Svart Jaguar

Det runde palasset er det første som møter deg hvis du besøker byen Ek´Balam som betyr "Svart Jaguar" på det språket Maya snakker på Yucatán. Det er en veldig fasinerende byggning som ser ut som den er en labyrint som løfter midten mot himmelen. Utsikten når du klatrer opp er veldig flott, du kan se den største byggningen på stedet, Akropolis i nord og ellers få en oversikt over byggningene. Vest for det runde palasset er det en struktur som en gang var tvillingpyramider, of bak, like ved inngangen en mur og en høy bue som utgjør en inngang.

Å komme til Ek´Balam er ganske lett, man kan gjøre som meg; dra til Valladolid (som er en utrolig smilende og vennlig by, den 3. største på Yucatán) og derfra arrangere en "collectivo" eller taxi til stedet. Det er også mulig å dra dit via en turopperatør. På lørdag dro jeg ut dit, og betalte 40 pesos for en "collectivo" (som i dette tilfellet er en delt taxi) for å komme meg den 30 min turen ut dit. Det er 27 km. eller noe slikt fra Valladolid, og hvis man tåler varmen og føler seg sprek, kan man sykle (den store sykkelutfordringen). Jeg viste ikke om syklingen før ETTER at jeg hadde vært der, men uansett, i varmen og fuktigheten er det ganske tungt. Det er ikke så veldig turistisk der sammenlignet med andre stedet, noe som er rart, fordi det er en perle i Mexico. Chichen Itza tar fra dette stedet noe av glansen, men det er dem som finner turen dit, og alle er mektig imponerte over den storslagne arkitektur Mayaene oppviser for 2000 år siden. Konstruksjonen av stedet begynte nemlig år 100 f.kr. og det ble bygget mer i 2-300 år. Den imponerende Arkepolis er den største byggningen, 146 m. lang, 55 m. bred og 29 m. høy. Inne i denne byggningen fant de graven til en av herskerene i byen, begravet i en jaguarmunn som er 5 m. høy, gapende og med bevingede soldater rundt, som er så detaljert utskjært at man kan se mønstrene på "skjørtet" holdt oppe av en soldisk, og flettene i håret. Stedet har vært bebodd i 1000 år og hadde sin største befolkning mellom 600 og 800. Man har funnet veisystemer på Yucatán som viser at Ek´Balam hadde veiforbindelse med bl.a. Chichen Itza og Cobá, når man står på toppen av Arkeopolis kan man se hele veien til de to.

Det var litt værre å dra tilbake til Valladolid da det ikke var en eneste "collectivo" å se på stedet. Alle turistene kom i grupper, så de hadde skyss, jeg ble sittende å vente alene lenge, til en kvinne som arbeider på stedet tok meg på sin moped til en mayalandsby som heter St. Rosalio 4 km. unna. Hun mente at det var lettere å finne en taxi derfra. Så jeg ventet der, i solsteken, snakket med noen lokale kvinner som bare sto der og ventet selv, men ikke på en taxi. De kunne fortelle meg at alle taxiene har dratt til stranden, de gjør det på lørdager, så det er ikke så mange som kommer forbi den dagen. Så der sto jeg, men det kom da en til slutt, og han bekreftet at alle drar til stranden i Cancún og Tulum for å jobbe i helger, men jeg kom meg hjem til slutt. Da var det deilig etterpå å sette seg på La Casa de Café kaffe på den lille plazaen utenfor hostelet. De har fantastisk kaffe mokka, kald frappe med iskrem i.. NAM!


Utsikt til Arkeolopolis fra det Runde Palass.


Fotballbanen i byen :)


Akropolis


Utsikt fra toppen av Akropolis, det var litt av en klatretur opp, men "vale la pena" som de sier på spansk, utsikten er, som vanlig, utrolig, man ser helt til Cobá.


Nydelige utskjæringer med fantastiske detaljer er godt bevart, denne utskjæringen er ved jaguarmunnen.


Den 5 meter høye jaguarmunnen som nok har gitt byen sitt navn er litt skummel. Det er litt skumelt og stå på kanten av byggningen også for å betrakte den, men det gikk bra. Inni munnen er det siste hvilestedet til en Maya konge. Man finner mange utskjæringer av jaguar og slange i Mexico. Nedenfor er soldatene med vinger.

Turen til Lamanai

Vi startet tur til Lamanai, mayaruiner som daterer fra 1500 før kristus, og som har vært bebodd helt fram til spanierene kom i 1544. Denne bebyggelsen har egentlig aldri blitt forlatt i følge guiden, da etterkommere av mayafolket enda bor og utøver noe av kulturen enda. Vi valgte å dra med Jungle River Tours, bare det å møte de to meget velholdte Novolobrødrene er verd det. Begge med en litt slurete engelsk, like stort magevolum og like pratsomme. Man spør de ett spørsmål og man får ALL historie, detaljerte beskrivelser og så tar de frem kartet. Vi møtte opp på det uanselige kontoret deres litt før 9 på morgenen, og ble hentet av guiden vår i bil. Vi ble kjørt litt utenfor byen, hvor båtene sto klare, ryggsekkene var midlertidig parkert på kontoret til Jungle River Tour, siden vi skulle rett videre til Sarteneja på kvelden.

Vi fikk en liten båt som tar 12 personer, men vi var 9 stykker på turen. Blandt andre to eldre amerikanske ektepar, North Carolina, den ene rappkjeftet som vi kjenner amerikanerene, som hadde vært å reist mye rundt i latinamerika, to damer fra Carlifornia og en fra Chicago. Turen begynte ved at vi fikk se, "spidermonkeys", edderkoppaper og en diger orange iguana som lå på ett tre og slikket sol. Iguanaen har jeg tatt en video av, men det ble ikke så mye action i og med at den lå stille.

Vi kjørte med båt gjennom ett landskap av vann og trær. Vi ble fortalt at det ikke er mangroveskog, fordi det er bare ferskvann i området, og mangroveskog er brakkvann. Nord-Belize er veldig flatt, grunnen er bygget opp av forsteinede koraller og dyr, så vi er bare 40 m.o.h i denne delen av verden. Det var en virkelig vakker naturopplevelse, hvor fikk se hegrer og en liten krokkodille, kingfisher og andre fugler. Da vi kom frem til Lamanai, spiste vi en superb lunsj laget av mammen til guiden på en platform med bord, benker og løvtak. Det ble som skikkelig picknick ved strandkanten i veldig hyggelig selskap med de to kvinnene fra Carlifornia. Etter at vi hadde spist tok guiden oss på tur, og vi hadde ikke kommet langt inn i området før vi kunne høre brølapene høyt og tydelig. En gruppe brølaper holdt på å trenge seg inn i området til en annen gruppe, derfor var det en "hvem-brøler-høyest"-konkuranse mellom de to. Hvis den ene gruppen klarte å overbevise om at de kunne brøle høyere og skumlere, ville intrengerene kunne bli jaget bort uten fysisk konflikt. Jeg fikk en fin videofilm av apene og brølene deres. I motsetning til de jeg møtte i Bolivia, var disse brølapene svarte. Vi gikk videre inn i jungelen o ble vist en termittue og guiden spurte om vi ville smake på disse høyprotein-delikatessene. Jeg og en til prøvde, jeg spiste to av de små krypene, den første smakte mer av treet og tua si, mens den andre jeg spiste kunne jeg kjenne den litt mintaktige smaken som vedvarte i munnen en stund. Etter å ha gått litt videre innover i junelen åpenbarte plutselig de første ruinene seg, med ansikter på hver side av trappen i sentrum. Ansiktene er de eneste ansikter man har funnet på mayaruiner som ikke har vært ansiktene til mayaer. På den brede nesen og tykke leppene ser man tydelig at folket som er avbildet er afrikanere, og man er ganske sikker på at mayaer handlet med afrikanere da man har funnet sjokkolade, som er fra det Amerikanske kontinentet i pyramidene i Egypt, og at olmecfolket stammer fra afrikanere som ble igjen og bosatte seg der. Ordet lamanai betyr "tildekket insekt", og er ikke det som er det egentlige navnet på Lamanai, men spanierene hørte ikke ordentlig etter når mayaene skulle fortelle dem at landsbyen deres heter "tildekket krokkodille" - Lamanaiai - krokkodiller er ett hellig dyr for mayafolket, og eliten kunne ha en krokkodillehodeplagg som sitt varemerke.

Vi gikk videre til neste pyramide, enda større enn den første og virkelig imponerende med sine 34 meter. Jeg, Solgunn og en som heter Bryan klatret den bratte trappen med meget smale trappetrinne opp på toppen og derfra kunne vi se grønt og flatt så langt øyet kunne se i alle rettninger. Etter å ha klatret ned ble vi ført forbi mayaenes ballspillarena og til kongens palass, som blandt annet besto av det flotte jaguartemplet. Mayaenes skapelseslegende begynner med "the big bang" som skjedde på ryggen av en kjempeskillpadde da universet ble skapt. Det ble skapt to typer mennesker, noen gode og noen som ikke var fullt så gode, de som ikke var fullt så gode ble til brølaper, så brølaper er vel ikke av de helligste dyrene til mayaene i motsettning til jaguaren, krokkodillen og slangen. Maya kalenderen består av to deler, den ene er med klokken og den andre er mot klokken og har 13 måneder. Som mange vet slutter mayakalenderen i 2012, og det er fordi mayaene viste at det er syklusser på 26 000 i universet, og i 2012 er det en syklus på 26 000 år som avsluttes, og man må starte på 0 igjen da det ikke kan lages en kalender som går utover 2012. Man vet ikke om mayaene lagde en til kalender som begynner på år 0 (2012-13), da en spansk herfører tok med seg skriftene deres og brandt dem i Spania i den tro at han skulle få heder og ære.

Mayaene trodde de kunne komme i kontakt med åndene gjennom intens smerte, så de hadde sermonier og ritualer hvor de tok f.eks. den knivskape pigg til skater og rokker og pircet gjennom brystvorter, penis, tunge og andre steder. De trodde også på gjennfødelse, slik at de som var født i en lavere kaste av samfunnet ville bli født inn i en bedre og omvendt. Handikapede barn ble sett på som en gave siden de ville bli gjennfødt som elite i neste runde. Dette var såpass brutal tro, at hvis kongen ikke fikk ett handikappet barn, ville han velge ett av barna fra flokken sin å skade tilstrekkelig til å bli handikappet. De festet noe ved neseroten for å få barnet til å skjele, og så formet de hodet flatt ved hjelp av treflater som de bandt til hodet deres. Mayaene gjorde også hjernekirurgi, det finnes bevis på at de har åpnet skallen til pasienter, og at den har helet igjen. Dvs at vedkommede har overlevd kirurgien, men om de var "vel bevart" etterpå er det ingen som vet. Skjønnhetsidealet var slik at det påstås at for å gjøre ansiktet smalere fjernet de litt av skallen framme i pannen og klemte sammen aniktet slik at det grodde sammen på den måten. Skjønnhetsideal var øreringer (uten øreringer, så ute!) og hodekledning som var jaguar, krokodille eller slange inspirert. Jeg er glad jeg ikke ((evt.) husker at jeg) levde på den tiden!!












Denne Pyramiden i Lamanai viser ett tydelig Jaguaransikt. Hullene du ser er øyne, ører nese og munn. Pyramiden sett på avstand på de to andre bildene.









Den første Pyramiden vi kom til. På Pyramiden er det skjært ut ansikter med tykke lepper og bred nese, de ligner ansiktene til afrikanere. Man finner disse karakteristiske trekkene på mye av Olmeckunst.