha blitt stjålet av Aztec og Chichimecs (en annnen innfødt gruppe i området). Den siste herskeren var Huémac som flyttet hovedstaden til Chapultepec på midten av 1300-tallet og Tula ble helt forlatt det neste århundret. Den arkeologiske sonen består av museum, 2 "fotballbaner", Jugo de Pelota som er ett spill med ball hvor det er om å gjøre å få ballen gjennom ett hull i en stein. Vinnerene av spillet ble offret til solguden som de som sørget for at solen ble båret over himmelen. I de gamle kulturene så man på døden som muligheten til å tre inn i en annen dimensjon og ett nytt liv (ikke det samme som reinkarnasjon), og de spilte faktisk for å vinne (hvem ville latt taper av spillet utføre en så viktig oppgave som å bringe solen tilbake?), to pyramider B og C, Gran Vestibulo som kun har søylene igjen, den mangler tak. På pyramide B har Coatepantli (slangeveggen) med rader av geometriske symboler og slanger som spiser menneskehoder. Etter å ha sett utgravningene gikk jeg ned til sentrum av byen hvor katedralen og plazaen er. Jeg tok en kaffe på en Cafeteria ved Plazaen. Det er ett lite men ganske fint sentrum, siden jeg skulle hjem med bussen igjen gikk jeg tilbake til busstasjonen etter en stund. Bussturen tilbake gikk innom ett par småbyer så det var mer interessant og fint å se, det tok ca. 2 timer tilbake til Terminal Norte.

l
Tula de Allende


Krigsfigurene av basalt står oppå det som nå er betegnet som pyramide B. De har hodebekledning og brystplater som ser ut som sommerfugler og korte skjørt. I høyre hand holder de spyd og i venstre kniv og røkelse.


Ørn som spiser ett hjerte som er symbol på kriger ordener.


Slangeguden spiser ett menneskehode.


Detalj fra utskjæring av en prossesjon av de "noble".

Morelia

I Lonley Planet påstår de at Morelia er det kuleste stedet du kommer til å besøke. Jeg tenkte at det nok er overdrevet, selv om jeg må innrømme at denne påstanden påvirket meg til å dra dit. Det er MANGE "det kuleste stedet" man kan komme til her i Mexico, og den ene byen etter den andre får meg til å gape av beundring, og jeg tenkte at Morelia var bare "enda en vakker by". Etter å ha stått opp tidlig lørdags morgen, tok jeg kamera og den boken jeg leser med meg og gikk ut for å utforske byen; jeg kan skjønne hvorfor UNESCO har gjort denne byen til UNESCO World Heritage site i 1991! Katedralen er (selvsagt) helt fantasisk, og uforglemmelig når den er opplyst etter solnedgang. Den ble bygget mellom 1640-1744 noe som kan forklare hvorfor den er en mix av forskjellige stiler; barokk og neoklassiske stil vistnok. Katedralen er like imponerende på innsiden; den har ett orgel med 4600 piper(!!), jeg skulle gjerne likt å høre noen spille! Morelia ble grunnlagt i 1541, og man oppfordret aristokratiet til å flytte dit. Byen ligger på ett platå på 1920 m.o.h., er mye mindre enn Guadelajara, men stort nok til å ha ett stort utvalg av kulturelle tilbud, og ha noen av de beste universiteter i hele Mexico. Da jeg var på min vandring rundt i byen møtte jeg 3 nydelige unge damer som alle studerte til å bli ingeniører innen informatikk og kommunikasjon, og de fortalte meg om universitet sitt, som jeg trodde var en kirke. Det går en gammel akvedukt gjennom byen som er ganske imponerende og bak den er en stor fredelig, steinbelagt gågate som leder til universitetet og en park. Den dominerende katedralen er byens hjerte og ligger på platået, mens resten av byen slanger seg nedover fjellsiden. I går, på lørdagskveld, hadde jeg en helt spesiell kveld i Morelia; jeg så katedralen lyst opp og det var plassert store høytalere rundt og ut fra dem strømmet de mest fantastiske arabiske rytmer og senere klassisk musikk. Hele Av. Madero som er den store hovedgaten som går forbi katedralen var stengt av, og det var satt ut stoler midt i gaten hvor byens eldre satte seg med ansiktet mot det høye utsmykkede metalgjerdet rundt katedralen. Da så jeg at det også var en stor flat skjerm festet til gjerdet, så antagelig skulle de sitte ute sammen og se det på TV! Det var stappfullt av folk i gatene, selv om jeg ser mexicanere som jobber i hoteller sitte å se på sopeopraer og filmer mye av dagen (av kjedsomhet, det er lite turister i år), så er jeg sikker på at det er lite TV titting i Mexico i forhold til f.eks. Norge, folk er ute hele tiden. Det foregikk masse på Plaza de Armas (forran katedralen) og Plaza Melchor Ocampo, det var ett band som spilte, barn som danset i så snodige kostymer at det må være en rest etter den indianske kulturen som en gang dominerte området, barn lekte (de hadde med seg leker) mens de voksne satt på benkene eller gikk rundt sammen med dem. Jeg snakket med en ung mann som var kledd i kostyme fra 1500-tallet da det var flere kvinner og menn kledd i nydelige drakter i gotisk stil. Det er vistnok en legende rundt hvert eneste hjørne i Morelia, de som var utkledd tilbød natteturer rundt i byen for å fortelle om alle spennende og tragiske ting som har foregått i svunne tider. Rundt Plaza de Armas, med utsikt til Katedralen, er det en rekke resturanter med utebord, den beste kaffen er på Café Catedral, men hvis du vil spise fantastisk mat billig, gå til vegetarresturanten Govinda. Govinda har "pakkemeny" for 41 til 58 pesos hvor du får en suppe, ett hovedmåltid, fruktfat med yogurt og granola, drikke og dessert.Gjennom staten Michoacán som Morelia ligger i går den imponerende vulkanske fjellkjeden Cordilla Neovolcánica som er 600 km. lang og gjør bussturen til og fra til en flott opplevelse. Mellom Morelia og Mexico DF er Reserva Mariposa Monarca, ett reservat til ære for den vakre migratoriske monarksommerfuglen som flyr 1000-vis av km. hvert år for å finne en make her i Mexico. Enjoy! XXX Linda

Pre- Colombiansk tid i Amerika

Da jeg reiste i Sør-Amerika i 2004 - 2006 var jeg å så på mange steder hvor det hadde levd høyt utviklede mennesker. De hadde kunst og utskjæringer som var fantastiske og bygget byer som er eldre enn de vi kjenner fra Inkaperioden, med hovedstaded Cuzco og det berømte Macchu Picchu. Da jeg var å så på de fantastiske hulemaleriene kunne jeg ikke la være å spørre meg hva de menneskene som skapte dem tenkte og viste om verden, som kanskje ikke vi vet en gang med all den teknologi vi har. Tenk bare på Nascalinjene, en samling med figurer som er så store at de kan kun ses fra fly.

Jeg var på begge disse magiske stedene, men det er ett sted som er mer glemt av turistene som har en historie som er like fasinerende, og grunnen til at det er så få som kommer til Chachapoyas er at det ligger vanskelig til for å reise. Jeg kom dit via Amasonaselven på båt til en liten pueblo hvor jeg hoppet på bussen sammen med 3 britiske gutter jeg traff på båten. Vi stoppet i Chachapoyas som er en ganske liten by i en av verdens mest utilgjengelige jungler som går under navnet Cloud Forrest fordi det er høyt over havet, og fordi fjellende har en evig dis liggende over seg. Chachapoyas betyr "skyfolket", så byen er oppkaldt etter dem, men dessverre så har Peru lite penger og invisterer ikke i å finne og oppdage alle byene dette folket hadde i området nordvest i Peru, så de forblir ett mysterium. Den eneste byen som har blitt undersøkt litt, er Kualap, som ble underlagt inkaene 1480. Man vet at skyfolket var hvithudet, og jeg husket plutselig, etter å ha studert boken hos Marios tours i Guerro Negro om alle hulene som er malt i Baja, at det noe av det første jeg hørte fra lokalbefolkningen i Chachapoyas var at det bodde hvite mennekser i områder utenfor selve byen, som er etterkommere etter Skyfolket. Skyfolket hadde blå eller grønne øyene og det ble sagt at kvinnene var spesielt vakre og høyt verdsat av inkaene. Jeg møtte disse lyshudete i små husklynger utenfor Chachapoyas, og jeg trodde at det var irer som hadde kommet og bosatt seg så fattigslig i området, men det virket ikke sannsynelig. Disse hvite menneskene bodde som en fattig minoritetsgruppe, og jeg har aldri sett over hele verden, at hvite mennesker er fattige minoriteter noen steder, tvert i mot er det en fordel, i alle fall på det amerikanske kontinentet hvor alle som vises på TV og blir berømte, er de med lysest hud. De var veldig høye, man har funnet skjelletter av dem på over 2 meter. Teorier går på at det var utstrakt kontakt mellom Europa, Asia og Amerika lenge før Colombus kom dit, og teorien støttes av krukker med motiver og design kjent fra Ainu (urbefolkningen i Japan) som er funnet i Ecuador, portugisiske sjømenn fant en stamme i Amasonas, Bolivia hvor mennene hadde skjegg som var tykkere og fyldigere enn det Europeiske menn hadde, og indianere har som kjent ikke ansiktshår. Man har funnet romerske og greske amorfaer utenfor kysten av Brasil, olmecene i Mexico hugget ut fjes med tydelige afrikanske trekk (se blogg om Lamanai), og alle slangemotiver man finner her er tydelig lik dragemotiver fra Kina og Japan. Til og med Colombus selv rapporterte at han så hvite mennesker seile fra kysten av Venezuela i enorme skip, som man har funnet rester etter. Noen av disse skipene var større enn de største skip vi har i dag. Grunnen til at Amasonas heter amasonas, er at det skal ha eksistert en stamme med kvinner i jungelen som kunne bruke våpen som en mann, så man kaldte Amasonas opp etter de greske kvinnene som levde på samme måte. Det var oppdageren Fransisco de Orellana som møtte dem mens han lette etter El Dorado (inkaenes skatter). Litt morsom detalj er at Inkaene viste om hjulet, men siden de ikke hadde trekkdyr, og veiene deres gikk gjennom vanskelig tereng, så brukte de kun hjulene til barneleker. De kunne ha fått idéen om hjulet fra kineserene, som oppfant hjulet 600 år før det kom til Europa. Skyfolket hadde en spesiell praksis for å begrave sine døde; de hadde en hel by dedikert til de døde da de trodde at de levde videre etter døden (ikke det samme som reinkarnasjon), så de mest fremstående i samfunnet ble fraktet til en by for de døde, mens den øvrige befolkningen ble plaser i huler inne i fjellet, gravd ut høyt oppe. Kroppen ble bøyd i forsterstilling, slik at knærne var under haken, så lagde man et slags burav trepinner rundt kroppen, for å holde den i posisjon, så ble de surret inn i ett materiale (som jeg ikke vet på norsk), og det neste var å lage en skulptur av hodet og ansiktet som lignet den døde som ble festet på buret, før liket ble puttet i en utgravd hule i fjellveggen (jeg har sett det i Peru, ser makabert ut).

Det er mye spennende å oppdage i disse landene, og dessverre er det gravrøvere som finner alle stedene før noen kan komme inn og gjøre ordentlige undersøkelser. Utrolig mye skatter ble robbet av spanjolene da de kom hit på 1500-tallet.
vel, jeg er på tur til Los Mochis, så jeg må gå. Hasta luego!