ATM og Krystalljomfruen

Mandag var det min tur å dra på en av de "top ten" turer i hele Sentral-Amerika, nemmelig den spennende turen til 'ATM'. Du vet sikkert hva jeg snakker om? Det er i alle fall en veldig berømt hule, besøkt av National Geographics som filmet der 2 dager, de har også hatt stor artikkel i bladet. Gudene våre var veldig stolte av å ha ledsaget og jobbet sammen med filmteamet fra National Geographics. ATM står selvsagt for Actun Tunichil Muknal, og turen inn dit tar deg med inn i den underjordiske verden til Maya som de kjente som Xibalbá. Det letteste og billigste er å gjøre turen fra San Ignacio, men det er mulig å gjøre turen fra nesten hele Belize. Hulen ligger ved foten av Maya Mountains, nærmeste lille landsby er Teakettle Village. For å komme dit må man ha guide og transportmiddel som tar deg med på en "bumpy ride", hompette tur på dårlig vei inn i jungelen til fjellet, det tar en time. Så må du gå 45 min til fots gjennom tett jungel, og krysse en elv som kalles Roaring Creek 3 ganger. Du må være forberedt på at etter dette er du aldri tørr igjen i løpet av dagen, så ta med ekstra klær som legges igjen i bilen! For å entre hulen starter du med å svømme over en dyp dam, vannet er iskaldt til å begynne med, så kroppen får ett lite sjokk. Dette må gjøres med alle klærne på, så det er lurt å ha noe lett. Insektmiddler med DEET og kremer, spesielt med kjemikalier, skal IKKE brukes på turen. Du vil bli opplyst om dette. Det er for å ikke kontaminere elven og hulen. På turen gjennom jungelen kan fugler og små dyr dukke opp, og guiden; i mitt tilfelle Eddie, vil kunne fortelle om de medisinske virkningene plantene har. Kunnskapen de har om plantene er nedarvet fra Maya, som gjorde nytte av alt i naturen. De brukte til og med hodet til bladskjærermaur til å sy /stifte sammen dype rifter og sår! Jeg må bare si at det er helt fantastisk hva man finner i naturen, vi må bare lære oss å bruke det. Hvis vi alle hadde hatt en brøkdel av kunnskaper hadde vi hatt mye bedre helse og tatt mye bedre vare på alt det fantastiske livet rundt oss, det er jeg overbevist om. I dagens Mayasammfunn brukes fremdeles kunnskapen de har arvet, og det finnes nå bøker om de medisinske plantene i Belize skrevet av en kvinne (Rosita Arvigo) som gikk i lære hos en sjaman som ble hele 103 år gammel. Denne sjamanen (Don Eligio) er veldig kjent, da han fikk besøk fra hele verden faktisk, som søkte kurer for sine plager hos han, og de ble faktisk friske også. Rosita viste at det ikke bare var magi, og startet ett prosjekt for å samle, identifisere og katalogisere planter i Belize. Over 300 arter blir forsket på i USA med tanke på kreft og AIDS bl.a.

Turen inn i hulen fortsetter i vann hele tiden, av og til er vannet til anklene og av og til opp til brystkassen. Oppmerksomhet på hvor du går er viktig, eller du kan skade deg stygt på de skarpe granittsteinene som fyller hulen. Det kan være vanskelig, for over alt ser man nydelige formasjoner av stalakitter og stalagmitter, som ser ut som eldgamle trær, av og til er hulen ganske åpen, og av og til må du slange deg gjennom trange åpninger. Det er lurt å ha på seg lukkede sko, og sokker må du ha fordi når du annkommer til slutt det området med etterlatenskaper etter Maya, må du ta av deg skoene, og man kan ikke gå barføtt p.g.a. at oljen på huden ødelegger krystallene som er dannet i hulen, det er også forbudt å røre noe annet enn granittsteinene, fordi stalaktitter kan falle ned ved berøring. inne i hulen må man klatre enkelte steder, det er litt skummelt, men det er bare å gjøre det. Panikk og klaustrofobi er ikke lurt å få her, det har hendt at en kvinne ble så hysterisk at det var så vidt de fikk henne ut, ikke rette stedet for slikt.

Premien for strevet får du når du kommer til Xibalbá; her ligger digre krukker og potter som Maya en gang i tiden har bært inn i hulen for å gjøre sine offringer til underverden. Offringene er korn, redskaper, kakaofrø (drikken for de gudommelige på jorden), og du vil se at det var mennesker der som aldri kom ut igjen. Offringene ble gjort til regnguden Chac (regn er fertilitet og gir avling). Under er potter med offergavene som ble båret inn. I noen var det også blod. I denne hulen har arkeologene latt alt være hvor det var. Det finnes en del andre huler i nærheten; Barton Creek cave og Che Chem Ha hvor de har funnet rester etter Maya.

Under er en stakkar som aldri kom ut av hulen igjen. En ung mann som ble offret for å blidgjøre gudene. Maya så på det som en ære å bli offret, og ønsket å bli sendt til "evigheten". Faktisk kunne de be kongen om å bli offret, hvorpå kongen fant en passende dato, basert på Mayakalenderen, for offringen. Om du tror det ikke var så morsomt å være undersått, så var det faktisk enda mindre morsomt å være konge, tenker jeg; Kongen måtte også gjøre sine offringer, og leve med dem. Det finnes en del steler (stein med hireoglyfer) som avbilder kongen med manglende fingrer. Kongen ble også disfigurert fra fødselen ved at pannen ble flatet med planker fra 5-månedersalderen, og han ble gjort skjeløyd fra han var spebarn. Kongen gjorde en del smertefulle sermonier for å late sitt eget blod til gudene. Til tross for alt dette så levde herskerene og eliten til de ble minst 80 år gamle, mens den øvrige befolkningen ble i gjennomsnitt 50 år gamle. En anne kuriositet er at man har funnet skjeletter i store pyramider (noe som tyder på at de må ha vært konge /herskerklasse) som er fra en mann på over 180 cm! Maya ble litt over 160 cm.



Inne i hovedsalen i hulen blir du betatt av stalaktittene i kalium-karbonat som glittrer i hodelyktlyset. Guiden gir deg dit kamera som han til nå har hatt på ryggen i en tørrsekk, og du følger guiden til en massiv åpning før den siste kraftanstrengelsen gjennstår, å klatre opp på en granitthylle for å se Krystalljomfruen, i sokkelesten. Det ble funnet 14 menneskeskjelett, 7 av dem av barn, alle har dødd i menneskeoffring, men på bildene under ser du det som er mest fantastisk av alle menneskelevninger som er funnet her; Krystalljomfruen. Hun ligger i en merkelig stilling langt inne i en gren av hulen, fullstendig bevart på grunn av krystaliseringsprosessen som har skjedd med skjelettet hennes.





Enn så lenge er denne hulen åpen for publikum, men den har så unik betydning og er så sårbar at det kan hende en dag den blir stengt for publikum, som er strengt kontrollert. Hele turen kan ta 10 timer. Ha med tørre klær og flippflopps til å bruke på turen hjem. Det er ikke kaldt i hulen så selv om jeg var våt hele dagen frøs jeg ikke. Vi gikk samme vei tilbake igjen, gjennom trange passasjer og svømme til inngangen, vannstanden var høyere da vi kom tilbake så det ble mer svømming.

Cenoter i bilder - halvåpne Gran Cenote og underjordiske Cho Ha

Gran Cenote ligger 4 km. fra Tulum og man kan lett komme seg med sykkel. Cenoten er som en hage med krystalklart blått vann og en liten stand på den ene siden. Ha med snorkelutstyr da det er veldig interesant å se stalaktitter og stalagmitter med sine vakre formasjoner, man må passe hodet sitt når man dykker, og man kan dykke under og svømme mellom store formasjoner. Det er poppulært å snorkle og dykke med dykkerutstyr i cenoten eller bare svømme rundt. De som svømmer kan ikke se formasjonene, og kan treffe de skarpe steinene da det noen steder er veldig grunt og /eller smalt. Det er lettere å se ned og se hvor man svømmer. Vannet er nydelig, men det kan bli kaldt etter en stund. I den delen som er under en hylle (av den grunn er cenoten halvåpen) er det mørkt og 10 meter dypt. Det finnes dypere steder som kan nås med dykkerutstyr. Fra kanten av cenoten kan man se røttene av mange arter av trær som strekker seg ned mot cenoten. Man kan se vannliljer, fugler, små fisk og små skilpadder som paddler rundt langs kantene.






Cho Ha er den største og mest kjente i Cobá, den er langt under jorden, og er derfor en veldig ung cenote. Den er som ett stort vannbasseng med veldig mineralrikt ferskvann, som gjør det lett å flyte. Vannet er mykt og kjennes fantastisk mot huden. For å komme dit gikk jeg 6 km. fra Cobá, men man kan hyre en taxi, og slippe å gå. Jeg valgte å gå, og på turen tilbake, ble jeg og en mexicaner som jeg traff i Cobá, og som var villig til å gå de 6 km. sammen med meg (jeg sier det på den måten fordi mexicanere liker ikke å gå), plukket opp av en gammel "señor" i trucken sin, så vi fikk skyss tilbake til Cobá. Mexicaneren som er sønn av eier av en liten resturant ved lagunen i Cobá (hvor de har de beste og mest interesante frukt /grønnsakjuicer jeg har smakt på lenge), fortalte meg masse interesant (som jeg skal komme tilbake til) om området.

For å komme ned i cenoten må man klatre ned en spiraltrapp, ned i ett mørkt hull, som er kunstig opplyst. Cenoten er VELDIG dyp, men det er festet tau som man kan ha til å hjelpe seg, og det er noen flyteringer der hvis man blir usikker på svømmeferdighetene. Jeg betalte 20 pesos, fordi jeg var med en lokal tror jeg, det er 45 pesos for inngang. Men det er verd det.

Cenoter - Naturens underverker

Siste bildet før jeg skal inn i den skummle mørke flaggermushulen. Jeg ser litt bekymret ut, lurer på om jeg overlever uten å bli spiddet av en stalaktitt eller drukne i mørket.


Spanglish!! Hehehe.. det er forbudt å gå inn med ikke guide!


Cenote, etter maya "dzonot" som betyr "brønn". For Maya var de hellige og viktige kilder til drikkevann. Det er i nærheten av 6000 cenoter /synkehull på Yucatán, tror man, men det er 2400 som er registrert. Ett stort antall uansett. De blir kaldt naturens underverker og er vanlige på Yucatán og på enkelte øyer i Karibien. Cenoter blir dannet ved at regnvann synker inn i hulerom i porøse bergarter som kalk og marmor og graver ut huler som fylles med vann og danner underjordiske elver, og danner også, på en måte, forbindelse mellom underjordiske vannreservoarer og overflaten. Det finnes cenoter som er åpne, de er de eldste, de er åpne fordi hulens vegger og tak har kollapset, noen er halvåpne og de yngste er under jorden. Jeg har besøkt alle 3 typene. Ved Tulum en åpen og en halvåpen i forbindelse med en underjordisk, og i Cobá kunne jeg svømme i det utrolig "søte" (mineralrikt) vannet i Cho Ha som er hele 20 m. dypt og ligger under jorden. I Tulum besøkte jeg Gran Cenote og Los Dos Ojos som er ett system med 2 cenoter bundet sammen, og underjordiske elver som utgjør 57 km. Det er vanlig å se nydelige formasjoner av stalagmitter og stalaktitter, så å ha med snorkleutstyr er veldig bra! I Los Dos Ojos brukte jeg flytevest mye av tiden, men det er greit og morsommere og svømme uten, da man kan dykke ned og se nærmere på stalagmitter. I Cho Ha fant jeg det kjempelett å flyte, som om det er saltvann p.g.a. mineralene. Bare opplevelsene av å se (og svømme /snorkle) i cenotene alene gjør Yucatán til ett flott sted å feriere, fargen på vannet i de forskjellige cenotene er krystalinsk klar av blått i de underjordiske og grønn og turkis i de åpne og halvåpne. I noen cenoter kan man se fisk uten øyne svømme rundt!

Strender og ruiner

Jeg ankom i Tulum den 21. mars etter å ha reist siden kl 06:00 på morgenen den 20. mars. Bussen til Salina Cruz brøt sammen 3 ganger, til slutt gav sjåføren opp, og ringte selskapet. Vi passasjerer ble plukket opp av en "primera classe" (jeg reiste selvsagt med "classe economica") fra selskapet ADO (som jeg reiser med ofte i sør). Salina Cruz er i en del av Mexico hvor det er kortest mellom Mexicogulfen og Stillehavet, det kalles "Ishtmus", så området går under navnet Isthmus de Tehuantepec. Her finner man mange små landsbyer hvor befolkningen stammer fra urbefolkninger i Mexico. Jeg finner menneskene i Mexico mer og mer interessant, og jeg tror vi har en del å lære i vesten. Jo mer jeg snakker med folk, og reiser sammen med lokale, dess mer skjønner jeg hva som får landet til å "tikke". Kanskje det er mange fattige her, og urbefolkningen er undertrykt, og lever uten strøm og innlagt vann, men jeg ser ikke stakkarer, jeg ser masse kreativitet, og mange måter å overleve på. Kvinnene er veldig interesante, alltid, å studere; selv om landet har en god del "machomenn", så er kvinnene åpne, fulle av selvtillit, og oftere er det en "señora" som er sjefen for "bussinessen" (når det gjelder bl.a. hotel og turisme) enn en "señor". Alle kvinner jeg snakker med tar høyere utdannelse og har store ambisjoner for fremtiden. I Mexico er det heller ingen problemer med homofili eller transversitter. I Isthmus er det en landsby som er berømt fordi der er så mange transversitter eller "crossdressers" der, de er 100 % del av samfunnet og godtatt, det samme gjelder homofili.

Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg oppdaget, den 2 dagen min i Tulum, at den ene "chica" som jobber i Hostel Weary Traveler er faktisk en "Chico", men jeg ville også fortelle dette, fordi med min "kunnskap" eller mangel på kunnskap, ville jeg kanskje ikke trodd at macho Mexico var ett land som omfavner "annerledeshet" så varmt.

Jeg anbefaler Weary Traveler på det varmeste hvis noen forviller seg til Mexico. En seng i dormatorio (det var ingen for kvinner igjen da jeg kom så jeg som (som vanlig) i mixed dorm sammen med en kvinne fra Argentina og 3 menn) koster 130 pesos (ca. 65 kr.). Prisen inkluderer fri transport med "collectivo" til stranden, med 2 avganger og returer daglig, og en ganske stor frokost (som man har det gøy med å lage selv (jeg prøvde meg på pannekaker, de ble veldig fine den 2. dagen)), hvis man vil ha litt ekstra tar de 1 eller 2 pesos for f.eks frukt eller ekstra egg. Hostelet arrangerer (selvsagt) mange turer, som f.eks. til Chitzen Itza (dit jeg skal i morgen (men jeg reiser uavhengig, og fra Valladolid hvor jeg sitter nå). Det er fredag den 25. her i Mexico, og jeg er på etterskudd p.g.a. mangel på god internettilgang, og alt for mange aktiviteter). Siden jeg ankom Tulum veldig tidlig, og frokosten varer til kl. 12:00 der (og starter kl. 07:00 om man vil), så fikk jeg meg frokost (noe jeg virkelig trengte etter å ha reist hele natten) og rakk akkurat ikke bussen til ruinene og stranden kl 09:00 på morgenen, jeg hadde ikke lært meg systemet enda for å få en gratistur. Men kl 12:00 går en annen buss, med retur så sent som kl. 17:00, så jeg ble med den og bestemte meg for å se ruinene med en gang, og bade med det samme. Når man kommer inn på "Zona Arceologica" blir man møtt av iguanaer. De er over alt, og en morsom "assessorie" til stedet. De oppfører seg som konger, og man gjør best i å gå, kjøre eller sykle rundt, de er beskyttet i Mexico, og kan dermed ikke røres. De er over alt, soler seg på ruinene og vandrer rundt på gresset eller stien. ALLE ruiner og pyramider jeg har sett har fått med til å gape av beundring, både p.g.a arkitektur og beliggenhet. Alle arkeologiske steder jeg har sett har sin egen unikhet og en skjønnhet som går rett i hjertet. I stedet for å gå lei, eller føle meg "ruined-out", som de engelsktalende sier, har jeg bare lyst til å se mer og mer. Man kan føle energien på stedene, og man kan levende forestille seg hvordan livet var. Tulum var ett viktig senter for Maya som drev handel med bl.a. jade, tekstiler, matvarer og krydder. Tulum var /er omringet av en enorm mur hvor templene og aristokratiet holdt til, mens befolkningen for øvrig også var spredt på utsiden. Muren har en del vaktårn for å forhindre bakholdsangrep fra innlandet, mens på den andre siden er havet en naturlig hindring. Opprinnelig kalte Mayaene byen "Zama" som betyr morgengryning ("dawn" på engelsk), og soloppgangen må være fantasstisk her! Maya gjorde lenge tapper motstand mot spanjolene da de kom til Yucatan, men til slutt tok spanskesyken knekken på såpass mange at de hadde ikke mer motstand. I dag snakker mange enda de gamle språkene (som for meg ser ut som om de ligner på koreansk eller kinesisk når jeg ser hvordan de skriver språket sitt (fonetisk med latinske bokstaver). Det er veldig hett å gå blandt ruinene selv nå på denne tiden av året, men det blåser ofte friskt fra Atlanterhavet, så stranden er gøy med masse bølger, om enn ikke surferbølger, men det er fint for vindsurfing og lignende, og trygt å bade. Det som er så fint er at mens man ser på ruinene, og hvis man føler seg for varm, kan man gå til stranden og hoppe i havet en stund. Hvor ellers verden finner man noe lignende? For å gjøre det enda mer spennende kan man også snorkle og bade i "cenote" blandt stalagmitter og stalaktitter. Mer om dette i morgen. Ha en fin lørdag!



Nydelig konstruksjon i Tulum som har fått navnet "El Palacio".


En venn jeg traff på veien blandt ruinene.


Dette er stranden nedenfor "palsset" det går en trapp ned, hvis man blir for varm kan man ta seg en dukkert og nyte synet av ruinene fra stranden.

En reise til underverden

Bildene snakker for seg selv! Det er bilder fra turen jeg gjorde fra Taxco i dag til Parque Nacional Grutas de Cacahuamilpa (Cacahuamilpa "huler" nasjonalpark), et hulesystem som er ett av de mest spektakulære naturlige fenomen i det sentrale Mexico. Fra Taxco er det lett å dra ned til busstasjonen (4 pesos med "combi", eller gå) og kjøpe en billett til "Las Grutas" for 27 pesos (går hvert 40ende min.). Det koster det samme om du tar en minivan eller bussen. Veien ned dit er spektakulær og VELDIG svingete. Blir du lett bilsyk er dette reisen du bør ta dine reisesyketabelletter, turen tar kontinuelig svingete 45 minutter, men du kan kose deg med utsikten! På turen dit fra Taxco sitt motsatt av sjåføren, på veien hjem sitt bak sjåføren for vakker natur! Det er lett å komme seg hjem igjen, bare vente på rutebussen ved veikryss (3-400 meter å gå), eller ta en minivan fra stedet.

For å tre inn i de katedrallignende kamrene i hulen må man kjøpe billett som koster 65 pesos, og vente på en turguide (dessverre, men det er sikkert for å holde folk i jobb!). Hvis gruppen ikke er så stor er det greit nok, turen tar 2 timer gjennom kammer som er opp til 82 meter høye 1,2 km. inn i fjellet. Det er stalagmitter og stalakitter som får deg til å gape. Mange av formasjonene er opplyst, og guiden forteller; "her er hodet til en løve, her er ett barn som kneler, en gorilla, julenissen og hodet til Dante!" Han leker av og til med lommelykten og fikk en formasjon til å se ut som ett par som danset f.eks. Veldig morsomt. Jeg opplevde det samme i ett spektakulært hulesystem i Brasil hvor lek med skygge og lys utgjorde en veldig stor del av turen, vi (turister på tur) var både vikinger i ett stort skip og balettdansere! Guiden gjør en god jobb, og på turen tilbake kan man gå gjennom hulene alene..... i mørket! BØ!