Maya, Toltec-Maya og Anasazi

Av og til kommer jeg over bøker og noveller som gjør meg nyskjerrig. Da jeg leste en bok kom jeg over ett folk som het Anasazi. Anasazifolket finnes det masse spor etter i Colorado, Utah, New Mexico og Arizona, noen av de mest berømte ruiner etter dem er bl.a. i Mesa Verde og Cacho Canyon. De byggde byene sine på klipper og er derfor kaldt "cliff-dwellers", klippeboere, og så forsvant de. Arkeologene er høyst uenige om hvor de dro, og hva som skjedde med dem. Akkurat som med Mayafolket. Forskerene vil si at Maya og kulturen deres lever enda, at det er ca 7 mill. igjen av dem i Mexico og Sentral-Amerika, mens når jeg snakker med med "mestizos" (mixblod) og de som i dag kalles maya, sier de selv at hverken folket eller kulturen lever lengre. De er etterkommere, men de føler ikke at de har nok av kulturen igjen til å kalle seg ekte Maya. Anasasifolket var ganske avanserte, både kulturelt, religiøst, arkitektur og jordbruk. Grunnen til at jeg tar dem opp her er at de hadde kontakt med Maya, eller egentlig Toltec-Maya. Som jeg har skrevet om i tidligere blog reiste en hersker fra Toltecbyen Tula (også kaldt Tollan) til Mayabyen Chitzén Itzá på Yucatan og tok dermed over som herskere.

Anasazibyggning over kjent som Kiva, brukt til religiøse- og stats møter og sermonier. Under er en Anasaziby.

Anasazihus.

Når alt det er sagt må jeg legge til at forskerene vet lite om Toltecene som folk, de kan like gjerne ha vært Aztec. Toltec er ett ord på Aztec-Nahuatl (for å gjøre det vanskeligere er det også ett språk som heter Maya-Nahuatl). som betyr en som er skolert og dyktig håndverker. Generelt sett klør arkeologer, antropologer og historikere seg i hodet når det gjelder alle disse folkene. Ett problem med historien i dag er att ingenting blir regnet som historie m.m. det er skrevet ned, så indianerenes orale tradisjoner (som de gjenngir ord for ord gjennom generasjoner) blir ikke tatt som historisk korrekt. Anasaziene hadde ett skriftspråk som kalles petroglyfer, og de finnes over alt hvor de bodde. Anasazi er forøvrig ett begrep navajoindianerene brukte om Anasazi, så man vet ikke hva de faktisk kaldte seg selv. Uansett, de historien så lang sier er at Toltec var dominerende i det sentrale høylandet av Mexico fra 10. til 12. århundre og byen Tula var en av deres store byer. Så forlot noen Tula og dro til Mayabyen Chichén Itzá ca 918. I en legende fra Mixtec ble en mann kaldt Åtte-Hjort Ozelot-Klo (Eight-Deer Ozelot-Claw) konge i Tilantongo som 19-åring, og i 1030 vant han flere slag mot andre folkeslag og gikk mot Tula for å innlemme byen i riket sitt og slik forene Mixteca Alta og Baja (Øvre og Nedre Mixteca). Åtte-Hjort hadde mange koner og fikk en mengde barn, mange av disse konene var kvinner av kongefamilier av andre folk han beseiret i krig. Mennene ble ofret og han selv eller hans sønner giftet seg med deres enker og døttre. Åtte-Hjort allierte seg med herskeren Fire-Tiger (Four-Tiger) hvis halvbror ble ofret, men dette forsøket på å redde imperiet sitt misslyktes og i 1063 ble Åtte-Hjort beseiret, tatt til fange og ofret.

Bildet er en utskjæring fra byen Tula.

En legende fra Toltec forteller at Quetzalcoatl, slangeguden (fugle-slangen, ordet er en miks mellom Quetzal en fugl med vakre grønne fjær og slange) som inkarnerte seg som Ce Acatl Topiltzin, sønn av Chichimec lederen Ce Tecpatl Mixcoatl, som hersket Culhuacán 1122-1150.
Tre år etter farens død dro Topiltzin to Tula for å kreve tittelen Quetzalcoatl; guddommelig konge. Kunst, metallarbeider, og håndverk blomstret i denne tiden og i.flg. Mendieta (skrifter) forbød Quetzalcoatl krig og vold, og utførte hverken dyre- eller menneskeoffring. På denne tiden hadde Tula en befolkning på rundt 120.000. En annen nedtegnet historie fra Toltec, Annals of Cuauhtitlan, forteller hvordan spåmenn prøvde å lure Quetzalcoatl til å gjenninnføre menneskeoffring i landet sitt, men han gjorde det aldri av kjærlighet til sitt folk. Dette provoserte spåmennene, og de begynte å spotte han og gjøre livet hans vanskelig ved triks og onde gjerninger (inspirert av den onde guden Tezcatlipoca). En av dem, Huemac ydmyket Quetzalcoatl så mye at han flyktet fra Tula og satte fyr på seg selv for å bli morgenstjernen (Venus). Huemac ble også tvunget til å flykte, og døde i Chapoltepec. Det er flere versjoner av denne legenden, men de synes å forklare Tulas fall i 1168. I de fleste versjoner flykter Huemac til Cincalco, der han begikk selvmord.
Bildet under er rester etter Tula, man vet ikke hvordan, og hvem som ødela byen.

Under; rester etter den store Toltec-Maya byen Chichén Itzá.

I følge ekspertne var det Toltec som brakte med seg menneskeoffringer til Chitzén Itza som eskalerte såpass mye at det ble en besettelse i folket. Mayaene skal opprinnelig ha vært ett svært spirituelt og fredelig folk som ofte har vært underlagt andre folk; Toltec, Zapotec og Aztec, som alltid synes å annkomme senest alle steder.

Utskjæringer i Chichén Itzá som forteller litt om mentaliteten til befolkningen.

Etter Tulas fall begynte nedgangen for Toltec gradvis. I to århundrer ble Mexico ble styrt av grupper av Mexicafolket (derav navnet Mexico) og ett folk som kalles Chichimecs (Dog People), som invaderte Toltec fra nordvest. Chichimec leder Xolotl grunnla Tenayuca ca 1201 og grunnla deretter Texcoco som hovedstad. Xolotls sønn grunnla ett dynasti.

Mot nordvest (i New Mexico, Colorado og Arizona) fantes Mogollon og Hohokam kulturene som var påvirket av Anasazi fra nord. I det 12. århundre led Anasazi et halvt århundre med tørke, og i løpet av det 13. århundre hadde de forlatt Chaco Canyon for å flytte til Moteuczoma Valley, som hadde 30.000 innbyggere. I klippene i Mesa Verde fjellene bodde det omkring 3 000. Hohokam, som hadde vært påvirket av meksikansk kultur gjennom handel, vandret ut av området, trolig sørover ca. 1400. I mellomtiden utviklet Anasazi seg til Pueblo kultur og bodde i store felles hus, som de mer krigerske Navaho og Apachene. Navahoene overtok det som hadde vært Anasazi territorium, og Apachene erstattet Mogollons og Hohokams i deres tidligere territorier. Handelen mellom disse stammene i sør dagens USA og Tula i Mexico, og så langt sør kanskje som Chitzén Itzá er antatt å ha hatt sitt hovedsete i dagens Pueblo Bonito.

Mennesker kan ha levd på den vestlige halvkule mer enn femti tusen år slik som legender om Lemuria eller Mu forteller om. Den gjengse troen er at en landbro mellom Asia og Nord-Amerika ble brukt av trekkende jegere mellom 40000 og 8000 f.Kr. Kanskje det er slik, men i følge historien er det snakk om noen få mennesker, hvordan kan de ha spredd seg, og vandret så langt sør uten å ha møtt på mennesker som allerede var der? De eldste fysiske bevis er radiokarbondatering fra sørlige Chile fra ca 33000 år tilbake, men enkelte arkeologer tviler på at det er bevis nok. God radiokarbondatering går tilbake kun ca 19 000 år. I følge moderne tro har Paleo-indiske jegere fulgt etter storvilt mellom 30.000 og 8000 f.Kr. og man har funnet stengjenstander fra rundt 15.000 år siden. Ett fasinerende folk som kalles Clovis som levde i dagens New Mexico skal ha jaktet mammut med spyd fra omtrent 11.000 f.kr. og Mexica kulturen begynte å utvikle rundt 7000 f.Kr. etter de store issmeltinger. De dyrket mais fra 5.000 f.Kr. og bønner fra 4000 f.kr., squash ble basismatvare sammen med chili pepper og avokadoer som de også domestiserte.

Da jeg var i Peru besøkte jeg Chávin de Huántar, de mest berømte ruinene etter en kultur som kalles Chávin. Stedet ligger nord for Lima og er veldig fasinerende med tanke på hvor avansert kunst og kultur de hadde allerede 900 f.kr. De lagde store skulpurer av kaimaner, fugler, mennesker og planter. De perfeksjonerte sin kunst så mye at de drev utvidet handel og dyrket sin religion i stedet for å gå til krig. Deres viktigste byer ble ødelagt av en flodbølge. I Sør-Amerika er Inka og Macchu Picchu det mest kjente av pre-europeisk historie, men Inka var faktisk ikke ett folk. Inka betyr konge, så det fantes mange byer som er like fantastiske eller mer fantastiske enn Macchu Picchu som ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener. En av disse byene er Kualap som man kan nå fra Cachapoyas.

Chichén Itzá - ett menneskeskapt underverk.

Det mest berømte og best bevarte arkeoligiske stedet på Yucatán er den gamle Maya byen Chichén Itzá, hvor også mange av gåtene rundt Mayakalenderen har blitt avslørt gjennom studier av design og konstruksjon av byggingene. Chichén er spesiell i Mexico p.g.a innflytelsen fra høylandet i nord og Puuc som begge er ett stykke unna. Etter at Toltec kom 10 århundre ble mange av byggningene innfluert av deres arkitektur (se bloggen min om Tula, historien og legender om Toltec emigrasjon).

For å komme til stedet kan man ta en buss fra Valladolid (hvor jeg valgte å gjøre turen fra fordi det er kortest vei) for 20 pesos på "classe economico", man kan faktisk også ta med seg tingene sine, som de vil oppbevare for deg gratis på stedet, hvis du er på tur til Meridá eller Tulum, Playas del Carmen /Cancún, og kun stoppe for å se stedet på veien. Meridá er 3-4 timer unna, Valladolid er knapt en time. Det er en ganske dyr inngang; 115 til Mexico og 51 til staten Yucatán (pesos!). På grunn av fenomenene som skjer sommer og vintersolverv (20-21 mars og 21 -22 september), så har prisen blitt forhyet betydelig p.g.a. pågangen med turister og New Age folk for å se slangen komme ned på den nordlige trappen på El Castillo....Man kan selvsagt også ta det som en tur fra alle overnevnte steder. (se film)

Equinox i Chichén Itzá:




Jeg har allerede fortalt om Toltec i Tula og hvordan en høvding ble ydmyket og emigrerte ned til Yucatán der han grunnla Chichén Itzá som ny hovedstad. Chichén eksisterte allerede, men hadde ett opphold i bosettningen i det 9 århundret og ble igjen tilflyttet i det 10 århundret av Maya, og like etter kom Toltecene også med sin arkitektur og sin besettelse av menneskeoffring. F.eks er det en Plataforma de los Cráneos, Hodeskalleplatformen med utskjærte hodeskaller, og Plataforma de las Águilas y los Jaguares, Platform for Ørnene og Jaguarene, med utskjæringer som viser dyr som griper menneskehjerter med klørne. Den siste platformen kan ha vært en del av ett tempel som var dedikert til legioner som fanget mennesker til ofringer. The er to strukturer som er veldig berømt fra dette stedet; El Castillo (slottet) og Plataforma de Venus (venusplattformen) som begge ble bygget etter at Toltec kom til byen og med sterk innflytelse fra Toltec, arkitekturen på disse to er utrolig. Mange strukturer har utskjæringer som viser blodige ritualer, ett tegn på sterk kulturell innflytelse fra det krigerske Toltec folket. Byen ble bygget nær en stor cenote som kalles Cenote Sagrado (Hellig Cenote) som er 60 meter i diameter (se blogger om cenoter, mer om cenoter kommer) og 35 meter dyp. Dessverre er den veldig frodig rundt, og man kan ikke gå ned og svømme i den. Det jeg så fra oven er at vannet er fantastisk smaragdgrønt.


Dette er El Castillo (med meg forran, i tilfelle dere ikke kjenner meg igjen). El Castillo er en gigantisk mayakalender i stein. De 4 har 9 nivåer og er delt med trapp på hver side. Det dannes således 18 terasser som passer med Mayaenes 18 20-dagers måneder. De 4 trappene har 91 trappetrinn, og når man teller med den øverste plattformen så blir det tilsammen 365, antall dager i året. På hver side av pyramiden er det dessuten 52 flate panel som signifiserer en syklus på 52 år. Inni pyramiden er det en mye eldre pyramide med en rød Jaguartrone som har jade til øyne og flekker (kan ikke ses da man ikke kan røre eller klatre eller entre noe i C. I.). Dette er hvor fenomenene med slangen skjer ved at det dannes en sikksakk skygge ned til hodet ved bunnen av trappen. Jeg bare nevner det; det har blitt observert merkelige lysfenomener, en konsentrert stråle komme fra /til toppen av denne pyramiden som går opp i himmelen.


En gruppe trukturer bak El Castillo har en rekke store pillarer stående, de har nok holdt oppe tak.


Utskjæringer med jaguarer som beveger seg i begge rettninger er på Plataforma de los Águilas y los Jaguares som har igjen litt av den nydelige røfargen Mayaene brukte.

Krigerplattformen, på toppen ser man en menneskefigur som sitter i en merkelig stilling. Denne figuren er ganske kjent og er avbildet mange steder, man kan ikke klatre strukturen og studere utskjæringene og figuren nærmere :(

Slangene ved bunnen av trappene.


Fantastisk utskjæringer på sidene av ballbanen (se andre blogger fra arkeologiske soner om ballspill).


Jaguaren.


Hodeskallene på "Hodeskalleplattformen", de ser ganske skumle ut! Fasinerende!


Nydelig utskjæringe som har bevart noe farge.


El Castillo, dette bildet synes jeg er veldig flott, med skyformasjonene i bakgrunnen. Det er flere bilder på FB. Jeg skulle gjerne vist ALLE bilder jeg har fra hvert sted, men det er veldig mange...

Dette stedet vil gjøre inntrykk på enhver, og selv om det er mer som ett utendørs museum, er det ingen tvil om at, hvis man kommer før turistgruppene i de store bussene, så kan man få en sterk følelse av energien på stedet. Personlig har jeg lyst til å besøke det igjen, og vil gjøre det, kanskje på denne turen. På kveldene er det lysshow her, og jeg tror det er ganske fantastisk. Man får se en gjennskapelse av equinoxeffekten ved hjelp av kunstig lys (i farger også), selv om å se "the real thing" må være ganske spesiellt. Problemet med det er at det er flere tusen mennesker der på en gang. Min interesse for oldtidsminner i Mexico har ikke blitt mindre av å se dette, jeg tror at å se mer legger puslespillbitene mer på plass, og ett helhetlig bilde vil komme etter å ha sett viktige steder i Guatemala og Copán i Honduras.

Det morsomme er at etter å ha vært på alle disse stedene har jeg veldig livlige drømmer om folket her, og jeg kan "se" dem på stedene. En mexicaner jeg møtte i Cobá fortalte meg masse om mayaenes heksekunster, deres utrolige kunnskaper om naturen og astronomi (en asinerende og faktisk den viktigste byggningen er ett obervatorium med en spesiell design og vinduer som peker mot bestemte stjerner på bestemte datoer), og deres magiske emner. Mayaene trodde ikke på død i den forstand vi gjør det. De trodde at det var en overgang til en ny livsform, og de hadde evner til å transformere seg til dyr, insekter og fugler, både mens de levde og etter døden.

Magien de utførte var ganske heftige saker, og troen deres sterk. Grunnen til at jeg har våknet om netter eller ikke fått sove p.g.a. følelse av å ikke være alene er at hele Yucatán er full av etterlatenskaper etter Maya. Folk har bygget sine hus og hoteller oppå pyramider og hus. Når an reiser forbi en landsby ligger steiner etter deres byer der. Noenganger er det antydniger til at en pyramide har vært der, men man ser lett at steinene har engang tilhørt mayaenes gamle byer. Man kan føle deres nærvær over alt, og Yucatán har så mange steder å besøke, og fra de første dokumentarer jeg så som barn har jeg lært om mytiske Yucatán. Når jeg da i tillegg har vært og sett så mange av deres byer, er det ikke rart at tanker, inntrykk og forestillingsevner blir sterke. Da mexicaneren fortalte meg at man kan føle Mayaenes energi som en bølge av veldig kald luft /vind, måtte jeg fortelle han at jeg kunne ikke sove på hotellet i Cobá etter å ha besøkt ruinene der. Jeg følte at det var flere i rommet mitt, og plutselig følte jeg dette veldig kjølige draget stryke oppetter armen min, jeg husker at jeg tenkte at det MÅ være ett vindgufs og at det vil skje igjen. Det skjedde ikke igjen. Da jeg skulle sove her i Valladolid, fikk jeg heller ikke sove, jeg lå på rygg med øynene igjen, det var kullmørkt, så jeg kunne ikke se noe i rommet, mn plutselig var jeg 100% sikker på at jeg sto, og ikke lå lengre. Jeg glippet med øynene og tenkte at jeg måtte passe meg siden jeg sto (men jeg viste at jeg ikke hadde reist meg selv), så jeg ikke snubblet i noe. Ganske forvirret var jeg i den situasjonen til jeg plutselig så meg selv stå fra andre enden av rommet. Plutselig var jeg iskald (noe som er umullig siden det er så varmt her at man svetter nesten uten å røre seg, og nettene er nesten hete), som om en isklump omfavnet meg, eller jeg var frosset inn i en isklump. Dette sjokkerte meg så at jeg oppdaget at hadde øynene lukket, og greide å åpne dem etter noen sekunder. Da jeg åpnet øynene lå jeg på ryggen i sengen, etter en liten stund sovnet jeg faktisk endelig, og jeg var ikke kald mer hele den natten. Flere enn meg har sett sommerfugler eller andre små dyr dukke opp når vi tar på steinen på pyramidene, kanskje det er Maya som vokter sine skatter? Eller kanskje de vil vise oss noe, så vi ikke bare ser steiner og glemmer.

Tro eller overtro, det er i alle fall fasinerende, og jeg er egentlig ikke i tvil om at folk som lever i pakt med sin natur og med naturen kan endel hokkus pokkus som vi travle moderne mennesker har glemt eller rett og slett ikke er oppmerksomme på at vi selv utfører hver dag..... små mirakler i egne og andres liv. Vi vier tross alt mer oppmerksomhet til det som skjer på TV enn det som skjer av mirakler i våre egne liv hele tiden, og vi går glipp av så mye. Eller kanskje vi har blitt for kyniske og opptatt av vitenskap, og later som vi vet mye mer enn de gjorde før? Jeg vet ikke, man kan besøke mayaene selv, og trekke egne sluttnigner, og se om man selv opplever å kunne forestille seg livene deres og føle kraften i hver en stein i pyramidene. Stå lykkelig og en smule andpusten på toppen av en, og være åpen for at det finnes mye vi ikke vet og forstår, og mye av det kan kanskje aldri forklares fra en vitenskapelig modell, som gjerne er innfleksibel 4-kantig, og ikke rommer så mye. Personlig er jeg lykkeligere med muligheten for at selv det mest utenkelige og umulige er mulig, det åpner så mange flere dører, og reddsler som kommer fra regler og mønster man gjerne er sammfunnsmessig byrdet ned med eksisterer ikke lengre. I likhet med gammel nordisk folklore hadde mayaene og de andre folkene, sine feer, nisser og småfolk som de måtte blidgjøre med matgaver.