Tanker om arkitektur og stillhet (i stillheten)

Stille roser


Utsikt fra Catedral de la Immaculada Concetion i Comayagua, Honduras.


Siden jeg forlot Guatemala har det vært så stille. Jeg følte umiddelbart stillheten, og roen fra folket og naturen. I Mexico og Guatemala er det stadig biler med høyttalere som kjører rundt i byer og tettsteder. De annonserer produkter og arrangementer. Det er ofte høye motorbrøl fra busser og lastebiler. Folk som roper "sickletts" i gata. Det er alltid musikk i butikker, kafeer og Resturanter. Noen ganger veldig aggressiv musikk og høyt volum. Og noen steder virker ganske kaotisk og veldig overfylt. Jeg la merke til den distinkte forskjellen første gang ved innsjøen Yojoa hvor det er stille nok til å ikke forstyrre naturen både visuelt og lydmessig. Jeg har også merket det på et mer ubevisst nivå i Copan. Jeg føler at øyne mine har hvilt på harmonisk grønt, og ørene har hvilt i harmoni. Hjertet og sjelen min føler seg uthvilt, på grunn av uforstyrrede grønne åser og fjell og mindre trafikk og sammenklyngethet. Dette er hvordan jeg føler Honduras og Nicaragua. Den eneste virkelige støy er tordenvær av og til, men de har også sine øyeblikk av fullkommen stillhet mellom tordener som gjør at selve jorden skjelver under kroppen min når jeg hviler. Himmelen åpner seg, og en utrolig mengde vann krasjer ned fra den, og river fra hverandre stillheten. Jeg føler nesten synd på tordenvær i min del av verden. Men for meg er det stillhet også. Den mykgjør og roer meg. Og jeg forstår hvordan folk kan være bekymringsløs og avslappet her. Aldri ha det travelt. Dette er hvordan det føles å forstå hva Eckart Tolle egentlig snakker om. Jeg er flink til å leve i øyeblikket når jeg reiser, det er derfor jeg elsker det så mye. Du må leve i øyeblikket, fordi reise alene, som en kvinne, er det så mange ting som er utenfor din kontroll, og ingen vil ta ansvar for deg. Ingen lover beskytter deg på måten vi blir ledet til troen på at de beskytter oss i vår del av verden. Hvis noe skjer med deg her, det er det i utgangspunktet ditt eget problem. Det er jungelenloven. Dualiteten skjønnhet og stygghet. Kali i aksjon. Dette er hvordan virkeligheten i livet er. Fullstendig frihet, med ansvar for å være smart og sunn nok til å håndtere livet på sitt råeste. Disse landene har sett nok lidelse og borgerkrig for folket til å utvikle en indre kilde av resursstyrke og selvoppholdelse som er imponerende for meg. Denne friheten er det jeg ikke kan finne i Norge, hvor altfor mange regler redder oss fra oss selv og andre potensielle gale. Der er det sikkerhetsnett overalt i form av forskrifter. Så mye som en ikke ønsker å dø i en bussulykke grunn av mangel på forskrifter og lov, gir det meg ett interessant konsept; å måtte leve i øyeblikket. Og akseptere at dette er hvordan det gjøres her, og så alle må leve til fulle hver dag, og se sin familie så ofte som mulig, fordi døden kanskje venter rundt hjørnet. Og det eneste som gjør folk trygge og fryktløs her er tro. Troen kommer innenfra. Det kan ikke gis til deg, heller ikke sikkerhet eller fryktløshet kan bli gitt til deg.



Dette er Catedral de la Immaculada Conception, den nasjonale stolthet i Honduras. Den er i den gamle koloniale byen Comayagua, i Comayagua fylke i Honduras. Katedralen ble bygget mellom 1685 og 1715 i renessanse, neo-klassisk og barokk stil, innvendig og utvendig. Denne typen bygninger, sammen med store pyramider og imponerende ruiner, er spennende for meg, og jeg elsker arkitektur mer og mer, dess mer jeg ser. Spesielt tung, got, renessanse, neo-klassisk, barokk og gammel arkitektur. Bygninger med mauriske kupler, farget glass i vinduene, og er utsmykket med statuer og utskjæringer. Jeg setter stor pris på å se på det. Jeg har kommet til å elske arkitektur mer og mer når jeg reiser, og selv om jeg har sett min andel av kirker i denne delen av verden, er jeg egentlig ikke helt i en by før jeg har vært til "Centro Historico" og sittet foran katedralen for å suge in åndeligheten og troen den symboliserer. Inne i katedralen er den eldste klokken i verden som fremdeles fungerer (så langt kjent), bygget i 1100 av det mauriske folket, og gitt til Comayagua av kong Filip II av Spania. Comayagua blir regnet fo det beste stedet for festivaler. Det er selvfølgelig nasjonalparker i området.

Se FB og engelsk versjon for flere bilder.

Cahal Pech - den eldste Maya bebyggelsen Belize River Valley

Cahal Pech (utt.; 'kah-hal petsj') var en by allerede 1500 f.Kr.! Ikke like stor og imponerende som andre Mayabyer, men imponerende når det gjelder alder og når det gjelder arkitektur. Det er lett å komme seg dit, knapt 2 km. fra sentrum av San Ignacio, det er oppoverbakke, en taxi kan evt. også hyres, da det er veldig varmt og tungt å gå opp dit. Nedover er lett. Det koster B$ 10 å gå inn (Kr. 30), ett lite museum forklarer stedet. Noen ganger er det en guide der, jeg sniklyttet litt på en gruppe som var der.

Rom med senger som tilhørte en elitefamilie. Mesteparten av livet levde de utendørs, slik at matlaging og annet foregikk ute på plasaen.

Rester etter tempel

Mayaene hadde "svettehytter" hvor de renset seg for "urenheter" i form av episoder i fortiden, traumer osv. De renset seg også på denne måten for å gjøre seg klar til sermonier og feiringer. Nordamerikanske indianere har også denne tradisjonen, de renser seg selv av lignende årsaker. I fortiden også hvis de hadde gått til krig og drept, så renset de seg etter det for å kvitte seg med den urene handlingen.

En spennende ekspedisjon

På lørdag dro jeg på en spennende ekspedisjon til den gamle Maya verden, igjen. Jeg får aldri nok av disse historiske stedene, og fler og fler biter faller på plass når jeg ser f.eks. de samme mønstrene gjentar seg på byggningene på steder så langt fra hverandre som Tula og Chichén Itzá, samtidig som alle stedene er unike. For å dra på ekspedisjon trenger man kamera, masse vann, penger, hat eller ett tynt skjerf beskytter mot solen, åpent sinn og eventyrlyst. Min ekspedisjon startet med at jeg gikk ned til bussterminalen og kjøpte meg billett til Uxmal med en "classe economica" til 44 pesos, jeg kom meg akkurat med 9-bussen på morgenen. Det er veldig takknemlig å reise alene, fordi jeg ble sittende sammen med en middelaldrende lokal mann som var veldig snakkevillig, og han bidro til ytterligere innformasjon om Maya, kulturen og pyramidene, som en guide aldri ville sagt. Mannen fortalte han er fra en "pueblo" sør for Campeche, og at han snakker Maya. Det var ikke vanskelig å høre at spansk er hans 2. språk, slik som med veldig mange mennesker her i Mexico. Han lever på ganske tradisjonelt vis av jorden, og noen ganger jakter mennene fasan eller ender for å fø familien. Han fortalte meg hvordan shamaner "renser" jorden, og om de underlige lysene som kan ses over pyramidene. Jeg spurte han hva han trodde det var, og han svarte uten å nøle at Maya hadde kontakt med "utenomjordiske", og at de hadde masse teknologi og kunnskaper som de tok med seg da de forsvant. Det er ingen tvil om at de kunne mattematikk, astronomi og arkitektur. Og når man ser hvor nøye firkantig steinene er hugget, og hvor omhyggelig de er lagt oppå hverandre til byggninger som har stått i 100-vis av år, er det vanskelig å tro at de var særlig primitive. Kanskje det er noe vi liker å tro? At det moderne mennesket har mer teknologi og vitenskap enn noen "villmenn" som var "overtroiske", og som levde på ett kontinent, som vi insisterer på var ukjent for vår del av verden, før Colombus kom dit. Og så påstår historien at han ikke ante hvor han var i denne verden, og at han trodde han var i India. Det er veldig spennende å snakke med menneskene som har tatt opp noe av arven etter Maya, jeg har en følelse av at de "vet ting" og jeg føler meg priviligert som får historier og legender. De viser med så mye tillitt at de snakker åpent om de "utenomjordiske", alvene og åndene. (De har ingenting med den moderne New Age bevegelsen som dukker opp ved pyramidene ved solverv.).


Det første synet som møter deg når du kommer til Uxmal arkeologiske sone er denne konstruksjonen som blir kaldt Magikerens Hus. Den er byggd på en oval plattform, så den er ikke 4-kantig slik som pyramider vanligvis er. Når man går inn på gårdsplassen bak, ser man hvor vakker denne byggningen er.

Inngraveringene på byggningene i Uxmal er ganske godt bevarte, og man ser her en klapperslage (med ett hode som ser ut som Dragen i Kina), jaguarhoder og mennesker som er bundet fast. Intrikate mønstre omringer alle strukturene, man ser labyrinter (ser ut for meg) og helt til venstre er en rad, nedover, med masken av Regnguden Chac. Motiver av Chac finner man over hele Mexico, han er kjennetegnet med en imponerende nese. I Uxmal ser jeg spesielt mange av dem, så de må ha vært veldig store tilhengere av Chac, og det kan komme av (tror jeg) det faktum at det er ingen elver eller innsjøer i dette området i det hele tatt. Det er heller ingen cenoter i nærheten av byen, så innbyggerene laget reservarer og cisterner som ble fyllt med regnvann under regntiden, og som var konstruert slik at de kunne holde på vannet. Det er faktisk en der enda som har vann.

En veldig betuttet menneskefigur.

Bak Magikerens Hus finner man denne store plazaen med 4 byggninger som den på bildet rundt. Alle er rikt dekorert, og da spanjolene kom syntes de at de så ut som nonnekloster med cellene. De 4 byggningene har 74 rom. Bildet er tatt forran en lignende byggning rett ovenfor, som har gjennomgang til konstruksjoner på andre siden.

Jeg har gått gjennom en buet gjennomgang fra Plazaen og finner dette templet ved siden av Magikerens Hus. Templet har vakre pilarer og er dekorert med masker av Chac.

Dette er "Stortinget" eller "Casa del Gobierno", det er en diger byggning som er bygget opp i terenget slik at man får oversikt over plazaen og Magikerens Hus (La Casa de Adivino).

Byggningen er rikt dekorert, dette er en detalj fra en større figur omentrent midt på bygget.

Forran "Stortinget" finner man denne statuen av en Jaguar med to hoder, man kan også se denne som utskjæring på veggene. Jaguar var ett viktig dyr for de gamle folkene i Mexico, de er avbildet på muraler og med utskjæringer over alt. Mange steder kan man skimte figurer som er ett jaguargap med ett ansikt som kommer ut. Som om noen har ett jaguarskinn over ryggen og har puttet hodet inn i hodet til Jaguaren.

- -
Ikke mange turister finner veien hit (med mindre de er på en organisert busstur fra landet de er fra), men Uxmal er absolutt verd bryet å se! Uxmal (ut.; 'uusj-mal') er faktisk rangert på top blant de arkeologiske soner man kan besøke i Mexico og hvis man har tid til å se en del begynner alt å passe sammen etterhvert. Selvsagt hjelper det å besøke fantastiske Antropologisk Museum i Mexico City også. Mange reiser med begrenset tid, og da er det prioriteringer. Turer kan hjelpe for å se mye på en gang (noe som kan bli overveldende men en fordel med dårlig tid), men ellers så kan man lett komme seg selv ved å kjøpe en bussbillett fra Meridá og reise 1 t. og 30 min. sørover. For å komme seg tilbake sitter man ganske enkelt og venter, og venter... og snakker med de lokale, som kan fortelle mye morsomt, noe som gjør ventetiden til en opplevelse, i stedet for venting. Og det beste av alt, etter å ha snakket med så mange at jeg kan mye, så erklærer folk at jeg er faktisk ikke fra Norge! Jeg er helt klart Maya!
Uxmal er bebodd fra 600 e.Kr. og er nok ett bevis på Mayaenes overlegne arkitektur. Bare de geniale vannbeholderene er bevis på det, men også byggningene med propposjonene og de intrikate geometriske mosaikkene, og de forskjellige kulturene hadde stor innflytelse på hverandre. Det har skjedd utgravinger på stedet fra 1929, men små "fjelltopper" i det flate landskapet med steiner viser at det er masse mer å bli oppdaget på dette stedet. I nærheten av Uxmal er andre byer som Kabah, Labná og Ruta Puuc + alt som finnes i Campeche og Calkmul. Desverre kan jeg ikke se alt i denne omgangen, det er masse, og noen steder er dyre å komme inn på. Uxmal er 166 pesos (samme som Chichén). Om kveldene holdes lys og lys show både på Chichén og Uxmal, og jeg tenker å komme tilbake å få med meg det en gang.


Utsyn fra "Stortinget" man ser Magikerens Hus og Plazaen med de 4 store byggningene, og byens "fotballbane".

Meg på tur ned fra den Store Pyramiden (Gran Piramide), med baksiden av Stortingshuset på høyre side i bildet.

En minneverdig trapp. Takk til Gran Piramide for å ha gitt meg en god "Work Out" ved å få klatre opp den bratte trappen. Men det er det som er det morsomme med pyramider: Å slite seg ut i varmen ved å klatre opp, og så grue seg til å måtte gå ned.

Chichén Itzá - ett menneskeskapt underverk.

Det mest berømte og best bevarte arkeoligiske stedet på Yucatán er den gamle Maya byen Chichén Itzá, hvor også mange av gåtene rundt Mayakalenderen har blitt avslørt gjennom studier av design og konstruksjon av byggingene. Chichén er spesiell i Mexico p.g.a innflytelsen fra høylandet i nord og Puuc som begge er ett stykke unna. Etter at Toltec kom 10 århundre ble mange av byggningene innfluert av deres arkitektur (se bloggen min om Tula, historien og legender om Toltec emigrasjon).

For å komme til stedet kan man ta en buss fra Valladolid (hvor jeg valgte å gjøre turen fra fordi det er kortest vei) for 20 pesos på "classe economico", man kan faktisk også ta med seg tingene sine, som de vil oppbevare for deg gratis på stedet, hvis du er på tur til Meridá eller Tulum, Playas del Carmen /Cancún, og kun stoppe for å se stedet på veien. Meridá er 3-4 timer unna, Valladolid er knapt en time. Det er en ganske dyr inngang; 115 til Mexico og 51 til staten Yucatán (pesos!). På grunn av fenomenene som skjer sommer og vintersolverv (20-21 mars og 21 -22 september), så har prisen blitt forhyet betydelig p.g.a. pågangen med turister og New Age folk for å se slangen komme ned på den nordlige trappen på El Castillo....Man kan selvsagt også ta det som en tur fra alle overnevnte steder. (se film)

Equinox i Chichén Itzá:




Jeg har allerede fortalt om Toltec i Tula og hvordan en høvding ble ydmyket og emigrerte ned til Yucatán der han grunnla Chichén Itzá som ny hovedstad. Chichén eksisterte allerede, men hadde ett opphold i bosettningen i det 9 århundret og ble igjen tilflyttet i det 10 århundret av Maya, og like etter kom Toltecene også med sin arkitektur og sin besettelse av menneskeoffring. F.eks er det en Plataforma de los Cráneos, Hodeskalleplatformen med utskjærte hodeskaller, og Plataforma de las Águilas y los Jaguares, Platform for Ørnene og Jaguarene, med utskjæringer som viser dyr som griper menneskehjerter med klørne. Den siste platformen kan ha vært en del av ett tempel som var dedikert til legioner som fanget mennesker til ofringer. The er to strukturer som er veldig berømt fra dette stedet; El Castillo (slottet) og Plataforma de Venus (venusplattformen) som begge ble bygget etter at Toltec kom til byen og med sterk innflytelse fra Toltec, arkitekturen på disse to er utrolig. Mange strukturer har utskjæringer som viser blodige ritualer, ett tegn på sterk kulturell innflytelse fra det krigerske Toltec folket. Byen ble bygget nær en stor cenote som kalles Cenote Sagrado (Hellig Cenote) som er 60 meter i diameter (se blogger om cenoter, mer om cenoter kommer) og 35 meter dyp. Dessverre er den veldig frodig rundt, og man kan ikke gå ned og svømme i den. Det jeg så fra oven er at vannet er fantastisk smaragdgrønt.


Dette er El Castillo (med meg forran, i tilfelle dere ikke kjenner meg igjen). El Castillo er en gigantisk mayakalender i stein. De 4 har 9 nivåer og er delt med trapp på hver side. Det dannes således 18 terasser som passer med Mayaenes 18 20-dagers måneder. De 4 trappene har 91 trappetrinn, og når man teller med den øverste plattformen så blir det tilsammen 365, antall dager i året. På hver side av pyramiden er det dessuten 52 flate panel som signifiserer en syklus på 52 år. Inni pyramiden er det en mye eldre pyramide med en rød Jaguartrone som har jade til øyne og flekker (kan ikke ses da man ikke kan røre eller klatre eller entre noe i C. I.). Dette er hvor fenomenene med slangen skjer ved at det dannes en sikksakk skygge ned til hodet ved bunnen av trappen. Jeg bare nevner det; det har blitt observert merkelige lysfenomener, en konsentrert stråle komme fra /til toppen av denne pyramiden som går opp i himmelen.


En gruppe trukturer bak El Castillo har en rekke store pillarer stående, de har nok holdt oppe tak.


Utskjæringer med jaguarer som beveger seg i begge rettninger er på Plataforma de los Águilas y los Jaguares som har igjen litt av den nydelige røfargen Mayaene brukte.

Krigerplattformen, på toppen ser man en menneskefigur som sitter i en merkelig stilling. Denne figuren er ganske kjent og er avbildet mange steder, man kan ikke klatre strukturen og studere utskjæringene og figuren nærmere :(

Slangene ved bunnen av trappene.


Fantastisk utskjæringer på sidene av ballbanen (se andre blogger fra arkeologiske soner om ballspill).


Jaguaren.


Hodeskallene på "Hodeskalleplattformen", de ser ganske skumle ut! Fasinerende!


Nydelig utskjæringe som har bevart noe farge.


El Castillo, dette bildet synes jeg er veldig flott, med skyformasjonene i bakgrunnen. Det er flere bilder på FB. Jeg skulle gjerne vist ALLE bilder jeg har fra hvert sted, men det er veldig mange...

Dette stedet vil gjøre inntrykk på enhver, og selv om det er mer som ett utendørs museum, er det ingen tvil om at, hvis man kommer før turistgruppene i de store bussene, så kan man få en sterk følelse av energien på stedet. Personlig har jeg lyst til å besøke det igjen, og vil gjøre det, kanskje på denne turen. På kveldene er det lysshow her, og jeg tror det er ganske fantastisk. Man får se en gjennskapelse av equinoxeffekten ved hjelp av kunstig lys (i farger også), selv om å se "the real thing" må være ganske spesiellt. Problemet med det er at det er flere tusen mennesker der på en gang. Min interesse for oldtidsminner i Mexico har ikke blitt mindre av å se dette, jeg tror at å se mer legger puslespillbitene mer på plass, og ett helhetlig bilde vil komme etter å ha sett viktige steder i Guatemala og Copán i Honduras.

Det morsomme er at etter å ha vært på alle disse stedene har jeg veldig livlige drømmer om folket her, og jeg kan "se" dem på stedene. En mexicaner jeg møtte i Cobá fortalte meg masse om mayaenes heksekunster, deres utrolige kunnskaper om naturen og astronomi (en asinerende og faktisk den viktigste byggningen er ett obervatorium med en spesiell design og vinduer som peker mot bestemte stjerner på bestemte datoer), og deres magiske emner. Mayaene trodde ikke på død i den forstand vi gjør det. De trodde at det var en overgang til en ny livsform, og de hadde evner til å transformere seg til dyr, insekter og fugler, både mens de levde og etter døden.

Magien de utførte var ganske heftige saker, og troen deres sterk. Grunnen til at jeg har våknet om netter eller ikke fått sove p.g.a. følelse av å ikke være alene er at hele Yucatán er full av etterlatenskaper etter Maya. Folk har bygget sine hus og hoteller oppå pyramider og hus. Når an reiser forbi en landsby ligger steiner etter deres byer der. Noenganger er det antydniger til at en pyramide har vært der, men man ser lett at steinene har engang tilhørt mayaenes gamle byer. Man kan føle deres nærvær over alt, og Yucatán har så mange steder å besøke, og fra de første dokumentarer jeg så som barn har jeg lært om mytiske Yucatán. Når jeg da i tillegg har vært og sett så mange av deres byer, er det ikke rart at tanker, inntrykk og forestillingsevner blir sterke. Da mexicaneren fortalte meg at man kan føle Mayaenes energi som en bølge av veldig kald luft /vind, måtte jeg fortelle han at jeg kunne ikke sove på hotellet i Cobá etter å ha besøkt ruinene der. Jeg følte at det var flere i rommet mitt, og plutselig følte jeg dette veldig kjølige draget stryke oppetter armen min, jeg husker at jeg tenkte at det MÅ være ett vindgufs og at det vil skje igjen. Det skjedde ikke igjen. Da jeg skulle sove her i Valladolid, fikk jeg heller ikke sove, jeg lå på rygg med øynene igjen, det var kullmørkt, så jeg kunne ikke se noe i rommet, mn plutselig var jeg 100% sikker på at jeg sto, og ikke lå lengre. Jeg glippet med øynene og tenkte at jeg måtte passe meg siden jeg sto (men jeg viste at jeg ikke hadde reist meg selv), så jeg ikke snubblet i noe. Ganske forvirret var jeg i den situasjonen til jeg plutselig så meg selv stå fra andre enden av rommet. Plutselig var jeg iskald (noe som er umullig siden det er så varmt her at man svetter nesten uten å røre seg, og nettene er nesten hete), som om en isklump omfavnet meg, eller jeg var frosset inn i en isklump. Dette sjokkerte meg så at jeg oppdaget at hadde øynene lukket, og greide å åpne dem etter noen sekunder. Da jeg åpnet øynene lå jeg på ryggen i sengen, etter en liten stund sovnet jeg faktisk endelig, og jeg var ikke kald mer hele den natten. Flere enn meg har sett sommerfugler eller andre små dyr dukke opp når vi tar på steinen på pyramidene, kanskje det er Maya som vokter sine skatter? Eller kanskje de vil vise oss noe, så vi ikke bare ser steiner og glemmer.

Tro eller overtro, det er i alle fall fasinerende, og jeg er egentlig ikke i tvil om at folk som lever i pakt med sin natur og med naturen kan endel hokkus pokkus som vi travle moderne mennesker har glemt eller rett og slett ikke er oppmerksomme på at vi selv utfører hver dag..... små mirakler i egne og andres liv. Vi vier tross alt mer oppmerksomhet til det som skjer på TV enn det som skjer av mirakler i våre egne liv hele tiden, og vi går glipp av så mye. Eller kanskje vi har blitt for kyniske og opptatt av vitenskap, og later som vi vet mye mer enn de gjorde før? Jeg vet ikke, man kan besøke mayaene selv, og trekke egne sluttnigner, og se om man selv opplever å kunne forestille seg livene deres og føle kraften i hver en stein i pyramidene. Stå lykkelig og en smule andpusten på toppen av en, og være åpen for at det finnes mye vi ikke vet og forstår, og mye av det kan kanskje aldri forklares fra en vitenskapelig modell, som gjerne er innfleksibel 4-kantig, og ikke rommer så mye. Personlig er jeg lykkeligere med muligheten for at selv det mest utenkelige og umulige er mulig, det åpner så mange flere dører, og reddsler som kommer fra regler og mønster man gjerne er sammfunnsmessig byrdet ned med eksisterer ikke lengre. I likhet med gammel nordisk folklore hadde mayaene og de andre folkene, sine feer, nisser og småfolk som de måtte blidgjøre med matgaver.

Svart Jaguar

Det runde palasset er det første som møter deg hvis du besøker byen Ek´Balam som betyr "Svart Jaguar" på det språket Maya snakker på Yucatán. Det er en veldig fasinerende byggning som ser ut som den er en labyrint som løfter midten mot himmelen. Utsikten når du klatrer opp er veldig flott, du kan se den største byggningen på stedet, Akropolis i nord og ellers få en oversikt over byggningene. Vest for det runde palasset er det en struktur som en gang var tvillingpyramider, of bak, like ved inngangen en mur og en høy bue som utgjør en inngang.

Å komme til Ek´Balam er ganske lett, man kan gjøre som meg; dra til Valladolid (som er en utrolig smilende og vennlig by, den 3. største på Yucatán) og derfra arrangere en "collectivo" eller taxi til stedet. Det er også mulig å dra dit via en turopperatør. På lørdag dro jeg ut dit, og betalte 40 pesos for en "collectivo" (som i dette tilfellet er en delt taxi) for å komme meg den 30 min turen ut dit. Det er 27 km. eller noe slikt fra Valladolid, og hvis man tåler varmen og føler seg sprek, kan man sykle (den store sykkelutfordringen). Jeg viste ikke om syklingen før ETTER at jeg hadde vært der, men uansett, i varmen og fuktigheten er det ganske tungt. Det er ikke så veldig turistisk der sammenlignet med andre stedet, noe som er rart, fordi det er en perle i Mexico. Chichen Itza tar fra dette stedet noe av glansen, men det er dem som finner turen dit, og alle er mektig imponerte over den storslagne arkitektur Mayaene oppviser for 2000 år siden. Konstruksjonen av stedet begynte nemlig år 100 f.kr. og det ble bygget mer i 2-300 år. Den imponerende Arkepolis er den største byggningen, 146 m. lang, 55 m. bred og 29 m. høy. Inne i denne byggningen fant de graven til en av herskerene i byen, begravet i en jaguarmunn som er 5 m. høy, gapende og med bevingede soldater rundt, som er så detaljert utskjært at man kan se mønstrene på "skjørtet" holdt oppe av en soldisk, og flettene i håret. Stedet har vært bebodd i 1000 år og hadde sin største befolkning mellom 600 og 800. Man har funnet veisystemer på Yucatán som viser at Ek´Balam hadde veiforbindelse med bl.a. Chichen Itza og Cobá, når man står på toppen av Arkeopolis kan man se hele veien til de to.

Det var litt værre å dra tilbake til Valladolid da det ikke var en eneste "collectivo" å se på stedet. Alle turistene kom i grupper, så de hadde skyss, jeg ble sittende å vente alene lenge, til en kvinne som arbeider på stedet tok meg på sin moped til en mayalandsby som heter St. Rosalio 4 km. unna. Hun mente at det var lettere å finne en taxi derfra. Så jeg ventet der, i solsteken, snakket med noen lokale kvinner som bare sto der og ventet selv, men ikke på en taxi. De kunne fortelle meg at alle taxiene har dratt til stranden, de gjør det på lørdager, så det er ikke så mange som kommer forbi den dagen. Så der sto jeg, men det kom da en til slutt, og han bekreftet at alle drar til stranden i Cancún og Tulum for å jobbe i helger, men jeg kom meg hjem til slutt. Da var det deilig etterpå å sette seg på La Casa de Café kaffe på den lille plazaen utenfor hostelet. De har fantastisk kaffe mokka, kald frappe med iskrem i.. NAM!


Utsikt til Arkeolopolis fra det Runde Palass.


Fotballbanen i byen :)


Akropolis


Utsikt fra toppen av Akropolis, det var litt av en klatretur opp, men "vale la pena" som de sier på spansk, utsikten er, som vanlig, utrolig, man ser helt til Cobá.


Nydelige utskjæringer med fantastiske detaljer er godt bevart, denne utskjæringen er ved jaguarmunnen.


Den 5 meter høye jaguarmunnen som nok har gitt byen sitt navn er litt skummel. Det er litt skumelt og stå på kanten av byggningen også for å betrakte den, men det gikk bra. Inni munnen er det siste hvilestedet til en Maya konge. Man finner mange utskjæringer av jaguar og slange i Mexico. Nedenfor er soldatene med vinger.

Strender og ruiner

Jeg ankom i Tulum den 21. mars etter å ha reist siden kl 06:00 på morgenen den 20. mars. Bussen til Salina Cruz brøt sammen 3 ganger, til slutt gav sjåføren opp, og ringte selskapet. Vi passasjerer ble plukket opp av en "primera classe" (jeg reiste selvsagt med "classe economica") fra selskapet ADO (som jeg reiser med ofte i sør). Salina Cruz er i en del av Mexico hvor det er kortest mellom Mexicogulfen og Stillehavet, det kalles "Ishtmus", så området går under navnet Isthmus de Tehuantepec. Her finner man mange små landsbyer hvor befolkningen stammer fra urbefolkninger i Mexico. Jeg finner menneskene i Mexico mer og mer interessant, og jeg tror vi har en del å lære i vesten. Jo mer jeg snakker med folk, og reiser sammen med lokale, dess mer skjønner jeg hva som får landet til å "tikke". Kanskje det er mange fattige her, og urbefolkningen er undertrykt, og lever uten strøm og innlagt vann, men jeg ser ikke stakkarer, jeg ser masse kreativitet, og mange måter å overleve på. Kvinnene er veldig interesante, alltid, å studere; selv om landet har en god del "machomenn", så er kvinnene åpne, fulle av selvtillit, og oftere er det en "señora" som er sjefen for "bussinessen" (når det gjelder bl.a. hotel og turisme) enn en "señor". Alle kvinner jeg snakker med tar høyere utdannelse og har store ambisjoner for fremtiden. I Mexico er det heller ingen problemer med homofili eller transversitter. I Isthmus er det en landsby som er berømt fordi der er så mange transversitter eller "crossdressers" der, de er 100 % del av samfunnet og godtatt, det samme gjelder homofili.

Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg oppdaget, den 2 dagen min i Tulum, at den ene "chica" som jobber i Hostel Weary Traveler er faktisk en "Chico", men jeg ville også fortelle dette, fordi med min "kunnskap" eller mangel på kunnskap, ville jeg kanskje ikke trodd at macho Mexico var ett land som omfavner "annerledeshet" så varmt.

Jeg anbefaler Weary Traveler på det varmeste hvis noen forviller seg til Mexico. En seng i dormatorio (det var ingen for kvinner igjen da jeg kom så jeg som (som vanlig) i mixed dorm sammen med en kvinne fra Argentina og 3 menn) koster 130 pesos (ca. 65 kr.). Prisen inkluderer fri transport med "collectivo" til stranden, med 2 avganger og returer daglig, og en ganske stor frokost (som man har det gøy med å lage selv (jeg prøvde meg på pannekaker, de ble veldig fine den 2. dagen)), hvis man vil ha litt ekstra tar de 1 eller 2 pesos for f.eks frukt eller ekstra egg. Hostelet arrangerer (selvsagt) mange turer, som f.eks. til Chitzen Itza (dit jeg skal i morgen (men jeg reiser uavhengig, og fra Valladolid hvor jeg sitter nå). Det er fredag den 25. her i Mexico, og jeg er på etterskudd p.g.a. mangel på god internettilgang, og alt for mange aktiviteter). Siden jeg ankom Tulum veldig tidlig, og frokosten varer til kl. 12:00 der (og starter kl. 07:00 om man vil), så fikk jeg meg frokost (noe jeg virkelig trengte etter å ha reist hele natten) og rakk akkurat ikke bussen til ruinene og stranden kl 09:00 på morgenen, jeg hadde ikke lært meg systemet enda for å få en gratistur. Men kl 12:00 går en annen buss, med retur så sent som kl. 17:00, så jeg ble med den og bestemte meg for å se ruinene med en gang, og bade med det samme. Når man kommer inn på "Zona Arceologica" blir man møtt av iguanaer. De er over alt, og en morsom "assessorie" til stedet. De oppfører seg som konger, og man gjør best i å gå, kjøre eller sykle rundt, de er beskyttet i Mexico, og kan dermed ikke røres. De er over alt, soler seg på ruinene og vandrer rundt på gresset eller stien. ALLE ruiner og pyramider jeg har sett har fått med til å gape av beundring, både p.g.a arkitektur og beliggenhet. Alle arkeologiske steder jeg har sett har sin egen unikhet og en skjønnhet som går rett i hjertet. I stedet for å gå lei, eller føle meg "ruined-out", som de engelsktalende sier, har jeg bare lyst til å se mer og mer. Man kan føle energien på stedene, og man kan levende forestille seg hvordan livet var. Tulum var ett viktig senter for Maya som drev handel med bl.a. jade, tekstiler, matvarer og krydder. Tulum var /er omringet av en enorm mur hvor templene og aristokratiet holdt til, mens befolkningen for øvrig også var spredt på utsiden. Muren har en del vaktårn for å forhindre bakholdsangrep fra innlandet, mens på den andre siden er havet en naturlig hindring. Opprinnelig kalte Mayaene byen "Zama" som betyr morgengryning ("dawn" på engelsk), og soloppgangen må være fantasstisk her! Maya gjorde lenge tapper motstand mot spanjolene da de kom til Yucatan, men til slutt tok spanskesyken knekken på såpass mange at de hadde ikke mer motstand. I dag snakker mange enda de gamle språkene (som for meg ser ut som om de ligner på koreansk eller kinesisk når jeg ser hvordan de skriver språket sitt (fonetisk med latinske bokstaver). Det er veldig hett å gå blandt ruinene selv nå på denne tiden av året, men det blåser ofte friskt fra Atlanterhavet, så stranden er gøy med masse bølger, om enn ikke surferbølger, men det er fint for vindsurfing og lignende, og trygt å bade. Det som er så fint er at mens man ser på ruinene, og hvis man føler seg for varm, kan man gå til stranden og hoppe i havet en stund. Hvor ellers verden finner man noe lignende? For å gjøre det enda mer spennende kan man også snorkle og bade i "cenote" blandt stalagmitter og stalaktitter. Mer om dette i morgen. Ha en fin lørdag!



Nydelig konstruksjon i Tulum som har fått navnet "El Palacio".


En venn jeg traff på veien blandt ruinene.


Dette er stranden nedenfor "palsset" det går en trapp ned, hvis man blir for varm kan man ta seg en dukkert og nyte synet av ruinene fra stranden.

Pyramiden Tepanapa i Cholula

I går kveld, ganske sent kom jeg til Puebla med en buss som går DIREKTE fra Taxco til Puebla (veldig bra!). Jeg møtte ett eldre russisk par, Irina og Slava (fra Vladivistok) som er kjempesøte, men de snakker lite av både engelsk og spansk, så når bussen ankom termialen i Puebla, kom de løpende etter meg og spurte hvor de kunne sove. Vi delte Taxi til Hostal Santo Domingo veldig nært Zocalo, sentrum, og med på lasset var også en ung kvinne fra Sveits. Vi fikk alle ett sted å sove, og jeg endte i ett mix dormatorio til 150 pesos inkludert frokost. Dormatoriet er veldig stort med mange senger, men jeg og hun fra Sveits fikk hver sin seng innerst i rommet, halveis adskilt fra hvor mennene sover. Ingen vindu til en bråkete gate, jeg sov veldig godt, men selvfølgelig våkner ALT for tidlig (jeg har generelt sovet veldig lite i Mexico). Her traff jeg igjen en fransk-canadier som bodde på Hostal Mexico City i Mexico City, og ett par menn som jeg tror er fra Tsjekkia eller noe slikt, som jeg også traff i Mexico City. I morges spiste jeg frokost sammen med Irina og Slava og de gav meg noen fatastiske bilder fra Vladivostok, og hvordan jeg kunne kontakte dem når jeg kommer dit! :) Senere dro jeg til Cholula som er 30 min unna med en buss noen blokker fra her, koster 7.50 pesos, sammen med en fra dormatoriet, Pablo, fra Spania og en venn av han fra Acupulco (men studerer her i Puebla), Franco, til Cholula for å sjekke ut pyramiden som dominerer hele byen, Tepanapa. Mexico har en veldig god "treat" for turister; hver eneste søndag er alle arkeologiske soner gratis! Så jeg tenker å få til å se masse arkeologi flere steder på en søndag. Det går ikke alltid, men det går av og til.

Kulturen Cholula vokste mellom år 1 og 600 til det støste religiøse senteret i Mexico, her foregikk menneskeoffring til regn /vannguden for å få regn, som de var avhengige av for jordbruk. Det var barn mellom 6 og 7 år som ble offret til regnguden fordi man trodde at barn hadde best kontakt med gudene. År 600 kom Olmec til området og grunnla nabobyen Cacaxtla, år mellom 900 og 1300 hadde Toltec ekspandert sørover til området. De tok etterhver over Cholula, helt til Aztec kom etter, og dominerte området (veldig komplisert, det virker som Aztec alltid kommer etter). Lengre sør fantes en kultur som kalte seg Mixtec som hadde stor innflytelse innen kunst og artesania. I 1519 bodde det over 100 000 mennesker i Cholula, men pyramiden hadde da begynt å gro over, det er den 2. høyeste pyramiden i hele verden (etter Keops pyramiden i Egypt), men den videste som noensinne er bygget, og selv om man i dag ikke kan se noen pyramide under all jord, sand, kirken Hernán Cortéz fikk bygget på toppen av pyramiden og trærne, kan jeg levende forestille meg, ut fra alt som er gravd ut, hvor enormt anlegget har vært, og hvor imponerende det må ha vært! Ut fra det jeg har sett, ser jeg at det hat vært virkelig vakkert, og nå er farger og utskjæringer nesten borte. Det er syndt at dette stedet har vært neglisjert i århundrer!

Da spanierene kom til Cholula ledet av Cortéz (som jeg har nevnt mange ganger), ble venner med Tlaxcala (alle navn her i Mexico er ekstremt vanskelige, med håpløse kombinasjoner av konsonanter og XXXer og Cer), som advarte han mot ett bakholdsangrep som høvdingen av Aztec, Montezuma plala å utføre. Cortéz angrep først, og hæren hans drepte 6 000 mennesker fra Cholula på en eneste dag. Cortéz sverget at han skulle bygge en kirke på toppen av alle hedenke templer, og en for hver dag i året. Så Cholula har (påstår folk) faktisk 365 kirker, og Cholula er en ganske liten by egentlig. Puebla ble grunnlagt tett ved, det er nesten ingen grense mellom de to byene, og dominerte fullstendig det hedenske senter Cholula. Gjennom 1540-tallet utryddet en alvorlig pest nesten alle indianere i området, og på den måten gav det siste dødstøtet til deres kultur,tro, arkitektur og levemåte


Detalj fra pyramiden.


En del av det utgravde området, alt som ses bak ER pyramiden, som i dag er fullstendig overgrodd. På toppen står kirken Santuario de Nuestra Señora de los Remedios, ett klassisk symbol på overmakt. Man kan klatre opp til kirken, som egentlig er opp på pyramiden for en fantastisk utsikt over Cholula, Puebla, Sierra Nevada, og Sierra de Puebla Norte, på en klar dag kan man se de 4 vulkanen som er i området; de to mest kjente Popocatépetl (Popo), 5 452 m.o.h. og Iztaccihuatl (Izta), 5 220 m.o.h. (La Malince er 4 460 m.o.h., og jeg er ikke sikker på hva den 4. heter.)

Inngangen til kirken.


På bildet er egentlig 5,6 eller 7 av Cortéz sine kirker, en dominerer veldig bildet. Mange av kirkene er ganske små. På grunn av innflytelse fra Maurene, den arabiske stammen fra Nord-Afrika har mange kirker de karakteristiske kuppler man ser i arabiske land.

Palenque og fossefallene Misol-Ha og Agua Azul

Ankom Palenque fra San Cristobal de las Casas på fredag. På grunn av regn utenom regntiden, har det gått ett ras som dekket 400 meter av veien fra San Cristobal til Palenque slik at det som skulle være en 4-5 timers busstur ble en 7 timers busstur. Bussen kjørte først nordøst til Villahermosa for så å svinge sørvest igjen til Palenque. Bussen ankom Palenque ca kl 20:00. Var så heldig å møte på en kvinne fra Slovenia, som bodde på Planet Hotel (samme som meg) i San Cristobal, som tipset om ett veldig billig hotel nær bussterminalen med STORT privat bad og veldig rent. For to personer ble det 220 M$, det vil si en 50 Kr. pr. pers. pr. natt. rommet var en drøm, 2 store senger, stort rom og stort bad. Håndkler og såpe lå på sengene som var myke og gode. Det eneste som forstyrrer nattesøvnene i Mexico er at selv om jeg prøver å sove, så sover ikke alle andre.... hele natten er det noen som roper ut hva dem selger, så det er tydeligvis folk som kjøper "chicklets" (noe slags godteri) om nettene, eller i alle fall fra kl. 4-5 om morgenen, da begynner det å bli veldig lyst og noen fugler som ligner kråker (eller ravner) begynner å kvitre, "snatre", huie, plystre og rope. De har ett helt arsenal av lyder de lager, biler kjører rundt hele natten og hanene synes å være døgnville, siden de galer hele natten.

Palenque har alltid vært en drømmedestinasjon, så på lørdag dro vi ut tidlig på morgenen med en turopperatør som skulle ta oss til Ruinene og to berømte fossefall i området. Palenque er en gammel mayaby som var bebodd fra 100 før Kristus og ble forlatt på 900 tallet, den mest kjente herskeren het Pakal (615 - 683), og under han opplevde byen sin storhetstid. Byen ligger (lå) i ett område hvor det regner mest i Mexico, hvor de første åsene reiser seg opp fra gulfkystens sletter. Palenque var (er) rik på Mayaarkitektur og besto av hundrevis av byggninger som er spredt over 15 kv.km. Bare en sentral del av byen har enda blitt gravd ut, her venter enda mange hemmeligheter på framtidens arkeologer. I dag ligger ruinene beskyttet i Parque Nacional Palenque som har 1000 besøkende daglig i høysesongen. Det er nå ca 1 uke til turistene kommer for fullt, og mange er fra Mexico. Jeg har inntrykk av at de reiser mye i sitt eget land, ikke så rart, her finnes alt.


Agua Azul og Misol-Ha er to spektakulære vannattraksjoner som er en del av organisert tur fra Palenque by til Palenque nationalpark og museum. Misol-Ha er ett 35 meter fossefall som kaskader ned i en vid vannbasseng omringet av frodig jungel, man kan gå bak fossen inn i en hule og kjenne på kraften fra fallet og samtidig få en forfriskende dusj. De som er riktig modige kan ta ett bad i det dype bassenget, men det står en del advarsler fordi det er veldig sterk strøm. Agua Azul er ett kraftig, berusende hvitt fossefall, som faller ned i turkise basseng med sterke strømmer. Jeg gikk oppover i jungelen langs elven ovenfor, forbi en indianerlandsby til stedet der elven og fossefallet kommer fra. Vannet kommer fra en fjellsprekk noen km. fra fossefallet. Indianerene i området selger vakre håndarbeider til turistene.