Gjennom daler og over fjell

Tlayuda enkel (sensillo) er en diger taco med bønnesaus, smeltet ost, grønnsaker og en biff (av okse eller gris, jeg valgte okse). Jeg ba om å få LITE kjøtt på, men jeg klarte ikke spise hele det kjøttstykket. Veldig mettende måltid som man får på Mercado (markedsplassen) på "comedores", med en flaske coca cola til 10 pesos koster dette måltidet knapt 22 NKr (45 pesos) og det er utrolig godt!! På en mixta (mikset Tlayuda) får du i tillegg ett stykke grisekjøtt og pølser til 60 pesos. Tlayuda er en av Oaxacas tradisjonelle retter, og i stedet for å gå på resturant hvor alt koster mer eller mindre over halvparten mer, har jeg begynt å spise veldig mye på Mercados. Maten er minst like god som på resturant, det er rent, og man får en følelse av byen siden alle comedores ("spisestaller") alltid er fyllt opp med lokale. NAM NAM.


Gatebilde på vei opp til Santo Domingo.


Santo Domingo Kirke.




To bilder av katedralen i Zocalo (sentrum)

Reisen fra Mexico city har vært helt fantastisk! Fra Mexico til Taxaco, fra Taxaco til Puebla har bydd på fantastisk utsikt fra bussvinduene over fjell og daler. De store fjellkjeder Sierra Nevada, Vulkanbeltet, Sierra Madre Oriente og Sierra Norte de Puebla. Fra Puebla til Oaxaca var spesielt vakkert da bussen klatret på toppen av Sierra Nevada, såpass høyt at jeg fikk ett godt inntrykk av hvor enorm fjellkjeden er. Veien slanget seg oppover langs smale elvedaler og forbi tørt kaktusland. På toppen kunne jeg se solen gå ned i vest samtidig som forran meg, i sør, flerret store lynglimt over den gråsvarte himmelen. Jeg annkom Oaxaca kl 20:30 på kvelden og dro til Casa de Don Pablo hvor jeg fikk en seng i dormatorio til 130 pesos, billig, men veldig rent, og veldig trygt. Det viste seg at en morsom ire (den 1. jeg har møtt) var min eneste "romate" og det første han sa var at jeg tok sengen til "hun derre fra Østerike". Jeg spurte om hun het Marlene, og det viste seg at det var min Marlene som han har delt rom med før. Vi ble sittende å prate og le (irer er morsomme og prater ustanselig) til langt på kvelden. I går kveld tok han meg med på en vakker kveldstur og viste meg noen fine steder her, i morges dro han til kysten. Jeg skal til kysten i overmorgen! Gleder meg til å se havet og snorkle ved Stillehavskysten.

Oaxaca ("åaháka") var lenge isolert av alle fjellkjeder som omgir staten, så staten har en annen kvalitet av Mexicansk livsstil enn andre steder i Mexico. Innflytelsen fra indianerene, bl.a. Zapotec og Olmec, men Zapotec som kom hit først dominerte til år 1200 da Mixtecene dukket opp. Til slutt kom selvfølgelig Aztec som beseiret Mixtec og Zapotec på 1400-tallet. Spanjolene måtte sende 4 ekspedisjoner over fjellene før de følte seg trygge nok til å grunnlegge Oaxaca, og da de først hadde kommet så langt, spredde deg seg sykdom blandt indianerene som fårårsaket massedød. En kjent Zapotec, fra fjellene i Oaxaca, som har mange gater oppkalt etter seg er Benito Juáres, kjempet for reformasjon og rettigheter for indianerene. Han var guvernør i Oaxaca to perioder, og 1861 til 1872 (da han døde) var han president i Mexico. Byen Oaxaca de Juárez på 1 550 meter er hovedstad i staten Oaxaca som er Mexicos 5. største delstat, det har vært mennesker her i over 11 000 år. I dag har regionen 14 ulike etno-linguistiske grupper, bl.a. Zapotec (ca 500 000), Mixtec (nesten 500 000) og Maztec (ca. 100 000). Denne delen av Mexico er den mest kreative, med veverier, og helt spesiell kjeramikk, f.eks. svart i en landsby og grønn i en annen, uten bruk av dreiehjul. Man kan kjøpe figurer malt i strålende farger. Det er stor variasjon innen folkedans og drakter. Byen er omgitt av fasinerende arkeologiske steder, spennende landsbyer og dramatisk fjellandskap; Sierra Madre Sur, Sierra Madre Oriente og Sierra Atravesada. Byen ligger i dalen Valle Centrales så den er ganske flat, med rette gater. Det burde være lett og orientere seg, men jeg finner at siden det ikke er noen landemerker eller høyhus, så har jeg stått ved hjørner ett par ganger som ett "?". En grunn er at jeg har diltet i hælene på andre, så i dag var første gangen jeg har utforsket alene etter 2 ganger litt feil, ble alt rett! Det som er det mest "forstyrrende" med denne delen av Mexico er at det er veldig fattige mennesker her, og de er indianere. De lider den triste skjebnen som alle beseirede urbefokninger i hele verden lider. Mange urgammle bittesmå damer (og menn) går rundt og prøver å selge sine produkter til turistene. Noen tigger, og det verste er å se alle barna som er sendt ut for å arbeide. På grunn av de dårlige foroldene er det demonstrasjoner hele tiden, og folk bærer faner med bilder av Stalin. Jeg vet ikke hvor mye de vet om Stalin, men jeg antar de tenker på kommunisme og det å "dele likt" som en bra ting. Siden det er vanlig at man gifter seg og får barn når man er 15-17 år, kan de ikke ha så mye utdannelse. En bevegelse som er mer kjent i Chiapas (som grenser til Oaxaca i sør, og som har berømte Palenque) er las Zapatistas, en venstreorientert gerilljahær som oppsto i skogene i Chiapas for å okkupere bl.a. San Cristobal de las Casas. Deres mål var å styrte overmyndighetenes rettigheter til alt land, ressurser og makt for å bedre de triste levestandarer til indianerene. I Chiapas har jeg sett indianerene leve uten innlagt vann eller elektrisitet, med små jordlapper. I 1996 godtok Mexicanske myndigheter at indianerene har rettigheter og autonomitet, men det har ikke endret livet deres noe særlig. I 1997 ble 45 indianere massakrert av paramillitære grupper nært San Cristobal, og i innen 1999 hadde 21 000 indianere flyktet fra hjemmene sine på grunn av mexicans militære. Da Vincente Fox ble president i 2000 gikk 2 forsøk på å bedre situasjonen i vasken og Zapatistene nektet å imøtekomme myndighetene lengre. Enda er mange steder i Chiapas i en spent situasjon på grunn av kontroll over land og ressurser.

Akkurat nå regner det i Oaxaca, og en deilig bris kjærtegner byen. Vi hadde ett regnskyll i går kveld også. Nå skal jeg bruke kjøkkenet og bananene jeg har kjøpt, blande dem med ett assortement av nøtter og rosiner, ha masse kanel på og la en god dæsj med honning liksom "falle nedi"!

Bienvenido a Oaxaca!
Linda

Reisen gjennom Zapotecenes rike

Det var ikke planlagt, men i går etter frokost lurte jeg meg med to argentinske menn til Monte Albán. Jeg har møtt Pablo og Nacho flere ganger i Mexico City og andre steder, og i dag traff jeg dem på Hostal Casa de Don Pablo, og hadde en lengre samtale med dem for første gang. De skulle besøke Monte Albán, som er en fjelltopp 5-6 km unna Oacaxa by, men man føler egentlig ikke at man forlater byen. Oaxaca er 1 550 m.o.h. og ligger i en dal, Monte Albán stikker 400 m mer over havet.

For å se Monte Albán kan man ta en tur for 180 pesos, men det er like lett og mye, mye billigere å gå til Calle Minas og finne en "shuttlebus", det koster 40 pesos for en retur-tur, og sammen med inngangspenger som er 51 pesos, kan man gjøre det for mindre enn 100 pesos. Monte Albán er NYDELIG, man kan ikke gå glipp av denne viktige hovedstaden til Zapotec, som har 360 grader spektakulær utsikt.

Man antar at det er Zapotec som har holdt til på Monte Albán fra år 500 f.kr., og de har sannsyneligvis hatt kulturell kontakt med Olmec. Det var i alle fall en elitegruppe, som brukte skriftspråk og kalender. En av ruinene man ser på stedet er brukt til astronomiske beregninger, observatorium. Mellom 200 f.kr. og 300 e.kr. begynte byen på fjelltoppen å bli den dominerende i Oaxaca. Byen var på høydepunktet fra 300 til 700, med 25 000 mennesker. En høyst organisert kultur styrt av prester. På stedet har det blitt funnet masse artesania fra kulturen som er ganske fasinerende, og kan ses i museet. Det er også steler som viser gravid kvinne, sykdom og en som man tror har Down syndrom p.g.a. alt for stor tunge, det viser at de var hadde kunnskap om sykdom og anatomi, og de hadde kunnskaper om urter og naturmedisin.


Vakker pyramide, det er den første du kan se når du kommer opp fra museet.


Gran Plaza, dette var den store Plaza som er 300 m. lang og 200 m. bred og fungerte som senter for Monte Albán. I forgrunnen er rester etter obervatorium brukt for astronomi. Bildet er tatt fra toppen av Platforma Sur, sørlige platform (som er fantastisk for ett panorama over stedet). Bakerst er rester etter templer og strukturer med masse trapper og tunneller.


Jeg klatrer opp på Plataforma Sur, alle trapper jeg har gått opp på alle pyramider er veldig bratte, med høye trinn. De må ha hatt lange bein på den tiden!


Utsikt fra plataforma norte, nordlige platform, som er nesten like stor som Gran Plaza og gir fantastisk utsikt over denne vakre byen, med Plataforma Sur helt bakerst i bildet, og rester etter strukturer på begge sider. Byen har også en ballspillbane som har den typiske t-formen. Jeg har nevnt Jugo de Pelota før som en metode for å finne ut hvem som var verdige til å lede solen ove himmelen i fl.g deres mytologi. Ballspill ble også brukt til å avgjøre uoverensstemmelser innad blandt innbyggerene.


Imponerende trær på Monte Albán.

Pyramiden Tepanapa i Cholula

I går kveld, ganske sent kom jeg til Puebla med en buss som går DIREKTE fra Taxco til Puebla (veldig bra!). Jeg møtte ett eldre russisk par, Irina og Slava (fra Vladivistok) som er kjempesøte, men de snakker lite av både engelsk og spansk, så når bussen ankom termialen i Puebla, kom de løpende etter meg og spurte hvor de kunne sove. Vi delte Taxi til Hostal Santo Domingo veldig nært Zocalo, sentrum, og med på lasset var også en ung kvinne fra Sveits. Vi fikk alle ett sted å sove, og jeg endte i ett mix dormatorio til 150 pesos inkludert frokost. Dormatoriet er veldig stort med mange senger, men jeg og hun fra Sveits fikk hver sin seng innerst i rommet, halveis adskilt fra hvor mennene sover. Ingen vindu til en bråkete gate, jeg sov veldig godt, men selvfølgelig våkner ALT for tidlig (jeg har generelt sovet veldig lite i Mexico). Her traff jeg igjen en fransk-canadier som bodde på Hostal Mexico City i Mexico City, og ett par menn som jeg tror er fra Tsjekkia eller noe slikt, som jeg også traff i Mexico City. I morges spiste jeg frokost sammen med Irina og Slava og de gav meg noen fatastiske bilder fra Vladivostok, og hvordan jeg kunne kontakte dem når jeg kommer dit! :) Senere dro jeg til Cholula som er 30 min unna med en buss noen blokker fra her, koster 7.50 pesos, sammen med en fra dormatoriet, Pablo, fra Spania og en venn av han fra Acupulco (men studerer her i Puebla), Franco, til Cholula for å sjekke ut pyramiden som dominerer hele byen, Tepanapa. Mexico har en veldig god "treat" for turister; hver eneste søndag er alle arkeologiske soner gratis! Så jeg tenker å få til å se masse arkeologi flere steder på en søndag. Det går ikke alltid, men det går av og til.

Kulturen Cholula vokste mellom år 1 og 600 til det støste religiøse senteret i Mexico, her foregikk menneskeoffring til regn /vannguden for å få regn, som de var avhengige av for jordbruk. Det var barn mellom 6 og 7 år som ble offret til regnguden fordi man trodde at barn hadde best kontakt med gudene. År 600 kom Olmec til området og grunnla nabobyen Cacaxtla, år mellom 900 og 1300 hadde Toltec ekspandert sørover til området. De tok etterhver over Cholula, helt til Aztec kom etter, og dominerte området (veldig komplisert, det virker som Aztec alltid kommer etter). Lengre sør fantes en kultur som kalte seg Mixtec som hadde stor innflytelse innen kunst og artesania. I 1519 bodde det over 100 000 mennesker i Cholula, men pyramiden hadde da begynt å gro over, det er den 2. høyeste pyramiden i hele verden (etter Keops pyramiden i Egypt), men den videste som noensinne er bygget, og selv om man i dag ikke kan se noen pyramide under all jord, sand, kirken Hernán Cortéz fikk bygget på toppen av pyramiden og trærne, kan jeg levende forestille meg, ut fra alt som er gravd ut, hvor enormt anlegget har vært, og hvor imponerende det må ha vært! Ut fra det jeg har sett, ser jeg at det hat vært virkelig vakkert, og nå er farger og utskjæringer nesten borte. Det er syndt at dette stedet har vært neglisjert i århundrer!

Da spanierene kom til Cholula ledet av Cortéz (som jeg har nevnt mange ganger), ble venner med Tlaxcala (alle navn her i Mexico er ekstremt vanskelige, med håpløse kombinasjoner av konsonanter og XXXer og Cer), som advarte han mot ett bakholdsangrep som høvdingen av Aztec, Montezuma plala å utføre. Cortéz angrep først, og hæren hans drepte 6 000 mennesker fra Cholula på en eneste dag. Cortéz sverget at han skulle bygge en kirke på toppen av alle hedenke templer, og en for hver dag i året. Så Cholula har (påstår folk) faktisk 365 kirker, og Cholula er en ganske liten by egentlig. Puebla ble grunnlagt tett ved, det er nesten ingen grense mellom de to byene, og dominerte fullstendig det hedenske senter Cholula. Gjennom 1540-tallet utryddet en alvorlig pest nesten alle indianere i området, og på den måten gav det siste dødstøtet til deres kultur,tro, arkitektur og levemåte


Detalj fra pyramiden.


En del av det utgravde området, alt som ses bak ER pyramiden, som i dag er fullstendig overgrodd. På toppen står kirken Santuario de Nuestra Señora de los Remedios, ett klassisk symbol på overmakt. Man kan klatre opp til kirken, som egentlig er opp på pyramiden for en fantastisk utsikt over Cholula, Puebla, Sierra Nevada, og Sierra de Puebla Norte, på en klar dag kan man se de 4 vulkanen som er i området; de to mest kjente Popocatépetl (Popo), 5 452 m.o.h. og Iztaccihuatl (Izta), 5 220 m.o.h. (La Malince er 4 460 m.o.h., og jeg er ikke sikker på hva den 4. heter.)

Inngangen til kirken.


På bildet er egentlig 5,6 eller 7 av Cortéz sine kirker, en dominerer veldig bildet. Mange av kirkene er ganske små. På grunn av innflytelse fra Maurene, den arabiske stammen fra Nord-Afrika har mange kirker de karakteristiske kuppler man ser i arabiske land.

Turen til Lamanai

Vi startet tur til Lamanai, mayaruiner som daterer fra 1500 før kristus, og som har vært bebodd helt fram til spanierene kom i 1544. Denne bebyggelsen har egentlig aldri blitt forlatt i følge guiden, da etterkommere av mayafolket enda bor og utøver noe av kulturen enda. Vi valgte å dra med Jungle River Tours, bare det å møte de to meget velholdte Novolobrødrene er verd det. Begge med en litt slurete engelsk, like stort magevolum og like pratsomme. Man spør de ett spørsmål og man får ALL historie, detaljerte beskrivelser og så tar de frem kartet. Vi møtte opp på det uanselige kontoret deres litt før 9 på morgenen, og ble hentet av guiden vår i bil. Vi ble kjørt litt utenfor byen, hvor båtene sto klare, ryggsekkene var midlertidig parkert på kontoret til Jungle River Tour, siden vi skulle rett videre til Sarteneja på kvelden.

Vi fikk en liten båt som tar 12 personer, men vi var 9 stykker på turen. Blandt andre to eldre amerikanske ektepar, North Carolina, den ene rappkjeftet som vi kjenner amerikanerene, som hadde vært å reist mye rundt i latinamerika, to damer fra Carlifornia og en fra Chicago. Turen begynte ved at vi fikk se, "spidermonkeys", edderkoppaper og en diger orange iguana som lå på ett tre og slikket sol. Iguanaen har jeg tatt en video av, men det ble ikke så mye action i og med at den lå stille.

Vi kjørte med båt gjennom ett landskap av vann og trær. Vi ble fortalt at det ikke er mangroveskog, fordi det er bare ferskvann i området, og mangroveskog er brakkvann. Nord-Belize er veldig flatt, grunnen er bygget opp av forsteinede koraller og dyr, så vi er bare 40 m.o.h i denne delen av verden. Det var en virkelig vakker naturopplevelse, hvor fikk se hegrer og en liten krokkodille, kingfisher og andre fugler. Da vi kom frem til Lamanai, spiste vi en superb lunsj laget av mammen til guiden på en platform med bord, benker og løvtak. Det ble som skikkelig picknick ved strandkanten i veldig hyggelig selskap med de to kvinnene fra Carlifornia. Etter at vi hadde spist tok guiden oss på tur, og vi hadde ikke kommet langt inn i området før vi kunne høre brølapene høyt og tydelig. En gruppe brølaper holdt på å trenge seg inn i området til en annen gruppe, derfor var det en "hvem-brøler-høyest"-konkuranse mellom de to. Hvis den ene gruppen klarte å overbevise om at de kunne brøle høyere og skumlere, ville intrengerene kunne bli jaget bort uten fysisk konflikt. Jeg fikk en fin videofilm av apene og brølene deres. I motsetning til de jeg møtte i Bolivia, var disse brølapene svarte. Vi gikk videre inn i jungelen o ble vist en termittue og guiden spurte om vi ville smake på disse høyprotein-delikatessene. Jeg og en til prøvde, jeg spiste to av de små krypene, den første smakte mer av treet og tua si, mens den andre jeg spiste kunne jeg kjenne den litt mintaktige smaken som vedvarte i munnen en stund. Etter å ha gått litt videre innover i junelen åpenbarte plutselig de første ruinene seg, med ansikter på hver side av trappen i sentrum. Ansiktene er de eneste ansikter man har funnet på mayaruiner som ikke har vært ansiktene til mayaer. På den brede nesen og tykke leppene ser man tydelig at folket som er avbildet er afrikanere, og man er ganske sikker på at mayaer handlet med afrikanere da man har funnet sjokkolade, som er fra det Amerikanske kontinentet i pyramidene i Egypt, og at olmecfolket stammer fra afrikanere som ble igjen og bosatte seg der. Ordet lamanai betyr "tildekket insekt", og er ikke det som er det egentlige navnet på Lamanai, men spanierene hørte ikke ordentlig etter når mayaene skulle fortelle dem at landsbyen deres heter "tildekket krokkodille" - Lamanaiai - krokkodiller er ett hellig dyr for mayafolket, og eliten kunne ha en krokkodillehodeplagg som sitt varemerke.

Vi gikk videre til neste pyramide, enda større enn den første og virkelig imponerende med sine 34 meter. Jeg, Solgunn og en som heter Bryan klatret den bratte trappen med meget smale trappetrinne opp på toppen og derfra kunne vi se grønt og flatt så langt øyet kunne se i alle rettninger. Etter å ha klatret ned ble vi ført forbi mayaenes ballspillarena og til kongens palass, som blandt annet besto av det flotte jaguartemplet. Mayaenes skapelseslegende begynner med "the big bang" som skjedde på ryggen av en kjempeskillpadde da universet ble skapt. Det ble skapt to typer mennesker, noen gode og noen som ikke var fullt så gode, de som ikke var fullt så gode ble til brølaper, så brølaper er vel ikke av de helligste dyrene til mayaene i motsettning til jaguaren, krokkodillen og slangen. Maya kalenderen består av to deler, den ene er med klokken og den andre er mot klokken og har 13 måneder. Som mange vet slutter mayakalenderen i 2012, og det er fordi mayaene viste at det er syklusser på 26 000 i universet, og i 2012 er det en syklus på 26 000 år som avsluttes, og man må starte på 0 igjen da det ikke kan lages en kalender som går utover 2012. Man vet ikke om mayaene lagde en til kalender som begynner på år 0 (2012-13), da en spansk herfører tok med seg skriftene deres og brandt dem i Spania i den tro at han skulle få heder og ære.

Mayaene trodde de kunne komme i kontakt med åndene gjennom intens smerte, så de hadde sermonier og ritualer hvor de tok f.eks. den knivskape pigg til skater og rokker og pircet gjennom brystvorter, penis, tunge og andre steder. De trodde også på gjennfødelse, slik at de som var født i en lavere kaste av samfunnet ville bli født inn i en bedre og omvendt. Handikapede barn ble sett på som en gave siden de ville bli gjennfødt som elite i neste runde. Dette var såpass brutal tro, at hvis kongen ikke fikk ett handikappet barn, ville han velge ett av barna fra flokken sin å skade tilstrekkelig til å bli handikappet. De festet noe ved neseroten for å få barnet til å skjele, og så formet de hodet flatt ved hjelp av treflater som de bandt til hodet deres. Mayaene gjorde også hjernekirurgi, det finnes bevis på at de har åpnet skallen til pasienter, og at den har helet igjen. Dvs at vedkommede har overlevd kirurgien, men om de var "vel bevart" etterpå er det ingen som vet. Skjønnhetsidealet var slik at det påstås at for å gjøre ansiktet smalere fjernet de litt av skallen framme i pannen og klemte sammen aniktet slik at det grodde sammen på den måten. Skjønnhetsideal var øreringer (uten øreringer, så ute!) og hodekledning som var jaguar, krokodille eller slange inspirert. Jeg er glad jeg ikke ((evt.) husker at jeg) levde på den tiden!!












Denne Pyramiden i Lamanai viser ett tydelig Jaguaransikt. Hullene du ser er øyne, ører nese og munn. Pyramiden sett på avstand på de to andre bildene.









Den første Pyramiden vi kom til. På Pyramiden er det skjært ut ansikter med tykke lepper og bred nese, de ligner ansiktene til afrikanere. Man finner disse karakteristiske trekkene på mye av Olmeckunst.