Steinkvinnen

En dag midt på 1900-tallet var en jeger ute på jakt da han "snubblet" over noen høye steinkonstruksjoner i jungelen. Forran en av dem så han en ung vakker kvinne danse. Han ble så redd at han løp tilbake til landsbyen sin og fikk med seg folk opp til ruinene. Da de kom var kvinnen borte. Stedet fikk navnet Xunantunich ("Steinkvinne" på Yucatec Maya, utt.; suu-nahn-too-neetsj). Xunantunich er ett av de letteste stedene å reise til; man tar en buss fra "Mercado" i San Igniacio for B$ 1.50, kjør i 15 min. Han som samler penger fra deg vil fortelle deg hvor du skal gå av, dessuten er det lett å se er fordi det er en liten ferge og noen suvenirstaller ved veien. Ta med KLÆR for å bade, etter besøket i ruinene er elven ett forfriskende sted å nedkjøle seg etter gåturen opp til ruinene, og etter å ha vandret rundt i heten og utforsket. Når du drar tidlig på morgenen vil du kunne høre (og kanskje se) brølaper og forskjellige fugler (bilder av dyr kommer).

Grunnen til at jeg sier ta med KLÆR for å bade, er fordi jeg mener klær (lang t-skjorte og shorts) og ikke en liten bikini eller badedrakt (men det er lurt å ha under). Kvinner (og menn) i Belize svømmer med alle klærne på, og jeg anbefaler på det sterkeste å følge deres eksempel. Hvis du ønsker å få masse "uønsket" oppmerksomhet, er det en annen sak. Ellers bør du ha som livsregel: gjør som de lokale kvinnene gjør (uansett hva du ser andre turister gjøre), ellers blir du dessverre ikke mye respektert, og sånn er det bare! Det burde ikke være så vanskelig å dekke seg litt til. Menn i Belize er dessuten innpåslitene nok, så man trenger ikke eksponere seg ytterligere.

Når bussen har stoppet og du hopper av, vent på den lille fergen. En hyggelig mann tar deg over elven ved håndkraft, og så begynner du den 15 min. gåturen i varmen opp til ruinene.


El Castillo er den største konstruksjonen på stedet.

Utskjæringer som ble funnet på østsiden av El Castillo (slottet) med utskjæring av bl.a. Chac og andre guder.

El Castillo fra toppen av en mindre pyramide kaldt A-1 rett ovenfor, disse og strukturene rundt danner en Plaza.


Utsikt fra El Castillo, herfra er det en 360 grader utsikt over jungelen rundt.

Døråpning til ett soverom. Maya

Utskjæringer funnet på østsiden av El Castillo, man kan se ett jaguarfjes.

Dette er fergen som tar deg over den vakre elven som du kan ta en forfriskende dukkert i etter turen til ruinene. Spør hvor det er fint å bade, men egentlig kan du hoppe uti hvor som helst.

Xunantunich er veldig gammelt, allerede i 1000 f.Kr. var det bebyggelse i området. På den tiden var det kun en liten landsby, konstuksjonene av de store pyramidene begynte noen 100 år senere.

Mayalegende: Lotusblomsten
Det var en gang en prins fra ett kongerike i den dypeste av de dype Mayab jungler som het Chacdziedzib, det betyr Nattergal. Han var hodestups forelsket i datter av vokteren av en hellig cenote som het Nicté-Há, nå kjent som Lotusblomsten. Den Store Cenote var i mot ekteskap med datteren Lotusblomst, og kaldte inn til eldreråd. Det ble bestemt at Lotusblomst måtte dø, og at prins Nattergal skulle gifte seg kongens datter. Men hoffnarren hørte alt og advarte prinsen som straks sendte sine beste krigere for å hente Lotusblomst til Palasset, slik at han kunne gifte seg med henne. Den nobleste kriger ble sendt, men han døde av pilen til en morder. Hoffnarren så alt og fortalte det til prinsen. Denne gangen tok prinsen av den Røde Kappe med seg pil og bue og dro selv for å finne sin elskede. Den måneskinnsnatten voktet han over sine drømmer under ett ceibatre. Da solen sto opp gikk Lotusblomst for å se på speilbildet sitt i det hellige vannet, da hun så refleksjonen av sin prins i vannet. Han tok henne i armene sine, men en pil kom ut fra skyggene og spiddet hjertet hennes. Hun døde i armene til prinsen og kroppen hennes falt i vannet til den hellige cenoten, hjem for gudene. Prinsen var knust av den dype smerten. Badet i tårer ba han til gudene om medlidenhet og medfølelse. Så dyp var hans smerte at hjertet hans brakk i to,slik at han badet i en dam av blod ved kanten av cenoten. Gudene hørte han, så de sendte Vannherren og Fugleherren. Vannherren dykket dypt ned i cenoten og fovandlet prinsessens kropp til en vakker blomst; Lotusblomsten. Fugleherren stod over prinsens hjerte og fovandlet det til en vakker rød fugl; Nattergalen, for alltid full av kjærlighet.

Fra den dagen av, ved morgengry, kan man se den røde Nattergal komme til vannkanten av cenoter hvor den synger sin evige kjærlighet over den åpne Lotusblomsten.

Dyr og planter i jungelen

Tikal guiden Cecar med en stor tarantula (Tarantula).


Fiskehale planten (Fishtail)

Elefantøre (Elephant Ear), brukes som spinat i Guatemala, veldig sunn.

Hesteballer (Horseballs).

Montezuma Oropedola ved reirene (nests) som de bygger. Under er nærbilde av fuglen
(over and under)


Acorn Woodpecker (hakkespett hunn), female.

Spanglish er også ett språk!

En liten ekstra "treat" på turen til Caracol er at vi stopper ved noen elvedammer for å ta ett forfriskende bad etter å ha strevd rundt i varmen rundt pyramider og templer. Se bilder nedenfor :)

Dette er skiltet i Belize for en fartsdump; en sovende politimann, det er også det "offisielle" navnet for fartsdump i landet ;)

Jeg har sagt at jeg skulle demonstrere at spanglish er ett språk! Her er "beviset"; Rio er det spanske ordet for "elv", og on pools er engelsk for "på dammer" (elv på dammer). Rio On Pools!

Rio On Pools, mange dammer som det er vidundelig å bade i!

Rio On Pools sett fra en "mirador" (utsiktspunkt)

Rio Frio Cave, ett annet spanglish navn, fra innsiden.

Rio Frio Cave inngangen fra innsiden. Mountain Pine Ridge er full av huler.

En Mayalegende på kjøpet; Mannen som solgte sjelen sin.

Det var en gang en bra mann, men en ulykkelig mann som bestemte seg for å selge sjelen sin til Kizín ("djevelen"). Da han fant Kizín likte Kizín veldig godt ideen om å få sjelen til en god mann, men mannen ba om å få 7 ønsker til gjenngjeld.

Det første ønsket var masse penger, så den 1. dagen hadde mannen lommene fulle av gull. Den 2. dagen ville han ha perfekt helse, og det fikk han. Den 3. dagen ville han ha masse mat, så han spiste så mye han bare orket, og litt mer. Den 4. dagen ønsket mannen at han hadde kvinner, så han var omringet av de vakreste kvinner. Den 5. dagen ville mannen vite hvordan det var å ha makt, så han levde som en konge. For den 6. dagen ønsket han at han kunne reise på ett øyeblikk hvor som helst. Så mannen besøkte 1000 steder. Da den 7. dagen kom og mannen skulle få sitt siste ønske kom Kizín til han og spurte; "nå, hva tenker du nå? Hva vil du ha som ett siste ønske?" Mannen svarte; "jeg vil bare tilfredstille et dumt innfall jeg har!" "Og hva er det?" spurte Kizín. "Fortell meg det og jeg skal oppfylle det!" Mannen svarte: "Jeg vil at DU skal vaske disse svarte bønnene til de blir hvite!" "Det er lett!" Sa Kizín, og han begynte å vaske alle de svarte bønnene. Kizín vasket og vasket men de ble aldri hvite. "Denne mannen har lurt meg", tenkte Kizín, "og jeg har mistet en sjel. For at dette aldri skal skje med meg igjen skal jeg skape hvite bønner, svarte bønner, gule bønner og røde bønner!"

La Llorona, Lord Wather og Doubble Bird

For Maya var Ceiba treet hellig. I følge deres mytologi var det livets tre, og stalaktittene i hulene, som representerte Mayaenes underverden, var ceibatreets røtter. Ved ceibatreets røtter kunne en vakker kvinne komme opp fra Xibalbá (underverden som vi har lært om tidligere) og entre inn i de levendes verden. Hun kan minne om Huldra da hun kunne forføre unge menn og i følge legenden drepte hun sitt eget barn. Jeg har lest den moderne versjonen av denne legenden på grunn av min interesse for psykologi, Carl Gustav Jung og hans teorier om arketyper. I den boken jeg leste legenden er den presentert som ett spansk eventyr fra det amerikanske kontinentet, og mye er forandret for å tilpasse spansk katolsk tro! Jeg ante ikke at dette eventyrets opprinnelse er i en Mayalegende! De elementer som mangler i eventyret er de alt for "hedenske"; f.eks. at hun kom fra Xibalbá gjennom røttene til ceibatreet, forførte unge menn, og at barnet hun skal ha drept er sammen med henne på alle avbildninger av legenden.

For å komme tilbake til legenden; La Llorana betyr "gråtekvinne" på spansk. La Llorana kommer fra Xibalbá hver natt for å lete etter barnet sitt i elven. Hun gråter og roper mens hun leter, hun drar det lange håret fram og tilbake i vannet. Det er det hele, ett kort eventyr. Legenden er mer kompleks. En annen interesant figur som kan sammenlignes med Fossekallen eller Nøkken er en mørk liten skikkelse kaldt Maya dverg som bor i /ved vann. I fl.g. Maya passet han på vann og betydde lykke, mange mayakonger har latt seg avbilde med en "dverg".

Veldig sterk sol gjorde at mange av bildene mine ser blå ut!

Caana

To timers kjøring på dårig vei fra San Ignacio, ved grensen til dagens Guatemala ligger, Caracol som betyr snegle på spansk, innhyllet i tykk jungel hvor jaguarer, aper og masse fugler kan bli sett. Turen er veldig interessant (igjen man trenger en guide og ett transportmiddel) da den går gjennom Mountain Pine Ridge som er dominert av nåletreskog som plutselig går over til vill jungel ved kryssingen av elven Macal. Det er ett ganske bisarr syn. Caracol er den største Maya bebyggelsen i Belize, men også spennende for settingen i jungelen og for alle fuglene som kan ses her. Beklager at jeg ikke har de norske navnene på alle men jeg nevner de jeg har sett; Falker, Acorn Woodpecker (hakkespett (jeg har sett flere arter hakkespetter)), Montezuma Oropendula (en slags Vever (bilder kommer)) som underholdt oss med sine rop og spillopper. De er ganske morsomme. Hannen er fargerik i gul og når han gjør sine førføreriske fremstøt kaster han seg fremover på grenen (det ser ut som om han skal falle ned) sprer de halefjærene slik at de gule vises, og så kommer han med en rullende, høy lyd, ender, kråkefugler, "Jays" og Killbill Tucan og mange andre jeg ikke husker navnet på i farten. Jeg har også lært masse om Mayaenes plantemedisin

Caracol, en gang i tiden den mektigste byen i hele Mayaverden. Allerede i 600 f.Kr. og har hatt minst 1500 år med kontinuelig bebyggelse, og vokste fra en beskjeden landsby til en by med minst 15 000 beboere, det er mer enn 2 X innbyggertallet i Belize City i dag. På den største strukturen som er kaldt Caana (sted med skyer) ble det funnet ett gravsted med en kvinne som må ha vært en viktig person. Hun var prinsesse i Calakmul (i Campeche, Mexico), Tikals (i Guatemala) værste rival, og ved a gifte seg med kongen av Caracol formet Caracol og Calakmul en allianse. Caracol ("Snegle" på spansk) hadde en konfrontasjon med Tikal nesten 100 km. unna i nordvest som Caracol vant, og etter dette kunne Tikal ha blitt tvunget til å oppgi noe av sin rikdom til Caracol. Caracol ligger på grensen til dagens Guatemala. Arkeologer kan med sikkerhet si at det var en krig fordi Mayaene hadde skriftspråk som gudinnen Izamma voktet over. Det er funnet en stele hvor det er skrevet ned med hireoglyfer at i 556 skjedde det vistnok en offring av noen fra Caracol i Tikal, videre beskriver steler at en krig mot Tikal ble vunnet av Kong Lord Wather (Vannherre) i Caracol mot Kong Double Bird (Dobbel Fugl) i Tikal i 561. Caracol gikk senere til krik mot Naranjo som også ligger i dagens Guatemala.Jeg har bilder av disse stelene og får kanskje anledning til å poste senere. Forhåpentligivs får jeg også til å poste mer om legender i Mayaverden. I mellomtiden nyt bildene :)

Utsikt fra Caana.


Ett Maya ansikt.

To masker. På toppen er regnguden Chac, munnen er markert med XXX som er Mayas symbol for vann. Under kan man tydelig se ett jaguaransikt; øyne, nesen som stikker ut og munnen under "bartene". Jaguaren hadde høyest rangering av alle dyrene og var ett symbol på styrke og makt.

Vakre Caracol. Etter å ha sett Mayaenes verden blir du aldri den samme igjen :)

ATM og Krystalljomfruen

Mandag var det min tur å dra på en av de "top ten" turer i hele Sentral-Amerika, nemmelig den spennende turen til 'ATM'. Du vet sikkert hva jeg snakker om? Det er i alle fall en veldig berømt hule, besøkt av National Geographics som filmet der 2 dager, de har også hatt stor artikkel i bladet. Gudene våre var veldig stolte av å ha ledsaget og jobbet sammen med filmteamet fra National Geographics. ATM står selvsagt for Actun Tunichil Muknal, og turen inn dit tar deg med inn i den underjordiske verden til Maya som de kjente som Xibalbá. Det letteste og billigste er å gjøre turen fra San Ignacio, men det er mulig å gjøre turen fra nesten hele Belize. Hulen ligger ved foten av Maya Mountains, nærmeste lille landsby er Teakettle Village. For å komme dit må man ha guide og transportmiddel som tar deg med på en "bumpy ride", hompette tur på dårlig vei inn i jungelen til fjellet, det tar en time. Så må du gå 45 min til fots gjennom tett jungel, og krysse en elv som kalles Roaring Creek 3 ganger. Du må være forberedt på at etter dette er du aldri tørr igjen i løpet av dagen, så ta med ekstra klær som legges igjen i bilen! For å entre hulen starter du med å svømme over en dyp dam, vannet er iskaldt til å begynne med, så kroppen får ett lite sjokk. Dette må gjøres med alle klærne på, så det er lurt å ha noe lett. Insektmiddler med DEET og kremer, spesielt med kjemikalier, skal IKKE brukes på turen. Du vil bli opplyst om dette. Det er for å ikke kontaminere elven og hulen. På turen gjennom jungelen kan fugler og små dyr dukke opp, og guiden; i mitt tilfelle Eddie, vil kunne fortelle om de medisinske virkningene plantene har. Kunnskapen de har om plantene er nedarvet fra Maya, som gjorde nytte av alt i naturen. De brukte til og med hodet til bladskjærermaur til å sy /stifte sammen dype rifter og sår! Jeg må bare si at det er helt fantastisk hva man finner i naturen, vi må bare lære oss å bruke det. Hvis vi alle hadde hatt en brøkdel av kunnskaper hadde vi hatt mye bedre helse og tatt mye bedre vare på alt det fantastiske livet rundt oss, det er jeg overbevist om. I dagens Mayasammfunn brukes fremdeles kunnskapen de har arvet, og det finnes nå bøker om de medisinske plantene i Belize skrevet av en kvinne (Rosita Arvigo) som gikk i lære hos en sjaman som ble hele 103 år gammel. Denne sjamanen (Don Eligio) er veldig kjent, da han fikk besøk fra hele verden faktisk, som søkte kurer for sine plager hos han, og de ble faktisk friske også. Rosita viste at det ikke bare var magi, og startet ett prosjekt for å samle, identifisere og katalogisere planter i Belize. Over 300 arter blir forsket på i USA med tanke på kreft og AIDS bl.a.

Turen inn i hulen fortsetter i vann hele tiden, av og til er vannet til anklene og av og til opp til brystkassen. Oppmerksomhet på hvor du går er viktig, eller du kan skade deg stygt på de skarpe granittsteinene som fyller hulen. Det kan være vanskelig, for over alt ser man nydelige formasjoner av stalakitter og stalagmitter, som ser ut som eldgamle trær, av og til er hulen ganske åpen, og av og til må du slange deg gjennom trange åpninger. Det er lurt å ha på seg lukkede sko, og sokker må du ha fordi når du annkommer til slutt det området med etterlatenskaper etter Maya, må du ta av deg skoene, og man kan ikke gå barføtt p.g.a. at oljen på huden ødelegger krystallene som er dannet i hulen, det er også forbudt å røre noe annet enn granittsteinene, fordi stalaktitter kan falle ned ved berøring. inne i hulen må man klatre enkelte steder, det er litt skummelt, men det er bare å gjøre det. Panikk og klaustrofobi er ikke lurt å få her, det har hendt at en kvinne ble så hysterisk at det var så vidt de fikk henne ut, ikke rette stedet for slikt.

Premien for strevet får du når du kommer til Xibalbá; her ligger digre krukker og potter som Maya en gang i tiden har bært inn i hulen for å gjøre sine offringer til underverden. Offringene er korn, redskaper, kakaofrø (drikken for de gudommelige på jorden), og du vil se at det var mennesker der som aldri kom ut igjen. Offringene ble gjort til regnguden Chac (regn er fertilitet og gir avling). Under er potter med offergavene som ble båret inn. I noen var det også blod. I denne hulen har arkeologene latt alt være hvor det var. Det finnes en del andre huler i nærheten; Barton Creek cave og Che Chem Ha hvor de har funnet rester etter Maya.

Under er en stakkar som aldri kom ut av hulen igjen. En ung mann som ble offret for å blidgjøre gudene. Maya så på det som en ære å bli offret, og ønsket å bli sendt til "evigheten". Faktisk kunne de be kongen om å bli offret, hvorpå kongen fant en passende dato, basert på Mayakalenderen, for offringen. Om du tror det ikke var så morsomt å være undersått, så var det faktisk enda mindre morsomt å være konge, tenker jeg; Kongen måtte også gjøre sine offringer, og leve med dem. Det finnes en del steler (stein med hireoglyfer) som avbilder kongen med manglende fingrer. Kongen ble også disfigurert fra fødselen ved at pannen ble flatet med planker fra 5-månedersalderen, og han ble gjort skjeløyd fra han var spebarn. Kongen gjorde en del smertefulle sermonier for å late sitt eget blod til gudene. Til tross for alt dette så levde herskerene og eliten til de ble minst 80 år gamle, mens den øvrige befolkningen ble i gjennomsnitt 50 år gamle. En anne kuriositet er at man har funnet skjeletter i store pyramider (noe som tyder på at de må ha vært konge /herskerklasse) som er fra en mann på over 180 cm! Maya ble litt over 160 cm.



Inne i hovedsalen i hulen blir du betatt av stalaktittene i kalium-karbonat som glittrer i hodelyktlyset. Guiden gir deg dit kamera som han til nå har hatt på ryggen i en tørrsekk, og du følger guiden til en massiv åpning før den siste kraftanstrengelsen gjennstår, å klatre opp på en granitthylle for å se Krystalljomfruen, i sokkelesten. Det ble funnet 14 menneskeskjelett, 7 av dem av barn, alle har dødd i menneskeoffring, men på bildene under ser du det som er mest fantastisk av alle menneskelevninger som er funnet her; Krystalljomfruen. Hun ligger i en merkelig stilling langt inne i en gren av hulen, fullstendig bevart på grunn av krystaliseringsprosessen som har skjedd med skjelettet hennes.





Enn så lenge er denne hulen åpen for publikum, men den har så unik betydning og er så sårbar at det kan hende en dag den blir stengt for publikum, som er strengt kontrollert. Hele turen kan ta 10 timer. Ha med tørre klær og flippflopps til å bruke på turen hjem. Det er ikke kaldt i hulen så selv om jeg var våt hele dagen frøs jeg ikke. Vi gikk samme vei tilbake igjen, gjennom trange passasjer og svømme til inngangen, vannstanden var høyere da vi kom tilbake så det ble mer svømming.

Cahal Pech - den eldste Maya bebyggelsen Belize River Valley

Cahal Pech (utt.; 'kah-hal petsj') var en by allerede 1500 f.Kr.! Ikke like stor og imponerende som andre Mayabyer, men imponerende når det gjelder alder og når det gjelder arkitektur. Det er lett å komme seg dit, knapt 2 km. fra sentrum av San Ignacio, det er oppoverbakke, en taxi kan evt. også hyres, da det er veldig varmt og tungt å gå opp dit. Nedover er lett. Det koster B$ 10 å gå inn (Kr. 30), ett lite museum forklarer stedet. Noen ganger er det en guide der, jeg sniklyttet litt på en gruppe som var der.

Rom med senger som tilhørte en elitefamilie. Mesteparten av livet levde de utendørs, slik at matlaging og annet foregikk ute på plasaen.

Rester etter tempel

Mayaene hadde "svettehytter" hvor de renset seg for "urenheter" i form av episoder i fortiden, traumer osv. De renset seg også på denne måten for å gjøre seg klar til sermonier og feiringer. Nordamerikanske indianere har også denne tradisjonen, de renser seg selv av lignende årsaker. I fortiden også hvis de hadde gått til krig og drept, så renset de seg etter det for å kvitte seg med den urene handlingen.

Reisen til San Ignacio inn i Cayo Distrikt

Min siste dag i Belize City var lørdag. Adele ville ikke ha meg gående med alle tingene mine til busstasjonen, så hun kjørte meg det lille stykket til hovedstasjonen. Jeg har fortalt mye skremmende om Belize City nå, men det er ingen grunner til å være redd for hverken å oppholde seg der, eller å reise til og fra. Man må bare lytte til gode råd, og hvis man fremdeles føler seg utrygg kan man reise med de mye dyrere turistselskapene fra B. City og inn til Guatemala eller Mexico. Det er for øvrig mye, mye billigere og mye mer eventyr å reise med lokalbussen. For 7 B$ reiser du mellom B. City og San Ignacio. Gang det med 3 og du får NKr. 21. Det er bare å møre opp på stasjonen så kommer det alltid en buss. Bussen passerer Belmopan, som er hovedstaden i Belize etter at orkanen Hattie (det er en landsby som er oppkaldt etter denne orkanen; Hattieville) raserte byen i 1961. Fjorårets orkan i Belize het Richard, og du kan se "hans" arbeid bl.a. i Jaguar Paw. I Belmopan måtte jeg gå av bussen for å gå på do og da jeg kom inn var alle setene opptatt. Jeg hadde lagt vannflasken min igjen for å markere at setet var tatt, men det satt to unge menn der. Da jeg spurte etter vannflasken ropte noen menn lengre bak: "´ey, `tat`s lady seat, man!" De to mennene på setet mitt rørte seg ikke før bussens hjelpemanns oppmerksomhet ble påkaldt av at flere begynte å blande seg inn. Hjelpemannen kommanderte dem "get u`! sit in `da back! Get u`NOW! give `da lady `er seat!" Slik forsvarte flere menn mitt sete i bussen, og de to reiste seg, en måtte sitte bak ved bagasjen og en satt ved siden av meg. Så fortsatte vi reisen gjennom fantastisk natur, med utsikt til Maya Mountains, som nærmet seg kilometer for kilometer, og som skiller Cayo Distrikt fra Toledo Distrikt i sør og Stann Creek Distrikt i øst.

Jeg må fortelle litt om kvinnene i Belize City, de er mye tøffere enn toget. Det finnes nok ingen som kan pille dem på nesen, og de drar fordeler av å være så tøffe, de lar mennene jobbe for seg. Ett gjeng med pirater som er grove i målet og går rett på. Selv om Adele er aldri så vennlig og vil gjøre det meste for deg, så høres hun sint ut når hun snakker. Den creolsk som de bruker i B. City høres ganske agressiv ut til tider. Etter å ha tilbrakt en tid i B. City kan jeg skjønne hvorfor folk er fustrerte, de er fattige, og ser alle disse rike cruiseskip folkene komme i land, de er uten utdannelse og kultur. Hva enn emosjonelle eller fysiske mén B. City har pådratt deg så vil San Ignacio glatte det ut for deg mens du hviler i favntaket til Karibisk jungel og tenker på alt det utrolige du kan se og gjøre. Her er alt stikk motsatt av B. City, folk er lykkelige, avslappet og snakker en annen creolsk, og jeg skal ved en senere annledning demonstrere at spanglish er ett språk! San Ignacio er 1 times tid fra grensen til Guatemala, mange her er etterkommere etter spanjoler og indianere med spansk eller en av de 4 dialektene av Maya som finnes her i Belize som førstespråk. Mange som bor i små landsbyer er "asylsøkere" fra El Salvador, Guatemala og Honduras, dere vet sikkert at det har vært ganske heftige tilstander i disse landene. San Ignacio er også kaldt "twin city" fordi over elven Macal, som kommer fra Mountain Pine Ridge, som man må krysse Belizes eneste hengebru (som er gått ut på dato, så folk kjører fort over ;) er Santa Elena. Macal møter Mopal som kommer fra Guatemala, og der de møtes ett stykke å gå fra landsbyen danner de Belize River. Der Mopal "marries" (gifter seg med) Macal (som en venn her som heter Sergei liker å si) er det vidundelig å svømme, og jeg vet, fordi jeg har svømt der!


Det er Shell det!


Mitt drømmehus! Det er dessverre ikke til salgs! :(

Søtt lite hus i San Ignacio.

Cayo Distrikt er som Ville Vesten, med alle eventyr mulig. Her kan man dra på ridning inn i jungelen, utforske arkeologi, padle kano, utforske huler, svømme i elver, spionere på fugler og aper, høre på Bob Marley og prøve å finne ut av den gramatikkløse spansken de slår over i når de har snakket normal spansk med deg! En god seng å sove i kan man finne hos J & R, eller hos en familie som leier ut en seng. Selv hviler jeg ut mellom slagene på Hi-Et, ett familieeid gjestehus som tar B$ 20 (x 3 = Kr. 60) for ett privat rom med en god seng, delt bad. Internett og god mat finner du hos Flaya eid av rastafarien Mark. Han har også rom til leie og sammen med Sergei selger han turer til forskjellige destinasjoner. Mer om turer senere :)

For meg er det fremdeles onsdag, i dag har jeg vært i Xunantunich og etter det svømt i Mopan, mer om dette senere.