Guatemalas vakre åser - Lanquin

Etter trekking i jungelen forlot jeg Los Amigos i Flores for å se Guatemalas åser lengre sør. Etter å ha kjørt ett stykke måtte vi krysse en elv med en slags "ferge" som var festet til undervanskabler slik at ikke strømmen skal ta den nedover i stedet for å bare krysse elven. Fergen er drevet med to påhengsmotorer... Under ser du bilde av fergen, heldigvis var ikke elven så veldig bred :) Fergen er på tur til vår side, så vi skal dit du ser på bildet.


Billettkontor, kahytt, bro... jeg vet ikke hva de kaller denne lille hytta på fergen for, men mannskapet holdt til i den.

Fergen blir drevet av to påhengsmotorer, ved den bakerste står "styrmannen" og styrer. Men det så ut til at fergen også er festet til en kabel som hindrer den i å bli tatt av strømmen og ført nedover elven.

Vi stoppet i "ingemannsland" for å ha lunsj, sjåfører i disse landene har alltid lunsjstopp. Maten var ganske god, og siden det er så mye frukt i Guatemala har de rikt utvalg av juice. Fra byggningen på bildet strømmet høy elektromusikk, ellers var det grønne åser så langt man kan se. Åsene har ganske spesielle formasjoner, de ser ut som digre steiner, noen av dem spisse, som har falt hulter i bulter og deretter blitt "dresset opp" i forskjellige trær. Det var også spesielt å se tre rader med åser forran hverandre og så disse tilfeldige malplaserte store "steinene" som danner en selvstendig liten ås.

Bussen stoppet ett par minutter ved ett utsiktspunkt over åsene og dalene. Regnsesongen nærmer seg så det var ganske tåkete.

Da jeg kom frem til Lanquin bestemte jeg meg for å bo ved elven, og ikke oppe på en år, på ett sted som heter El Retiro. En grunn til det er den berømte buffet som El Retiro har hver kveld. Maten skulle i følge ryktene være helt fantastisk og veldig billig. I tillegg anbefalte Lucia (fra turen til El Mirador) meg å bo på El Retiro. Hun er guatemaltec, og anbefalte stedet på det varmeste. Jeg fikk meg en seng i ett dormitorio med bare 4 senger til bare 35 Q pr. natt, men jeg delte kun med to til. Tom hadde funnet skorpioner i sengen sin flere ganger når han var i Lanquin, så man må se etter i klær og vesker og senger. Som du ser er elven nydelig, og av og til så jeg folk drive forbi på "tuber", noe som kalles "rivertubing" i denne delen av verden. Man flyter ganske enkelt avsted, på den måten elven bestemmer, på en forstørret, robust badering (smultring), eller tube nedover en elv. Vannet i elven er ganske kaldt, noe som hjelper for å kjøle seg ned gjennom dagen, det er VELDIG varmt og ganske fuktig der. Elven er nydelig. El Retiro er lokalisert på ett fantastisk sted, med det grønneste grønne gresset og elven som rusher ut fra Lanquin Hule. Dekoren på stedet er kreativt, og alle bungalovene ligger adskildt og har hengekøyer.


MMM utrolig god mat, fordi alle disse hostel er litt isolert, så har de alt man behøver. Det går likevel ann å gå inn i landsbyen hvor de har en bank, men ingen ATM. Det finnes også en internettkafe i byen, men dårlig vær kan få nettet til å falle ut. Faktisk var det en del "dårlig" vær mens jeg var der. Skjønt for meg var det ikke dårlig vær men veldig forfriskende; jeg var veldig glad for at jeg ikke hadde sendt hjem min allværsjakke da himmelen åpnet seg på kvelden og det bøttet ned med regn mens lynet kastet lekne glimt over himmelen. Det var ett vakkert skue. Etter den første kvelden, slapp vi så mye regn, selv om alle regnskyller var ganske kortvarig. Da jeg dro til Semuc Champey var heldigvis været sol og skyet av og til! (mer om semuc champey kommer. Følg med, du får se bilder av ett fantastisk vakkert sted!)


Den alltid kjempeblide og hjelpsomme staben ved El Retiro, eller noen av dem. Han bak hengekøyen (og han med hvit t-skjorte) er eier. Stedet er eid og drevet av en Maya familie, noe som er en fordel for landsbyen Lanquin. Stedet gir faktisk arbeid til 20 familier i området.

Det er varmt for stedets maskot, en pusekatt. Jeg så henne bli jaget av en ku! Det var litt morsomt; jeg satt og spiste frokost og plutselig var det kuer rundt omkring, og en av dem er ikke så glad i katter.

Lanquin kan nås som en del av en ekspedisjon /turer fra Coban på en eller 2 dager. Men det fineste er egentlig å dra dit selv og så bli der så lenge man vil. Det er en veldig søt liten landsby 61 km (skjønt man kan ikke stole på at km. er oppgitt riktig i Guatemala) øst for Coban, den nærmeste byen. Det er 2 grunner til å ta turen hit - eller fler hvis man teller med hvile ut i vakre omgivelser, bade i elven, god mat og å henge i en hengekøye - å utforske huler og å besøke Semuc Champey, som nok må være en av de vakkreste steder på denne jord (bilder kommer :))

Hulene i Lanquin har, som i andre huler jeg har sett, en masse superfønkie stalaktitter som alle selvsagt ligner på dyr..og har navn deretter! Hvis du ikke liker flaggermus så godt, bør du ikke dra hit. Det er 100-vis av dem og guidene tar folk med dit ved solnedgang slik at vi, turister, kan bli imponert over flaggermusenes navigeringsferdigheter i mørket. Dessverre har jeg ikke vannsikkert kamera, og begynner å tenke seriøst på att det er noe jeg må skaffe meg siden jeg har hatt så mange eventyr som inkluderer store mengder vann. Noe som betyr at jeg må svømme og vasse, i mørket av og til, med eller uten klær og sko (uten klær betyr i bikini selvsagt, selv om det hadde vært tilrådig å bruke klær siden stalaktitter og steiner er skarpe. Men dette er Guatemala! I det minste ble vi rådet å ha fottøy (og noen gikk i flippflopper - ikke det smarteste skotøy i glatte huler). Mine Belizekjøpte lette sandaler med spor under kom godt med, selv om selv de ikke føltes 100 % sikkre på glatte steiner som flaggermus bæsjer på i tillegg). JEG VIL HA VANNTETT KAMERA!!!! Jeg lurer på hva de koster...og hvor mye mer teknologi jeg er i stand til å bære... Jeg tenker stadig vekk på dette.. siden jeg ikke sier nei takk til dristige eventyr, så er jeg sikker på at ett vanntett kamera er en god innvestering, jeg har tross alt lyst til å ta bilde av ørnerokker i Honduras...

Neste blogg får dere se noen fantastiske bilder fra ett fantastisk sted på denne jorden; naturlige steinbasseng i Semuc Champey med turkis vann, på nært hold, og fra fugleperspektiv fra ett utkikkspunkt som jeg har klatret opp (den vanskeligste klatreturen hitil) for at dere som er så snille å følger med på bloggen skal få fantastiske bilder å se på! :)
god natt fra Antigua.

Jaguar Pote, krokkodille og eventyr

Manny, guiden min fra Altun Ha tilbød seg å ta meg alene til Jaguar Paw for å gjøre Zip-lining og Cave-tubing. Grunnen til dette er at jeg ville unngå å dra når det er fult av cruiseskipfolk i området, og jeg ville i alle fall ikke dra sammen med dem, fordi de har begrenset tid, og man blir rushet gjennom alt. Fredag var en fin dag for meg og Manny å dra inn til Jaguar Paw, som er halvannen times kjøring fra B. City, og ligger rett sørøst for Belmopan, som i dag er hovedstad i Belize. Grunnen til at man trenger en sjåfør ut dit er at det går ingen busser. Det er selvsagt mulig å ta buss mot Belmopan og hoppe av ved veikrysset til Jaguar Paw Jungle Resort, men det er langt inn til Jaguar Paw, og det kan gå lang tid før noen kommer forbi og eventuelt gir deg skyss inn dit, og kanskje det bare er halve veien. Uansett, jeg hyrte Manny for å kjøre meg så jeg slapp en masse om og men. På veien til Jaguar Paw kikket vi i Belize River og så disse to karene :)

Belize River munner ut i det Karibiske Hav ved B. City så den har brakkvann ved munningen som krokkodiller liker.

Da vi var fremme i Jaguar Paw Jungle Resort bestemte jeg meg for at jeg ville zip-line først, så Manny tok meg med til zip-liner gutta, og det var INGEN andre turister der akkurat da. Han forklarte for José og Danny (som ble mine zip-line-guider (veldig kjekke gutter! så jenter, dere får lete i jungelen i Belize!)) at jeg skulle ha en rolig og hyggelig zip-line, fordi jeg hadde MASSE tid. Jeg ante ikke først at jeg skulle ha med meg to gutter helt for meg selv, da José hjalp meg inn i utstyret. Så klatret vi opp på en platform som han forklarte var "øvelsesplatform". Han spurte om jeg hadde høydeskrekk og jeg var ikke sikker på hva jeg skulle svare da jeg kjente knærne skjelve lett og magen velte seg. Men jeg hadde bstemt meg for å endelig tørre å gjøre dette, så det var bare å sette seg ned og la det stå til.

Danny zippet over først. De forklarte at han skulle ta i mot meg på andre siden. Det var faktisk ganske morsomt. José fulgte etter, og sa at jeg var flink, men nå skulle vi klatre opp høyere til en raskere og høyere zip-line, og etter det en enda høyere og raskere. Da jeg sto forran den prøvde jeg å huske hvor gøy det var på den første. José forklarte meg at på denne måtte jeg zippe fort, ellers kom jeg meg ikke hele veien over på grunn av at kabelen gikk nedover, og så lett oppover. Mens vi klatret opp til platformene fikk jeg vite at José er fra Guatemala, og Danny er fra Belize, de bor begge i en bitteliten landsby som heter San Matteo i jungelen. De ble også gledelig overasket over at jeg snakker spansk, så vi byttet fort språk fra engelsk til Spansk. Engelsk er det offisielle språket i Belize, men det er mange som har vokst opp med andre språk som førstespråk, de er etterkommere av maya og spanjoler, eller kommer fra nabolandene til Belize; El Salvador, Honduras og Guatemala (og noen mexicanere).

Zip-lining er GØY, anbefaler alle å prøve. Har man høydeskrekk må man ikke se ned. På denne zip-line-ruten går kabelen mellom tretopper og høyt over bakken, men den jeg skal prøve i Guatemala ved Tikal er vistnok enda høyere og lengre! Jeg storkoste meg her, ble så godt ivaretatt av de to flinke guidene, som var oppmerksomme på alle behov, så vi stoppet ved en vannstasjon hvor jeg kunne drikke, og tok det rolig slik at jeg kunne nyte synet av jungelen under meg. Da vi hadde gjort de "værste" spurte de om jeg ville bli firt ned ett tau. Jeg skjønte ikke hva de mente, men sa "nei" og så ut som ett spørsmålstegn. De fortalte at det var veldig mange som ble veldig redde og de turte ikke fortsette, så de ville heller ned med tauet. Noen gråt til og med. Den siste distansen var den vanskeligste, det er om å gjøre å regulere farten såpass at man ikke kræsjer i guiden på andre siden. Min første distanse rakk jeg ikke helt fram, og ble hengende ett stykke fra målet. Danny løste dette ved å sende meg en sandsekk og dra meg inn, men jeg ble til gjengjeld flink å regulere farten, så på de neste landet jeg pyntelig ved siden av Danny (som alltid zippet først), som koblet meg av mens José kom i full fart etter meg. Da vi var ferdige var jeg veldig skuffet, jeg hadde lyst til å dra på nytt med dem, men det var tid for min cave-tubing i Nohoc Che´en Caves Branch Archaeological Reserve som ligger ved Jaguar Paw. Så jeg fikk meg en "smultring" (tube) og en flytevest og bega meg på ett trekk inn i jungelen sammen med en annen kjekk ung guide. På veien forklarte han det som alle guider forklarer om naturen i Belize, hva som er nasjonalsymbolene; tapiren, svart orkidé, mahognytreet, tukanfugl (mindre nn tukan) og (jeg har vist glemt den 5.). Det med mahogny er litt morsomt, det er nemlig nesten ingen igjen. Engelskmenn og franskmenn kom hit og robbet landet for dem, så de er utryddningstruet. I dag må man ha spesiell tilatelse for å felle dem, og man må plante 5 for hvert tre man feller. Det tar uansett minst 50 år før ett tree er modent, noen ganger tar det opp til 100 år før man har det man kan kalle ett tre.

Jeg har dessverre ingen bilder av de fantastiske hulene da mitt kamera ikke er vannsikkert og cave-tubing betyr å bli våt. Så hele prinsippet går ut på at man sitter på en stor svart badering (men de er mye sterkere enn baderinger) og flyter gjennom huler med fantastiske formasjoner av stalaktitter. Det er mørkt så man bruker en lampe på hodet. Festet til guiden drar jeg gjennom hulen og ser fantastiske syn. Siden det har skjedd drukningsulykker her (turister som nekter å bruke flytevest og andre dumheter) så er det innført en del strenge regler, og de stakkars guidene har egentlig ett litt for tungt ansvar på sine skuldre. Det finnes mange dumme turister som ikke følger råd og veiledning, og på grunn av dette har guider mistet sin bevilgning. Resultatet er mindre frihet for mennesker som klarer å være ansvarlige, slik som alltid. Men jeg hadde en fantastisk tur allikevel, det var få mennesker i hulen og guiden min gjorde en super jobb.

Turistbevissthet er viktig, og noe jeg har lurt på er hvor mye av pengene som går til folket når det gjelder turismen i Belize (eller hvor som helst). Jeg tenkte mye på de guidene i Jaguar Paw som sliter rundt på fete (undskyld at jeg sier det, men jeg har møtt dem) cruiseskip turister med alt ansvaret det følger med seg; at de ikke skal bli bitt av slanger (Belize har 4 arter veldig giftige slanger), ikke drukne, falle osv. Det er tøffe kår for guider her. Det værste er at cruiseskipfolkene blir fortalt på sine cruiseskip (som er norskregistrerte) at det er FARLIG å booke en tur med en guide når de kommer på land i Belize City, og at de burde booke hos cruiseskipet. Når de kommer i land og gjør turen sin, får de akkurat den samme turen som om de hadde booket direkte på land (som bedre for økonomien til folk i Belize) som når de booker på skipet. Hvordan vet jeg dette? Jo, fordi jeg booket på land, og jeg havnet på samme tur (Altun Ha) som folk fra skipene. Det er derfor jeg ville gjøre min zip-lining og cave-tubing på en fredag. Manny var snill nok til å gi meg dette, til en rimelig pris, selv om å ta bare en person er dårlig bussiness. Bensin er utrolig dyrt i Belize, og veiene er dårlige. Dere gjetter sikkert hvem som får brorparten av pengene som cruiseturistene betaler for sine eventyr i Belize? Det er nok den nordmann som eier skipet! Ikke bare det, turistene betaler nok det dobbelte av hva jeg betaler, fordi eieren av skipet skal ha sin del, og guidene får sin lille kommisjon. I det minste gikk ikke mine penger primært til en norsk skipsreder. En mindre og mindre del av pengene strømmer nedover og er kun til fordel for skipsrederen og de som får sine kommisjoner på skipet.

Andre ting å tenke på; Hvem gjør hva for å bevare naturen? I Belize finner jeg at de er strengere enn i Mexico. Man skal ALDRI bruke solkremer, lotioner og parfymer (o.l) som har parabener og kjemikalier, eller insektmiddler med DEET når man drar på snorkeling eller svømmer i elver og cenoter. Dette er opplyst mange steder, men her i Belize er de mer bevisste på disse tingene. Beklager at jeg sier det folkens; for deres egen og for naturens del; kjøp solkremer og insektmidler som er vennlig både mot kroppene deres og naturen. Mange er dessverre bevisstløse med hensyn til disse tingene, og tror det er farlig i solen. Min personlige mening er at det er farligere å bake på stranden, i solen, med en coktail av kemikalier på kroppen i timesvis, enn å venne huden til solen gradvis. Det tok over en måned for meg å få farge på kroppen, og jeg har ikke vært solbrendt, men nå trenger jeg ikke å tenke på det mer. Men så ligger jeg aldri i ro i solen i timesvis på ett sted der det er garantert at huden vil bli brendt og sår. Både i Belize og i Mexico er det veldig lett å fa tak i naturprodukter som er bedre både for naturen og huden.

Jeg kan ikke få poengtert nok hvor viktig det er å ha med ALOE VERA på reise! Kjøp en tube med 100 % REN Aloe Vera før reise, eller bedre egentlig, få tak i lokal (hvis du er i ett land der det finnes Aloe Vera). Aloe Vera er det aller beste (som er lett å få tak i hvis du ikke har en urtekyndig i nærheten) du kan bruke mot det meste; sår, myggstikk, sol- og hete-alergi. Jeg snakker av erfaring; på Yucatán er myggen ekstremt aggressiv, og jeg hadde allergisk reaksjon mot stikkene. Såpass kraftig faktisk at jeg begynte å lure på om jeg burde gå til en lege å få motmiddel, men jeg smurte på nedkjølende Aloe Vera, og på kort tid ble de store røde blemmene utørket, og jeg tror jeg ble motstandsdyktig etter det, for etter den første runden med forferdelige myggstikk, er jeg ikke plaget lengre. Det er også veldig fuktig og hett på Yucatán, så jeg hadde begynnende utslett på begge albuene, igjen smurte jeg nedkjølende Aloe Vera på og etter 2 dager er huden myk og klø-fri igjen. Aloe Vera er min nye gud! OK, folkens. Jeg sitter nå i nyyyyyydelige San Ignacio, og jeg tenker å ta bussen mot Benque for å se Xunantunich, hvor de har funnet bevis på at Maya viste hva ett hjul er.

Flere fasinerende cenoter

Cenote Sagrado, den hellige cenoten som innbyggerene av Chichén Itzá fikk sin vannforsyning fra. Med sin smaragdgrønne farge er den absolutt nydelig, men dessverre får man bare glimt av den gjennom den tette veggetasjonen av trær og planter. Man får ikke svømme her i denne eldgamle åpne cenoten som er 60 m. i diameter og 35 m. dyp. Ett stort hull fylt med vann :D


Zaci i Valladolid er en halveis kollapset cenote som er eldre enn de to nedenfor, Zací (på maya) er 45 meter i diameter og over 100 meter dyp. De innfødte sier den er bunnløs.. Det har skjedd en del drukninger i denne cenoten, så man må stole på sine svømmeegenskaper og aldri svømme påvirket av alkohol eller andre stoffer. Tau er spendt på kryss og tvers i alle cenoter man kan svømme i, for å hindre drukninger, de er alle veldig dype. I noen er det lagt ut flytevester og flyteringer. Zací er en viktig cenote da den har kanaler og forbindelser med flere andre cenoter, og under Valladolid finnes det flere underjordiske cenoter, bl.a. er det tidligere kloster San Bernardino bygget oppå en underjordisk cenote som er forbundet med Zací. Det koster 15 små pesos for inngang, og den er 3-4 blokker fra sentrum, ett deilig alternativt svømmebasseng når det er alt for varmt i Valladolid! I tillegg til små fisker er det små skilpadder å se her.


Samulá er en fantastisk cenote som ikke er like turistisk som sin "partner" 200 m. unna X´Kekén (eller Dzitnup som den også kalles). Begge er i nærheten av landsbyen Dzitnup og man kan komme seg dit ved å leie en sykkel og sykle fra Valladolid langs hovedveien "Meridá Libre". Fra sentrum i Valladolid følger man den enveiskjørte calle 39 (når man kommer tilbake må man sykle calle 41) rett frem til man treffer en rundkjøring og svinge til Meridá libre. Det koster 52 "pesitos" :) for inngang til cenotene, 104 til sammen. Vannet er veldig forfriskende og hvis man kommer tidlig nok, før kl. 11 - 12 så har man svømmebassengene for seg selv og det er veldig deilig! Man bør ikke komme neddynket i kremer med parabener og parfymer da det skader miljøet. Cenoten har ett hull i toppen av taket hvor solen kommer flommende inn, man kan se hvor nydelig fargen på vannet er. En kvelerfiken har funnet veien ned i cenoten, dets offer er forlengst gått i oppløsning under kvelertaket, det er ett imponerende syn. For å entre må man gå ned en trapp (vær forsiktig) ned under jorden..... god fornøyelse!


X´Kekén er en annen underjordisk cenote i Yucatán, når de er undere jorden betyr det at de er yngre. I likhet med Samulá har den ett hull i taket. Alle "trådene" som kommer ned er trær som står oppe på bakken og som har presset røttene gjennom kalksteinen for å komme ned til vannet. Cenoten er kunstig opplyst og lysene skifter farge, som i den andre cenoten er det mye dvergmaller som svømmer rundt, helt svarte. Man kan ha med utstyr for å snorkle, men jeg tror ikke finner er tillat. En mexicaner lånte meg sin maske for å se på fiskene. Det er mye stalktitter i hulen, bl.a. en diger som ser ut som ett tre. Inngangen er en trapp ned under jorden :)

Cenoter i bilder - halvåpne Gran Cenote og underjordiske Cho Ha

Gran Cenote ligger 4 km. fra Tulum og man kan lett komme seg med sykkel. Cenoten er som en hage med krystalklart blått vann og en liten stand på den ene siden. Ha med snorkelutstyr da det er veldig interesant å se stalaktitter og stalagmitter med sine vakre formasjoner, man må passe hodet sitt når man dykker, og man kan dykke under og svømme mellom store formasjoner. Det er poppulært å snorkle og dykke med dykkerutstyr i cenoten eller bare svømme rundt. De som svømmer kan ikke se formasjonene, og kan treffe de skarpe steinene da det noen steder er veldig grunt og /eller smalt. Det er lettere å se ned og se hvor man svømmer. Vannet er nydelig, men det kan bli kaldt etter en stund. I den delen som er under en hylle (av den grunn er cenoten halvåpen) er det mørkt og 10 meter dypt. Det finnes dypere steder som kan nås med dykkerutstyr. Fra kanten av cenoten kan man se røttene av mange arter av trær som strekker seg ned mot cenoten. Man kan se vannliljer, fugler, små fisk og små skilpadder som paddler rundt langs kantene.






Cho Ha er den største og mest kjente i Cobá, den er langt under jorden, og er derfor en veldig ung cenote. Den er som ett stort vannbasseng med veldig mineralrikt ferskvann, som gjør det lett å flyte. Vannet er mykt og kjennes fantastisk mot huden. For å komme dit gikk jeg 6 km. fra Cobá, men man kan hyre en taxi, og slippe å gå. Jeg valgte å gå, og på turen tilbake, ble jeg og en mexicaner som jeg traff i Cobá, og som var villig til å gå de 6 km. sammen med meg (jeg sier det på den måten fordi mexicanere liker ikke å gå), plukket opp av en gammel "señor" i trucken sin, så vi fikk skyss tilbake til Cobá. Mexicaneren som er sønn av eier av en liten resturant ved lagunen i Cobá (hvor de har de beste og mest interesante frukt /grønnsakjuicer jeg har smakt på lenge), fortalte meg masse interesant (som jeg skal komme tilbake til) om området.

For å komme ned i cenoten må man klatre ned en spiraltrapp, ned i ett mørkt hull, som er kunstig opplyst. Cenoten er VELDIG dyp, men det er festet tau som man kan ha til å hjelpe seg, og det er noen flyteringer der hvis man blir usikker på svømmeferdighetene. Jeg betalte 20 pesos, fordi jeg var med en lokal tror jeg, det er 45 pesos for inngang. Men det er verd det.

Cenoter - Naturens underverker

Siste bildet før jeg skal inn i den skummle mørke flaggermushulen. Jeg ser litt bekymret ut, lurer på om jeg overlever uten å bli spiddet av en stalaktitt eller drukne i mørket.


Spanglish!! Hehehe.. det er forbudt å gå inn med ikke guide!


Cenote, etter maya "dzonot" som betyr "brønn". For Maya var de hellige og viktige kilder til drikkevann. Det er i nærheten av 6000 cenoter /synkehull på Yucatán, tror man, men det er 2400 som er registrert. Ett stort antall uansett. De blir kaldt naturens underverker og er vanlige på Yucatán og på enkelte øyer i Karibien. Cenoter blir dannet ved at regnvann synker inn i hulerom i porøse bergarter som kalk og marmor og graver ut huler som fylles med vann og danner underjordiske elver, og danner også, på en måte, forbindelse mellom underjordiske vannreservoarer og overflaten. Det finnes cenoter som er åpne, de er de eldste, de er åpne fordi hulens vegger og tak har kollapset, noen er halvåpne og de yngste er under jorden. Jeg har besøkt alle 3 typene. Ved Tulum en åpen og en halvåpen i forbindelse med en underjordisk, og i Cobá kunne jeg svømme i det utrolig "søte" (mineralrikt) vannet i Cho Ha som er hele 20 m. dypt og ligger under jorden. I Tulum besøkte jeg Gran Cenote og Los Dos Ojos som er ett system med 2 cenoter bundet sammen, og underjordiske elver som utgjør 57 km. Det er vanlig å se nydelige formasjoner av stalagmitter og stalaktitter, så å ha med snorkleutstyr er veldig bra! I Los Dos Ojos brukte jeg flytevest mye av tiden, men det er greit og morsommere og svømme uten, da man kan dykke ned og se nærmere på stalagmitter. I Cho Ha fant jeg det kjempelett å flyte, som om det er saltvann p.g.a. mineralene. Bare opplevelsene av å se (og svømme /snorkle) i cenotene alene gjør Yucatán til ett flott sted å feriere, fargen på vannet i de forskjellige cenotene er krystalinsk klar av blått i de underjordiske og grønn og turkis i de åpne og halvåpne. I noen cenoter kan man se fisk uten øyne svømme rundt!

Strender og ruiner

Jeg ankom i Tulum den 21. mars etter å ha reist siden kl 06:00 på morgenen den 20. mars. Bussen til Salina Cruz brøt sammen 3 ganger, til slutt gav sjåføren opp, og ringte selskapet. Vi passasjerer ble plukket opp av en "primera classe" (jeg reiste selvsagt med "classe economica") fra selskapet ADO (som jeg reiser med ofte i sør). Salina Cruz er i en del av Mexico hvor det er kortest mellom Mexicogulfen og Stillehavet, det kalles "Ishtmus", så området går under navnet Isthmus de Tehuantepec. Her finner man mange små landsbyer hvor befolkningen stammer fra urbefolkninger i Mexico. Jeg finner menneskene i Mexico mer og mer interessant, og jeg tror vi har en del å lære i vesten. Jo mer jeg snakker med folk, og reiser sammen med lokale, dess mer skjønner jeg hva som får landet til å "tikke". Kanskje det er mange fattige her, og urbefolkningen er undertrykt, og lever uten strøm og innlagt vann, men jeg ser ikke stakkarer, jeg ser masse kreativitet, og mange måter å overleve på. Kvinnene er veldig interesante, alltid, å studere; selv om landet har en god del "machomenn", så er kvinnene åpne, fulle av selvtillit, og oftere er det en "señora" som er sjefen for "bussinessen" (når det gjelder bl.a. hotel og turisme) enn en "señor". Alle kvinner jeg snakker med tar høyere utdannelse og har store ambisjoner for fremtiden. I Mexico er det heller ingen problemer med homofili eller transversitter. I Isthmus er det en landsby som er berømt fordi der er så mange transversitter eller "crossdressers" der, de er 100 % del av samfunnet og godtatt, det samme gjelder homofili.

Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg oppdaget, den 2 dagen min i Tulum, at den ene "chica" som jobber i Hostel Weary Traveler er faktisk en "Chico", men jeg ville også fortelle dette, fordi med min "kunnskap" eller mangel på kunnskap, ville jeg kanskje ikke trodd at macho Mexico var ett land som omfavner "annerledeshet" så varmt.

Jeg anbefaler Weary Traveler på det varmeste hvis noen forviller seg til Mexico. En seng i dormatorio (det var ingen for kvinner igjen da jeg kom så jeg som (som vanlig) i mixed dorm sammen med en kvinne fra Argentina og 3 menn) koster 130 pesos (ca. 65 kr.). Prisen inkluderer fri transport med "collectivo" til stranden, med 2 avganger og returer daglig, og en ganske stor frokost (som man har det gøy med å lage selv (jeg prøvde meg på pannekaker, de ble veldig fine den 2. dagen)), hvis man vil ha litt ekstra tar de 1 eller 2 pesos for f.eks frukt eller ekstra egg. Hostelet arrangerer (selvsagt) mange turer, som f.eks. til Chitzen Itza (dit jeg skal i morgen (men jeg reiser uavhengig, og fra Valladolid hvor jeg sitter nå). Det er fredag den 25. her i Mexico, og jeg er på etterskudd p.g.a. mangel på god internettilgang, og alt for mange aktiviteter). Siden jeg ankom Tulum veldig tidlig, og frokosten varer til kl. 12:00 der (og starter kl. 07:00 om man vil), så fikk jeg meg frokost (noe jeg virkelig trengte etter å ha reist hele natten) og rakk akkurat ikke bussen til ruinene og stranden kl 09:00 på morgenen, jeg hadde ikke lært meg systemet enda for å få en gratistur. Men kl 12:00 går en annen buss, med retur så sent som kl. 17:00, så jeg ble med den og bestemte meg for å se ruinene med en gang, og bade med det samme. Når man kommer inn på "Zona Arceologica" blir man møtt av iguanaer. De er over alt, og en morsom "assessorie" til stedet. De oppfører seg som konger, og man gjør best i å gå, kjøre eller sykle rundt, de er beskyttet i Mexico, og kan dermed ikke røres. De er over alt, soler seg på ruinene og vandrer rundt på gresset eller stien. ALLE ruiner og pyramider jeg har sett har fått med til å gape av beundring, både p.g.a arkitektur og beliggenhet. Alle arkeologiske steder jeg har sett har sin egen unikhet og en skjønnhet som går rett i hjertet. I stedet for å gå lei, eller føle meg "ruined-out", som de engelsktalende sier, har jeg bare lyst til å se mer og mer. Man kan føle energien på stedene, og man kan levende forestille seg hvordan livet var. Tulum var ett viktig senter for Maya som drev handel med bl.a. jade, tekstiler, matvarer og krydder. Tulum var /er omringet av en enorm mur hvor templene og aristokratiet holdt til, mens befolkningen for øvrig også var spredt på utsiden. Muren har en del vaktårn for å forhindre bakholdsangrep fra innlandet, mens på den andre siden er havet en naturlig hindring. Opprinnelig kalte Mayaene byen "Zama" som betyr morgengryning ("dawn" på engelsk), og soloppgangen må være fantasstisk her! Maya gjorde lenge tapper motstand mot spanjolene da de kom til Yucatan, men til slutt tok spanskesyken knekken på såpass mange at de hadde ikke mer motstand. I dag snakker mange enda de gamle språkene (som for meg ser ut som om de ligner på koreansk eller kinesisk når jeg ser hvordan de skriver språket sitt (fonetisk med latinske bokstaver). Det er veldig hett å gå blandt ruinene selv nå på denne tiden av året, men det blåser ofte friskt fra Atlanterhavet, så stranden er gøy med masse bølger, om enn ikke surferbølger, men det er fint for vindsurfing og lignende, og trygt å bade. Det som er så fint er at mens man ser på ruinene, og hvis man føler seg for varm, kan man gå til stranden og hoppe i havet en stund. Hvor ellers verden finner man noe lignende? For å gjøre det enda mer spennende kan man også snorkle og bade i "cenote" blandt stalagmitter og stalaktitter. Mer om dette i morgen. Ha en fin lørdag!



Nydelig konstruksjon i Tulum som har fått navnet "El Palacio".


En venn jeg traff på veien blandt ruinene.


Dette er stranden nedenfor "palsset" det går en trapp ned, hvis man blir for varm kan man ta seg en dukkert og nyte synet av ruinene fra stranden.