Tikal - Verdens vakreste Mayaby?

Det første som møter deg når du kommer inn i arkeologiske sone Tikal er noen merkelige, men vakre fugler som ligner på en kryssning mellom kalkun og påfugl. I Guatemala kalles de kalkun (Pavo), men fargene er vakre, metallisk grønn og blå (bilder kommer), og de høres ut som den norske tiuren når de spiller om våren. Tikal er antagelig min favorittby blandt byer som Maya byggde, mye på grunn av nåtidens belliggenhet; midt i jungelen. Tikal ble først bosatt 700 f.Kr., man tror at de rike funnene av flint er en grunn til veksten av byen. Flint ble brukt til å lage en rekke redskaper, slik som kniver, pilspisser og spyd, og disse kunne brukes som bytteredskaper for mat, tepper og annet menneskene her måtte behøve. Innen 200 f. Kr. dukket de første store steinbyggningene opp, de ble brukt til sermonier. En kjent konge fra Tikal var Kong Yax Ehb`Xooc som kom til makten år 230 og grunnla dynastiet som hersket i Tikal siden da. Tikal begynte med brutal krigføring, inspirert av herskerene av Teotihuacán (ved Mexico City i Mexico), under en senere kong Chak Tok Ich`aak I (den Store Kong Jaguarpote) som hersket i det 4. århundret. De kriget ved å omringe "fienden" og kastet spyd på dem fra en lengre distanse, i stedet for den tidligere metoden; åpen krigføring. På grunn av sin militære assiosasjon med Teotihuacán vokste Tikal til å bli en by på over 30 km2, med en poppulasjon på 100 000. Yajaw Te` K`inich II (Lord Water) kom på tronen i Caracol i dagens Belize (se blogger om Mayabyer i Belize) i 553, og ved hjelp av Tikals egne krigsmetoder beseiret han Tikal i 562 og offret Tikals daværende konge. Flere av Mayabyene i nåtidens Petén led under Caracols overherredømme inntil 7. århundre. En konge som hersket i Tikal 682 - 734, Jasaw Chan K`awiil I gjennopprettet Tikals militære styrke og la Calkmul (i Mexico) under seg i 695. Denne kongen hadde sitt gravsted på toppen av Templo I del Gran Jaguar (Templet til den Store Jaguar) som er 38 meter høyt.


Bilde fra Gran Plaza, Acrópolis Central, som er som en labyrint av rom, utendørs fellesarealer og små templer, dette er nok hvor de "noble" bodde. Alt er bygget i stein, og de hadde tak laet av blader over som tak. Den øvrige befolkningen bodde i hytter av tre med tak flettet av bambusblad, man kan fremdeles se etterkommerene av Maya bo slik i Guatemala. Dette stedet var dekorert med masse farger og utskjæringe som man kan se rester etter. Det er utrolig vakkert, og å komme tidlig på morgenen er best, uten mye folk kan man se en rekke fugler (hegrer, hakkespetter, fluesnappere, hauk osv), aper og ekorn som piler rundt. Etterhvert blir det fryktelig varmt og befolket med turister. For å dra dit kan du ta en shuttle som kommer å henter deg på hotellet ditt fra kl. 04:30 på morgenen. Etter det går den hver time fra kl. 06:00.


Noe av det du kan se fra Gran Plaza. Alt er ikke utgravd da det er mye jungel rundt.

Meg på toppen av Templo IV, det er den høyeste byggningen i Tikal med sine 65 meter. Byggningen korresponerer med Mayaenes 20 års-syklus (Kaktun). Fra toppen av Templo IV kan du se toppene til de andre store templene (V, III, I og II)

Maske av regnguden Chac, den er orginal og funnet ved Gran Plaza.

Meg på toppen av Templo I med Templo II i bakgrunnen. Under er Hoved Plazaen, de steinene du kan se er stelaer med innkripsjoner som viser byens historie.

En konstruksjon med små rom hvor folk har bodd.

Utskjæringer som fremdeles kan ses på ett alter.

Utsikt fra Templo IV tidlig på morgenen, i bakrunnen de andre høye templene. De er bygget på linje med stjernekonstellasjonen Lille Bjørn.

Tikals Templo I, antagelig det mest berømte siden det er mest inntakt, det måler 47 meter.

Ett alter med en rekke stelaer som står forran. Her fikk gruppen en innføring i Tikal fra den brilljante Guiden Cecar.

For å komme til Tikal reiser man enten fra Flores med collectivo eller man kan ta en tur fra San Ignacio, Belize. Det går ingen busser direkte fra grensen, så man må bytte i Santa Elena, tvillingbyen til Flores (Flores er egentlig øyen som Santa Elena strekker seg videre til, men landsbyen der går under navnet Flores)). Ellers var det en taxisjåfør som tilbød seg å kjøre meg for 200 Q (Quetzales, Guatemalsk valuta), det er ikke nødvendig, m.m. du ikke vil vente til en collectivo fra grensen er full. Jeg reiste fra San Ingacio ganske tidlig på morgenen; tok en taxi for 5 B$ helt til grensen og krysset uten problemer. Den Beliziske byen ved grensen kalles Benque Viejo og har hotel for å overnatte, på Guatemalsk side heter byen Melchor de Mencos, her finnes det også hoteller. Etter å ha krysset grensen og gjort ferdig formalitetene med visaer og betalt for å komme ut av Belize; 38 B$, OG for å komme inn i Guatemala (20 Q, mindre enn 20 kr. Man skal egentlig ikke betale, men jeg gadd ikke krangle om det, jeg har 90 dagers visa), tok jeg en taxi til markedsplassen i Melchor hvor det går minivans til Santa Elena /Flores. De går hele tiden og er egentlig den letteste oppsjonen hvis du reiser alene. For å gjøre det ENDA lettere, og du ønsker å slippe mye jobb, og hvis du føler deg tryggere i en turistgruppe, så kan man booke seg en tur inn til Guatemala og du vil bli fraktet hele veien. Det koster mye mer, og er selvsagt ikke like spennende. Fra Melchor til Flores betalte jeg 50 Q, og jeg ble faktisk kjørt til døren til Hostel Los Amigos hvor jeg bodde under oppholdet i Flores. I tilleg til mange turopperatører, kan du ordne alt fra Los Amigos, nesten uten å løfte en finger, eller behøve mange hjerneceller for å få til. Jeg ble sjokkert over hvor overveldende turistisk Guatemala er, og hvordan alt er lagt opp for å frakte turister som en sauflokk fra sted til sted. Alle turistene har en rute som de bruker, og de mer selvstendige som vandrer "utenfor" får de morsommere erfaringene med å reise med "chicken bus". Det er greit å være klar over at det er mange veldig unge mennesker som reiser rundt her, som bryr seg om festing og drikking (alkohol er veldig billig), gjør noen turistiske ting, og reiser videre. Mange synes å være i veldig tidspress, men jeg har møtt noen hyggelige folk som er interessert i å jobbe frivilig og i andre ting enn å feste seg fra sted til sted.
Neste blogg er om Mirador :)

La Llorona, Lord Wather og Doubble Bird

For Maya var Ceiba treet hellig. I følge deres mytologi var det livets tre, og stalaktittene i hulene, som representerte Mayaenes underverden, var ceibatreets røtter. Ved ceibatreets røtter kunne en vakker kvinne komme opp fra Xibalbá (underverden som vi har lært om tidligere) og entre inn i de levendes verden. Hun kan minne om Huldra da hun kunne forføre unge menn og i følge legenden drepte hun sitt eget barn. Jeg har lest den moderne versjonen av denne legenden på grunn av min interesse for psykologi, Carl Gustav Jung og hans teorier om arketyper. I den boken jeg leste legenden er den presentert som ett spansk eventyr fra det amerikanske kontinentet, og mye er forandret for å tilpasse spansk katolsk tro! Jeg ante ikke at dette eventyrets opprinnelse er i en Mayalegende! De elementer som mangler i eventyret er de alt for "hedenske"; f.eks. at hun kom fra Xibalbá gjennom røttene til ceibatreet, forførte unge menn, og at barnet hun skal ha drept er sammen med henne på alle avbildninger av legenden.

For å komme tilbake til legenden; La Llorana betyr "gråtekvinne" på spansk. La Llorana kommer fra Xibalbá hver natt for å lete etter barnet sitt i elven. Hun gråter og roper mens hun leter, hun drar det lange håret fram og tilbake i vannet. Det er det hele, ett kort eventyr. Legenden er mer kompleks. En annen interesant figur som kan sammenlignes med Fossekallen eller Nøkken er en mørk liten skikkelse kaldt Maya dverg som bor i /ved vann. I fl.g. Maya passet han på vann og betydde lykke, mange mayakonger har latt seg avbilde med en "dverg".

Veldig sterk sol gjorde at mange av bildene mine ser blå ut!

Caana

To timers kjøring på dårig vei fra San Ignacio, ved grensen til dagens Guatemala ligger, Caracol som betyr snegle på spansk, innhyllet i tykk jungel hvor jaguarer, aper og masse fugler kan bli sett. Turen er veldig interessant (igjen man trenger en guide og ett transportmiddel) da den går gjennom Mountain Pine Ridge som er dominert av nåletreskog som plutselig går over til vill jungel ved kryssingen av elven Macal. Det er ett ganske bisarr syn. Caracol er den største Maya bebyggelsen i Belize, men også spennende for settingen i jungelen og for alle fuglene som kan ses her. Beklager at jeg ikke har de norske navnene på alle men jeg nevner de jeg har sett; Falker, Acorn Woodpecker (hakkespett (jeg har sett flere arter hakkespetter)), Montezuma Oropendula (en slags Vever (bilder kommer)) som underholdt oss med sine rop og spillopper. De er ganske morsomme. Hannen er fargerik i gul og når han gjør sine førføreriske fremstøt kaster han seg fremover på grenen (det ser ut som om han skal falle ned) sprer de halefjærene slik at de gule vises, og så kommer han med en rullende, høy lyd, ender, kråkefugler, "Jays" og Killbill Tucan og mange andre jeg ikke husker navnet på i farten. Jeg har også lært masse om Mayaenes plantemedisin

Caracol, en gang i tiden den mektigste byen i hele Mayaverden. Allerede i 600 f.Kr. og har hatt minst 1500 år med kontinuelig bebyggelse, og vokste fra en beskjeden landsby til en by med minst 15 000 beboere, det er mer enn 2 X innbyggertallet i Belize City i dag. På den største strukturen som er kaldt Caana (sted med skyer) ble det funnet ett gravsted med en kvinne som må ha vært en viktig person. Hun var prinsesse i Calakmul (i Campeche, Mexico), Tikals (i Guatemala) værste rival, og ved a gifte seg med kongen av Caracol formet Caracol og Calakmul en allianse. Caracol ("Snegle" på spansk) hadde en konfrontasjon med Tikal nesten 100 km. unna i nordvest som Caracol vant, og etter dette kunne Tikal ha blitt tvunget til å oppgi noe av sin rikdom til Caracol. Caracol ligger på grensen til dagens Guatemala. Arkeologer kan med sikkerhet si at det var en krig fordi Mayaene hadde skriftspråk som gudinnen Izamma voktet over. Det er funnet en stele hvor det er skrevet ned med hireoglyfer at i 556 skjedde det vistnok en offring av noen fra Caracol i Tikal, videre beskriver steler at en krig mot Tikal ble vunnet av Kong Lord Wather (Vannherre) i Caracol mot Kong Double Bird (Dobbel Fugl) i Tikal i 561. Caracol gikk senere til krik mot Naranjo som også ligger i dagens Guatemala.Jeg har bilder av disse stelene og får kanskje anledning til å poste senere. Forhåpentligivs får jeg også til å poste mer om legender i Mayaverden. I mellomtiden nyt bildene :)

Utsikt fra Caana.


Ett Maya ansikt.

To masker. På toppen er regnguden Chac, munnen er markert med XXX som er Mayas symbol for vann. Under kan man tydelig se ett jaguaransikt; øyne, nesen som stikker ut og munnen under "bartene". Jaguaren hadde høyest rangering av alle dyrene og var ett symbol på styrke og makt.

Vakre Caracol. Etter å ha sett Mayaenes verden blir du aldri den samme igjen :)

Playa del Carmen

Det var trist å forlate Natalies paradis i fredelige Belize, og ikke minst maten hennes, men kl 06:00 i går morges.. fordi nå er klokken over 24:00, så det blir i går morges..jeg har vært våken lenge nå...var det opp og pakke, og stille seg på veien for å hoppe på bussen fra Sateneja. Den siste går 06:30 på morgenen, så den eneste andre opsjonen var å ta båt kl. 16:30 på ettermiddagen. Det er kun en strekning vei i Belize som er asfaltert, det er fra Belize City og over grensen til Mexico, så med de gamle før 1. verdenskrigsbussene så ble jeg ikke bare ristet, jeg ble også rørt. Merkelig nok føler jeg meg veldig trygg og komfortabel i de gamle kassene, selv om sjåføren hadde høy diskomusikk og høy fart.

I Sartaneja møtte jeg bl.a. Zoe Walker som driver ett redningssenter for sjøku: Mer informasjon her;

http://www.seasportsbelize.com/manateerescue.html

Mer å lese om dette fantastiske dyret, som jeg nå har fått sett i levende livet kan du finne her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B8kyr

Nå er jeg altså i Playa del Carmen, jeg har drukket en Strawberry daiqiri og sett så flotte mexicanske menn at jeg tror det nesten ikke. Det er altså HER de gjemmer seg! Det er bare første kvelden min her, men det er desember og høysesong for turister, så jeg ville normalt ikke ha landet her på den tiden. Men Solgunn har lyst på sol og strand de siste dagene av ferien. Jeg tenker jeg blakker meg litt på julegaver og sender nordover, og så kommer jeg meg bort herfra. Bedre å komme februar eller mars. I mellomtiden har jeg flottet meg med DEN middagen for hele kr. 70, fisk som var bakt inn med pekannøtter, spinat og kremet ost, med tomatsaus på toppen, fulgt av en nydelig salat; babyspinatblader, finstrimlet rødbet, finstrimlet gulrot (og jeg må si sånt som gulrøtter og spinat er utrolig gode og krispy her, det er alle grønnsaker), kikkerter, tomat, alfalfaspirer og litt revet ost. MMMMM kan måle seg med Natalies fantastiske mat på hennes lille jungelkjøkken :)

Belize; Corozal og Orange Walk Town

Ankom Belize tidlig mandag morgen etter en 7 timers busstur fra Palenque by. Hadde en veldig interesant samtale med eieren av hostellet jeg og Solgunn bodde på mens vi var der, det endte med at vi ble 2 netter. Vi trivdes veldig der, det var utrolig billig, med en eier som så ut som Mexicos Dustin Hoffman, og en frekk katt som kaltes Silve. Den 7 timers bussturen endte kl 03:10 på natten i Chetumal, og det endte med at vi ventet på busstasjonen til 6-tiden om morgenen før vi tok en drosje til Nuevo Mercado for å komme til Corozal tidligere enn det Mexicanske luksusbusselskapet kunne få oss dit. Fra Nuevo Mercado går det busser inn til Corozal og Belize City hele tiden, starter i 7 - tiden om morgenen (bilder av de fantastiske bussene kan ses nedenfor og på FB-siden min). Så tidlig på morgenen gikk det superfort gjennom grensevakt og toll. Vi måtte betale 200 M$ hver for å få lov å beholde inngangskortet til Mexico. Jeg har fått 180 dager siden jeg skal på kurs på Carliforniahalvøyen, så jeg ville IKKE miste den kan man si.

Vi endte med å sove en natt i Corozal (jeg har hatt en litt dårlig start på turen ved å ha vært i dårlig form og hatt dårlig appetitt etter en episode i San Cristobal de las Casas). Det var veldig hyggelig der, men alt for varmt, og for lite skygge for meg så det endte med at jeg koste meg i Hostel Maya Worlds hengekøye med en bok, og sovnet litt innimellom. Etter en god natts søvn reiste vi videre til Orange Walk town. Avstandene er små i Belize. Fra Chetumal i Mexico til Corozal tok det mindre enn en time, og inn til Orange Walk town en time til. Det var en behagelig busstur, vi fikk faktisk en ekspressbuss (med kulehull i ruten (jeg har i alle fall fantasi til å tro det :))). Orange Walk town er ikke særlig spesielt i seg selv, men er ett godt utgangspunkt for turer inn i jungelen med Jungle River Tours hvor det er mulig å bestille en guidet tur i arkeologi, fauna, flora og historien til Orange Walk distrikt fra Maya til moderen tid for kr. 240 pr. person. Mat, drikke og vann er også inkludert i prisen. På turen kan vi på denne tiden av året se masse fugler, brølaper, edderkoppaper og kaimaner, og hvis vi er heldige kan vi se andre dyr håper jeg. Jeg ser veldig fram til det eventyret i morgen! I mellomtiden koser jeg meg nå på Akihito hotel som har eget bad og kabel-tv og trådløst nett slik at jeg kan sitte i sengen min å skrive dette ;)

Orange Walk town er bare 3 timer med en førkrigsbuss fra Belize city og ett senter for mennonitter som er en religiøs gruppe som snakker høytysk, går kledd i gammeldagse klær (slik som amish), de har ikke elektrisitet og andre moderne goder. Men jeg ble fortalt i dag at ungdommene skjuler sine walkmans og mobiltelefoner. Kvinnene går alltid noen skritt etter mannen og er kledt i kjedelige kjoler i mørke farger. De har store skjørt og stråhatter med sjal over. Mennene har jeans med bukseseler og som regel blå skjorte og går med stråhatt. De kjører rundt i hest og vogn. Mennonitt samfunn er ganske vanlige på det amerikanske kontinentet, de kom opprinnelig fra Europa, snakker høytysk, til USA og Canada. Mennene snakker både engelsk og spansk, men da jeg traff dem i Bolivia, ble alt som ble sagt på spansk eller engelsk oversatt til kvinnene, så jeg tror de kun må klare seg med høytysk.








Juletre i Orange Walk Town.








Bussene i Belize ser ut som før 1. verdenskrigsmodeller.