Sykkeltur Puerto Viejo - Punta Uva

Puerto Viejo er ganske laid back med mange utlendinger som bor der. Jeg tror det er mange tyskere der, sikkert er det at ganske mange tyskere som kom til Costa Rica for lenge siden for å leve av store rancher i fjellene. Og også religiøse grupper fra Europa har vært her i lang tid, for eksempel grener av Amish folket. Men det er også mange som har kommet nylig for å nyte klimaet i CR. I tillegg er det etterkommere etter svarte slaver, og et urfolk som lever i jungelen, med den nærmeste byen som heter Bribri, 30 min. fra Puerto Viejo. Jeg har hørt at de bor ganske langt inn i jungelen så du kan ikke bare gå besøke dem akkurat sånn uten videre (man kan ta en veldig dyr tur, eller lage en avtale med folket). Selvfølgelig er det folk fra USA som bor der, og mange europeere har sine sommerhus der. På tross av den tropiske sjarmen og tilsynelatende sikkerhet, er det faktisk ikke et veldig trygt sted å bo. En tysk kvinne gift med en tica er alltid bekymret da hennes mann sykkler til /fra jobben som er på veien til Punta Uva, en vakker strand. Han sykler sent på kvelden og risikerer røvere som gjemmer seg i jungelen, for å rane folk på sykler, med jungelen kniver. Lokalbefolkningen er ikke rik, så de blir fristet til å smugle narkotika fra Colombia gjennom landet. Jeg syklet på dagtid, når det var mange biler og andre syklister på veien. Veien er smal, og du kan risikere møte et dovendyr på vei over veien, men det er lite trafikk. For det meste reiser folk får rundt på Quatro motorer, sykler og scootere. Det er flatt hele veien til Punta Uva og Manzanillo natur reservat, en ganske hyggelig sykkeltur med mange interessante ting å se. Siden jeg er en "champion" sykler etter Ometepe erfaringen, lånte jeg en sykkel og tok utfordringen med å sykle til Punta Uva. Det er ikke veldig langt, men det er ett stykke, og du vil sette pris på mye en svømmeturer og nydelige strender. Jeg stoppet aldri så ofte for å fotografere blomster, og studere gigantiske edderkopper og andre kryp på veien. Jeg stoppet ved et spa / feriestedet designet for den kresne turist og ba om å ta en titt rundt. Mannen jeg snakket med var veldig hyggelig, men han sa at stedet var full, og siden gjestene var "hjemme" kunne han ikke la meg vandre rundt. Stedet har en hage med amfibier, men jeg måtte betale for å se det. Bildene nedenfor er av to skilt, ett som viser hva folk kan støte på i hagen deres og den andre sier å se hvor du tråkker (slik at du ikke tråkker på dem (dyrene)).

På veien så jeg et skilt som sa "Jaguar Rescue senter", og jeg spurte noen hvor mye det koster og hvordan det var, og bestemte meg for å ta sykkelen annen dag for å besøke senteret siden jeg hadde veldig lite penger med meg (om parken i neste blogg). Bildene er fra Punta Uva, sagt å være den vakreste stranden ved "Paradise Road", men det er fint veldig hele veien, og mange små veier som fører ned til små strender som verdt et besøk. Problemet er at mange strender har sterke strømninger, noe som gjør dem utrygge å svømme på en stor del av året (men gode 'hot spot' for surfere). Punta Uva er trygg hele året det, derfor vil du finne mange familier der.

Sykling i grønt; veien til Punta Uva. Noen ganger kan du støte på et dovendyr som prøver å krysse veien. På bakken er de veldig langsomme og klossete og mange gjør dessverre den store feil å plukke dem opp (de tror de hjelper dyret) og bringer dem (forhåpentligvis, i dette tilfellet) til ett redningssenter (for dyr, det er en redningssentral  for dovendyr også i området). Faktisk skal de ikke forstyrres, med mindre dovendyret er åpenbart skadet på grunn av menneskelig aktivitet

På vei tilbake stoppet jeg på dette kaffe stedet (bildet under) fordi den er vegetarmat og organisk mat der. Maten er fantastisk, de lager hummus og linser, spennende sandwicher med spennende smak. Deres "veggie burger" (vegetar burger) kommer i et pitabrød. De har deilige juicer (blant dem bjørnebær, pasjonsfrukt og stjerne frukt) av frukt fra garden. En grunn til at mange folk stopper der er Amish iskrem! Og den er virkelig GOD! Den er sunn og kremet, og selvfølgelig mer hellig enn andre iskremer. Man får gode vibber av Amish iskrem, og det er innbydende i varmen, og etter en svømmetur. De selger også miljøvennlig shampoo, body butter, såpe, sminke og så videre. Ting som skader verken kroppen eller miljøet (det er mulig vet du). Pura Vida (rent liv) i Costa Rica. Det er mange flotte steder å stoppe for å spise og drikke på veien. På Punta Uva er det også en (dyrere) restaurant.

                                  En strand nærmere Puerto Viejo, jeg likte utsikten til den lille øya

Under: en gylden silke orb-spinner (golden silk orb-weaver) ett veldig nydelig nav, dette er en hunn, hannene kan knapt ses.

                                 

Leon

Inne i Basilica de la Asuncion, vokter av Nica (Nicaraguansk) kultur. Her inne, under en trist løve er graven til Nicaraguas store poet og Leons sønn Ruben Dario (over).

Nydelig Leon! Den første virkelige byen jeg har vært i på en stund. "Drop Dead Gorgeous" på en utslitt, "smuldrende" slags måte, med sine fabelaktige kunstsamlinger, vakre kirker, kosmopolitiske restauranter og fantastiske uteliv. Opprinnelig var Leon plassert på bakkene av vulkanen Momotombo, og fra hva jeg forstår har de spanske conquistadorene begått noen av sine grusommste utskeielser i gamle Leon, så når den mektige vulkanen reduserte det opprinnelige Leon til grus og sand i 1610, var selv conquistadorene, som bodde andre steder, overbevist om at det som skjedde var guddommelig straff. Byen var dømt fra starten, med sine uvanlig grusome og pengene-sultene tyranner som styrte, deres offentlig underholdning inkluderte halshugginger og villhunder som ble sendt for å fange innfødte ved den sentrale plaza, sentrum av byen. Etter en rekke jordskjelv mellom 1580 og 1608, og til slutt utbruddet fra Momotombo i 1610 flyktet spanjolene, med alt hva de kunne, for å bygge opp byen igjen, hvor det er i dag, stein på stein, og helgen for helgen, ved siden av urbefolkningens hovedstad Subtavia. Den gamle byen ble glemt og var begravet i 300 år, og i dag er en turistattraksjon og et UNESCO World Heritage Site. Jeg dro ikke dit for å se det, er det ikke mye å se (1 m. med murer). En diktator, Anastasio Somoza Garcia ble myrdet i Leon av poeten Rigoberto Lopez i 1956, noe den herskende familien aldri glemte. Da revolusjonen kom fikk familien sin hevn over Leon for drapet, med et hagl av kuler og bomber som fortsatt skjemmer byen. Et bra Hostel å bo i Leon er Bigfoot Hostel som har Pure Earth Cafe http://www.bigfootnicaragua.com/pureearth.html

med herlig vegetarisk mat. All maten er vegetarmat med bruk av organisk dyrket grønnsaker, og de har pizza kvelder på onsdager og søndager. De har super velsmakende bagels, og du kan få en stor kopp med utmerket cappucchino og fruktjuicer. Bigfoot er koblet til Green Pathways et reisebyrå som fremmer bærekraftig turisme.
http://www.sustainabletrip.org/profile/greenpathways. Bigfoots største attraksjonen blant reisende er vulcano boarding http://www.youtube.com/watch?v=UP3_UMAvyHQ

og mange mennesker kommer til Leon bare for å skli ned skråningen av Cerro Negro. Såvidt jeg vet det er den eneste vulkanen i verden det er mulig å skli ned. Det er mye arbeid å få opp et tung bord av tre, og deretter, kledd i en oransje beskyttelsesdrakt og briller sklir du ned. Det tar et par sekunder, når du er tilbake på Bigfoot blir du belønnet med 2 hjemmelagde mojitos (de er gode forresten), og hvis du bryter rekorden får du 5. For øyeblikket er det en israelsk jente har rekorden, 87 km. pr. t., og en gutt fra England har mennenes rekord; 88 km. pr. time nedover skråningen. Se etter tilbudene på Bigfooot. Den andre dagen i Leon gikk jeg til museet for legender og historie sammen med Amanda og Camilio, det var det mest skremmende og forstyrrende jeg har sett. Det var full skummle, dårlig lagde figurer. I ett rom er det historie om tortur, på barn, kvinner og menn, under revolusjonen. Og de andre rommene er bare full av store dukker eller figurer. Dessverre hadde jeg ikke med meg kamera, men sjekk ut denne nettsiden http://www.chickybus.com/2011/04/trippy-travel-photos-5-10/

og du vil få en ide om hvordan det er der. Museet var et fengsel før det ble til dette rare museet.

En vakker kirke ved sentrum av Leon.

Det er regntid og de tropiske regnstormene bringer med seg mengder med vann. Her kunne vi dusje rett utenfor Bigfoot!

Inne i Katedralen, den med Ruben Darios grav.

Katedralen sett fra utsiden, den er lokalisert på "Plaza Central" i Leon. Denne katedralen er Amerikas største og det var meningen at den skulle stå i Lima, Peru siden Lima var en mye viktigere by for Spania. Arkitekten Diego Jose de Porres Esquivel, Kaptein General i Guatemala (som også har designet andre store og berømte kirker i Amerika) gjorde ett behendig bytte og bygged katedralen til Lima her i Leon, mens den mer beskjedne kirken som skulle havne her i Leon ble bygget i Lima.

Yandara; folk og beliggenhet

Teltet mitt









Bobussen til Mercey og Shiva Das














Cat, Kaela, Mercey og Sarasvati

















Meg og en Indisk Harmonica






Yandara ligger på km 73-74 på veien fra La Paz (Baja Carlifornia) til Los Cabos på sør-spissen av Baja. Nærmeste byer eller steder er Pescadero og Todos Santos. Adressen er Pescadero hvor folk lever av fiske. Det var veldig spennende da jeg skulle reise dit, fordi jeg reiste med rutebuss fra La Paz og fortalte sjåføren at jeg skulle hoppe av i ørkenen, ved stranden ved 74 km. men at jeg har aldri vært der så jeg viste ikke hvor det var. Heldigvis snakker jeg nok spansk til å kunne forklare han at det står en billboard akkurat der hvor jeg skal av, med bilde av en mann som stiller til guvernørvalg. Vanligvis vil ikke bussjåfører slippe en enslig kvinne av bussen midt i ingenmannsland, men det var enda lyst og jeg klarte å overbevise han om at det var det rette stedet å hoppe av. Jeg ble litt nervøs da vi passerte Pescadero og jeg ikke lengre kunne se hvilken km. vi hadde kommet til, men lettelsen var stor da jeg så de store røde og gule billboard som står rundt omkring og markerer at Mexicos befolkning er utrolig politisk orientert for tiden. Valget for guvernør er første søndag i februar (jeg har mistet oversikt over datoer, jeg vet ikke datoen for i dag en gang). Etter at jeg hadde hoppet av måtte jeg gå ett stykke ut i ørkenen. På bilder hadde jeg sett strand så jeg gikk mot havet, og fant stedet som lignet på bilder jeg har sett (jeg spurte en mann jeg så i tilfelle, om jeg hadde kommet til et yoga-sted). Da jeg kom til Yandara var den første jeg møtte Theresa (Seattle, men har bodd en del i Stocholm og har lyst til å bosette seg der!) som viste meg vei til kjøkkenet hvor Amber, som jobber som lærer og i administrasjonen registrerte meg inn og fortalte meg at jeg kunne velge meg ett telt som var ledig, hvor som helst. De neste jeg møtte var Ben fra Minneapolis og etterhvert Kalea (Candadisk gudinne som bor i Golden, British Colombia) og Nico fra Canada. Etterhvert ble jeg kjent med fler, vi var 18 stykker fordelt på 2 grupper på 9 personer tilsammen. Så var det lærerene: Craig, sønnene Shane (yogalærer) og John (administrasjon og kjøkken), Kate, Allison (min lærer), Amber og Saraswati (Merceys døttre og assisterende lærere). Kjøkkenstaben som laget den mest vidundelige vegetariske retter (fisk en gang i uken), totalt naturlig med masser av ingrediensene fra skolens egen hage består av Claudia, Guillermo, Anna og Carlos, bare maten i seg selv gjør at det er verd å komme til Yandara! Så var det noen menn som var vedlikeholdsmenn. Jasmin som er i administrasjon, Carlos som er surfelærer, Jaya-bandet; Mercey, Shiva Das, Bolo og April, Jill som aldri kunne reise fra Yandara etter å ha tatt utdannelsen, og som var med som demonstrasjons"dukke" i noen av klassene. På bildene er Cat og Kaela fra min gruppe, sammen med Mercey og Saraswati (begge blond) når vi hadde musikk time på Tierra Sagral (sacret land) hvor bandet holder til i "motorhomes" og små cabañas.