Den smilende byen

Over: Gatene i Valladolid er kjent for å være rolige og stille, så solen splæsjer gladelig strålene sine utover de fargerike pastellhusene. Kan nesten virke litt Disneyaktig til og med når man treffer på noen rosa pastellhus med de nydelige detaljene rundt vinduer og dører. Byen er også kjent som vestens sultanat....
Under: Tidligere kloster San Bernardino er en nydelig gammel byggning som er i gåavstand fra sentrum.


Over: Katedralen på hovedplasaen i Valladolid, den blir opplyst om kvelden. Trærne på plasaen blir rosa om kvelden :)
Under: Turtleduestoler man ser over alt på plasaer i Valladolid.


Hostel Candelaria hvor jeg sov mens jeg var i Valladolid. Det er 120 pesos for en seng pr. natt og de har kvinnedorm. Frokost er inkl. i prisen, og det bor to katter og to hunder der (men det har vistnok flyttet inn 2 katter til, uten videre) Av kattene Thomas og Pecas er Thomas den vennlige, hundene er små rottelignende saker. De løper rundt forvirret og hvis du ligger i en hengekøye kan det hende du får en på fanget.

Egentlig er jeg i Meridá nå, jeg kom på onsdag, men jeg har vært litt på etterslep med bloggen. Denne skal handle om Valladolid. Valladolid... man kan egentlig være der for alltid! Den er så vennlig. Det er ikke mange steder at absolut alle smiler deg i øynene når du går i gatene. Alle steder i Mexico er veldig vennlig og det er lett å komme i kontakt med folk, men det er noe eget med folkene i Valladolid og jeg er sikker på at de er noen av de lykkeligste i hele verden. Dyrene er og lykkelige der, jeg ser lite av løshunder. Og i går reflekterte jeg plutselig over at noe mangler her i Meridá også....! Ja, løshunder! Har ikke sett ett eneste dyr uten ett menneske.

Fra Valladolid kan man gjøre det meste fordi byen ligger midt i smørøyet, jeg har allerede skrevet blogger om alt man kan gjøre i staten Yucatán fra ruiner til cenoter, om man leier sykkel eller tar taxi, hopper på en buss og drar på egen hånd, eller drar på en skreddersydd tur, så kan man få med seg alt man vil, fra ruiner til bading.

En liten morsomhet; da jeg satt fast i St. Rosalia etter turen til Ek´Balam (se blogg om Ek ´Balam) snakket jeg med 4 kvinner i landsbyen som sto og hang og så ut til å ikke ha noe fornuftig å ta seg til. Jeg håpet (og trodde) de og ventet på skyss til Valladolid, men de ventet på at en byggning skulle åpne, tror de skulle på ett eller annet. Jeg snakket selvsagt i det vide og brede om at jeg satt fast det kom ingen taxi og at jeg hadde blitt satt av der og håpet å komme til Valladolid. De spurte meg om jeg var fra Ek´Balam! Jeg synes ikke jeg ser veldig mexicansk ut, så jeg ble forbauset over spørsmålet. Og svarte at, som sant var, at jeg faktisk er fra Norge! De skjønne små kvinnene (de var veldig skjønne, de moret seg mye over meg og seg selv, eller hva enn de hadde oppmerksomhet på), akket seg og sa: "aaaa, entonses tu pueblo es muy lechos!" som betyr; Å, så landsbyen din er veldig langt unna!

Mange snakker med meg her hele tiden, det er lett å snakke med Mexicanere, for lett av og til, det er ikke alltid jeg har energi til å svare på alle de samme spm. igjen og igjen; hvor kommer du fra (fulgt av forbauselse og annerkjennelse når jeg svarer og bemerkninger hvor LAAANGT DET er) og hva jeg synes om Mexico, hvor har jeg vært i Mexico, hvor lenge planlegger jeg å være i...... (byen deres), hva jeg heter (fulgt av bemerkninger om navnet når jeg svarer fordi "lindo" (fem. "linda") betyr vakker, fint, koselig, vennlig (brukes om steder, ting, mennesker, steder med nydeligutsikt (linda vista = vakker utsikt)) osv osv... Noen vil deretter si noe sånt som det er en fin resturant /butikk /marked der og sånn, de henger på plazer og virker som om de har som jobb å intervjue turister. Men de fleste kan jeg etterhvert føre mer meningsfulle samtaler med, og får derfor enormt mye mer innformasjon enn det de fleste får. Hver gang jeg har snakket med folk jeg treffer har de snakket om shamaner. Shamaner er enda veldig viktige her på Yucatán virker det som.... og i går traff jeg to som jeg snakket masse med, og de forteller mye spennende om "de gamle"

Morelia

I Lonley Planet påstår de at Morelia er det kuleste stedet du kommer til å besøke. Jeg tenkte at det nok er overdrevet, selv om jeg må innrømme at denne påstanden påvirket meg til å dra dit. Det er MANGE "det kuleste stedet" man kan komme til her i Mexico, og den ene byen etter den andre får meg til å gape av beundring, og jeg tenkte at Morelia var bare "enda en vakker by". Etter å ha stått opp tidlig lørdags morgen, tok jeg kamera og den boken jeg leser med meg og gikk ut for å utforske byen; jeg kan skjønne hvorfor UNESCO har gjort denne byen til UNESCO World Heritage site i 1991! Katedralen er (selvsagt) helt fantasisk, og uforglemmelig når den er opplyst etter solnedgang. Den ble bygget mellom 1640-1744 noe som kan forklare hvorfor den er en mix av forskjellige stiler; barokk og neoklassiske stil vistnok. Katedralen er like imponerende på innsiden; den har ett orgel med 4600 piper(!!), jeg skulle gjerne likt å høre noen spille! Morelia ble grunnlagt i 1541, og man oppfordret aristokratiet til å flytte dit. Byen ligger på ett platå på 1920 m.o.h., er mye mindre enn Guadelajara, men stort nok til å ha ett stort utvalg av kulturelle tilbud, og ha noen av de beste universiteter i hele Mexico. Da jeg var på min vandring rundt i byen møtte jeg 3 nydelige unge damer som alle studerte til å bli ingeniører innen informatikk og kommunikasjon, og de fortalte meg om universitet sitt, som jeg trodde var en kirke. Det går en gammel akvedukt gjennom byen som er ganske imponerende og bak den er en stor fredelig, steinbelagt gågate som leder til universitetet og en park. Den dominerende katedralen er byens hjerte og ligger på platået, mens resten av byen slanger seg nedover fjellsiden. I går, på lørdagskveld, hadde jeg en helt spesiell kveld i Morelia; jeg så katedralen lyst opp og det var plassert store høytalere rundt og ut fra dem strømmet de mest fantastiske arabiske rytmer og senere klassisk musikk. Hele Av. Madero som er den store hovedgaten som går forbi katedralen var stengt av, og det var satt ut stoler midt i gaten hvor byens eldre satte seg med ansiktet mot det høye utsmykkede metalgjerdet rundt katedralen. Da så jeg at det også var en stor flat skjerm festet til gjerdet, så antagelig skulle de sitte ute sammen og se det på TV! Det var stappfullt av folk i gatene, selv om jeg ser mexicanere som jobber i hoteller sitte å se på sopeopraer og filmer mye av dagen (av kjedsomhet, det er lite turister i år), så er jeg sikker på at det er lite TV titting i Mexico i forhold til f.eks. Norge, folk er ute hele tiden. Det foregikk masse på Plaza de Armas (forran katedralen) og Plaza Melchor Ocampo, det var ett band som spilte, barn som danset i så snodige kostymer at det må være en rest etter den indianske kulturen som en gang dominerte området, barn lekte (de hadde med seg leker) mens de voksne satt på benkene eller gikk rundt sammen med dem. Jeg snakket med en ung mann som var kledd i kostyme fra 1500-tallet da det var flere kvinner og menn kledd i nydelige drakter i gotisk stil. Det er vistnok en legende rundt hvert eneste hjørne i Morelia, de som var utkledd tilbød natteturer rundt i byen for å fortelle om alle spennende og tragiske ting som har foregått i svunne tider. Rundt Plaza de Armas, med utsikt til Katedralen, er det en rekke resturanter med utebord, den beste kaffen er på Café Catedral, men hvis du vil spise fantastisk mat billig, gå til vegetarresturanten Govinda. Govinda har "pakkemeny" for 41 til 58 pesos hvor du får en suppe, ett hovedmåltid, fruktfat med yogurt og granola, drikke og dessert.Gjennom staten Michoacán som Morelia ligger i går den imponerende vulkanske fjellkjeden Cordilla Neovolcánica som er 600 km. lang og gjør bussturen til og fra til en flott opplevelse. Mellom Morelia og Mexico DF er Reserva Mariposa Monarca, ett reservat til ære for den vakre migratoriske monarksommerfuglen som flyr 1000-vis av km. hvert år for å finne en make her i Mexico. Enjoy! XXX Linda