Gjennom daler og over fjell

Tlayuda enkel (sensillo) er en diger taco med bønnesaus, smeltet ost, grønnsaker og en biff (av okse eller gris, jeg valgte okse). Jeg ba om å få LITE kjøtt på, men jeg klarte ikke spise hele det kjøttstykket. Veldig mettende måltid som man får på Mercado (markedsplassen) på "comedores", med en flaske coca cola til 10 pesos koster dette måltidet knapt 22 NKr (45 pesos) og det er utrolig godt!! På en mixta (mikset Tlayuda) får du i tillegg ett stykke grisekjøtt og pølser til 60 pesos. Tlayuda er en av Oaxacas tradisjonelle retter, og i stedet for å gå på resturant hvor alt koster mer eller mindre over halvparten mer, har jeg begynt å spise veldig mye på Mercados. Maten er minst like god som på resturant, det er rent, og man får en følelse av byen siden alle comedores ("spisestaller") alltid er fyllt opp med lokale. NAM NAM.


Gatebilde på vei opp til Santo Domingo.


Santo Domingo Kirke.




To bilder av katedralen i Zocalo (sentrum)

Reisen fra Mexico city har vært helt fantastisk! Fra Mexico til Taxaco, fra Taxaco til Puebla har bydd på fantastisk utsikt fra bussvinduene over fjell og daler. De store fjellkjeder Sierra Nevada, Vulkanbeltet, Sierra Madre Oriente og Sierra Norte de Puebla. Fra Puebla til Oaxaca var spesielt vakkert da bussen klatret på toppen av Sierra Nevada, såpass høyt at jeg fikk ett godt inntrykk av hvor enorm fjellkjeden er. Veien slanget seg oppover langs smale elvedaler og forbi tørt kaktusland. På toppen kunne jeg se solen gå ned i vest samtidig som forran meg, i sør, flerret store lynglimt over den gråsvarte himmelen. Jeg annkom Oaxaca kl 20:30 på kvelden og dro til Casa de Don Pablo hvor jeg fikk en seng i dormatorio til 130 pesos, billig, men veldig rent, og veldig trygt. Det viste seg at en morsom ire (den 1. jeg har møtt) var min eneste "romate" og det første han sa var at jeg tok sengen til "hun derre fra Østerike". Jeg spurte om hun het Marlene, og det viste seg at det var min Marlene som han har delt rom med før. Vi ble sittende å prate og le (irer er morsomme og prater ustanselig) til langt på kvelden. I går kveld tok han meg med på en vakker kveldstur og viste meg noen fine steder her, i morges dro han til kysten. Jeg skal til kysten i overmorgen! Gleder meg til å se havet og snorkle ved Stillehavskysten.

Oaxaca ("åaháka") var lenge isolert av alle fjellkjeder som omgir staten, så staten har en annen kvalitet av Mexicansk livsstil enn andre steder i Mexico. Innflytelsen fra indianerene, bl.a. Zapotec og Olmec, men Zapotec som kom hit først dominerte til år 1200 da Mixtecene dukket opp. Til slutt kom selvfølgelig Aztec som beseiret Mixtec og Zapotec på 1400-tallet. Spanjolene måtte sende 4 ekspedisjoner over fjellene før de følte seg trygge nok til å grunnlegge Oaxaca, og da de først hadde kommet så langt, spredde deg seg sykdom blandt indianerene som fårårsaket massedød. En kjent Zapotec, fra fjellene i Oaxaca, som har mange gater oppkalt etter seg er Benito Juáres, kjempet for reformasjon og rettigheter for indianerene. Han var guvernør i Oaxaca to perioder, og 1861 til 1872 (da han døde) var han president i Mexico. Byen Oaxaca de Juárez på 1 550 meter er hovedstad i staten Oaxaca som er Mexicos 5. største delstat, det har vært mennesker her i over 11 000 år. I dag har regionen 14 ulike etno-linguistiske grupper, bl.a. Zapotec (ca 500 000), Mixtec (nesten 500 000) og Maztec (ca. 100 000). Denne delen av Mexico er den mest kreative, med veverier, og helt spesiell kjeramikk, f.eks. svart i en landsby og grønn i en annen, uten bruk av dreiehjul. Man kan kjøpe figurer malt i strålende farger. Det er stor variasjon innen folkedans og drakter. Byen er omgitt av fasinerende arkeologiske steder, spennende landsbyer og dramatisk fjellandskap; Sierra Madre Sur, Sierra Madre Oriente og Sierra Atravesada. Byen ligger i dalen Valle Centrales så den er ganske flat, med rette gater. Det burde være lett og orientere seg, men jeg finner at siden det ikke er noen landemerker eller høyhus, så har jeg stått ved hjørner ett par ganger som ett "?". En grunn er at jeg har diltet i hælene på andre, så i dag var første gangen jeg har utforsket alene etter 2 ganger litt feil, ble alt rett! Det som er det mest "forstyrrende" med denne delen av Mexico er at det er veldig fattige mennesker her, og de er indianere. De lider den triste skjebnen som alle beseirede urbefokninger i hele verden lider. Mange urgammle bittesmå damer (og menn) går rundt og prøver å selge sine produkter til turistene. Noen tigger, og det verste er å se alle barna som er sendt ut for å arbeide. På grunn av de dårlige foroldene er det demonstrasjoner hele tiden, og folk bærer faner med bilder av Stalin. Jeg vet ikke hvor mye de vet om Stalin, men jeg antar de tenker på kommunisme og det å "dele likt" som en bra ting. Siden det er vanlig at man gifter seg og får barn når man er 15-17 år, kan de ikke ha så mye utdannelse. En bevegelse som er mer kjent i Chiapas (som grenser til Oaxaca i sør, og som har berømte Palenque) er las Zapatistas, en venstreorientert gerilljahær som oppsto i skogene i Chiapas for å okkupere bl.a. San Cristobal de las Casas. Deres mål var å styrte overmyndighetenes rettigheter til alt land, ressurser og makt for å bedre de triste levestandarer til indianerene. I Chiapas har jeg sett indianerene leve uten innlagt vann eller elektrisitet, med små jordlapper. I 1996 godtok Mexicanske myndigheter at indianerene har rettigheter og autonomitet, men det har ikke endret livet deres noe særlig. I 1997 ble 45 indianere massakrert av paramillitære grupper nært San Cristobal, og i innen 1999 hadde 21 000 indianere flyktet fra hjemmene sine på grunn av mexicans militære. Da Vincente Fox ble president i 2000 gikk 2 forsøk på å bedre situasjonen i vasken og Zapatistene nektet å imøtekomme myndighetene lengre. Enda er mange steder i Chiapas i en spent situasjon på grunn av kontroll over land og ressurser.

Akkurat nå regner det i Oaxaca, og en deilig bris kjærtegner byen. Vi hadde ett regnskyll i går kveld også. Nå skal jeg bruke kjøkkenet og bananene jeg har kjøpt, blande dem med ett assortement av nøtter og rosiner, ha masse kanel på og la en god dæsj med honning liksom "falle nedi"!

Bienvenido a Oaxaca!
Linda

Reisen gjennom Zapotecenes rike

Det var ikke planlagt, men i går etter frokost lurte jeg meg med to argentinske menn til Monte Albán. Jeg har møtt Pablo og Nacho flere ganger i Mexico City og andre steder, og i dag traff jeg dem på Hostal Casa de Don Pablo, og hadde en lengre samtale med dem for første gang. De skulle besøke Monte Albán, som er en fjelltopp 5-6 km unna Oacaxa by, men man føler egentlig ikke at man forlater byen. Oaxaca er 1 550 m.o.h. og ligger i en dal, Monte Albán stikker 400 m mer over havet.

For å se Monte Albán kan man ta en tur for 180 pesos, men det er like lett og mye, mye billigere å gå til Calle Minas og finne en "shuttlebus", det koster 40 pesos for en retur-tur, og sammen med inngangspenger som er 51 pesos, kan man gjøre det for mindre enn 100 pesos. Monte Albán er NYDELIG, man kan ikke gå glipp av denne viktige hovedstaden til Zapotec, som har 360 grader spektakulær utsikt.

Man antar at det er Zapotec som har holdt til på Monte Albán fra år 500 f.kr., og de har sannsyneligvis hatt kulturell kontakt med Olmec. Det var i alle fall en elitegruppe, som brukte skriftspråk og kalender. En av ruinene man ser på stedet er brukt til astronomiske beregninger, observatorium. Mellom 200 f.kr. og 300 e.kr. begynte byen på fjelltoppen å bli den dominerende i Oaxaca. Byen var på høydepunktet fra 300 til 700, med 25 000 mennesker. En høyst organisert kultur styrt av prester. På stedet har det blitt funnet masse artesania fra kulturen som er ganske fasinerende, og kan ses i museet. Det er også steler som viser gravid kvinne, sykdom og en som man tror har Down syndrom p.g.a. alt for stor tunge, det viser at de var hadde kunnskap om sykdom og anatomi, og de hadde kunnskaper om urter og naturmedisin.


Vakker pyramide, det er den første du kan se når du kommer opp fra museet.


Gran Plaza, dette var den store Plaza som er 300 m. lang og 200 m. bred og fungerte som senter for Monte Albán. I forgrunnen er rester etter obervatorium brukt for astronomi. Bildet er tatt fra toppen av Platforma Sur, sørlige platform (som er fantastisk for ett panorama over stedet). Bakerst er rester etter templer og strukturer med masse trapper og tunneller.


Jeg klatrer opp på Plataforma Sur, alle trapper jeg har gått opp på alle pyramider er veldig bratte, med høye trinn. De må ha hatt lange bein på den tiden!


Utsikt fra plataforma norte, nordlige platform, som er nesten like stor som Gran Plaza og gir fantastisk utsikt over denne vakre byen, med Plataforma Sur helt bakerst i bildet, og rester etter strukturer på begge sider. Byen har også en ballspillbane som har den typiske t-formen. Jeg har nevnt Jugo de Pelota før som en metode for å finne ut hvem som var verdige til å lede solen ove himmelen i fl.g deres mytologi. Ballspill ble også brukt til å avgjøre uoverensstemmelser innad blandt innbyggerene.


Imponerende trær på Monte Albán.