Mexico DF, litt historie

Jeg har brukt noen dager nå på å suge inn Mexico DF, energien, kulturen, historie og menneskene, og tenker at i MORGEN onsdag skal jeg dra til Taxaco (utale; "tasko"). Det er MYE å sette seg inn i her, og jeg tror man kan bruke ett år minst på å utforske byen. Med 100 museer, mange historiske byggninger, kirker og kloster og alle teater og konserthus kan man ikke gjøre annet enn å velge, dessverre. De som bor her må ha en engels tolmodighet med all trafikkork og overfylte busser. For å bekjempe noe av problemer med forurensning, har byen forbud hver dag mot å kjøre biler som slutter på ett bestemt tall. For eksempel kan ikke biler som har registreringsskilt som slutter på 5 og 6 kjøre på mandager, de som slutter på 7 og 8 tirsdager osv.

Byen Mexico er bygd på toppen av Aztecbyen Teotihuacán som var hovedstad i ett rike som strakte seg til Guatemala. Opprinnelig var området ett høylandsbasseng med en rekke innsjøer og kanaler som gikk på kryss og tvers. Menneskesamfunn bebodde små øyer, og ved innsjøens bukter, og de snakket flere forskjellige språk. Hele Mexicodalen var fyllt med vann, og mennekser har holdt til her så langt tilbake som 30 000 f.kr. Innsjøen begynte å tørke inn, og menneskene i området gikk fra å være primært jegere og samlere til å begynne med jordbruk, og kultivering av mais og oppfinnelsen av ett vanningssytem gjorde at Teotihuacán vokste til en storby med over 100 000 mennesker. Teotihuacán ble innvadert av Toltec, som kan ha vært etterkommere av nomader, som overtok som den neste store sivilisasjonen og grunnla hovedstaden Tula. Toltec måtte kjempe for kontrollen over Mexicodalen med Aztec som dukket opp ett århundre etter Toltec, de var en omvandrende stamme som påsto at de kom fra Aztlán (Aztec betyr på nahuatl folket fra Aztlán, Aztlán er Aztecenes mytiske opphavsted nordvest i Mexco). I følge en legende besto Aztec av 7 stammer som bodde i 7 huler, den ene ble kaldt Mexica (derav navnet Mexico). Aztec skal også ha vært "leiesoldater" for ett folk som kaltes Tepanecas som bodde ved innsjøen i det området som enda kalles Chapultpec, hvor det i dagens Mexico DF er en "Bosque", skog, midt i byen med rester etter kanalene som engang var her. Området skal ha vært ganske barskt å leve i på den tiden, så de forskjellige folkeslag som bodde i Mexicodalen må ha vært i stadig konflikt med hverandre siden Aztecene skiftet allierte og kriget for Culhuacán med en høvding som het Cocoxtli. I det området som enda i dag kalles Xochimilco, og hvor dagens Mexico Citys "flytende hager" (man kan reise dit opp og dra på "cruise" gjennom kanalene) ledet Cocoxtli ett slag mot Xochimilico, hvor Aztec spilte en viktig rolle. De skal ha levert 8000 menneskeører som bevis på seieren over Xochimilco.

En allianse mellom Cocoxtlis datter og Aztechøvdingen skal ha gått galt på brylløpsdagen, så Aztecene ble sendt på ny vandring over sumpene til høylandsbassenget inntil de en dag i 1325 skal ha, i flg. legenden, sett en ørn spise en slange på toppen av en kaktus. De tolket dette som ett tegn på å bygge byen Tenochititlán som straks ble til datidens mest sofistikerte by, denne byen ligger nå under Mexico City, sammen med innsjøen som ble drenert av spanjolene for å bygge nåtidens by. Mye av byen var bygd på en sump, så Aztec skapte hager og plantet piletrær som man kan se rester av i Xochimilco. De høstet avlinger 3-4 ganger i løpet av ett år, men det var ikke nok til den voksende poppulasjonen, så de supplerte ved å gå til krig mot andre stammer. Da spanjolene kom i 1519 bodde over 200 000 mennesker i Tenochtitlán (1,5 million i hele dalen), og Aztec hadde slått seg sammen med Texcoco og Tlacopan folkene for å krige mot Tlaxcala og Huejotzingo som var øst i Mexicodalen. Man trengte ett stort antall mennesker som offer til solen for at den skulle stå opp hver dag. I dag er det bare en håndfull strukturer igjen etter Tenochtitlán, spanjolene rasserte byen totalt og bygde sin egen by på toppen av Aztecenes hovedstad. De førte også med seg sykdom som drepte så mange at det innen 100 år fantes færre enn 100 000 mennesker igjen av de opprinnelige stammene i dalen. Hernán Cortéz (som har fått gater og ett hav oppkaldt etter seg) bygde den nye elegante hovedstaden til Nueva España med brede rette gater på toppen av Aztecenes kanaler. Det var indianerene som måtte bygge byen; palassene, sykehusene og universitetene etter spansk design men med vulkansk stein som Aztec selv bygde sine templer av. Ødeleggelsen av Aztecenes kanaler har bydd på mange problemer for Mexico City; oversvømmelser og det faktum at byen har sunket ned i gjørmen etter den drenerte innsjøe siden 1700-tallet. I 1629 forårsaket kraftige regnskyll oversvømmelse av byen i hele 5 år.


Skog og kanaler midt i Mexico DF



Gatebilder.

Tula Arkeologiske sone (og Tula de Allende)

I dag (fredag) bestemte jeg meg for å dra til Tula for å lære mer om Toltecene som jeg så så mange flotte artifakter fra på Antropologisk museum her i Mexcico DF. Jeg vet ikke om noen hotell eller hostell arrangerer turer dit. Men om du skulle få lyst til å dra dit mens du er i Mexico så går det busser fra Terminal Norte til Tula (2. klasse busser, AVM, koster 64 pesos og 1. klasse, Ovnibus, koster noen og 80 pesos). Billettene kjøpes ved sal 8 der de starter. Jeg dro på en dagstur, men det finnes hotell der. Bussturen kan ta opp til 2 timer (etter hvordan trafikk er) og hvis man reiser 2. klasse stopper den ofte, og tar en omvei til andre steder. Jeg reiste med andre klasse og på turen dit gikk den om Pemexs ( bensinstasjon) raffineri (olje). Til å begynne med lurte jeg på om jeg skulle holdt meg i Mexico DF, turen syntes å ta en evighet og utsikten fra bussen var skremmende stygg, industriområder over alt, jeg trodde aldri jeg skulle komme fram. Jeg dro fra DF i halv 10 tiden og var fremme før 11:30. Da bussen stoppet på stasjonen kjøpte jeg en 7 pesos billett med en microbuss som skulle sette meg av ved Zona Arqueológica som var målet mitt. Tula de Allende er på 2060 meters høyde og landskapet rundt er ganske tørt. Selve ruinene, Tula, ligger oppe på en ås i byen og er regnet som hovedstaden til Toltec sivilisasjonen. Stedet er vistnok kjent for sine krigsfigurer som er 4,5 meter høye og hadde sitt høyeste antall innbyggere år 900 til 1150. Mytologien er ganske fasinerende. Man har funnet skrifter etter Aztec som forteller at det fantes en Toltec konge som het Topiltzin som hadde lys hud, langt hår og svart skjegg. Det var denne kongen som grunnla Tula. Topiltzin var en preste-konge som var dedikert til å dyrke den fjærkledde slangeguden Quetzalcóatl. Og Tula er kjent for å ha hatt innbyggere som dyrket Tezcatlipoca (som betyr røyk(ende) speil), guden for krig, heksekunst, liv og død. Denne guden krevde menneskeoffer og skal ha vist seg i forskjellige former for å provosere preste-kongen. Blandt annet skal han, forkledd som en naken chilliselger ha forført og giftet seg med Topiltzins datter. Aztecene, med all sin kunnskap og kreativitet, så faktisk opp til Toltec kulturen og Topilizin, så da han forlot sitt hjem i Tula (etter å ha blitt krenket av Tezcatlipoca) var Moctezuma (berømt hersker i Aztecenes rike) veldig bekymret. Spesielt da Hernán Cortés, og spanjolene, dukket opp i 1519 ved Gulfkysten og det brøt ut krig mellom spanjolene og indianerene. Topiltzin selv grunnla en ny Toltec sivilisasjon på Yucatan; Chichén Itzá (som jeg skal se senere når jeg kommer dit), mens de som ble igjen i Tula bygget opp ett brutalt millitaristisk impirium som kom til å domminere sentral-Mexico. Tula har en gang vært en rik og utrolig vakker by. Det er interessant å studere freskene og utskjæringene på veggene av det som er igjen. Legender sier at de hadde masse gull som palassene ble byggd av, jade, turkis, masse mais og bomullsplanter som kan ha blitt stjålet av Aztec og Chichimecs (en annnen innfødt gruppe i området). Den siste herskeren var Huémac som flyttet hovedstaden til Chapultepec på midten av 1300-tallet og Tula ble helt forlatt det neste århundret. Den arkeologiske sonen består av museum, 2 "fotballbaner", Jugo de Pelota som er ett spill med ball hvor det er om å gjøre å få ballen gjennom ett hull i en stein. Vinnerene av spillet ble offret til solguden som de som sørget for at solen ble båret over himmelen. I de gamle kulturene så man på døden som muligheten til å tre inn i en annen dimensjon og ett nytt liv (ikke det samme som reinkarnasjon), og de spilte faktisk for å vinne (hvem ville latt taper av spillet utføre en så viktig oppgave som å bringe solen tilbake?), to pyramider B og C, Gran Vestibulo som kun har søylene igjen, den mangler tak. På pyramide B har Coatepantli (slangeveggen) med rader av geometriske symboler og slanger som spiser menneskehoder. Etter å ha sett utgravningene gikk jeg ned til sentrum av byen hvor katedralen og plazaen er. Jeg tok en kaffe på en Cafeteria ved Plazaen. Det er ett lite men ganske fint sentrum, siden jeg skulle hjem med bussen igjen gikk jeg tilbake til busstasjonen etter en stund. Bussturen tilbake gikk innom ett par småbyer så det var mer interessant og fint å se, det tok ca. 2 timer tilbake til Terminal Norte.

l
Tula de Allende


Krigsfigurene av basalt står oppå det som nå er betegnet som pyramide B. De har hodebekledning og brystplater som ser ut som sommerfugler og korte skjørt. I høyre hand holder de spyd og i venstre kniv og røkelse.


Ørn som spiser ett hjerte som er symbol på kriger ordener.


Slangeguden spiser ett menneskehode.


Detalj fra utskjæring av en prossesjon av de "noble".