Strender og ruiner

Jeg ankom i Tulum den 21. mars etter å ha reist siden kl 06:00 på morgenen den 20. mars. Bussen til Salina Cruz brøt sammen 3 ganger, til slutt gav sjåføren opp, og ringte selskapet. Vi passasjerer ble plukket opp av en "primera classe" (jeg reiste selvsagt med "classe economica") fra selskapet ADO (som jeg reiser med ofte i sør). Salina Cruz er i en del av Mexico hvor det er kortest mellom Mexicogulfen og Stillehavet, det kalles "Ishtmus", så området går under navnet Isthmus de Tehuantepec. Her finner man mange små landsbyer hvor befolkningen stammer fra urbefolkninger i Mexico. Jeg finner menneskene i Mexico mer og mer interessant, og jeg tror vi har en del å lære i vesten. Jo mer jeg snakker med folk, og reiser sammen med lokale, dess mer skjønner jeg hva som får landet til å "tikke". Kanskje det er mange fattige her, og urbefolkningen er undertrykt, og lever uten strøm og innlagt vann, men jeg ser ikke stakkarer, jeg ser masse kreativitet, og mange måter å overleve på. Kvinnene er veldig interesante, alltid, å studere; selv om landet har en god del "machomenn", så er kvinnene åpne, fulle av selvtillit, og oftere er det en "señora" som er sjefen for "bussinessen" (når det gjelder bl.a. hotel og turisme) enn en "señor". Alle kvinner jeg snakker med tar høyere utdannelse og har store ambisjoner for fremtiden. I Mexico er det heller ingen problemer med homofili eller transversitter. I Isthmus er det en landsby som er berømt fordi der er så mange transversitter eller "crossdressers" der, de er 100 % del av samfunnet og godtatt, det samme gjelder homofili.

Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg oppdaget, den 2 dagen min i Tulum, at den ene "chica" som jobber i Hostel Weary Traveler er faktisk en "Chico", men jeg ville også fortelle dette, fordi med min "kunnskap" eller mangel på kunnskap, ville jeg kanskje ikke trodd at macho Mexico var ett land som omfavner "annerledeshet" så varmt.

Jeg anbefaler Weary Traveler på det varmeste hvis noen forviller seg til Mexico. En seng i dormatorio (det var ingen for kvinner igjen da jeg kom så jeg som (som vanlig) i mixed dorm sammen med en kvinne fra Argentina og 3 menn) koster 130 pesos (ca. 65 kr.). Prisen inkluderer fri transport med "collectivo" til stranden, med 2 avganger og returer daglig, og en ganske stor frokost (som man har det gøy med å lage selv (jeg prøvde meg på pannekaker, de ble veldig fine den 2. dagen)), hvis man vil ha litt ekstra tar de 1 eller 2 pesos for f.eks frukt eller ekstra egg. Hostelet arrangerer (selvsagt) mange turer, som f.eks. til Chitzen Itza (dit jeg skal i morgen (men jeg reiser uavhengig, og fra Valladolid hvor jeg sitter nå). Det er fredag den 25. her i Mexico, og jeg er på etterskudd p.g.a. mangel på god internettilgang, og alt for mange aktiviteter). Siden jeg ankom Tulum veldig tidlig, og frokosten varer til kl. 12:00 der (og starter kl. 07:00 om man vil), så fikk jeg meg frokost (noe jeg virkelig trengte etter å ha reist hele natten) og rakk akkurat ikke bussen til ruinene og stranden kl 09:00 på morgenen, jeg hadde ikke lært meg systemet enda for å få en gratistur. Men kl 12:00 går en annen buss, med retur så sent som kl. 17:00, så jeg ble med den og bestemte meg for å se ruinene med en gang, og bade med det samme. Når man kommer inn på "Zona Arceologica" blir man møtt av iguanaer. De er over alt, og en morsom "assessorie" til stedet. De oppfører seg som konger, og man gjør best i å gå, kjøre eller sykle rundt, de er beskyttet i Mexico, og kan dermed ikke røres. De er over alt, soler seg på ruinene og vandrer rundt på gresset eller stien. ALLE ruiner og pyramider jeg har sett har fått med til å gape av beundring, både p.g.a arkitektur og beliggenhet. Alle arkeologiske steder jeg har sett har sin egen unikhet og en skjønnhet som går rett i hjertet. I stedet for å gå lei, eller føle meg "ruined-out", som de engelsktalende sier, har jeg bare lyst til å se mer og mer. Man kan føle energien på stedene, og man kan levende forestille seg hvordan livet var. Tulum var ett viktig senter for Maya som drev handel med bl.a. jade, tekstiler, matvarer og krydder. Tulum var /er omringet av en enorm mur hvor templene og aristokratiet holdt til, mens befolkningen for øvrig også var spredt på utsiden. Muren har en del vaktårn for å forhindre bakholdsangrep fra innlandet, mens på den andre siden er havet en naturlig hindring. Opprinnelig kalte Mayaene byen "Zama" som betyr morgengryning ("dawn" på engelsk), og soloppgangen må være fantasstisk her! Maya gjorde lenge tapper motstand mot spanjolene da de kom til Yucatan, men til slutt tok spanskesyken knekken på såpass mange at de hadde ikke mer motstand. I dag snakker mange enda de gamle språkene (som for meg ser ut som om de ligner på koreansk eller kinesisk når jeg ser hvordan de skriver språket sitt (fonetisk med latinske bokstaver). Det er veldig hett å gå blandt ruinene selv nå på denne tiden av året, men det blåser ofte friskt fra Atlanterhavet, så stranden er gøy med masse bølger, om enn ikke surferbølger, men det er fint for vindsurfing og lignende, og trygt å bade. Det som er så fint er at mens man ser på ruinene, og hvis man føler seg for varm, kan man gå til stranden og hoppe i havet en stund. Hvor ellers verden finner man noe lignende? For å gjøre det enda mer spennende kan man også snorkle og bade i "cenote" blandt stalagmitter og stalaktitter. Mer om dette i morgen. Ha en fin lørdag!



Nydelig konstruksjon i Tulum som har fått navnet "El Palacio".


En venn jeg traff på veien blandt ruinene.


Dette er stranden nedenfor "palsset" det går en trapp ned, hvis man blir for varm kan man ta seg en dukkert og nyte synet av ruinene fra stranden.