Carl Gustav Jung, NASA og Vaskebjørn

Når man er i Karibien, tror jeg Bob Marley `s musikk er hva folk flest vil huske at de hørte. Jeg kan forstå hans popularitet, musikken er perfekt for det late, ubekymrede liv i varmen, med lange strekninger av strender og jungel. I Puerto Viejo hører man all slags musikk, men takk Gud, siden jeg forlot Guatemala har jeg sluppet unna musikken til Rhianna, Britany Spears deres medsammensvorne. I stedet er det salsa,  merengue, cumbia, raeggeton og bedre band og musikere fra den vestlige verden som blir spilt. Bussen ned (det er nedoverbakke fra du starter fra San Jose) til kysten, Puerto Viejo, tar 3 timer (hvis jeg husker riktig, føles det som for lenge siden). Veien går ganske bratt nedover og er ganske svingete, så jeg følte meg som om frokosten min var i ferd med å komme opp igjen av og til. Du kan ikke se veldig mye annet enn grønt, fordi veien er smal og omgitt av åser og vegetasjon. Puerto Viejo er et vakkert sted ved kysten, og veldig turistisk. Jeg var heldig nok til å besøke stedet i løpet av lavsesongen, slik at stedet ikke var over "overgrodd" av turister, men det var backpackere og ganske mange familier fra Tyskland og Holland rundt omkringt. I helgene, liker Ticas selv å komme dit, rømmer fra byene for å få litt sol og natur.

Dagen etter at jeg kom til Puerto Viejo jeg tok bussen til Cahuita Nasjonalpark. Det er en litt spesiell park fordi det beskytter tropisk lavland våt skog (regnskog), strand og korallrev. Det finnes over 500 arter av fisk og et bredt utvalg av fugler og pattedyr. På bildet under kan du se den lille fyren jeg møtte, vandrende alene på stien ved stranden. Jeg var i parken svært tidlig (tok en buss i retning Limon 09:00 om morgenen, og var i parken etter 30 min.), Jeg gikk alene (ikke mange turister som var kommet ennå) i egne tanker min egen verden, fotograferte, da jeg hørte en lyd bak meg. Da jeg så bak meg, var det en vaskebjørn som kom mot meg, ganske ubekymret over at et menneske gikk der. Glad for at jeg hadde kameraet mitt klart, fordi denne lille fyren var opptatt, og var ikke i ferd med å stoppe opp og posere for meg. Han passerte meg, og jeg stoppet for å prøve å "snappe" ett bilde av ham et par ganger, men han gikk raskt bortover stien. Da han hørte meg følge ham (det var på "menneske stien"!), kikket han først tilbake på meg litt refsende, og etter en siste "salut" forsvant han inn i jungelen. Den vaskebjørnen som bor i dette området av Costa Rica er "crab-eating Raccoon" (spiser krabbe) og er innfødt til myrlendt og jungel områder i Sentral (Costa Rica)-og Sør-Amerika (ned sørover til nord i Argentina og Uruguay (øst for Andes, og de finnes også i Trinidad og Tobago)). De lever av krabbe, hummer og andre krepsdyr og noen ganger de skal beite på små amfibier, skilpadde egg og frukt. Min venn her har en god kilde til alle disse matvarene. En måte å gjennkjenne dem som vaskebjørn er banditt masken og buskete, ringet hale. Den kystnære krabbe-spisende vaskebjørnnen er ikke så buskete som vanlig vaskebjørn og virker mindre og slankere. De vokser til 41-60 cm (hode til hale, er halen 20-42 cm), skulderhøyde er ca. 23 cm. hunner er vanligvis litt mindre enn hannene. Vaskebjørn er nattaktive dyr (men ikke strengt nattaktig, de gå ut dagtid for mat av og til, spesielt hunner med unger i hiet), reiser i små grupper på 1 eller 2 familier søker etter frukt, grønnsaker og små dyr (hvis de er den vanlige vaskebjørnen funnet i USA og Canada). Ofte kan de sees vaskende hendene sine og maten i vann før de spiser som om de vasker maten. De er gode svømmere, men de foretrekker å være opp i et tre, som er der de er oftest funnet. Oppe i et tre er de bevisst alt rundt dem, og kan se farer som er langt borte. Vaskebjørn er svært nysgjerrige forlater ingenting uoppgjort. Dette har sine opp og ned sider. Nysgjerrighet kan bane vei for nye og spennende ting. Men nysgjerrighet uten forsiktighet kan bane vei til trøbbel. Det spanske navnet på dyret er mapache og det kommer fra Nahuatl (Maya-språk). Maya og Aztec kalte den mapachin.
vaskebjørn mytologi: Dette er virkelig en interessant dyr, og interessant at jeg møtte ham! I indiansk (Abenaki og Penobscot stammene) mytologi var det en vaskebjørn Gud som kaltes Azeban hvis talenter er rampete, morsom og trivielt. Han dukker opp i mange historier for barn der han medfører problemer for andre. Abenaki og Penobscots er relaterte stammener som bor i Canada (New England og Quebec), de snakker Abenaki men nå bare en håndfull mennesker snakker Abenaki. Deres tradisjonelle hjemlandet for Abenaki er Wobanakik (Place of the Dawn), deres navn på NE og Quebec. Mange indianerstammer ser vaskebjørnen som en bløffmaker og en ugagnskråke, men på samme tid er dyktigheten og fingerferdigheten, og å kunne unnslippe fare og skaffe mat beundret, så mange stammer bruker vaskebjørnen som klan / totem dyr, blant dem Shawnee og Irokees (og mange andre, de har en vaskebjørn dans i deres danse tradisjon). En morsom og sann historie handler om NASA `s vaskebjørn, som spilte ett puss for dem i verdensrommet, i januar 2004. En nysgjerrig vaskebjørn klarte på en eller annen måte komme seg ombord den internasjonale romstasjonen, sammen med forskerene, men ble ikke oppdaget før den var i bane rundt jorden. Han puttet sine behendige labbenr på kontrollknappene og sendte farelys og alarmer. ISS Science offiser Mike Fincke så ikke ut til å flippe av den grunn, men uttalte: "Dette er hvordan astronauter lærer å takle nye ting," og la til, "Du må applaudere den lille fyren, han er utholdende!"

Vaskebjørn i psykologi, som totem dyr og i dyre medisin; Tidlig Amerikanse indianske metoder for å tolke dyr som ett totems var, i teorien, ikke altfor langt fra den ubevisste betydningen av drømmer senere, som kan tilbakeføres til Sigmund Freud`s teorier, eller tolkning av meningsfylte sammentreff som ble praktisert av den kjente psykoanalytikeren, Carl Gustav Jung. Et totem ble ansett som et alter-ego, både en demon og en guide, så egenskapene til dyret enten forsterket eller utryddet, avhengig av hvem som hadde den åndelige medisinen når en person ble syk. Måten dyret dukket opp i visjoner og drømmer, eller kom til en person, ble sett på som speil for vår psyke. Det kan sammenlignes med hvordan Jung beskrev synkronisitet. Totem dyret ble antatt å bringe et budskap om å gjøre en person en bedre person, eller god. Vaskebjørnen er VELDIG verbal, det kan uttrykke 50 lyder blant dem hisse som en katt, klynke som et barn, grynte som en bjørn, hyle som en hund og så videre og så videre. Det gjør den mystisk og vanskelig å identifisere. Plus, den bærer en maske. I indiansk dyre medisin kan vaskebjørnen bli brukt til å overtale en sjenert person å snakke og konversere, og det motsatte, oppmuntre ekstrovert til å øve mer stillhet. Et totem dyrs negative trekk (i tilfellet vaskebjørn; ugagn og lureri) ville bli nedprioritert for fullt ut å lære sitt totems leksjon. Indianerne hadde rett nok da de menter at dyr er eldre enn menneskeheten, og ofte klokere, og dermed ble dyreriket ble sett på som en rik kilde til åndelig lærdom. Den doble naturen til vaskebjørnen gjør ham meget interessant. Han er underfundig, aktiv om natten, mens han hviler dovent gjennom dagen. Han er en opportunist og vil ta over et ekorn reir eller hjemmet til en bever. Han kan være i et tre, eller i hagen din (ikke i Norge selvsagt). Han tilpasser seg perfekt til moderne byliv. Som en totem, advarer dyre medisin mot plyndringen hans, men applauderer hans fleksibilitet. De har mer enn ett hjem og er i så måte en slags vagabond. Vaskebjørnen er grådig, men så sjarmerende at han kommer unna med det. Han elsker kunstnerisk tyveri og stjeler med sånn uskyldighet, at det blir en dyd. Men han vil dele sine ressurser med de mindre heldige. Vaskebjørnens "hender" er ett symbol som representerer holding, motta eller gi. Hvis en vaskebjørn kommer til deg, kan du bli bedt om å gi slipp på en situasjon, en person, tro eller vane. Motsatt, kan meldingen være for deg å motta gaver som tilbys deg av universet. Med vaskebjørn medisin kan du bli så uimotståelig at du vil slippe unna med nesten hva som helst (men de innfødte sier det ikke er tilrådelig og at en annen totem dyr vil dukke opp). Under; Cahuita National Park, hjemmet til vaskebjørnen min.

Det fine med masken; Da jeg vokste opp lærte jeg at den som er iført en maske er falskt, at vi skjuler hvem vi er, og at folk ikke endrer seg. Dette er helt motsatt av hva vaskebjørn medisin lærer oss, fordi noen ganger er iføring av en maske rett og slett at du utforsker menneskelige egenskaper og følelser som vi har fått oppleve på denne planeten. Og det er grunnen til at vi er her som kropper, som vil forfalle og dø, for å oppleve oss selv i alle jordiske følelser, dramaer og kvaliteter. Magien er MASKEN og deres magi er deres maske. Selv om vaskebjørnens maske ofte er forbundet med bandittvirksomhet (de har blitt kjent for å åpne folks hus dører og lokk for å ta mat), har masken en langt dypere mening. Det er også en overnaturlig symbolikk knyttet til masker, og vi alle bærer mange gjennom hele livet. Masker tillater oss å være noe vi velger å være, og noe annet enn det vi trodde vi kunne være. De kan være mektige, frigjørende, myndiggjøre, lekne og mystiske (superhelter bære alltid maske, og Askepott), og du kan fortsatt være tro mot hvem du egentlig (føler du) er. Ingen, inkludert deg og meg, blir aldri helt hva vi kan forestille oss, selv for oss selv, for i våre liv kan vi oppleve friheten av mange "identiteter" (tenk filmen Askepott og de 3 ønske nøttene hvor hun er jegeren, den ukjente prinsessen og bruden, og vinner prinsens hjerte. Det er en film med mange budskap). Det kan være seg sammen med venner, partnere, barn, foreldre, arbeidskollegaer, fremmede etc. Denne medisinen hjelper oss til å ta på oss, og slippe de mange rollene vi fyller en dag eller livet. Å ha forskjellige identiteter er ikke negativt, for vi kan lære å bli flinke til skiftende identiteter når det passer. Identitet har ingenting å gjøre med den åndelige vesenet vi er. Det har mer å gjøre med "attachment" (avhengighet), og at vi identifiserer oss med våre venner, samarbeidspartnere, bil, hus, jobb, nasjonalitet og så videre. Jeg tror at med vaskebjørnens maske kan vi identifisere oss med kjærlighet og ta masken til elskeren, med generøsitet og ta "masken" Mor Theresa, eller en annen uselvisk person, og så videre. I praktisere ikke-avhengighet kan vi virkelig være noe vi ønsker, og vi kan gjøre alt mulig, fordi vi blir fryktløse. Våre mange ansikter vil bli åpenbart for oss og vaskebjørn vil hjelpe oss i hvordan å maskere, skjule og forandre oss. Masker er et kraftig verktøy, gjennom bruk av masker, kan endredringer nås (etter at jeg ble ranet sa Julio til meg; Det er tiden for å gjennoppfinne deg selv). Vaskebjørn mennesker generelt gjør det bra i yrker som har å gjøre med teater. Vaskebjørn er visdom, innkludert forståelsen av masker, forkledning, fingerferdighet, søke veiledning og tillit, spørre uten frykt, balansere nysgjerrighet, form skifte og hemmelighold. Jeg ønsker velkommen vaskebjørnen inn i mitt liv!

 Så møtte jeg denne ensomme vaskebjørnen i Cahuita Nasjonalpark, og den erkjente at jeg var der. Jeg kunne se at det er et intelligent dyr, og de har blikk. Den snakket til meg med øynene. Cahuita nasjonalpark ble etablert i 1970 for å beskytte store korallrev utenfor den karibiske kysten. Dessverre sliter revet for å overleve. Et jordskjelv i 1992 løftet en stor del av korallrevet opp ca. tre meter, noe av det var eksponert for luft og sol ved lavvann og omkom raskt. Hvis det regner mens du er der, vil finne at sikten under vann er begrenset til noen få meter for et par dager på grunn av silt brakt ned med Rio Estrella. Dette er en økende trussel forårsaket av lovlig, og ulovlig hogst av skogen innenlands fra parken. De flådde bakkene eroderer raskt, og silt blokkerer sollyset revene trenger for å overleve. Når det ikke regner er skjebnen til korallrevene like dystre. Sollyset, i kombinasjon med overflødig gjødsel (og plantevernmidler) fra Dole banan plantasjer (det meste av skogen blir plantet med banan etter klar-kutting), fører plankton bloomstring som ikke bare blokkerer sollyset, men forgifter vannet. Noe å tenke på når du sitter i ditt komfortable hjem for å spise en banan. Jeg har tidligere blogger om "banan stater". Siden jeg har skrevet om vaskebjørn og dens visdom, og siden jeg har vært på et redningssenter for dyr med noen hjerteskjærende historier (jeg vil skrive om det i en annen blogg), vil jeg si dette til slutt; amerikanske indianere jobbet alltid med selv- analyse, og trodde på utviklingen av godhet i individet. De jobbet hardt for å forbedre individuell karakter. I dag kan menneskeheten følge deres eksempel med medfølelse overfor andre arter gjennom kunnskap og beskyttelse av dyreliv. Høres veldig mye som buddhisme for meg, så prinsippene om buddhismen har vært kjent over hele verden i århundrer. Jeg er stadig knust av hvordan vi behandler naturen, og hvor mange arter av dyr som kanskje ikke vil lenger være på denne planeten for fremtidige generasjoner å lære om. Mangel på respekt for naturen er mangel på respekt for oss selv. Vi er, tross alt, også barn av Moder Jord og naturen rundt oss. Hvorfor har vi blitt så fremmedgjort og gått så langt vekk fra oss selv?

Ett hus jeg likte p.g.a. skjevheten og falleferdigheten. Under; en "oso pericoso", dovendyr, sier velkommen på mange språk. Når du er ferdig med svømming på den utrolige stranden, en strand uten faresignal, hvor det er trygt å svømme. Se etter en strand uten det røde flagget. Når du går tilbake, må du donere litt penger til parken. Inngangen er gratis (det var den første parken som ikke tar inngangspenger i CR), men er avhengig av donasjoner fra de besøkende. Vennligst hjelp dem hjelpe dyrene ved å donere penger. Når du går ut, se etter en liten kafé (jeg vet ikke navnet) en litt borte fra parken inngangen. Det har et skilt som sier økologisk mat, og selger noen produkter. De vil lage deg en fantastisk is cafe latte, og fantastisk vegetarisk sandwich. Under; den søvnige landsbyen Cahuita.

La Llorona, Lord Wather og Doubble Bird

For Maya var Ceiba treet hellig. I følge deres mytologi var det livets tre, og stalaktittene i hulene, som representerte Mayaenes underverden, var ceibatreets røtter. Ved ceibatreets røtter kunne en vakker kvinne komme opp fra Xibalbá (underverden som vi har lært om tidligere) og entre inn i de levendes verden. Hun kan minne om Huldra da hun kunne forføre unge menn og i følge legenden drepte hun sitt eget barn. Jeg har lest den moderne versjonen av denne legenden på grunn av min interesse for psykologi, Carl Gustav Jung og hans teorier om arketyper. I den boken jeg leste legenden er den presentert som ett spansk eventyr fra det amerikanske kontinentet, og mye er forandret for å tilpasse spansk katolsk tro! Jeg ante ikke at dette eventyrets opprinnelse er i en Mayalegende! De elementer som mangler i eventyret er de alt for "hedenske"; f.eks. at hun kom fra Xibalbá gjennom røttene til ceibatreet, forførte unge menn, og at barnet hun skal ha drept er sammen med henne på alle avbildninger av legenden.

For å komme tilbake til legenden; La Llorana betyr "gråtekvinne" på spansk. La Llorana kommer fra Xibalbá hver natt for å lete etter barnet sitt i elven. Hun gråter og roper mens hun leter, hun drar det lange håret fram og tilbake i vannet. Det er det hele, ett kort eventyr. Legenden er mer kompleks. En annen interesant figur som kan sammenlignes med Fossekallen eller Nøkken er en mørk liten skikkelse kaldt Maya dverg som bor i /ved vann. I fl.g. Maya passet han på vann og betydde lykke, mange mayakonger har latt seg avbilde med en "dverg".

Veldig sterk sol gjorde at mange av bildene mine ser blå ut!

Caana

To timers kjøring på dårig vei fra San Ignacio, ved grensen til dagens Guatemala ligger, Caracol som betyr snegle på spansk, innhyllet i tykk jungel hvor jaguarer, aper og masse fugler kan bli sett. Turen er veldig interessant (igjen man trenger en guide og ett transportmiddel) da den går gjennom Mountain Pine Ridge som er dominert av nåletreskog som plutselig går over til vill jungel ved kryssingen av elven Macal. Det er ett ganske bisarr syn. Caracol er den største Maya bebyggelsen i Belize, men også spennende for settingen i jungelen og for alle fuglene som kan ses her. Beklager at jeg ikke har de norske navnene på alle men jeg nevner de jeg har sett; Falker, Acorn Woodpecker (hakkespett (jeg har sett flere arter hakkespetter)), Montezuma Oropendula (en slags Vever (bilder kommer)) som underholdt oss med sine rop og spillopper. De er ganske morsomme. Hannen er fargerik i gul og når han gjør sine førføreriske fremstøt kaster han seg fremover på grenen (det ser ut som om han skal falle ned) sprer de halefjærene slik at de gule vises, og så kommer han med en rullende, høy lyd, ender, kråkefugler, "Jays" og Killbill Tucan og mange andre jeg ikke husker navnet på i farten. Jeg har også lært masse om Mayaenes plantemedisin

Caracol, en gang i tiden den mektigste byen i hele Mayaverden. Allerede i 600 f.Kr. og har hatt minst 1500 år med kontinuelig bebyggelse, og vokste fra en beskjeden landsby til en by med minst 15 000 beboere, det er mer enn 2 X innbyggertallet i Belize City i dag. På den største strukturen som er kaldt Caana (sted med skyer) ble det funnet ett gravsted med en kvinne som må ha vært en viktig person. Hun var prinsesse i Calakmul (i Campeche, Mexico), Tikals (i Guatemala) værste rival, og ved a gifte seg med kongen av Caracol formet Caracol og Calakmul en allianse. Caracol ("Snegle" på spansk) hadde en konfrontasjon med Tikal nesten 100 km. unna i nordvest som Caracol vant, og etter dette kunne Tikal ha blitt tvunget til å oppgi noe av sin rikdom til Caracol. Caracol ligger på grensen til dagens Guatemala. Arkeologer kan med sikkerhet si at det var en krig fordi Mayaene hadde skriftspråk som gudinnen Izamma voktet over. Det er funnet en stele hvor det er skrevet ned med hireoglyfer at i 556 skjedde det vistnok en offring av noen fra Caracol i Tikal, videre beskriver steler at en krig mot Tikal ble vunnet av Kong Lord Wather (Vannherre) i Caracol mot Kong Double Bird (Dobbel Fugl) i Tikal i 561. Caracol gikk senere til krik mot Naranjo som også ligger i dagens Guatemala.Jeg har bilder av disse stelene og får kanskje anledning til å poste senere. Forhåpentligivs får jeg også til å poste mer om legender i Mayaverden. I mellomtiden nyt bildene :)

Utsikt fra Caana.


Ett Maya ansikt.

To masker. På toppen er regnguden Chac, munnen er markert med XXX som er Mayas symbol for vann. Under kan man tydelig se ett jaguaransikt; øyne, nesen som stikker ut og munnen under "bartene". Jaguaren hadde høyest rangering av alle dyrene og var ett symbol på styrke og makt.

Vakre Caracol. Etter å ha sett Mayaenes verden blir du aldri den samme igjen :)