Mexico DF

Nå er jeg her for 3. gang, og denne gangen skal jeg benytte anledningen til å se meg skikkelig rundt. Mandag dro jeg til den delen av byen hvor Gravity Studio er for å snakke med dem om privattimer i pole dance. De er veldig dyre, og da jeg så hvor studio er, så ble jeg ikke så forbauset; studio er i Campo Elises som er området for de rike og velholdte. Selv taxisjåførene går i dress, og det er tett i tett med fasjonable hotell. Langt oppe i gaten finner man sjerner med navnet til div. artister, f.eks. Michael Jackson og Peter Gabriel. Jeg fant studio til slutt og snakket med noen av lærerene der, det er ett veldig fint studio utstyrt med pilatesballer og polestenger. Det er ikke så høyt under taket, så det går ikke ann å klatre så mye. Eieren av studio er Jezabel Olmes Lemus, som har sin utdannelse innen internationale relasjoner og er den eneste i Mexico som har to sertifiseringer som pole dance instruktør (det er slik jeg forstår spansken, uansett er hennes studio vistnok det eneste med sertifiserte instruktører. Hun har tatt klasser hos bl.a. Jenyne Butterfly, Jamilla Deville og Fawnia Dietrich, og det henger en t-skjorte i studio signert av alle disse pluss mange fler som har vært på besøk. Jeg fikk dessverre ikke snakket med Jezabel selv, men jeg har intensjoner om å få klasser personlig av henne. Så langt har vi en avtale om at de kontakter meg for å trene sammen med en annen elev.

På mandag hadde jeg også gleden av å treffe en mexicansk skuespillerinne og stand-up comedian. Hun kom sammen med Marlene til Hostel MC. Marlene er student innen film og teater, og fikk en liten assistentoppgave av skuespillerinnen som en del av studiene. Da Marlene hadde fått en seng gikk vi ut for å finne ett fruktmarked og ett supermarked, så vi handlet en del frukt, grønt i går for å ha til å lage mat hjemme. Så i dag lagde Marlene salat av avokado, tomat, ost, tunfisk og lime. som dressing puttet vi på surkrem og chilli, og det smakte faktisk utrolig godt, med brød til 1 peso ved siden av, eller fyllt med blandingen. Til dessert skjærte jeg opp papaya og banan som jeg hadde masse, masse kanel på etter å ha strødd over rosiner, mandler, valnøtter og honning. Det ble en sen lunsj siden vi dro i dag til Museo de Antropologia i DF. Ett digert museum som er utrolig flott, med en så stor utstilling at man burde egentlig bruke 2-3 dager for å greie å fordøye alt. Det er flere saler som tar for seg mennesket fra "apestadiet" og neandertal til de forskjellige kulurene her i Mexico. Hvis du bor i Zocalo på Hostel Mexico City (mitt hostell, med kjøkken og fine dormatorier) eller International Hostel Cathedral, tar du bussen på hjørnet av Rep. Brasil og Tacuba som går til Audotorio, bussen har en stopp rett ved inngangen til museet og koster 4 pesos og 50 cent. Det er vel verd turen for å lære om historien til Mexico, og alt som stilles ut er utrolig vakkert. Man kan forestille seg hvor magisk verden til de tidlige kulturer i Mexico har vært.

Huler, Hval og fugler

Jeg annkom Gurrero Negro sent på kvelden, en borger av USA fortalte meg at det er ett fryktelig sted, det mest forferdelige han hadde vært på, men han skulle stoppe der å sove for å bryte av turen på vei tilbake til USA . Det eneste som finnes å gjøre her er å dra på tur å se hval og fuglekikking. I min LP så virket det som ett bra sted, så jeg ble litt missmodig av Steves (som han het) beskrivelse av stedet. Jeg tok inn på Motel Dunas (selv om jeg lette etter Motel Las Ballenas, men det var mørkt og jeg fant det ikke. Det viste seg faktisk at Dunas var en del billigere allikevel, med store rom, stor seng, og stort bad, så da så), som har Marios hvalsafarikontor ved siden av sitt kontor, så jeg sjekket inn på rommet før jeg gikk ned og snakket med han som satt på kontoret til Marios turer. Jeg booket meg en tur med en gang til kl. 8 om morgenen neste dag (i går den 29. januar), men ble sittende en stund å snakke med "selgeren" som viste meg masse bilder og fortalte meg masse om Carlifornsk Gråhval. Langs hele Baja er det nå hvalmigrasjon, men det er kun til Laguna Ojo de Libres at C Gråhval kommer inn for å parre seg, føde og bringe opp avkommet til de er gamle nok til å klare seg selv. Han fortalte at hver dag øker antallet hval i området, og at akkurat nå var det over 600 (han hadde ett mer nøyaktig tall men jeg husker det ikke, uansett er det nok blitt flere nå). Det er de lokale fiskere som tar turister med på sine store robåter for å se på hvalen, fordi mens hval er der, er det ikke lov til å fiske så mye i området. C. Gråhval begynner å komme i desember, og migrerer sørover igjen i mars. Allerede fra Yandara fikk jeg se fra stranden masse hval som kom veldig nært. De liker det varme vannet, som også gjør det mer næringsrikt og ett ideelt sted for å føde kalvene og få dem sterke nok til å klare seg selv. Det var bare to andre personer som skulle være med på turen, begge fra Mexico og begge menn, så vi fikk ett veldig privat show og masse plass i den store "robåten" til kaptein Jose. Vi så først sjøløver som solte seg på en menneskelagd ting ute i havet, og så satte vi kursen mot enden av lagunen. Det var veldig spennende å sitte midt ute i havet (slik føltes det) og vente på at de opp til 15 meter (og det finnes nok større eksemplarer) skulle dukke opp. Jeg kunne føle dem, selv om jeg ikke så dem, og følelsen var litt skremmende og uvirkelig fordi de er dyr med utrolig mye kraft og inteligens, og de har ett nærvær som er helt utrolig kraftfullt. Veldig fort begynte vi å se blåsehull over alt og kapteinen jaget etter med båten. Det var utrolig å se vannet rundt der hvalen nettopp hadde kommet opp, de etterlater seg en sti i vannet, og man kan se den digre skyggen under båten, eller i nærheten av båten. Det var etterhvert hval over alt.. man vet ikke hvor man skal se, men de beste opplevelsene (som jeg desverre ikke fikk bilde av, men som ville vært ett National Geographic bilde) var en hval som hoppet ikke langt fra båten og en annen hval som kom veldig høyt opp med hodet og overkropp like forran båten. Men egentlig er det bra at man får oppleve slike øyeblikk på den måten og ikke alt gjennom kameralinsen. Jeg har disse minnene i hodet mitt, mens alle de andre bildene, som jeg har sett flere 10-talls av allerede under oppholdet mitt på Yandara, har jeg nå fått mange bilder av. Man kan se på noen bilder at det er en stor hval og at en liten hval svømmer tett inntil, det er noen av de aller vakreste syn man kan se i naturen.

Da jeg og guttene (Antonio og Emilio) kom tilbake til Guerrero Negro etter 2 og en halv time ute i lagunen sammen med hvalene, kikket vi i en bok på kontoret til Marios hvalsafari, om hulemalerier i Baja (som jeg MÅ finne og kjøpe). De fortalte hvordan de hadde kjørt rundt i områder som er veldig ufremkommelige og langt fra mer siviliserte byer og landsbyer, for å se på hulemalerier og andre attraksjoner i Baja. De hadde kjørt gjennom fantastiske canyoner og kommet til små landsbyer langt ute i "ødemarken" og oppe i fjellene. De viste meg bilder i boken på hvilken huler de hadde fått sett på, og det er veldig mange huler i området med så vakre malerier (jeg så bilder i boken) at jeg finner de mye mer imponerende enn moderne kunst. Jeg må si at indianerene her, eller kanskje jeg skulle si gigantene som levde her, oppfant vakker abstrakt kunst FØR Picasso og resten av gjengen. De fleste maleriene er så høyt oppe på veggen at ingen normalt størrelse utgave av ett mer moderne menneske kunne ha laget dem, og det viste seg at Emilio (de jobber selv med turisme, og arrangerer hvalsafarier nede i Cabo (så nå vet jeg hvor jeg skal neste gang jeg kommer til Mexico)) kunne en del om historie i området, og fortalte at det er disse gigantene som var 3 meter høye som har malt dem, derfor kunne de nå såpass høyt opp på veggen. Noen av maleriene (som jeg igjen må si er HELT fantastiske, hadde jeg bare hatt masse penger og en bil....), viste ganske fantastiske menneskelignende figurer som så ut som astronauter. De har på seg en drakt og hjelm, og man kan se at enten er mange av dem kvinner, eller så skal det forestille at de har vinger. Hvis det er kvinner, så er det veldig mange kvinner som er avbildet i disse rare draktene. På en figur har drakten noe som ligner en slange eller tube (eller hale) som stikker ut fra drakten. Hulene er i fjellene, langt fra land, men har allikevel avbildet mange skapninger fra havet, slik som rokker, skater, hval og havskilpadder. Vi dro på en resturant hvor jeg spiste deilige hvitløksreker, som jeg ble påspandert, og så dro vi til fuglereservatet i nærheten av dette gudsforlatte stedet som jeg heldigvis skal forlate i dag (men jeg må si at bortsett fra fantastisk hvalsafari, har dette stedet ett kaffehus som ikke passer inn på ett sådant sted, med helt fantastisk god kaffe og mat, og med internettilgang slik at jeg kan nå sitte her, spise og drikke bra og skrive om mine opplevelser, stedet heter Caprichos Coffee house om du noensinne skulle forville deg hit! :)).

Yandara; folk og beliggenhet

Teltet mitt









Bobussen til Mercey og Shiva Das














Cat, Kaela, Mercey og Sarasvati

















Meg og en Indisk Harmonica






Yandara ligger på km 73-74 på veien fra La Paz (Baja Carlifornia) til Los Cabos på sør-spissen av Baja. Nærmeste byer eller steder er Pescadero og Todos Santos. Adressen er Pescadero hvor folk lever av fiske. Det var veldig spennende da jeg skulle reise dit, fordi jeg reiste med rutebuss fra La Paz og fortalte sjåføren at jeg skulle hoppe av i ørkenen, ved stranden ved 74 km. men at jeg har aldri vært der så jeg viste ikke hvor det var. Heldigvis snakker jeg nok spansk til å kunne forklare han at det står en billboard akkurat der hvor jeg skal av, med bilde av en mann som stiller til guvernørvalg. Vanligvis vil ikke bussjåfører slippe en enslig kvinne av bussen midt i ingenmannsland, men det var enda lyst og jeg klarte å overbevise han om at det var det rette stedet å hoppe av. Jeg ble litt nervøs da vi passerte Pescadero og jeg ikke lengre kunne se hvilken km. vi hadde kommet til, men lettelsen var stor da jeg så de store røde og gule billboard som står rundt omkring og markerer at Mexicos befolkning er utrolig politisk orientert for tiden. Valget for guvernør er første søndag i februar (jeg har mistet oversikt over datoer, jeg vet ikke datoen for i dag en gang). Etter at jeg hadde hoppet av måtte jeg gå ett stykke ut i ørkenen. På bilder hadde jeg sett strand så jeg gikk mot havet, og fant stedet som lignet på bilder jeg har sett (jeg spurte en mann jeg så i tilfelle, om jeg hadde kommet til et yoga-sted). Da jeg kom til Yandara var den første jeg møtte Theresa (Seattle, men har bodd en del i Stocholm og har lyst til å bosette seg der!) som viste meg vei til kjøkkenet hvor Amber, som jobber som lærer og i administrasjonen registrerte meg inn og fortalte meg at jeg kunne velge meg ett telt som var ledig, hvor som helst. De neste jeg møtte var Ben fra Minneapolis og etterhvert Kalea (Candadisk gudinne som bor i Golden, British Colombia) og Nico fra Canada. Etterhvert ble jeg kjent med fler, vi var 18 stykker fordelt på 2 grupper på 9 personer tilsammen. Så var det lærerene: Craig, sønnene Shane (yogalærer) og John (administrasjon og kjøkken), Kate, Allison (min lærer), Amber og Saraswati (Merceys døttre og assisterende lærere). Kjøkkenstaben som laget den mest vidundelige vegetariske retter (fisk en gang i uken), totalt naturlig med masser av ingrediensene fra skolens egen hage består av Claudia, Guillermo, Anna og Carlos, bare maten i seg selv gjør at det er verd å komme til Yandara! Så var det noen menn som var vedlikeholdsmenn. Jasmin som er i administrasjon, Carlos som er surfelærer, Jaya-bandet; Mercey, Shiva Das, Bolo og April, Jill som aldri kunne reise fra Yandara etter å ha tatt utdannelsen, og som var med som demonstrasjons"dukke" i noen av klassene. På bildene er Cat og Kaela fra min gruppe, sammen med Mercey og Saraswati (begge blond) når vi hadde musikk time på Tierra Sagral (sacret land) hvor bandet holder til i "motorhomes" og små cabañas.

Mat og shopping i Playa del Carmen

Det er ett ganske deilig, men for tiden turistisk sted å slappe av noen dager. Jeg har til og med badet, og tenker å bade i dag igjen. Siden jeg er så hvit i huden, har jeg bare vært ute på stranden 1 time i går, i dag kanskje jeg prøver 1 t og 30 min, jeg er ikke så glad i å ligge på en strand uansett. Faktisk her så er det ikke så varmt å ligge på stranden, det er ganske svalt, det er behagelig temperatur akkurat nå, det vil bli alt for varmt i april og mai. Det ligger en øy utenfor her som kan besøkes, Isla Conzumel, det går passasjerferge dit daglig for 110 MX$ en vei. Det er ganske dyrt, men akkurat nå er det veldig dyrt her, så jeg er så heldig å bo på hotel Maria Sabina for en billig 350 MX$ (del på 2 ca for å få norsk pris) for ett dobbelrom med to senger, vifte, aircon, TV med 100-vis av kanaler, hånduk, dopapir, såpe og frokost inkludert, og så har vi balkong med utsikt til havet. Hotellet er nesten ved stranden.

Shopping, ja, jeg har ikke akkurat svart belte i shopping, men her er det mye flott å kjøpe. Man kan fort gå fra millionær til fattiglus hvis man har noen form for diagnostisert kompulsiv shopping syndrom eller noe slikt. Masse vakkert artesania, nyyyyyydelig handblåst glass, så vakkert dekorert at jeg får vondt, fordi jeg tør ikke kjøpe og sende i posten. Masker, nydelige tepper (jeg har kjøpt ett til yoga med Maya gud for kraft og ild (tipper det passer perfekt for meg ;)) i nydelige mørke farger), den obligatoriske sombrero finnes selvsagt i små og store varianter, tequilaflasker med glass, klær, badeutstyr, smykker og ringer, vesker, nydelige vevde hengekøyer, krimskrams, ponchoer, omslagsklær, vesker, sko.... ja, hva får man ikke kjøpt?? Jeg har funnet mitt favorittspisested som heter 100 % natural, de serverer digre posjoner med fersk og nyyyyydelig mat, det er ikke så billig å spise her, men jeg betalte f.eks. i går under 100 NKr. for en rett tilberedt i ett uthulet annanasskall: hvitvinssaturerte reker oppå en seng av kokt villris med varmede grønnsaker, akkurat passe crunchy brokkoli, annanasbiter, spinat ++ alt sammen med soyasaus. Det smakte helt fortreffelig, til å drikke valgte jeg en "juice" av grønn mynte og sitrongress. Den kvelden jeg kom spiste jeg fisk med innbakt pekannøtt, spinat og kremost og nydelig salat. Enjoy! :)

Playa del Carmen

Det var trist å forlate Natalies paradis i fredelige Belize, og ikke minst maten hennes, men kl 06:00 i går morges.. fordi nå er klokken over 24:00, så det blir i går morges..jeg har vært våken lenge nå...var det opp og pakke, og stille seg på veien for å hoppe på bussen fra Sateneja. Den siste går 06:30 på morgenen, så den eneste andre opsjonen var å ta båt kl. 16:30 på ettermiddagen. Det er kun en strekning vei i Belize som er asfaltert, det er fra Belize City og over grensen til Mexico, så med de gamle før 1. verdenskrigsbussene så ble jeg ikke bare ristet, jeg ble også rørt. Merkelig nok føler jeg meg veldig trygg og komfortabel i de gamle kassene, selv om sjåføren hadde høy diskomusikk og høy fart.

I Sartaneja møtte jeg bl.a. Zoe Walker som driver ett redningssenter for sjøku: Mer informasjon her;

http://www.seasportsbelize.com/manateerescue.html

Mer å lese om dette fantastiske dyret, som jeg nå har fått sett i levende livet kan du finne her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B8kyr

Nå er jeg altså i Playa del Carmen, jeg har drukket en Strawberry daiqiri og sett så flotte mexicanske menn at jeg tror det nesten ikke. Det er altså HER de gjemmer seg! Det er bare første kvelden min her, men det er desember og høysesong for turister, så jeg ville normalt ikke ha landet her på den tiden. Men Solgunn har lyst på sol og strand de siste dagene av ferien. Jeg tenker jeg blakker meg litt på julegaver og sender nordover, og så kommer jeg meg bort herfra. Bedre å komme februar eller mars. I mellomtiden har jeg flottet meg med DEN middagen for hele kr. 70, fisk som var bakt inn med pekannøtter, spinat og kremet ost, med tomatsaus på toppen, fulgt av en nydelig salat; babyspinatblader, finstrimlet rødbet, finstrimlet gulrot (og jeg må si sånt som gulrøtter og spinat er utrolig gode og krispy her, det er alle grønnsaker), kikkerter, tomat, alfalfaspirer og litt revet ost. MMMMM kan måle seg med Natalies fantastiske mat på hennes lille jungelkjøkken :)

Drømmen om Mexico

Hvordan havnet jeg i Mexico? Hvordan ble det til at jeg sluttet jobben min, pakket alt jeg eier og reiste min vei? Spørsmålet dukket opp da jeg satt på en busstur fra Mexico City til San Cristobal de las Casas 30. november. 13 timer med suspens; overlever jeg dette eller ikke? Så veldig bekymret var jeg faktisk ikke selv om det regnet hele den svarte natten. Sjåføren kjørte med den dødsforakt jeg kjenner så godt igjen fra mine reiser i Sør-Amerika og Asia. Heldigvis husket jeg på at jeg velger selv hvordan det skal gå med meg. Men tilbake til spørsmålet... det har seg slik at jeg nok viste hele tiden at jeg en "vakker dag" kom til å måtte ha luft under vingene, erobre verden og få mer plass til meg selv enda en gang. Så en dag satt jeg på jobben og kikket gjennom nettsider for yogaskoler, og alle var i Asia. Jeg trodde nemlig at Asia var det beste kontinentet å reise til for yoga, og da spesielt India. Samtidig følte jeg at jeg MÅTTE få mer plass, ny inspirasjon og at tiden var inne for å oppfylle noen flere av mine drømmer. Det var da jeg holdt på å gi opp (fordi ingenting ga noe resonans i meg), da Yandara instituttet på Carliforniahalvøyen dukket opp på jobbPCn min. Jeg tok kontakt med det samme, og søkte og fikk svar. 3 måneder senere, og etter å ha betalt depositum for kurset, møtte jeg en kvinne på ett annet kurs som fortalte meg at hun hadde gått på yoga kurs i Mexico! Gjett hvor!!! Hvis du gjettet Yandara er det riktig. Hun kunne fortelle meg at jeg kommer til å få det helt fantastisk der, at maten er god, lærerene er fantastiske og naturen helt nydelig. Jeg har bestemet meg for å reise dit i slutten av desember, jeg vet ikke hvorfor, men det var veldig viktig for meg å være akkurat der og gjøre yoga på det tidspunktet hval migrer inn for å kalve ved halvøyen. Yoga og hval, og å kombinere det med å reise til mine drømmedestinasjoner; Palenque, Teotihuacan og resten av Mexico, Guatemala, Nicaragua og Costa Rica. Hvorfor ikke gjøre noe jeg har kjempelyst til i ett annet land og få eventyr ut av det med det samme??? Så derfor sitter jeg nå i San Cristobal de las Casas og i morgen skal jeg filme fossefall, innsjø og se en hule. Jeg bare håper at jeg får til å koble lapptop og videokamera uten å måtte instalere noe program. Min Lenovo ideapad er for liten til å a CD skuff, så jeg må stole på high speed USB-kabel. På fredag får jeg endelig se Palenque og lørdag vil jeg tilbringe tid der.