Stille roser
Utsikt fra Catedral de la Immaculada Concetion i Comayagua, Honduras.
Siden jeg forlot Guatemala har det vært så stille. Jeg følte umiddelbart stillheten, og roen fra folket og naturen. I Mexico og Guatemala er det stadig biler med høyttalere som kjører rundt i byer og tettsteder. De annonserer produkter og arrangementer. Det er ofte høye motorbrøl fra busser og lastebiler. Folk som roper "sickletts" i gata. Det er alltid musikk i butikker, kafeer og Resturanter. Noen ganger veldig aggressiv musikk og høyt volum. Og noen steder virker ganske kaotisk og veldig overfylt. Jeg la merke til den distinkte forskjellen første gang ved innsjøen Yojoa hvor det er stille nok til å ikke forstyrre naturen både visuelt og lydmessig. Jeg har også merket det på et mer ubevisst nivå i Copan. Jeg føler at øyne mine har hvilt på harmonisk grønt, og ørene har hvilt i harmoni. Hjertet og sjelen min føler seg uthvilt, på grunn av uforstyrrede grønne åser og fjell og mindre trafikk og sammenklyngethet. Dette er hvordan jeg føler Honduras og Nicaragua. Den eneste virkelige støy er tordenvær av og til, men de har også sine øyeblikk av fullkommen stillhet mellom tordener som gjør at selve jorden skjelver under kroppen min når jeg hviler. Himmelen åpner seg, og en utrolig mengde vann krasjer ned fra den, og river fra hverandre stillheten. Jeg føler nesten synd på tordenvær i min del av verden. Men for meg er det stillhet også. Den mykgjør og roer meg. Og jeg forstår hvordan folk kan være bekymringsløs og avslappet her. Aldri ha det travelt. Dette er hvordan det føles å forstå hva Eckart Tolle egentlig snakker om. Jeg er flink til å leve i øyeblikket når jeg reiser, det er derfor jeg elsker det så mye. Du må leve i øyeblikket, fordi reise alene, som en kvinne, er det så mange ting som er utenfor din kontroll, og ingen vil ta ansvar for deg. Ingen lover beskytter deg på måten vi blir ledet til troen på at de beskytter oss i vår del av verden. Hvis noe skjer med deg her, det er det i utgangspunktet ditt eget problem. Det er jungelenloven. Dualiteten skjønnhet og stygghet. Kali i aksjon. Dette er hvordan virkeligheten i livet er. Fullstendig frihet, med ansvar for å være smart og sunn nok til å håndtere livet på sitt råeste. Disse landene har sett nok lidelse og borgerkrig for folket til å utvikle en indre kilde av resursstyrke og selvoppholdelse som er imponerende for meg. Denne friheten er det jeg ikke kan finne i Norge, hvor altfor mange regler redder oss fra oss selv og andre potensielle gale. Der er det sikkerhetsnett overalt i form av forskrifter. Så mye som en ikke ønsker å dø i en bussulykke grunn av mangel på forskrifter og lov, gir det meg ett interessant konsept; å måtte leve i øyeblikket. Og akseptere at dette er hvordan det gjøres her, og så alle må leve til fulle hver dag, og se sin familie så ofte som mulig, fordi døden kanskje venter rundt hjørnet. Og det eneste som gjør folk trygge og fryktløs her er tro. Troen kommer innenfra. Det kan ikke gis til deg, heller ikke sikkerhet eller fryktløshet kan bli gitt til deg.
Dette er Catedral de la Immaculada Conception, den nasjonale stolthet i Honduras. Den er i den gamle koloniale byen Comayagua, i Comayagua fylke i Honduras. Katedralen ble bygget mellom 1685 og 1715 i renessanse, neo-klassisk og barokk stil, innvendig og utvendig. Denne typen bygninger, sammen med store pyramider og imponerende ruiner, er spennende for meg, og jeg elsker arkitektur mer og mer, dess mer jeg ser. Spesielt tung, got, renessanse, neo-klassisk, barokk og gammel arkitektur. Bygninger med mauriske kupler, farget glass i vinduene, og er utsmykket med statuer og utskjæringer. Jeg setter stor pris på å se på det. Jeg har kommet til å elske arkitektur mer og mer når jeg reiser, og selv om jeg har sett min andel av kirker i denne delen av verden, er jeg egentlig ikke helt i en by før jeg har vært til "Centro Historico" og sittet foran katedralen for å suge in åndeligheten og troen den symboliserer. Inne i katedralen er den eldste klokken i verden som fremdeles fungerer (så langt kjent), bygget i 1100 av det mauriske folket, og gitt til Comayagua av kong Filip II av Spania. Comayagua blir regnet fo det beste stedet for festivaler. Det er selvfølgelig nasjonalparker i området.
Se FB og engelsk versjon for flere bilder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar