La Llorona, Lord Wather og Doubble Bird

For Maya var Ceiba treet hellig. I følge deres mytologi var det livets tre, og stalaktittene i hulene, som representerte Mayaenes underverden, var ceibatreets røtter. Ved ceibatreets røtter kunne en vakker kvinne komme opp fra Xibalbá (underverden som vi har lært om tidligere) og entre inn i de levendes verden. Hun kan minne om Huldra da hun kunne forføre unge menn og i følge legenden drepte hun sitt eget barn. Jeg har lest den moderne versjonen av denne legenden på grunn av min interesse for psykologi, Carl Gustav Jung og hans teorier om arketyper. I den boken jeg leste legenden er den presentert som ett spansk eventyr fra det amerikanske kontinentet, og mye er forandret for å tilpasse spansk katolsk tro! Jeg ante ikke at dette eventyrets opprinnelse er i en Mayalegende! De elementer som mangler i eventyret er de alt for "hedenske"; f.eks. at hun kom fra Xibalbá gjennom røttene til ceibatreet, forførte unge menn, og at barnet hun skal ha drept er sammen med henne på alle avbildninger av legenden.

For å komme tilbake til legenden; La Llorana betyr "gråtekvinne" på spansk. La Llorana kommer fra Xibalbá hver natt for å lete etter barnet sitt i elven. Hun gråter og roper mens hun leter, hun drar det lange håret fram og tilbake i vannet. Det er det hele, ett kort eventyr. Legenden er mer kompleks. En annen interesant figur som kan sammenlignes med Fossekallen eller Nøkken er en mørk liten skikkelse kaldt Maya dverg som bor i /ved vann. I fl.g. Maya passet han på vann og betydde lykke, mange mayakonger har latt seg avbilde med en "dverg".

Veldig sterk sol gjorde at mange av bildene mine ser blå ut!

Caana

To timers kjøring på dårig vei fra San Ignacio, ved grensen til dagens Guatemala ligger, Caracol som betyr snegle på spansk, innhyllet i tykk jungel hvor jaguarer, aper og masse fugler kan bli sett. Turen er veldig interessant (igjen man trenger en guide og ett transportmiddel) da den går gjennom Mountain Pine Ridge som er dominert av nåletreskog som plutselig går over til vill jungel ved kryssingen av elven Macal. Det er ett ganske bisarr syn. Caracol er den største Maya bebyggelsen i Belize, men også spennende for settingen i jungelen og for alle fuglene som kan ses her. Beklager at jeg ikke har de norske navnene på alle men jeg nevner de jeg har sett; Falker, Acorn Woodpecker (hakkespett (jeg har sett flere arter hakkespetter)), Montezuma Oropendula (en slags Vever (bilder kommer)) som underholdt oss med sine rop og spillopper. De er ganske morsomme. Hannen er fargerik i gul og når han gjør sine førføreriske fremstøt kaster han seg fremover på grenen (det ser ut som om han skal falle ned) sprer de halefjærene slik at de gule vises, og så kommer han med en rullende, høy lyd, ender, kråkefugler, "Jays" og Killbill Tucan og mange andre jeg ikke husker navnet på i farten. Jeg har også lært masse om Mayaenes plantemedisin

Caracol, en gang i tiden den mektigste byen i hele Mayaverden. Allerede i 600 f.Kr. og har hatt minst 1500 år med kontinuelig bebyggelse, og vokste fra en beskjeden landsby til en by med minst 15 000 beboere, det er mer enn 2 X innbyggertallet i Belize City i dag. På den største strukturen som er kaldt Caana (sted med skyer) ble det funnet ett gravsted med en kvinne som må ha vært en viktig person. Hun var prinsesse i Calakmul (i Campeche, Mexico), Tikals (i Guatemala) værste rival, og ved a gifte seg med kongen av Caracol formet Caracol og Calakmul en allianse. Caracol ("Snegle" på spansk) hadde en konfrontasjon med Tikal nesten 100 km. unna i nordvest som Caracol vant, og etter dette kunne Tikal ha blitt tvunget til å oppgi noe av sin rikdom til Caracol. Caracol ligger på grensen til dagens Guatemala. Arkeologer kan med sikkerhet si at det var en krig fordi Mayaene hadde skriftspråk som gudinnen Izamma voktet over. Det er funnet en stele hvor det er skrevet ned med hireoglyfer at i 556 skjedde det vistnok en offring av noen fra Caracol i Tikal, videre beskriver steler at en krig mot Tikal ble vunnet av Kong Lord Wather (Vannherre) i Caracol mot Kong Double Bird (Dobbel Fugl) i Tikal i 561. Caracol gikk senere til krik mot Naranjo som også ligger i dagens Guatemala.Jeg har bilder av disse stelene og får kanskje anledning til å poste senere. Forhåpentligivs får jeg også til å poste mer om legender i Mayaverden. I mellomtiden nyt bildene :)

Utsikt fra Caana.


Ett Maya ansikt.

To masker. På toppen er regnguden Chac, munnen er markert med XXX som er Mayas symbol for vann. Under kan man tydelig se ett jaguaransikt; øyne, nesen som stikker ut og munnen under "bartene". Jaguaren hadde høyest rangering av alle dyrene og var ett symbol på styrke og makt.

Vakre Caracol. Etter å ha sett Mayaenes verden blir du aldri den samme igjen :)

ATM og Krystalljomfruen

Mandag var det min tur å dra på en av de "top ten" turer i hele Sentral-Amerika, nemmelig den spennende turen til 'ATM'. Du vet sikkert hva jeg snakker om? Det er i alle fall en veldig berømt hule, besøkt av National Geographics som filmet der 2 dager, de har også hatt stor artikkel i bladet. Gudene våre var veldig stolte av å ha ledsaget og jobbet sammen med filmteamet fra National Geographics. ATM står selvsagt for Actun Tunichil Muknal, og turen inn dit tar deg med inn i den underjordiske verden til Maya som de kjente som Xibalbá. Det letteste og billigste er å gjøre turen fra San Ignacio, men det er mulig å gjøre turen fra nesten hele Belize. Hulen ligger ved foten av Maya Mountains, nærmeste lille landsby er Teakettle Village. For å komme dit må man ha guide og transportmiddel som tar deg med på en "bumpy ride", hompette tur på dårlig vei inn i jungelen til fjellet, det tar en time. Så må du gå 45 min til fots gjennom tett jungel, og krysse en elv som kalles Roaring Creek 3 ganger. Du må være forberedt på at etter dette er du aldri tørr igjen i løpet av dagen, så ta med ekstra klær som legges igjen i bilen! For å entre hulen starter du med å svømme over en dyp dam, vannet er iskaldt til å begynne med, så kroppen får ett lite sjokk. Dette må gjøres med alle klærne på, så det er lurt å ha noe lett. Insektmiddler med DEET og kremer, spesielt med kjemikalier, skal IKKE brukes på turen. Du vil bli opplyst om dette. Det er for å ikke kontaminere elven og hulen. På turen gjennom jungelen kan fugler og små dyr dukke opp, og guiden; i mitt tilfelle Eddie, vil kunne fortelle om de medisinske virkningene plantene har. Kunnskapen de har om plantene er nedarvet fra Maya, som gjorde nytte av alt i naturen. De brukte til og med hodet til bladskjærermaur til å sy /stifte sammen dype rifter og sår! Jeg må bare si at det er helt fantastisk hva man finner i naturen, vi må bare lære oss å bruke det. Hvis vi alle hadde hatt en brøkdel av kunnskaper hadde vi hatt mye bedre helse og tatt mye bedre vare på alt det fantastiske livet rundt oss, det er jeg overbevist om. I dagens Mayasammfunn brukes fremdeles kunnskapen de har arvet, og det finnes nå bøker om de medisinske plantene i Belize skrevet av en kvinne (Rosita Arvigo) som gikk i lære hos en sjaman som ble hele 103 år gammel. Denne sjamanen (Don Eligio) er veldig kjent, da han fikk besøk fra hele verden faktisk, som søkte kurer for sine plager hos han, og de ble faktisk friske også. Rosita viste at det ikke bare var magi, og startet ett prosjekt for å samle, identifisere og katalogisere planter i Belize. Over 300 arter blir forsket på i USA med tanke på kreft og AIDS bl.a.

Turen inn i hulen fortsetter i vann hele tiden, av og til er vannet til anklene og av og til opp til brystkassen. Oppmerksomhet på hvor du går er viktig, eller du kan skade deg stygt på de skarpe granittsteinene som fyller hulen. Det kan være vanskelig, for over alt ser man nydelige formasjoner av stalakitter og stalagmitter, som ser ut som eldgamle trær, av og til er hulen ganske åpen, og av og til må du slange deg gjennom trange åpninger. Det er lurt å ha på seg lukkede sko, og sokker må du ha fordi når du annkommer til slutt det området med etterlatenskaper etter Maya, må du ta av deg skoene, og man kan ikke gå barføtt p.g.a. at oljen på huden ødelegger krystallene som er dannet i hulen, det er også forbudt å røre noe annet enn granittsteinene, fordi stalaktitter kan falle ned ved berøring. inne i hulen må man klatre enkelte steder, det er litt skummelt, men det er bare å gjøre det. Panikk og klaustrofobi er ikke lurt å få her, det har hendt at en kvinne ble så hysterisk at det var så vidt de fikk henne ut, ikke rette stedet for slikt.

Premien for strevet får du når du kommer til Xibalbá; her ligger digre krukker og potter som Maya en gang i tiden har bært inn i hulen for å gjøre sine offringer til underverden. Offringene er korn, redskaper, kakaofrø (drikken for de gudommelige på jorden), og du vil se at det var mennesker der som aldri kom ut igjen. Offringene ble gjort til regnguden Chac (regn er fertilitet og gir avling). Under er potter med offergavene som ble båret inn. I noen var det også blod. I denne hulen har arkeologene latt alt være hvor det var. Det finnes en del andre huler i nærheten; Barton Creek cave og Che Chem Ha hvor de har funnet rester etter Maya.

Under er en stakkar som aldri kom ut av hulen igjen. En ung mann som ble offret for å blidgjøre gudene. Maya så på det som en ære å bli offret, og ønsket å bli sendt til "evigheten". Faktisk kunne de be kongen om å bli offret, hvorpå kongen fant en passende dato, basert på Mayakalenderen, for offringen. Om du tror det ikke var så morsomt å være undersått, så var det faktisk enda mindre morsomt å være konge, tenker jeg; Kongen måtte også gjøre sine offringer, og leve med dem. Det finnes en del steler (stein med hireoglyfer) som avbilder kongen med manglende fingrer. Kongen ble også disfigurert fra fødselen ved at pannen ble flatet med planker fra 5-månedersalderen, og han ble gjort skjeløyd fra han var spebarn. Kongen gjorde en del smertefulle sermonier for å late sitt eget blod til gudene. Til tross for alt dette så levde herskerene og eliten til de ble minst 80 år gamle, mens den øvrige befolkningen ble i gjennomsnitt 50 år gamle. En anne kuriositet er at man har funnet skjeletter i store pyramider (noe som tyder på at de må ha vært konge /herskerklasse) som er fra en mann på over 180 cm! Maya ble litt over 160 cm.



Inne i hovedsalen i hulen blir du betatt av stalaktittene i kalium-karbonat som glittrer i hodelyktlyset. Guiden gir deg dit kamera som han til nå har hatt på ryggen i en tørrsekk, og du følger guiden til en massiv åpning før den siste kraftanstrengelsen gjennstår, å klatre opp på en granitthylle for å se Krystalljomfruen, i sokkelesten. Det ble funnet 14 menneskeskjelett, 7 av dem av barn, alle har dødd i menneskeoffring, men på bildene under ser du det som er mest fantastisk av alle menneskelevninger som er funnet her; Krystalljomfruen. Hun ligger i en merkelig stilling langt inne i en gren av hulen, fullstendig bevart på grunn av krystaliseringsprosessen som har skjedd med skjelettet hennes.





Enn så lenge er denne hulen åpen for publikum, men den har så unik betydning og er så sårbar at det kan hende en dag den blir stengt for publikum, som er strengt kontrollert. Hele turen kan ta 10 timer. Ha med tørre klær og flippflopps til å bruke på turen hjem. Det er ikke kaldt i hulen så selv om jeg var våt hele dagen frøs jeg ikke. Vi gikk samme vei tilbake igjen, gjennom trange passasjer og svømme til inngangen, vannstanden var høyere da vi kom tilbake så det ble mer svømming.