Gatemalas dronninger - vold mot kvinner

Kvinnene i Guatemala.. de er bare fantastiske! Og jeg kjenner nok av dem til å si slike ting. De er vakre, smarte, sofistikerte, sterke og selvstendige. De stråler av en indre glød av spiritualitet og indre viten, og det til tross for at de har det vanskeligere enn vi kvinner i Norge... Eller kanskje det er akkurat omvendt? I Guatemala er det mange kvinner som driver bussiness av forskjellig slag, selv på landsbygden. Dette til tross for at Guatemala blir regner som en machista kultur hvor kvinner helst burde holde seg hjemme, spesielt i rurale områder. Kvinner av urbefolkningen har det vanskeligst på grunn av økonomisk underlegenhet i forhold til "ladinos" (mikset blod) og ( i sær) de med spansk opprinnelse. Mest merkbart for meg er hvordan de driver, og organiserer, turisme i form av å være ansvarlig for reisebyråer, resturanter og hoteller. Siste dagen min i San Pedro gikk jeg rundt og tok bilder, og jeg prøvde å snike så mange fargerike, vakkre kvinner som mulig inn i bildene og følte meg litt som en frekk Papparazzi. Rundt Lago Atitlan har ble innbyggerene påbudt å bruke bestemte farger avhengig av hvilken landsby de kom fra, slik at conquistadorene kunne skille mellom dem. Selv om fargene er pålagt dem av spanierene bærer de fortsatt landsbyens farger og mønstre med stolthet, og de bærer de nydelige draktene sine med rak rygg og løftet hode, som kongelige. Det er virkelig fantastisk å se. Noen landsbyer rundt innsjøen som lid mye under spanjolene, og senere på grunn av naturkatastrofer og militær urett. Menneskene i disse landsbyene er urbefolkning og stammer fra forskjellige stammer, eller grener fra Maya folket. Rundt byen Quetzaltenango, ALLTID omtalt som Xela etter det gamle Mayanavnet for stedet Xelajú, som for det meste er bebodd av "ladinos" (Guatemalas slang for mikset blod, spansk /europeisk med urbefolkning), er det flere interesante landsbyer (kommer mer i senere blogg) med urbefolkning som også har sin egen tradisjon av farger og mønstre. Denne bloggen har bilder av kvinner fra San Pedro og Zunil. En viktig ting å huske på når man er i Guatemala er at selv om det er mulig å få nydelig kontakt med urbefolkningen, så er de veldig private og tilbaketrukkne. Kvinner av Maya snakker sjelden med menn fra andre land, det er en del av deres "renhet" som kvinne, men en annen grunn er at de fremdeles jobber med å restituere seg etter ett jordskjelv i 1976 som drepte 22 000 mennesker, en intærn krig som drepte 60 000 mennesker, millitære massakere og naturkatastrofer. De er ikke ett folk som synes synd på seg selv av den grunn, tvert i mot er de svært stolte og svært levedyktige. Guatemlatecos liker å være lykkelige og glade, og fra hver eneste abuelo og abuela (bestefar og bestemor) til unge mennesker ser man dette spesielle humoristske og livsglade glimtet som jeg setter så pris på, og som har fått meg til å le mer her i Guatemala enn jeg har gjort resten av livet mitt.

Kvinner i gaten i Zunil.

En gruppe kvinner på vei til en begravelse.

Kontrasten mellom øst og vest. Erica og to kvinner av Quiché Maya stammen. Under en ung kvinne som bærer en krukke på hodet gjennom Zunils gravsted. Forran henne kan du se ett glimt av vulkan Santa Maria, som jeg i morges kunne se titte over åsen her i Xela.

Siden jeg nok en gang er på en blog om kvinner, så vil jeg snakke litt om vold mot kvinner, siden det synes å være den gjengse oppfattninge at dette kun skjer i muslimske land, eller i ett land som Guatemala. Selv om jeg er ute og reiser ligger jeg ikke på latsiden. Jeg ser mange dokumentarer, leser studier, leser en mengde bøker og spør og snakker med mennesker for bekreftelse eller avkreftelse på hva jeg ser, hører og leser. Det er slik at Guatemala har en del vold mot kvinner, og det er svært alvorlig. De risikerer å bli drept her, bortført og voldtatt så det er internasjonalt annerkjent at det er ett problem i dette landet. Det er ett resultat av politiske og økonomiske uroligheter, narkotikatrafikken til Mexico osv. Human Rights Watch utøver internasjonalt press på Guatemala for å gjøre noe med kvinnenes situasjon, ikke bare med volden, men også å bedre forholdene for kvinner som jobber i hjemmet. Kvinner som jobber i hjemmet økonomisk diskriminert mot her.

Men vent litt! Det blir de i Norge også, på flere måter enn kun det økonomiske. I Norge blir hjemmeværende kvinner også sosialt diskriminert mot. I Norge hører vi ofte om hvor fælt muslimske kvinner har det. Vi snakker med gru om æresdrap utøvet av muslimske menn. Men i SÅ mange sammenhenger at jeg kan ikke begynne å ramse dem opp en gang, er vi BLINDE for hvordan vi selv oppfører oss. Vi har helt glemt å feie for vår egen dør, før vi dømmer andre kulturer. Fordi vold mot kvinner utført av ETNISK NORSKE menn, i Norge er så vanlig at forsker Svein Burås endelig satte ett navn på det, og sa det høyt; Norske æresdrap! Mellom 40 og 70 % av drap som skjer på kvinner i Norge handler om sjalusi og ære, og er utført av en partner eller ekspartner. Når vi hører om en muslimsk mann som dreper en kvinne sier vi at det er kvinneundertrykking og æresdrap. Sannheten er at det samme skjer i Norge, av norske menn, og da er det plutselig ikke kvinneundertrykkelse eller æresdrap lengre. Det er en familietragedie, og den stakkars drapsmannen er ett offer. Hvorfor er det ingen Human Right Watch som legger press på Norge? Eller Sverige for den sags skyld? Hvorfor er det slik at vi nekter å se hva som skjer i vår egen kultur, og når vi er tvunget til å se det prater vi det bort som en familietragedie? Eller at den stakkars utøveren av volden er ett offer. Faktisk er vold mot kvinner i Norge så vanlig at det er en del av den Norske kulturen! Det er nok derfor vi godtar det så blindt. Og i motsettning til hva som kanskje er den gjengse oppfattningen; i Norge er det ingen lover som beskytter kvinnen mot. Politiet i Norge beskytter ikke kvinner mot vold. Dette er den triste sannheten, og Norge skiller seg slett ikke ut som ett trygt land for kvinner. Vi lever i ett samfunn som produserer mordere, og flere dokumentarer jeg har sett i det siste bekrefter dette. Og det vestlige samfunn produserer vold i større grad enn andre sammfunn, for sannheten er at mennesket verken er voldelige eller blodtørstige. Det er noe vi LÆRER. Det ligger IKKE i genene våre, og det er sannheten, uansett hvor mange ganger du har hørt en forsker si at sykdom, adferd osv ligger i genene og vi kan ikke styre over det. Det er langt fra sannheten og en måte å unngå å gjøre noe med problemet og fortsette vår ville forbruker sti, leve som en masse som det er om å gjøre å selge mest mulig skrap, som vi ikke behøver til. I ett samfunn som er mer interessert i penger, i å kjøpe og som har kapitalisme som verdi produseres det faktisk flere kriminelle enn i samfunn hvor verdier som familie, sammhørighet, åndelighet og religion har større innflytelse, noe som er vist gjennom flerfoldige studier av forskjellige samfunn. Troen på at vold foregår over alt i verden, i alle samfunn er feilaktig. Faktisk er det f.eks. så få tilfeller av vold i kibutz i Israel at voldelige blir sendt til Kibuzt for å lære å leve i ett ikke-voldelig samfunn. I tillegg finnes det flere fredelige folkeslag og religiøse grupper som f.eks. Amish og Menonitter, som heller vil gå i fengsel enn å gå i krig. For å underbygge min observasjon henviser jeg til Eva Lundgren, en internasjonalt kjent norsk kjønnsforsker som sjokkerte verden med sine studier av vold i det vestlige samfunnet. I boken "I Herrens Vold" intervjuer hun 30 norske kvinner som lever sammen med aktivt kristne menn som misshandler dem. Hun har vekket størst oppsikt i den svenske likestillingsdebatten og har den svenske eks-likestillingsministeren Margareta Winberg som en av sine tillhengere. I følge CARE er vold mot kvinner, over hele verden, det mest utbredte bruddet på menneskerettighetene. Problemet er at i den vestlige verden annerkjennes ikke denne sannheten som en del av det vestlige samfunnet, man retter heller fingeren mot de fattige landene. En grunn til dette kan kanskje også være at i ett fattig og mindre priviligert land, økonomisk sett, er vold mot kvinner mest synelig som en del av krigstrategi og de mye omtalte overgansriter hvor kjønnslemmlestelse skjer. Vi glemmer at også omsjkæring av menn er kjønnslemmlestelse, faktisk, men ingen roper og hyler om det. Det andre problemet verden har, etter min mening, er vår trang til å kategorisere og klassifisere. Det gjør det vanskeligere å gjøre noe med de samfunnsmessige problemene vi har å si at vi har ett kvinnevoldproblem, ett miljøproblem, ett voldsproblem eller ett dyremisshandlingsproblem når sannheten er at vi har ett globalt humanitært problem. Og jeg KAN faktisk argumentere for det, og logisk sett er det nesten den eneste måten å se det på, fordi vi har EN klode, og vi er alle avhengige av hverandre og naturen rundt oss. Dette er helhetlig tenkemåte, dette indikerer at vi er alle i dette sammen som mennesker, og at vi alle er ansvarlige. Samfunn produserer vold, det er ikke i genene våre og derfor i den menneskelige naturen.Og den mest ulogiske og enkleste måten vi håndterer det på er å ikke gjøre en damn shit annet enn å putte dem i fengsel. Noe som i USA er bra, siden fengslene er privatisert, og det å putte folk i fengsel er bra for landets økonomi. Hvor sykt er ikke det? Det er ikke bare ett problem for kvinner, eller for de som misshandler dyr og de som omvendt vil beskytte dyrene og naturen, de som har fått ett familiemedlem drept. Det er ikke bare ett problem for likestillingsministeren, eller de som ønsker å åpne krisesentre i Norge, som det er stor mangel på. I.flg. psykologen Per Isdal er det såpass mange som 100 000 norske menn (og dette er utenom mørketall) som regelmessig bruker fysisk vold og trussler mot sin partner, og alle andre er tause om dette. 6 000 kvinner blir voldtatt årlig, og for svært få voldsutøvere får det noen som helst konsekvens. Det vil si at det er lett å gjøre en slik forbrytelse i Norge. 20 % av norske kvinner blir utsatt for såpass sterk sexuell trakassering at de må forlate jobben sin. Ett slikt samfunn skaper ikke modige og sterke mennesker, tvert i mot skaper det frykt og mer vold. Ikke nok med det, så antar forskerene at hver FJERDE noske mann en eller annen gang i livet har utøvet vold mot en kvinne. Guatemala blir kaldt et machista samfunn på grunn av mangelen på lover som beskytter kvinnen, og mangel på oppfølging av kriminelle handlinger mot kvinner. Hva kaller vi Norge?

Hvorfor må Norge følge USA i kampen mot overgrep på kvinner i Kongo? I USA blir 1 av 4 kvinner slått og misshandlet av mannen /partneren sin. Jeg sier ikke at dette ikke er viktig å ha fokus på Kongo! Selvsagt er det det, men det viser seg faktisk at situasjonen for kvinner er likt over hele verden. Og hvorfor kalle det en "kamp"? Er ikke nettopp grunnen til volden mot kvinner i Kongo "kamp"? Det er ett land i krig.

25. november er FNs erklærte internatsjonale dag for avskaffelsen av vold mot kvinner, hvor de annerkjenner at vold mot kvinner er ett globalt problem og at det rammer kvinner uavhengig av sosial status /bakgrunn og etnisk opprinnelse. Hva dette forteller meg er at ingen av oss er i en possisjon hvor vi kan dømme eller fordømme en annen kultur eller land for noe som helst. Dømme og fordømme løser heller ingenting, jeg tror tvert i mot det bare tar vår fokus fra hva som skjer i vårt eget nabolag.

Nyt bildene av våre vakre medsøstre, i det fantasiske landet Guatemala :)



Jeg elsker fargene og mønstrene på blusene og skjørtene til kvinnene i Guatemala. Man blir bare glade av å se på dem!

Kvinner som sleger blomster i gaten.

Orange.

Gul.

En Maya drakt.