Leon

Inne i Basilica de la Asuncion, vokter av Nica (Nicaraguansk) kultur. Her inne, under en trist løve er graven til Nicaraguas store poet og Leons sønn Ruben Dario (over).

Nydelig Leon! Den første virkelige byen jeg har vært i på en stund. "Drop Dead Gorgeous" på en utslitt, "smuldrende" slags måte, med sine fabelaktige kunstsamlinger, vakre kirker, kosmopolitiske restauranter og fantastiske uteliv. Opprinnelig var Leon plassert på bakkene av vulkanen Momotombo, og fra hva jeg forstår har de spanske conquistadorene begått noen av sine grusommste utskeielser i gamle Leon, så når den mektige vulkanen reduserte det opprinnelige Leon til grus og sand i 1610, var selv conquistadorene, som bodde andre steder, overbevist om at det som skjedde var guddommelig straff. Byen var dømt fra starten, med sine uvanlig grusome og pengene-sultene tyranner som styrte, deres offentlig underholdning inkluderte halshugginger og villhunder som ble sendt for å fange innfødte ved den sentrale plaza, sentrum av byen. Etter en rekke jordskjelv mellom 1580 og 1608, og til slutt utbruddet fra Momotombo i 1610 flyktet spanjolene, med alt hva de kunne, for å bygge opp byen igjen, hvor det er i dag, stein på stein, og helgen for helgen, ved siden av urbefolkningens hovedstad Subtavia. Den gamle byen ble glemt og var begravet i 300 år, og i dag er en turistattraksjon og et UNESCO World Heritage Site. Jeg dro ikke dit for å se det, er det ikke mye å se (1 m. med murer). En diktator, Anastasio Somoza Garcia ble myrdet i Leon av poeten Rigoberto Lopez i 1956, noe den herskende familien aldri glemte. Da revolusjonen kom fikk familien sin hevn over Leon for drapet, med et hagl av kuler og bomber som fortsatt skjemmer byen. Et bra Hostel å bo i Leon er Bigfoot Hostel som har Pure Earth Cafe http://www.bigfootnicaragua.com/pureearth.html

med herlig vegetarisk mat. All maten er vegetarmat med bruk av organisk dyrket grønnsaker, og de har pizza kvelder på onsdager og søndager. De har super velsmakende bagels, og du kan få en stor kopp med utmerket cappucchino og fruktjuicer. Bigfoot er koblet til Green Pathways et reisebyrå som fremmer bærekraftig turisme.
http://www.sustainabletrip.org/profile/greenpathways. Bigfoots største attraksjonen blant reisende er vulcano boarding http://www.youtube.com/watch?v=UP3_UMAvyHQ

og mange mennesker kommer til Leon bare for å skli ned skråningen av Cerro Negro. Såvidt jeg vet det er den eneste vulkanen i verden det er mulig å skli ned. Det er mye arbeid å få opp et tung bord av tre, og deretter, kledd i en oransje beskyttelsesdrakt og briller sklir du ned. Det tar et par sekunder, når du er tilbake på Bigfoot blir du belønnet med 2 hjemmelagde mojitos (de er gode forresten), og hvis du bryter rekorden får du 5. For øyeblikket er det en israelsk jente har rekorden, 87 km. pr. t., og en gutt fra England har mennenes rekord; 88 km. pr. time nedover skråningen. Se etter tilbudene på Bigfooot. Den andre dagen i Leon gikk jeg til museet for legender og historie sammen med Amanda og Camilio, det var det mest skremmende og forstyrrende jeg har sett. Det var full skummle, dårlig lagde figurer. I ett rom er det historie om tortur, på barn, kvinner og menn, under revolusjonen. Og de andre rommene er bare full av store dukker eller figurer. Dessverre hadde jeg ikke med meg kamera, men sjekk ut denne nettsiden http://www.chickybus.com/2011/04/trippy-travel-photos-5-10/

og du vil få en ide om hvordan det er der. Museet var et fengsel før det ble til dette rare museet.

En vakker kirke ved sentrum av Leon.

Det er regntid og de tropiske regnstormene bringer med seg mengder med vann. Her kunne vi dusje rett utenfor Bigfoot!

Inne i Katedralen, den med Ruben Darios grav.

Katedralen sett fra utsiden, den er lokalisert på "Plaza Central" i Leon. Denne katedralen er Amerikas største og det var meningen at den skulle stå i Lima, Peru siden Lima var en mye viktigere by for Spania. Arkitekten Diego Jose de Porres Esquivel, Kaptein General i Guatemala (som også har designet andre store og berømte kirker i Amerika) gjorde ett behendig bytte og bygged katedralen til Lima her i Leon, mens den mer beskjedne kirken som skulle havne her i Leon ble bygget i Lima.

Maya, Toltec-Maya og Anasazi

Av og til kommer jeg over bøker og noveller som gjør meg nyskjerrig. Da jeg leste en bok kom jeg over ett folk som het Anasazi. Anasazifolket finnes det masse spor etter i Colorado, Utah, New Mexico og Arizona, noen av de mest berømte ruiner etter dem er bl.a. i Mesa Verde og Cacho Canyon. De byggde byene sine på klipper og er derfor kaldt "cliff-dwellers", klippeboere, og så forsvant de. Arkeologene er høyst uenige om hvor de dro, og hva som skjedde med dem. Akkurat som med Mayafolket. Forskerene vil si at Maya og kulturen deres lever enda, at det er ca 7 mill. igjen av dem i Mexico og Sentral-Amerika, mens når jeg snakker med med "mestizos" (mixblod) og de som i dag kalles maya, sier de selv at hverken folket eller kulturen lever lengre. De er etterkommere, men de føler ikke at de har nok av kulturen igjen til å kalle seg ekte Maya. Anasasifolket var ganske avanserte, både kulturelt, religiøst, arkitektur og jordbruk. Grunnen til at jeg tar dem opp her er at de hadde kontakt med Maya, eller egentlig Toltec-Maya. Som jeg har skrevet om i tidligere blog reiste en hersker fra Toltecbyen Tula (også kaldt Tollan) til Mayabyen Chitzén Itzá på Yucatan og tok dermed over som herskere.

Anasazibyggning over kjent som Kiva, brukt til religiøse- og stats møter og sermonier. Under er en Anasaziby.

Anasazihus.

Når alt det er sagt må jeg legge til at forskerene vet lite om Toltecene som folk, de kan like gjerne ha vært Aztec. Toltec er ett ord på Aztec-Nahuatl (for å gjøre det vanskeligere er det også ett språk som heter Maya-Nahuatl). som betyr en som er skolert og dyktig håndverker. Generelt sett klør arkeologer, antropologer og historikere seg i hodet når det gjelder alle disse folkene. Ett problem med historien i dag er att ingenting blir regnet som historie m.m. det er skrevet ned, så indianerenes orale tradisjoner (som de gjenngir ord for ord gjennom generasjoner) blir ikke tatt som historisk korrekt. Anasaziene hadde ett skriftspråk som kalles petroglyfer, og de finnes over alt hvor de bodde. Anasazi er forøvrig ett begrep navajoindianerene brukte om Anasazi, så man vet ikke hva de faktisk kaldte seg selv. Uansett, de historien så lang sier er at Toltec var dominerende i det sentrale høylandet av Mexico fra 10. til 12. århundre og byen Tula var en av deres store byer. Så forlot noen Tula og dro til Mayabyen Chichén Itzá ca 918. I en legende fra Mixtec ble en mann kaldt Åtte-Hjort Ozelot-Klo (Eight-Deer Ozelot-Claw) konge i Tilantongo som 19-åring, og i 1030 vant han flere slag mot andre folkeslag og gikk mot Tula for å innlemme byen i riket sitt og slik forene Mixteca Alta og Baja (Øvre og Nedre Mixteca). Åtte-Hjort hadde mange koner og fikk en mengde barn, mange av disse konene var kvinner av kongefamilier av andre folk han beseiret i krig. Mennene ble ofret og han selv eller hans sønner giftet seg med deres enker og døttre. Åtte-Hjort allierte seg med herskeren Fire-Tiger (Four-Tiger) hvis halvbror ble ofret, men dette forsøket på å redde imperiet sitt misslyktes og i 1063 ble Åtte-Hjort beseiret, tatt til fange og ofret.

Bildet er en utskjæring fra byen Tula.

En legende fra Toltec forteller at Quetzalcoatl, slangeguden (fugle-slangen, ordet er en miks mellom Quetzal en fugl med vakre grønne fjær og slange) som inkarnerte seg som Ce Acatl Topiltzin, sønn av Chichimec lederen Ce Tecpatl Mixcoatl, som hersket Culhuacán 1122-1150.
Tre år etter farens død dro Topiltzin to Tula for å kreve tittelen Quetzalcoatl; guddommelig konge. Kunst, metallarbeider, og håndverk blomstret i denne tiden og i.flg. Mendieta (skrifter) forbød Quetzalcoatl krig og vold, og utførte hverken dyre- eller menneskeoffring. På denne tiden hadde Tula en befolkning på rundt 120.000. En annen nedtegnet historie fra Toltec, Annals of Cuauhtitlan, forteller hvordan spåmenn prøvde å lure Quetzalcoatl til å gjenninnføre menneskeoffring i landet sitt, men han gjorde det aldri av kjærlighet til sitt folk. Dette provoserte spåmennene, og de begynte å spotte han og gjøre livet hans vanskelig ved triks og onde gjerninger (inspirert av den onde guden Tezcatlipoca). En av dem, Huemac ydmyket Quetzalcoatl så mye at han flyktet fra Tula og satte fyr på seg selv for å bli morgenstjernen (Venus). Huemac ble også tvunget til å flykte, og døde i Chapoltepec. Det er flere versjoner av denne legenden, men de synes å forklare Tulas fall i 1168. I de fleste versjoner flykter Huemac til Cincalco, der han begikk selvmord.
Bildet under er rester etter Tula, man vet ikke hvordan, og hvem som ødela byen.

Under; rester etter den store Toltec-Maya byen Chichén Itzá.

I følge ekspertne var det Toltec som brakte med seg menneskeoffringer til Chitzén Itza som eskalerte såpass mye at det ble en besettelse i folket. Mayaene skal opprinnelig ha vært ett svært spirituelt og fredelig folk som ofte har vært underlagt andre folk; Toltec, Zapotec og Aztec, som alltid synes å annkomme senest alle steder.

Utskjæringer i Chichén Itzá som forteller litt om mentaliteten til befolkningen.

Etter Tulas fall begynte nedgangen for Toltec gradvis. I to århundrer ble Mexico ble styrt av grupper av Mexicafolket (derav navnet Mexico) og ett folk som kalles Chichimecs (Dog People), som invaderte Toltec fra nordvest. Chichimec leder Xolotl grunnla Tenayuca ca 1201 og grunnla deretter Texcoco som hovedstad. Xolotls sønn grunnla ett dynasti.

Mot nordvest (i New Mexico, Colorado og Arizona) fantes Mogollon og Hohokam kulturene som var påvirket av Anasazi fra nord. I det 12. århundre led Anasazi et halvt århundre med tørke, og i løpet av det 13. århundre hadde de forlatt Chaco Canyon for å flytte til Moteuczoma Valley, som hadde 30.000 innbyggere. I klippene i Mesa Verde fjellene bodde det omkring 3 000. Hohokam, som hadde vært påvirket av meksikansk kultur gjennom handel, vandret ut av området, trolig sørover ca. 1400. I mellomtiden utviklet Anasazi seg til Pueblo kultur og bodde i store felles hus, som de mer krigerske Navaho og Apachene. Navahoene overtok det som hadde vært Anasazi territorium, og Apachene erstattet Mogollons og Hohokams i deres tidligere territorier. Handelen mellom disse stammene i sør dagens USA og Tula i Mexico, og så langt sør kanskje som Chitzén Itzá er antatt å ha hatt sitt hovedsete i dagens Pueblo Bonito.

Mennesker kan ha levd på den vestlige halvkule mer enn femti tusen år slik som legender om Lemuria eller Mu forteller om. Den gjengse troen er at en landbro mellom Asia og Nord-Amerika ble brukt av trekkende jegere mellom 40000 og 8000 f.Kr. Kanskje det er slik, men i følge historien er det snakk om noen få mennesker, hvordan kan de ha spredd seg, og vandret så langt sør uten å ha møtt på mennesker som allerede var der? De eldste fysiske bevis er radiokarbondatering fra sørlige Chile fra ca 33000 år tilbake, men enkelte arkeologer tviler på at det er bevis nok. God radiokarbondatering går tilbake kun ca 19 000 år. I følge moderne tro har Paleo-indiske jegere fulgt etter storvilt mellom 30.000 og 8000 f.Kr. og man har funnet stengjenstander fra rundt 15.000 år siden. Ett fasinerende folk som kalles Clovis som levde i dagens New Mexico skal ha jaktet mammut med spyd fra omtrent 11.000 f.kr. og Mexica kulturen begynte å utvikle rundt 7000 f.Kr. etter de store issmeltinger. De dyrket mais fra 5.000 f.Kr. og bønner fra 4000 f.kr., squash ble basismatvare sammen med chili pepper og avokadoer som de også domestiserte.

Da jeg var i Peru besøkte jeg Chávin de Huántar, de mest berømte ruinene etter en kultur som kalles Chávin. Stedet ligger nord for Lima og er veldig fasinerende med tanke på hvor avansert kunst og kultur de hadde allerede 900 f.kr. De lagde store skulpurer av kaimaner, fugler, mennesker og planter. De perfeksjonerte sin kunst så mye at de drev utvidet handel og dyrket sin religion i stedet for å gå til krig. Deres viktigste byer ble ødelagt av en flodbølge. I Sør-Amerika er Inka og Macchu Picchu det mest kjente av pre-europeisk historie, men Inka var faktisk ikke ett folk. Inka betyr konge, så det fantes mange byer som er like fantastiske eller mer fantastiske enn Macchu Picchu som ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener. En av disse byene er Kualap som man kan nå fra Cachapoyas.

La Llorona, Lord Wather og Doubble Bird

For Maya var Ceiba treet hellig. I følge deres mytologi var det livets tre, og stalaktittene i hulene, som representerte Mayaenes underverden, var ceibatreets røtter. Ved ceibatreets røtter kunne en vakker kvinne komme opp fra Xibalbá (underverden som vi har lært om tidligere) og entre inn i de levendes verden. Hun kan minne om Huldra da hun kunne forføre unge menn og i følge legenden drepte hun sitt eget barn. Jeg har lest den moderne versjonen av denne legenden på grunn av min interesse for psykologi, Carl Gustav Jung og hans teorier om arketyper. I den boken jeg leste legenden er den presentert som ett spansk eventyr fra det amerikanske kontinentet, og mye er forandret for å tilpasse spansk katolsk tro! Jeg ante ikke at dette eventyrets opprinnelse er i en Mayalegende! De elementer som mangler i eventyret er de alt for "hedenske"; f.eks. at hun kom fra Xibalbá gjennom røttene til ceibatreet, forførte unge menn, og at barnet hun skal ha drept er sammen med henne på alle avbildninger av legenden.

For å komme tilbake til legenden; La Llorana betyr "gråtekvinne" på spansk. La Llorana kommer fra Xibalbá hver natt for å lete etter barnet sitt i elven. Hun gråter og roper mens hun leter, hun drar det lange håret fram og tilbake i vannet. Det er det hele, ett kort eventyr. Legenden er mer kompleks. En annen interesant figur som kan sammenlignes med Fossekallen eller Nøkken er en mørk liten skikkelse kaldt Maya dverg som bor i /ved vann. I fl.g. Maya passet han på vann og betydde lykke, mange mayakonger har latt seg avbilde med en "dverg".

Veldig sterk sol gjorde at mange av bildene mine ser blå ut!

Caana

To timers kjøring på dårig vei fra San Ignacio, ved grensen til dagens Guatemala ligger, Caracol som betyr snegle på spansk, innhyllet i tykk jungel hvor jaguarer, aper og masse fugler kan bli sett. Turen er veldig interessant (igjen man trenger en guide og ett transportmiddel) da den går gjennom Mountain Pine Ridge som er dominert av nåletreskog som plutselig går over til vill jungel ved kryssingen av elven Macal. Det er ett ganske bisarr syn. Caracol er den største Maya bebyggelsen i Belize, men også spennende for settingen i jungelen og for alle fuglene som kan ses her. Beklager at jeg ikke har de norske navnene på alle men jeg nevner de jeg har sett; Falker, Acorn Woodpecker (hakkespett (jeg har sett flere arter hakkespetter)), Montezuma Oropendula (en slags Vever (bilder kommer)) som underholdt oss med sine rop og spillopper. De er ganske morsomme. Hannen er fargerik i gul og når han gjør sine førføreriske fremstøt kaster han seg fremover på grenen (det ser ut som om han skal falle ned) sprer de halefjærene slik at de gule vises, og så kommer han med en rullende, høy lyd, ender, kråkefugler, "Jays" og Killbill Tucan og mange andre jeg ikke husker navnet på i farten. Jeg har også lært masse om Mayaenes plantemedisin

Caracol, en gang i tiden den mektigste byen i hele Mayaverden. Allerede i 600 f.Kr. og har hatt minst 1500 år med kontinuelig bebyggelse, og vokste fra en beskjeden landsby til en by med minst 15 000 beboere, det er mer enn 2 X innbyggertallet i Belize City i dag. På den største strukturen som er kaldt Caana (sted med skyer) ble det funnet ett gravsted med en kvinne som må ha vært en viktig person. Hun var prinsesse i Calakmul (i Campeche, Mexico), Tikals (i Guatemala) værste rival, og ved a gifte seg med kongen av Caracol formet Caracol og Calakmul en allianse. Caracol ("Snegle" på spansk) hadde en konfrontasjon med Tikal nesten 100 km. unna i nordvest som Caracol vant, og etter dette kunne Tikal ha blitt tvunget til å oppgi noe av sin rikdom til Caracol. Caracol ligger på grensen til dagens Guatemala. Arkeologer kan med sikkerhet si at det var en krig fordi Mayaene hadde skriftspråk som gudinnen Izamma voktet over. Det er funnet en stele hvor det er skrevet ned med hireoglyfer at i 556 skjedde det vistnok en offring av noen fra Caracol i Tikal, videre beskriver steler at en krig mot Tikal ble vunnet av Kong Lord Wather (Vannherre) i Caracol mot Kong Double Bird (Dobbel Fugl) i Tikal i 561. Caracol gikk senere til krik mot Naranjo som også ligger i dagens Guatemala.Jeg har bilder av disse stelene og får kanskje anledning til å poste senere. Forhåpentligivs får jeg også til å poste mer om legender i Mayaverden. I mellomtiden nyt bildene :)

Utsikt fra Caana.


Ett Maya ansikt.

To masker. På toppen er regnguden Chac, munnen er markert med XXX som er Mayas symbol for vann. Under kan man tydelig se ett jaguaransikt; øyne, nesen som stikker ut og munnen under "bartene". Jaguaren hadde høyest rangering av alle dyrene og var ett symbol på styrke og makt.

Vakre Caracol. Etter å ha sett Mayaenes verden blir du aldri den samme igjen :)

Mexico DF, litt historie

Jeg har brukt noen dager nå på å suge inn Mexico DF, energien, kulturen, historie og menneskene, og tenker at i MORGEN onsdag skal jeg dra til Taxaco (utale; "tasko"). Det er MYE å sette seg inn i her, og jeg tror man kan bruke ett år minst på å utforske byen. Med 100 museer, mange historiske byggninger, kirker og kloster og alle teater og konserthus kan man ikke gjøre annet enn å velge, dessverre. De som bor her må ha en engels tolmodighet med all trafikkork og overfylte busser. For å bekjempe noe av problemer med forurensning, har byen forbud hver dag mot å kjøre biler som slutter på ett bestemt tall. For eksempel kan ikke biler som har registreringsskilt som slutter på 5 og 6 kjøre på mandager, de som slutter på 7 og 8 tirsdager osv.

Byen Mexico er bygd på toppen av Aztecbyen Teotihuacán som var hovedstad i ett rike som strakte seg til Guatemala. Opprinnelig var området ett høylandsbasseng med en rekke innsjøer og kanaler som gikk på kryss og tvers. Menneskesamfunn bebodde små øyer, og ved innsjøens bukter, og de snakket flere forskjellige språk. Hele Mexicodalen var fyllt med vann, og mennekser har holdt til her så langt tilbake som 30 000 f.kr. Innsjøen begynte å tørke inn, og menneskene i området gikk fra å være primært jegere og samlere til å begynne med jordbruk, og kultivering av mais og oppfinnelsen av ett vanningssytem gjorde at Teotihuacán vokste til en storby med over 100 000 mennesker. Teotihuacán ble innvadert av Toltec, som kan ha vært etterkommere av nomader, som overtok som den neste store sivilisasjonen og grunnla hovedstaden Tula. Toltec måtte kjempe for kontrollen over Mexicodalen med Aztec som dukket opp ett århundre etter Toltec, de var en omvandrende stamme som påsto at de kom fra Aztlán (Aztec betyr på nahuatl folket fra Aztlán, Aztlán er Aztecenes mytiske opphavsted nordvest i Mexco). I følge en legende besto Aztec av 7 stammer som bodde i 7 huler, den ene ble kaldt Mexica (derav navnet Mexico). Aztec skal også ha vært "leiesoldater" for ett folk som kaltes Tepanecas som bodde ved innsjøen i det området som enda kalles Chapultpec, hvor det i dagens Mexico DF er en "Bosque", skog, midt i byen med rester etter kanalene som engang var her. Området skal ha vært ganske barskt å leve i på den tiden, så de forskjellige folkeslag som bodde i Mexicodalen må ha vært i stadig konflikt med hverandre siden Aztecene skiftet allierte og kriget for Culhuacán med en høvding som het Cocoxtli. I det området som enda i dag kalles Xochimilco, og hvor dagens Mexico Citys "flytende hager" (man kan reise dit opp og dra på "cruise" gjennom kanalene) ledet Cocoxtli ett slag mot Xochimilico, hvor Aztec spilte en viktig rolle. De skal ha levert 8000 menneskeører som bevis på seieren over Xochimilco.

En allianse mellom Cocoxtlis datter og Aztechøvdingen skal ha gått galt på brylløpsdagen, så Aztecene ble sendt på ny vandring over sumpene til høylandsbassenget inntil de en dag i 1325 skal ha, i flg. legenden, sett en ørn spise en slange på toppen av en kaktus. De tolket dette som ett tegn på å bygge byen Tenochititlán som straks ble til datidens mest sofistikerte by, denne byen ligger nå under Mexico City, sammen med innsjøen som ble drenert av spanjolene for å bygge nåtidens by. Mye av byen var bygd på en sump, så Aztec skapte hager og plantet piletrær som man kan se rester av i Xochimilco. De høstet avlinger 3-4 ganger i løpet av ett år, men det var ikke nok til den voksende poppulasjonen, så de supplerte ved å gå til krig mot andre stammer. Da spanjolene kom i 1519 bodde over 200 000 mennesker i Tenochtitlán (1,5 million i hele dalen), og Aztec hadde slått seg sammen med Texcoco og Tlacopan folkene for å krige mot Tlaxcala og Huejotzingo som var øst i Mexicodalen. Man trengte ett stort antall mennesker som offer til solen for at den skulle stå opp hver dag. I dag er det bare en håndfull strukturer igjen etter Tenochtitlán, spanjolene rasserte byen totalt og bygde sin egen by på toppen av Aztecenes hovedstad. De førte også med seg sykdom som drepte så mange at det innen 100 år fantes færre enn 100 000 mennesker igjen av de opprinnelige stammene i dalen. Hernán Cortéz (som har fått gater og ett hav oppkaldt etter seg) bygde den nye elegante hovedstaden til Nueva España med brede rette gater på toppen av Aztecenes kanaler. Det var indianerene som måtte bygge byen; palassene, sykehusene og universitetene etter spansk design men med vulkansk stein som Aztec selv bygde sine templer av. Ødeleggelsen av Aztecenes kanaler har bydd på mange problemer for Mexico City; oversvømmelser og det faktum at byen har sunket ned i gjørmen etter den drenerte innsjøe siden 1700-tallet. I 1629 forårsaket kraftige regnskyll oversvømmelse av byen i hele 5 år.


Skog og kanaler midt i Mexico DF



Gatebilder.