Reisen til San Ignacio inn i Cayo Distrikt

Min siste dag i Belize City var lørdag. Adele ville ikke ha meg gående med alle tingene mine til busstasjonen, så hun kjørte meg det lille stykket til hovedstasjonen. Jeg har fortalt mye skremmende om Belize City nå, men det er ingen grunner til å være redd for hverken å oppholde seg der, eller å reise til og fra. Man må bare lytte til gode råd, og hvis man fremdeles føler seg utrygg kan man reise med de mye dyrere turistselskapene fra B. City og inn til Guatemala eller Mexico. Det er for øvrig mye, mye billigere og mye mer eventyr å reise med lokalbussen. For 7 B$ reiser du mellom B. City og San Ignacio. Gang det med 3 og du får NKr. 21. Det er bare å møre opp på stasjonen så kommer det alltid en buss. Bussen passerer Belmopan, som er hovedstaden i Belize etter at orkanen Hattie (det er en landsby som er oppkaldt etter denne orkanen; Hattieville) raserte byen i 1961. Fjorårets orkan i Belize het Richard, og du kan se "hans" arbeid bl.a. i Jaguar Paw. I Belmopan måtte jeg gå av bussen for å gå på do og da jeg kom inn var alle setene opptatt. Jeg hadde lagt vannflasken min igjen for å markere at setet var tatt, men det satt to unge menn der. Da jeg spurte etter vannflasken ropte noen menn lengre bak: "´ey, `tat`s lady seat, man!" De to mennene på setet mitt rørte seg ikke før bussens hjelpemanns oppmerksomhet ble påkaldt av at flere begynte å blande seg inn. Hjelpemannen kommanderte dem "get u`! sit in `da back! Get u`NOW! give `da lady `er seat!" Slik forsvarte flere menn mitt sete i bussen, og de to reiste seg, en måtte sitte bak ved bagasjen og en satt ved siden av meg. Så fortsatte vi reisen gjennom fantastisk natur, med utsikt til Maya Mountains, som nærmet seg kilometer for kilometer, og som skiller Cayo Distrikt fra Toledo Distrikt i sør og Stann Creek Distrikt i øst.

Jeg må fortelle litt om kvinnene i Belize City, de er mye tøffere enn toget. Det finnes nok ingen som kan pille dem på nesen, og de drar fordeler av å være så tøffe, de lar mennene jobbe for seg. Ett gjeng med pirater som er grove i målet og går rett på. Selv om Adele er aldri så vennlig og vil gjøre det meste for deg, så høres hun sint ut når hun snakker. Den creolsk som de bruker i B. City høres ganske agressiv ut til tider. Etter å ha tilbrakt en tid i B. City kan jeg skjønne hvorfor folk er fustrerte, de er fattige, og ser alle disse rike cruiseskip folkene komme i land, de er uten utdannelse og kultur. Hva enn emosjonelle eller fysiske mén B. City har pådratt deg så vil San Ignacio glatte det ut for deg mens du hviler i favntaket til Karibisk jungel og tenker på alt det utrolige du kan se og gjøre. Her er alt stikk motsatt av B. City, folk er lykkelige, avslappet og snakker en annen creolsk, og jeg skal ved en senere annledning demonstrere at spanglish er ett språk! San Ignacio er 1 times tid fra grensen til Guatemala, mange her er etterkommere etter spanjoler og indianere med spansk eller en av de 4 dialektene av Maya som finnes her i Belize som førstespråk. Mange som bor i små landsbyer er "asylsøkere" fra El Salvador, Guatemala og Honduras, dere vet sikkert at det har vært ganske heftige tilstander i disse landene. San Ignacio er også kaldt "twin city" fordi over elven Macal, som kommer fra Mountain Pine Ridge, som man må krysse Belizes eneste hengebru (som er gått ut på dato, så folk kjører fort over ;) er Santa Elena. Macal møter Mopal som kommer fra Guatemala, og der de møtes ett stykke å gå fra landsbyen danner de Belize River. Der Mopal "marries" (gifter seg med) Macal (som en venn her som heter Sergei liker å si) er det vidundelig å svømme, og jeg vet, fordi jeg har svømt der!


Det er Shell det!


Mitt drømmehus! Det er dessverre ikke til salgs! :(

Søtt lite hus i San Ignacio.

Cayo Distrikt er som Ville Vesten, med alle eventyr mulig. Her kan man dra på ridning inn i jungelen, utforske arkeologi, padle kano, utforske huler, svømme i elver, spionere på fugler og aper, høre på Bob Marley og prøve å finne ut av den gramatikkløse spansken de slår over i når de har snakket normal spansk med deg! En god seng å sove i kan man finne hos J & R, eller hos en familie som leier ut en seng. Selv hviler jeg ut mellom slagene på Hi-Et, ett familieeid gjestehus som tar B$ 20 (x 3 = Kr. 60) for ett privat rom med en god seng, delt bad. Internett og god mat finner du hos Flaya eid av rastafarien Mark. Han har også rom til leie og sammen med Sergei selger han turer til forskjellige destinasjoner. Mer om turer senere :)

For meg er det fremdeles onsdag, i dag har jeg vært i Xunantunich og etter det svømt i Mopan, mer om dette senere.

Altun Ha - ya gotta Belize it, man!

"Du må bare to det, mann"

Språket i Belize er Creolsk. Det høres ut som fransk, og som brukket engelsk. Det er en blanding av fransk og engelsk, og jeg skjønner ikke så mye av det. Traff en mann fra den karibiske øyen Aruba, der snakker de en Creol som er en blanding av fransk, engelsk, spansk og portugisisk... hvem har lyst til å høre hvordan DET høres ut??


For dere som tror jeg er i ett livsfarlig land, slapp av. Akkurat nå nyter jeg livet i fredelige lille San Ignacio, hvor det er veldig trygt, menneskene er vennlige (til og med kvinnene) og Belize avslører at det er ikke bare flatt. Når det gjelder mennene er jeg fremdeles ikke sikker på om de er vennlige, eller VENNLIGE, skjønner? Men i det minste er de ikke så aggressive og pågående som i B. City, på langt nær. San Ignacio er mye mer turistisk enn B. City, ikke så rart kanskje, det er nært grensen til Guatemala, alle "bagpackers" drømmedestinasjon. Stedet er også omgitt av rullende grønne åser, som har navn som Maya Mountain og Mountain Pine Ridge. Å kalle dem fjell er sjenerøst, men gir vel mening i og med at hele nordøst er veldig flatt. I tillegg renner elvene Mopan og Macal gjennom her. Ved Bullett Tree, hvor de møtes er det deilige å bade i når tempen er høy.

Men tilbake til B. City en liten tur, eller nærmere bestemt Altun Ha. Altun Ha er en Mayaby en times kjøring fra B. City, siden det ikke går busser ut dit, ble jeg med på en tur fra Tourist Village i B.C. Dette er en annen raritet med B.C.; at det finnes en egen Tourist Village her. Hvorfor? Jo, det er for at (undskyld at jeg sier det) fete amerikanere med fete lommebøker (som kommer cruiseskip med pompøse navn som "Norwegian Starlight", "Norwegian Sun" osv setter sine gjester i land der (og det er kun borgere av USA)) skal være trygge og komfortable i det tøffe miljøet som B.C. har å by på. På denne måten blir de gjetet rundt til steder hvor de kan shoppe litt, og de kan kjøpe en tur på båten (mer om dette senere, og om BEVISSTHET og ansvar som turist) til en destinasjon eller ett eventyr som er tilgjengelig innen 4 timer. Så, det var slik JEG havnet på en tur sammen med USA-borgere fra skipene Norwegian-ett-eller-annet, og ble rushet rundt ruinene i en fei! Yes man, you gotta Belize it! Tourist Village i B.C. er PRIVAT, og det eneste stedet i hele byen hvor alt ikke ser forfallent og nedslitt ut, og det er ganske FINT der, med på Altun Ha turen fikk vi en bilomvisning i denne delen av byen.

Altun Ha er ikke så imponerende som ruinene i Mexico, og mye er restaurert, fordi man trodde førts at det var bare en haug med steiner som lokalbefolkningen plukket steiner fra og solgte som ett levebrød. Det var ikke før man fant praktfulle gjenstander av jade at man fikk øynene opp for at man var i ferd med å ødelegge en Mayaby. Antagelig har Maya flyktet fra Yucatán av forskjellige årsaker, for å slippe unna Toltec, Aztec og til slutt spanjolene. Det som er sikkert er at Maye bygget byer i Belize og Guatemala i området som kalles Petén (etter elven Petén - Itzá) og en kultur vokste opp her. De bygget sine byer i linje, jeg var på Cahal Pech i dag (den 10. april) og fra toppen av den største pyramiden kan man se toppen av Xunantunich ('tsuu -nan-tonisj') en by byggd på linje med Cahal Pech. Altun Ha er 1000 km fra Teotihuacan i Mexico og 10 km vest for den Karibiske kyst, og har vært bebodd fra ca. 200 f.kr. 16 meter høye Temple of the Masonry Altars (nedenfor) er den mest kjente strukturen, og avbildet på logoen til det beliziske ølet Belkin. På dette templet finner du gudebilder. Stedet ble reddet, og avdekket takket være en viss doktor David Pendergast, fra 1965 har de avdekket strukturer, og enda er mye under jorden. Vi gikk en liten jungeltur til Mayaenes vannreservoar, en naturlig stor dam (den blir kalt en dam (pond) av befolkningen) som aldri minker i vannmasse selv om det er tørke. Mange bl.a. Emmanuel (Manny, guiden for turen som vokste opp der, fortalte om hvordan han spilte fotball der og hjalp Dr. Pendergast med arbeidet) sier at de har sett "overnaturlige fenomener" ved denne dammen i form av en skapning som de tror er en av mayaenes guder eller feer.



Mayaenes vannressurser, denne "dammen" har alltid samme vannstand, selv under tørke!