xela

Jeg er nå i Quetzaltenango, kjælig kaldt Xela av sine innbyggere. Xela er 2 367 m.o.h., er ikke for stor by, og ikke for liten. I begynnelsen av hver måned gis det ut ett gratismagasin på engelsk som heter Xela.Who. som holder beboere og gjester orientert om hva som skjer i den måneden av prosjekter, frivelig arbeid, spansk skoler og kurs, salsaklasser, tai chi, egentlig alt man kan tenke seg som underholdning. Det er ikke bare den gråe himmelen og regnet som gir byen ett litt "alvorlig" utrykk, men også arkitekturen som er litt tung med gotisk preg. Mange som reiser blir værende her. De ønsker å arbeide frivelig med ett av de mange prosjekter som finnes her. I dag så jeg ett som var veldig interessant; jobbe med kvinner og barn som har overlevd overgrep fra militæret. Før det 14. århundret var dette området til en gruppe Maya som kaltes Mam. Språket Mam ble snakket av ca. 480 000 i 2002 i statene Quetzaltenango og Huehuetanango (byen Huehuetanango blir forkortet Huehue ut.; 'weiwei') i Guatemala og i Chiapas i Mexico. I løpet av det 14. århundret kom også K'iche` Maya til området, hvis leder Tecún Umán ble drept av conquistadoren Pedro de Alvarado i 1524. Byen var blomstrende til 1902 da vulkan Santa Maria
hadde ett utbrudd, kombinert med jordskjelv, som ødela byen. I dag er det igjen en blomstrende by bebodd av ladinos (av mikset europeisk og spansk og /eller urbefolkning opprinnelse), urbefolkning og en ganske stor poppulasjon av europeere og folk fra USA. Europeere møter jeg over alt i Guatemala. Kanskje ikke så rart at italienere, israelere, tyskere og hollendere liker klima i dette landet. For ikke å snakke om naturen og den genuine og enkle levemåten. Guatemala er slett ikke underpriviligert, jeg finner alt jeg trenger her, og får kjøpt alt mulig av naturprodukter, uten tilsatte kjemikalier, og uten at dyr har lidd for produktet. Jeg har "intervjuet" en del mennesker som var ute og reiste en gang i tiden, og rett og slett stoppet i Guatemala, og dro aldri herfra ved å spørre dem hvordan de kan være her i mange år, hva de gjør som levebrød, fordi det er ikke mange som er i stand til å dyrke noe fra vår del av verden. Og hvordan de har penger. Jeg får som svar at hvis du har lite penger er Guatemala absolutt det mest perfekte stedet å slå seg ned. De har alle kommet med lite penger, og tilpasset seg rytmen i landet. Noen av dem lærer å lage seg en hage som de dyrker noen frukter og grønnsaker, noen åpener en resturant eller ett hostel. Jeg begynner å skjønne også at det er ikke noe kjedelig land å leve i, alt du har av interesser blir imøtekommet her, og tai chi, qi gong og flere dissipliner innen yoga er nesten mer tilgjengelig nesten over alt i Guatemala enn i Norge. Levekostnader er veldig lave (m.m. man bor i Antigua) da husleie er lav, og man kan f.eks. kjøpe 1 kg. spinat for 1Q og andre grønnsaker for en like billig penge på de utallige markedene. De som har flyttet hit har funnet mer her enn i hjemmelandet sitt og de trives så godt at de blir boende i årevis. En rekke mennesker jeg har møtt har bodd i Guatemala før, returnert til hjemmelandet for å studere eller jobbe, og nå er på vei til å starte på nytt igjen i Guatemala da de ikke kan glemme hvor godt det var å bo her.

Kirken på plazaen i Xela.

Over og under; byggningene rundt plazaen.

Regnsesongen har startet tidligere i år enn før, i dag, 6. juni, var det strålende sol og varmt ute i morges, men nå pisseregner det og er kaldt. Som regel er det bare en kort dusj på ettermiddagen, men i dag er en perfekt dag for å se film, kose seg og lese. :)

Gatemalas dronninger - vold mot kvinner

Kvinnene i Guatemala.. de er bare fantastiske! Og jeg kjenner nok av dem til å si slike ting. De er vakre, smarte, sofistikerte, sterke og selvstendige. De stråler av en indre glød av spiritualitet og indre viten, og det til tross for at de har det vanskeligere enn vi kvinner i Norge... Eller kanskje det er akkurat omvendt? I Guatemala er det mange kvinner som driver bussiness av forskjellig slag, selv på landsbygden. Dette til tross for at Guatemala blir regner som en machista kultur hvor kvinner helst burde holde seg hjemme, spesielt i rurale områder. Kvinner av urbefolkningen har det vanskeligst på grunn av økonomisk underlegenhet i forhold til "ladinos" (mikset blod) og ( i sær) de med spansk opprinnelse. Mest merkbart for meg er hvordan de driver, og organiserer, turisme i form av å være ansvarlig for reisebyråer, resturanter og hoteller. Siste dagen min i San Pedro gikk jeg rundt og tok bilder, og jeg prøvde å snike så mange fargerike, vakkre kvinner som mulig inn i bildene og følte meg litt som en frekk Papparazzi. Rundt Lago Atitlan har ble innbyggerene påbudt å bruke bestemte farger avhengig av hvilken landsby de kom fra, slik at conquistadorene kunne skille mellom dem. Selv om fargene er pålagt dem av spanierene bærer de fortsatt landsbyens farger og mønstre med stolthet, og de bærer de nydelige draktene sine med rak rygg og løftet hode, som kongelige. Det er virkelig fantastisk å se. Noen landsbyer rundt innsjøen som lid mye under spanjolene, og senere på grunn av naturkatastrofer og militær urett. Menneskene i disse landsbyene er urbefolkning og stammer fra forskjellige stammer, eller grener fra Maya folket. Rundt byen Quetzaltenango, ALLTID omtalt som Xela etter det gamle Mayanavnet for stedet Xelajú, som for det meste er bebodd av "ladinos" (Guatemalas slang for mikset blod, spansk /europeisk med urbefolkning), er det flere interesante landsbyer (kommer mer i senere blogg) med urbefolkning som også har sin egen tradisjon av farger og mønstre. Denne bloggen har bilder av kvinner fra San Pedro og Zunil. En viktig ting å huske på når man er i Guatemala er at selv om det er mulig å få nydelig kontakt med urbefolkningen, så er de veldig private og tilbaketrukkne. Kvinner av Maya snakker sjelden med menn fra andre land, det er en del av deres "renhet" som kvinne, men en annen grunn er at de fremdeles jobber med å restituere seg etter ett jordskjelv i 1976 som drepte 22 000 mennesker, en intærn krig som drepte 60 000 mennesker, millitære massakere og naturkatastrofer. De er ikke ett folk som synes synd på seg selv av den grunn, tvert i mot er de svært stolte og svært levedyktige. Guatemlatecos liker å være lykkelige og glade, og fra hver eneste abuelo og abuela (bestefar og bestemor) til unge mennesker ser man dette spesielle humoristske og livsglade glimtet som jeg setter så pris på, og som har fått meg til å le mer her i Guatemala enn jeg har gjort resten av livet mitt.

Kvinner i gaten i Zunil.

En gruppe kvinner på vei til en begravelse.

Kontrasten mellom øst og vest. Erica og to kvinner av Quiché Maya stammen. Under en ung kvinne som bærer en krukke på hodet gjennom Zunils gravsted. Forran henne kan du se ett glimt av vulkan Santa Maria, som jeg i morges kunne se titte over åsen her i Xela.

Siden jeg nok en gang er på en blog om kvinner, så vil jeg snakke litt om vold mot kvinner, siden det synes å være den gjengse oppfattninge at dette kun skjer i muslimske land, eller i ett land som Guatemala. Selv om jeg er ute og reiser ligger jeg ikke på latsiden. Jeg ser mange dokumentarer, leser studier, leser en mengde bøker og spør og snakker med mennesker for bekreftelse eller avkreftelse på hva jeg ser, hører og leser. Det er slik at Guatemala har en del vold mot kvinner, og det er svært alvorlig. De risikerer å bli drept her, bortført og voldtatt så det er internasjonalt annerkjent at det er ett problem i dette landet. Det er ett resultat av politiske og økonomiske uroligheter, narkotikatrafikken til Mexico osv. Human Rights Watch utøver internasjonalt press på Guatemala for å gjøre noe med kvinnenes situasjon, ikke bare med volden, men også å bedre forholdene for kvinner som jobber i hjemmet. Kvinner som jobber i hjemmet økonomisk diskriminert mot her.

Men vent litt! Det blir de i Norge også, på flere måter enn kun det økonomiske. I Norge blir hjemmeværende kvinner også sosialt diskriminert mot. I Norge hører vi ofte om hvor fælt muslimske kvinner har det. Vi snakker med gru om æresdrap utøvet av muslimske menn. Men i SÅ mange sammenhenger at jeg kan ikke begynne å ramse dem opp en gang, er vi BLINDE for hvordan vi selv oppfører oss. Vi har helt glemt å feie for vår egen dør, før vi dømmer andre kulturer. Fordi vold mot kvinner utført av ETNISK NORSKE menn, i Norge er så vanlig at forsker Svein Burås endelig satte ett navn på det, og sa det høyt; Norske æresdrap! Mellom 40 og 70 % av drap som skjer på kvinner i Norge handler om sjalusi og ære, og er utført av en partner eller ekspartner. Når vi hører om en muslimsk mann som dreper en kvinne sier vi at det er kvinneundertrykking og æresdrap. Sannheten er at det samme skjer i Norge, av norske menn, og da er det plutselig ikke kvinneundertrykkelse eller æresdrap lengre. Det er en familietragedie, og den stakkars drapsmannen er ett offer. Hvorfor er det ingen Human Right Watch som legger press på Norge? Eller Sverige for den sags skyld? Hvorfor er det slik at vi nekter å se hva som skjer i vår egen kultur, og når vi er tvunget til å se det prater vi det bort som en familietragedie? Eller at den stakkars utøveren av volden er ett offer. Faktisk er vold mot kvinner i Norge så vanlig at det er en del av den Norske kulturen! Det er nok derfor vi godtar det så blindt. Og i motsettning til hva som kanskje er den gjengse oppfattningen; i Norge er det ingen lover som beskytter kvinnen mot. Politiet i Norge beskytter ikke kvinner mot vold. Dette er den triste sannheten, og Norge skiller seg slett ikke ut som ett trygt land for kvinner. Vi lever i ett samfunn som produserer mordere, og flere dokumentarer jeg har sett i det siste bekrefter dette. Og det vestlige samfunn produserer vold i større grad enn andre sammfunn, for sannheten er at mennesket verken er voldelige eller blodtørstige. Det er noe vi LÆRER. Det ligger IKKE i genene våre, og det er sannheten, uansett hvor mange ganger du har hørt en forsker si at sykdom, adferd osv ligger i genene og vi kan ikke styre over det. Det er langt fra sannheten og en måte å unngå å gjøre noe med problemet og fortsette vår ville forbruker sti, leve som en masse som det er om å gjøre å selge mest mulig skrap, som vi ikke behøver til. I ett samfunn som er mer interessert i penger, i å kjøpe og som har kapitalisme som verdi produseres det faktisk flere kriminelle enn i samfunn hvor verdier som familie, sammhørighet, åndelighet og religion har større innflytelse, noe som er vist gjennom flerfoldige studier av forskjellige samfunn. Troen på at vold foregår over alt i verden, i alle samfunn er feilaktig. Faktisk er det f.eks. så få tilfeller av vold i kibutz i Israel at voldelige blir sendt til Kibuzt for å lære å leve i ett ikke-voldelig samfunn. I tillegg finnes det flere fredelige folkeslag og religiøse grupper som f.eks. Amish og Menonitter, som heller vil gå i fengsel enn å gå i krig. For å underbygge min observasjon henviser jeg til Eva Lundgren, en internasjonalt kjent norsk kjønnsforsker som sjokkerte verden med sine studier av vold i det vestlige samfunnet. I boken "I Herrens Vold" intervjuer hun 30 norske kvinner som lever sammen med aktivt kristne menn som misshandler dem. Hun har vekket størst oppsikt i den svenske likestillingsdebatten og har den svenske eks-likestillingsministeren Margareta Winberg som en av sine tillhengere. I følge CARE er vold mot kvinner, over hele verden, det mest utbredte bruddet på menneskerettighetene. Problemet er at i den vestlige verden annerkjennes ikke denne sannheten som en del av det vestlige samfunnet, man retter heller fingeren mot de fattige landene. En grunn til dette kan kanskje også være at i ett fattig og mindre priviligert land, økonomisk sett, er vold mot kvinner mest synelig som en del av krigstrategi og de mye omtalte overgansriter hvor kjønnslemmlestelse skjer. Vi glemmer at også omsjkæring av menn er kjønnslemmlestelse, faktisk, men ingen roper og hyler om det. Det andre problemet verden har, etter min mening, er vår trang til å kategorisere og klassifisere. Det gjør det vanskeligere å gjøre noe med de samfunnsmessige problemene vi har å si at vi har ett kvinnevoldproblem, ett miljøproblem, ett voldsproblem eller ett dyremisshandlingsproblem når sannheten er at vi har ett globalt humanitært problem. Og jeg KAN faktisk argumentere for det, og logisk sett er det nesten den eneste måten å se det på, fordi vi har EN klode, og vi er alle avhengige av hverandre og naturen rundt oss. Dette er helhetlig tenkemåte, dette indikerer at vi er alle i dette sammen som mennesker, og at vi alle er ansvarlige. Samfunn produserer vold, det er ikke i genene våre og derfor i den menneskelige naturen.Og den mest ulogiske og enkleste måten vi håndterer det på er å ikke gjøre en damn shit annet enn å putte dem i fengsel. Noe som i USA er bra, siden fengslene er privatisert, og det å putte folk i fengsel er bra for landets økonomi. Hvor sykt er ikke det? Det er ikke bare ett problem for kvinner, eller for de som misshandler dyr og de som omvendt vil beskytte dyrene og naturen, de som har fått ett familiemedlem drept. Det er ikke bare ett problem for likestillingsministeren, eller de som ønsker å åpne krisesentre i Norge, som det er stor mangel på. I.flg. psykologen Per Isdal er det såpass mange som 100 000 norske menn (og dette er utenom mørketall) som regelmessig bruker fysisk vold og trussler mot sin partner, og alle andre er tause om dette. 6 000 kvinner blir voldtatt årlig, og for svært få voldsutøvere får det noen som helst konsekvens. Det vil si at det er lett å gjøre en slik forbrytelse i Norge. 20 % av norske kvinner blir utsatt for såpass sterk sexuell trakassering at de må forlate jobben sin. Ett slikt samfunn skaper ikke modige og sterke mennesker, tvert i mot skaper det frykt og mer vold. Ikke nok med det, så antar forskerene at hver FJERDE noske mann en eller annen gang i livet har utøvet vold mot en kvinne. Guatemala blir kaldt et machista samfunn på grunn av mangelen på lover som beskytter kvinnen, og mangel på oppfølging av kriminelle handlinger mot kvinner. Hva kaller vi Norge?

Hvorfor må Norge følge USA i kampen mot overgrep på kvinner i Kongo? I USA blir 1 av 4 kvinner slått og misshandlet av mannen /partneren sin. Jeg sier ikke at dette ikke er viktig å ha fokus på Kongo! Selvsagt er det det, men det viser seg faktisk at situasjonen for kvinner er likt over hele verden. Og hvorfor kalle det en "kamp"? Er ikke nettopp grunnen til volden mot kvinner i Kongo "kamp"? Det er ett land i krig.

25. november er FNs erklærte internatsjonale dag for avskaffelsen av vold mot kvinner, hvor de annerkjenner at vold mot kvinner er ett globalt problem og at det rammer kvinner uavhengig av sosial status /bakgrunn og etnisk opprinnelse. Hva dette forteller meg er at ingen av oss er i en possisjon hvor vi kan dømme eller fordømme en annen kultur eller land for noe som helst. Dømme og fordømme løser heller ingenting, jeg tror tvert i mot det bare tar vår fokus fra hva som skjer i vårt eget nabolag.

Nyt bildene av våre vakre medsøstre, i det fantasiske landet Guatemala :)



Jeg elsker fargene og mønstrene på blusene og skjørtene til kvinnene i Guatemala. Man blir bare glade av å se på dem!

Kvinner som sleger blomster i gaten.

Orange.

Gul.

En Maya drakt.

The future of my blog (i fremtiden)

I am starting this blog with a video of the Happy Dance, because it makes me so happy to watch it. Not only do I LOVE dancing a lot, but the music they used, although I don't understand the words, is so beautiful and promising, and to see the faces of the people, especially the children is so uplifting!

My blog will go on in English from now on with a translation in Norwegian underneath. The reason for that is that it is easier to write in English on the foreign computers. Even if I buy my own laptop here, it will not have a Norwegian language option. Since I know that many of the readers, and many who would like to read, are not Norwegianspeakers, and that in general most Norwegians are more than able to read English. I think it is the best solution. Og saa har vi jo fantastiske google translate :)

I have spent my days looking to buy me a new camera to provide my blog with pictures in the future. I have looked at waterproof ones, and regular ones. It turns out that I can get some simple, but good Canon, Samsun or Olympus for a cheap price, and they should be enough for my trip the last few months I am planing to be gone. On Tuesday me, Jonatan, Jonatans cousin Byron, a friend of Byron and Canche drove into Guatemala City (from here on Guate) too go to the immigration office. I need a new stamp in my passport, and since Canche (Ingrid is her real name) has worked before for the immigration, sje came with us to make the prosess smooth and fast for me. Earlier, when I was dealing with the police after the robbery, it was Canches mum who sped up handeling the of my case from the police, who are indifferent to things like this. In Guatemala it is good to know people, or to know someone who knows someone....

The immigration office was closed, they had decided to take a holiday that day, so the trip was in vain, and I think we decided on that the safest bet will be to try again on Friday. All I do now is more or less wait for a new policepassport and my new visacard.

Jeg starter bloggen med Happy Dance som er en video som alltid faar meg i godt humoer. Musikken, selv om jeg ikke skjoenner ordene, er saa vakker og full av loefter, og fjesene til folkene i videoen er saa opploeftende. Bloggen min vil fortsette paa engelsk med norsk oversettelse under. Det er fordi det er lettere aa skrive engelsk paa en utenlandsk PC. Selv om jeg kulle bestemme meg for aa kjoepe meg en ny laptop her kommer den ikke til aa ha norsk som spraakalterenativ heller. Mange av de som foelger med paa bloggen min, og mange som oensker aa foelge med er ikke norskspraaklige, og generelt sett er de fleste nordmenn mer enn i stand til aa lese engelsk. Saa jeg tenker det er den beste loesningen.

Jeg har tilbrakt de 2 siste dagene vandret rundt i butikker for aa finne meg ett nytt kamera for aa bidra med bilder til bloggen min videre. Jeg har sett paa vanntette og vanlige og det viser seg at jeg kan faa ganske bra men billige kamera av typen Canon, Samsung og Olympus, og jeg tenker at det faar vaere bra nok for de faa maaneder jeg har igjen her.

Paa tirsdag kjoerte jeg, Jonatan, Jonatans soeskenbarn Byron, Byrons venn og Canche (egentlig Ingrid) til Guate for aa dra paa immigrasjonskontoret. Canche har jobbet paa immigrasjonskontoret og fulgte med for aa gjoere prossessen saa rask og enkel som mulig. Foer det var det moren hennes som fikk politiets haandtering av saken min raskt gjeonnom, politiet er likegyldige til saker som dette, saa de arbeider ikke raskt. I Guatemala er det en fordel (som andre steder) aa kjenne noen eller aa kjenne noen som kjenner noen...

Immigrasjonskontoret var stengt da vi kom til Guate. De har avgjort at de skulle ta en ferie den dage. Saa vi har mer eller mindre bestemt at vi skal ikke ta sjansen paa aa dra foer fredag. Naa venter jeg bare paa ett nytt politipass og ett nytt visakort.

Innsjøen Atitlán - Fakta og bilder

Bildene er tatt på forskjellig tid av dagen, kveld. Det nærmer seg regnsesongen nå, så det er forskjellig slags lys, og ofte er det veldig overskyet og himmelen, åsene og vulkanene ser slørete ut.

Dette bildet er tatt da jeg var på tur med hest oppe i åsene, jeg dro med en guide /hesteeier til ett utkikkspunkt med utsikt over mye av innsjøen mot Pana, Santiago Atitlán (Santiago) og små landsbyer som er vanskelig å se p.g.a. skyene.

Playa Dorada med utsikt til vulkan Tolimán og Atitlán som du kan forestille deg er bak skyen, annet bedre bilde lengre ned. Lago Atitlan er en såkaldt endorheisk innsjø, nytt begrep for meg også, men her er forklaringen; det er en innsjø som ikke har noen elver som renner ut i havet eller til andre innsjøer. Den er totalt isolert kan man si. El Lago har vulkansk opprinnelse da den ble dannet i en enorm kaldera etter ett stort vulkanutbrudd for 84 000 år siden. Kanskje på grunn av at innsjøen er i ett krater er det ganske bratt rundt den. Flere steder med bratte klipper og skrenter, med små landsbyer og noen litt dyrere hotel som ligger oppover klippene og skrentene. Atitlan er den dypeste innsjøen i Sentral-Amerika og estimert dybde er (som sagt i en tidligere blogg) 340 meter og den ligger 1 562 m.o.h. Den første vulkanske aktivitet i området startet for 11 mill. år siden, siden har det vært 4 separate epoker med vulkans vekst og kaldera kollaps. Den siste var for 1.8 mill. år siden og det er med denne epoken innsjøen ble dannet i den enorme kaldera som med dybde på opp til 600 m. som oppsto. Innsjøen fyller ikke hele kalderaen. Det utbruddet som formet denne kaldera er kjent som Los Chocoyos utbruddet som kastet vulkansk støv og aske over ett område på 6 mill. km2 og er kjent som Y-8 aske i marine avsettninger. Man finner asken så langt nord som florida og så langt sør as Equador. Chocoyos er oppkalt etter en fugl som liker å hekke i områder med mye vulkanske avsettninger. I tidens løp ble 3 vulkaner dannet her, San Pedro, Tomilán og Atitlán (se tidligere blogger). San Pedro er den eldste og sluttet å ha utbrudd for 40 000 år siden, da begynte Tomilán å dannes, og man tror at denne vulkanen fortsatt er aktiv selv om den ikke har hatt utbrudd i historisk tid. Atitlán har blitt dannet de siste 10 000 årene og er nesten ferdigvokst, den hadde utbrudd sist i 1853. Atitlan ligger på kanten av krateret, mens de to andre ligger i kalderaen.

Jeg var på hestetur med 14 år gamle Andres fra San Pedro.

Merkelige slørete skyer som ga spesielt lys, den lille toppen i bakgrunnen er Cerro de Oro (gulltopp) hvor det skal være ett gamelt Maya alter.

Nesten midt på dagen på stien som vi gikk med hestene, landsbyen du ikke kan se under åsen p.g.a. skyene er Santiago.

Etter at solen har brendt bort noe av skyene utpå ettermiddagen er det mulig å se toppen av Tolimán med Atitlán like bak og masse av innsjøen.

Tolimán på kveldstid.

Vegetasjon rundt jungelen er tett og fargerik, med masse blomster i mange farger, bak ser du Cerro de Oro.

Dessverre er dette området veldig utsatt for naturkrefter, blandt annet var det ett stort jordskjelv i 1976 på 7,5 som forårsaket døden til 26 000 mennesker og laget en sprekk i bunnen av innsjøen som forårsaket at vannstanden falt med 2 m. på 1 måned. I 2005 forårsaket kraftig oktoberregn etter orkan Stan ett massivt jordras som begravde landsbyen Panabaj, drepte 1 400 mennesker og gjorde 5 000 hjemløse. I 2010 døde dusinvis da den tropiske stormen Agata kom med ødeleggende mengder nedbør, og i dette området har det vært kraftigere enn andre steder i Guatemala.


Statilittbilder som jeg har stjålet fra nettet for å vise hvor fantastisk vakker sjøen er.

Den kjente Aldous Huxley skrev dette om Atitlansjøen; Lake Como*, synes for meg, å berøre grensen på hvor å pitoresk det er tillat å være, men Atitlán er Como med ekstra pynt av flere enorme vulkaner. Det er virkelig for mye av det gode.
"Lake Como it seems to me, touches on the limit of permissibly picturesque, but Atitlán is Como with additional embellishments of several immense volcanoes. It really is too much of a good thing."

*Lago Como er en av verdens vakreste sjøer, den ligger i Italia

Mayakalenderen - de 20 Nawales

Da jeg var i Chimal hjalp Lencho meg å finne min Nawal, ett av de 20 tegnene i Mayakalenderen som også kalles Tzolk'in. Tzolk'in er "månekalenderen og den viktigste av de 3 kalenderene Maya lagde. Den har 260 månedager med 20 symboler for dager, Nawal, og 13 symboler for tall (kin), månekalenderen ble brukt til ritualer. Denne kalenderen er fremdeles den kalenderen som brukes mest tradisjonelt av Maya i dag (20 x13 = 260). Den andre kalenderen Haab som er solkalenderen, er mer sjelden i dag, men ble brukt til agrikultur og har 365 dager. Den 3. kalenderen er den som får så mye oppmerksomhet for tiden, og Hollywood benytter seg av sjansen til å lage flere "verdens ende-filmer". Den kalenderen startet år 3 114 f.kr. og ender den berømte dato 21. desember 2012 og kalles "Long Count". I dag er det 572 dager til 13.0.0.0.0. så vi har litt tid folkens! Haab og Tzolk'in passer perfekt inn i hverandre og har en kalender runde på 52 år.

Så Nawals er Maya astrologi, og litt astronomi kanskje. Slik som i vår vestlige astrologi er det symboler som representerer arketypiske karakteristika hos mennesket. Jeg er født i august i løvens tegn og mitt element er ild mens min planet er solen, slik at jeg da, i.flg. astrologien adopterer spesifike karakteristikas og energier fra stjernetegnet løven. Jeg har også løven som månetegn, så kattedyr er veldig representativt for meg. For å sammenligne litt, og det kan neppe være tilfeldighet; i det astrologiske systemet er jeg løve og har løven både i sol og måne. Min Nawal er nedenfor, og dere kan sikkert gjette (siden jeg har jobbet lenge med en jaguar) er min Nawal i`x og symbolisert med jaguaren!!! Ikke bare det, i'x er også mennesket; kvinnen, og Moder Jord. Selve Pachamama. Tegnet er smeltet sammen av kvinnens feminine makt, jord og jaguarens prikker, vist som 3 sirkler i tegnet. Da jeg fortalte min malelærer i dag at jeg er en i'x ble han veldig paff og sa; det er veldig vakkert, og det er veldig spesielt! Det betyr at du har ett tung arbeid! Han fortalte at hos Maya, når ett barn er født i'x, tar de dem med til ett spesielt hellig sted, fordi de vet at disse barna får en tyngre oppgave på jorden enn andre, og at de kan få problemer fordi i'x barna har spesiell intelligens, er modige, smarte og vet ting intuitivt. Vi kan også lett bli sinte, være arrogante, se etter problemer osv. Vel, det ligner vel katter å være arrogante, selv om det er en kvalitet som ofte gjennkjennes på grunn av frykt for noen med en sterkere personlighet, enn at det nødvendigvis er arroganse. Tegnet gjør kvinnene veldig feminine på grunn av den totale katteaktige energien i tegnet, og hvis barn født i dette tegnet ikke får beskyttelse kan de bli voldelige og sinte i stedet for å bygge og handle i harmoni. Siden vi har intuitiv visdom kan vi lett få emosjonelle problemer. Spesielt når vi ser hvordan Moder Jord blir behandlet. Helsen til en i'x er avhengig av at vi har god kontakt med Moder Jord, og om Moder Jord lider. Moder Jord er alles mor, Pachamama og i'x er Moder Jords dag. En i'x må være nær innsjøer, hav, fjell, jungel, vulkaner osv for å være sunn og frisk. Vi kjemper alltid for vår frihet og rett til å være fri. I'x er dagen da vann ble separert fra fjell, sletter og jungel, da dyrene kom for å leve på jorden, i'x omfatter universets kreative krefter. Vi har ekstraordinær intuisjon, har kontakt med det gudommelige, kan utføre magi og healing og har kvinnevisdom.


IX (på Yucatan), I'x betydning; fjell, sletter, moder jord, feminin energi, jaguaren (styrke og vigor) , vitalitet.
Moder jords dag, kvinnen, vår mor, mor til våre barn, vår mor er vakker fra hennes elver, fjell, hav og jungel kommer vår mat.

Eksmepler på andre nawal (skal puplisere flere senere når jeg får tid):


Eb' (på Yucatan), EE betydning; vei, autoritet, mat, reiser. Skjebnens dag, fullføre oppgaver, leder, god lærer, er organisert og snill, forståelsesfull, bringer lys og kjærlighet til medmennesker, men kan på den negative siden være utro og manipulative. EE er symbolisert med fjellkatt (i Dreamspell som går for å være mayakalender i vesten er jeg EE symbolisert som ozelot og Yellow Human (gult menneske). Dreamspell ble utviklet av José Argüelles i 1987 ut fra Mayakalenderen og I Ching og regnet for en moderne esoterisk mayakalender. PS: han er fra USA men har mexicanske røtter. Jeg skal skrive mer om Dreamspell senere.


Chwen (på Yucatan), B'atz' betydning; tråd, veve, begynnelse, union følelse for familie og mennesker, begynnelse og slutt, blod og blodårer. B'atz' er tråden, tidens tråd, tråden har inngravert alle historiske begivenheter og alt som skjer med mennesket. Kalenderen Long Count har syklus på 5 200 år og i disse årene ble alt skrevet. B'atz' er intelligente, mester i all kunst, rettferdige og en god forsvarer, men kan også være stolt, arrogant, ambasiøs og lide av deppresjoner og emosjonelle problemer. Dyret for tegnet er Apen.

B'en (på Yucatan), Aj betydning mais, barn, hus, tamdyr, ryggrad, familie, overflod. Aj er representert av beltedyret. Aj er maisåkeren, mais, maktens spyd. En Aj er en god person å komme for råd, generøse, vennlige, heldige og høyt elsket av familien, takknemlige og ømme. Aj er også stolte og kan oppleve øyeblikk med smerte og ubalanse i livet.


Kib' (på Yucatan), Tz'ikin betydning; fugl, eiendom, mester i luften, menneskelig fertilitet, styrke, budbringer, rikdom og lykke. Tz'ikin er dagen for å gjøre god bussiness, for å gjøre nye lukerative avtaler, det er en hellig dag og representert av ørnen. En Tz'ikin er intellignet, vet hvordan de skal gjøre gode forettninger, analytisk og god på kommunikasjon. En Tz'ikin kan også være uansvarlig, utro, jukse, overforbruke de godene han har evne til å tilegne seg, missunnelig.



Kib' (på Yucatan), Ajmaq betydning; besteforeldre, tilgivelse, de døde, styrke. Dagen for tilgivelse og gjenforening noe som er viktig i dagens samfunn hvor vi gjør så mange feil og forgriper oss på hverandre og Moder Jord, vår Pachamama, dagen for å gjøre gode gjerninger og vise godhet og være ett godt eksempel for alle slik at vi kan høste fred, harmoni og kjærlighet. Dyret er den arbeidsomme bien som hjelper oss med pollinering av viktige matplanter. En Ajmaq er intelligent og modig, tolmodig, analytisk, visjonær og forsvarer menneskene, og studerer, hvis de ikke får gjøre disse tingene blir de onde, løgnere, utro, skaper problemer og skylder på andre, sjalu og unasvarlige.

Dette er noen av nawalene, for å gi eksempler. Jeg har skrevet "på Yucatan" på dem, det er fordi det er flere Maya språk, hele 23 bare i Guatemala, og siden jeg er i Guatemala nå bruker jeg Qu'ichi ordene for nawalene. Hadde jeg vært i Mexico hadde jeg brukt de som det står "på Yucatan" etter.

Litt om Dreamspell som jeg nenvte tidligere. Jeg kan gi eksempel med mitt eget "esoteriske" Dreamspell tegn. En kvinne på Unity i Oslo var den første som introduserte meg til Mayakalenderen. Det er bare det at det er ikke egentlig Mayakalenderen, det er ett sammensurium av filosofier som er laget for å tilfredstille vår lyst til å vite om oss selv, gjennom andre kilder ironisk nok. Dreamspell er bygget på arketypiske karakteristika i Maya mytologi og Mayakalenderens kompliserte numerologi, slik jeg forstår det, og blandet det med orientalsk divinasjon i skriftene I-Ching. Systemet er utviklet for å lede oss mennesker tilbake til våre galaktiske røtter og det er 1000vis av mennesker som har konvertert til dette systemet og konsulterer det slik mange i vesten konsulterer stjærnene før en viktig avgjørelse.

Under; Yellow Human og Blue Eagle (merk; Har ikke Mayanavn!). Disse er to av 20 glyfer byggd på Mayaenes månekalender. Dette er det moderne systemet. Andre er f.eks. Red Dragon, White Wind, Blue Night, White Dog.

På Yellow Human brukes også betegnelsen Eb'. Min glyf i det nye systemet er Yellow Human med elementet ild (også i denne kalenderen), planeten min er jorden og chackra er hjertet. Som du ser er dette en blandig av Maya, vestlig, kinesisk og indisk filosofi. Yellow human har global bevissthet og våkenhet. Vi mottar innformasjon gjennom det gudommelige og transforerer den til en form som er forståelig for mennesket. Vi er veldig følsomme, kan være forsiktige, sensitive, og kan bli lett såret. Vi lever gjennom våre fysiske emosjoner og jobber fra innsiden av den fysiske verden. Vår værste gift er å undertrykke sinne og har det derfor best når vi er frie til å utrykke emosjoner fritt. Her er betydningen av glyfen; inflytelse, fri vilje og visdom.

Jeg husker ikke hvordan, men jeg er også Blue Eagle, fargene har også betydning i denne sammenhengen, men jeg husker ikke i farten hva det var. Siden Mayakalenderen er delt i sykluser på 1 dag; k'in, 20 dager; Winal, og 365 dager; Tun, er det muligheter for å finne flere tegn; dag, Maya måned og år. Så jeg var ozelot, Yellow Human og Blue Eagle, men jeg husker ikke i hvem som var hva. Jeg jobbet 3 måneder med en ozelot, så jeg syntes selvsagt at det var ganske interessant at jeg er ozelot i enten k'in, Winal eller Tun! Uansett så er jeg i en av dem også Blue Eagle, men; skape, visjon, sjel eller tanke (mind på engelsk). Lever i den fysiske og emosjonelle verden. Kommuniserer den innformasjonen Blue Eagle får, ambasiøs og ekstremt uavhengig, rømmer fra situasjoner hvor viljen må kontrolleres. Blue Eagle har en presis og kritisk natur da den har sine egne unike tanker om verden og livet. Blue Eagle trenger vennskap som verdsetter personlig frihet. Chakra; krone, element; vann, transformasjon (vest), planet; Jupiter
Mer kommer om dette tema.

Xocomil - fenomenet og legenden

Xocomil er cakchiqueles (ett av de språkene som Maya her snakker) og kommer fra xocom /jocom som betyr "å samle" og il som betyr "synd".

Atitlan fakta; Ligger i vest Guatemala er 1 061 km2 i omkrests, lengste distanse er 126 km. og er kjent for å være bunnløs, men er "bare" 340 m. dyp og 1 562 m.o.h. Mye av innsjøen er uutforsket så man er ikke sikker på dybden over alt. Nærmeste byer er Pana og Sonolá. Det er 3 språk som snakkes her i området (i hele Guatemala er det 23 språk, alle Maya, pluss spansk) Cakchiqueles, Q´iche og Tz´utujil oppkalt etter de 3 folkegruppene i området. Se under for detaljer om xocomil. oc
Aakchiqueles cccakchiquelesakchiquelesacakchiqueleskchiqueles
Først noen bilder fra Casa Mundo :D

Utenfor rommet mitt hadde jeg en balkong med fantastisk utsikt og denne morsomme benken.

Nydelige hagefigurer i tre, mye av formen av grenene beholdt.

Utsikt fra rommet mitt. Lencho mente at hotellet var som huset til Snøhvit p.g.a. de små separerte husene oppetter klippen.

Utsikt fra bryggen, noen av balkongene til hotellet har forsvunnet under vann da vannstanden i El Lago økte.

Rommet mitt med kjeramikk og annen nydelig dekorasjon. Under er balkongen til rommet mitt tatt ovenfra i en trapp som leder opp til andre små bygg med rom.

Jeg står opp tidlig hver morgen, uungåelig siden solen begynner å nappe i meg gjennom vinduene klokken 5 om morgenen, fra da av ligger jeg i en halvåken døs til jeg ikke gidder å prøve å sove lengre, og er gjerne oppe før 7, eller leser en bok innen den tid. Av og til sovner jeg ett par timer til, men jeg føler alltid at jeg ikke sover så veldig mye her i Sentralamerika. Ikke så rart når det er mørkt allerede kl 19:00 på kvelden, og ingen har lyst til å sove kl. 19:00! Og når det blir mørkt såpass tidlig og det er frisk nydelig temperatur ute, så glemmer man tiden og er gjerne våken ganske lenge. Når jeg står opp om morgenen ser El Lago slik ut (bildet under), det er ikke så lett å se på bildet, men det er 2 vulkaner der, en bak den andre, Tolimán forran og Atitlán bak. Mer til høyre er ett glimt av vulkan San Pedro, dessverre er det litt overskyet for tiden, regnsesongen er i ferd med å begynne.

Jeg fortalte før at ett fenomen de lokale kaller xocomil skjer i denne innsjøen. På morgenen ser innsjøen uskyldig ut med klart blått vann, og plutselig "la agua se vuelve loca" (vannet blir gal) som de innfødte sier. Selve xocomil er mest intens i "vindsesongen" (som de lokale kaller det) mellom januar og mars. Da kan det dannes hele 3 m. høye bølger i innsjøen som får selv de tøffe fiskerene rundt her til å rømme i land. Da er det lurest å reise på morgenen. I 2008 skjedde en tragisk ulykke under xocomil da en båt med alt for mange passasjerer sank og 6 turister døde. Det er små båter som krysser denne El Lago, og maksimum passasjerantall burde ikke være mer enn 14. Det er ikke anbefalt å borde en båt med alt for mange. Selv om noen av de lokale ikke kaller det jeg var med på da jeg først kom for xoocomil, så var den turen jeg og vennene mine gjorde fra Pana til Casa Mundo kaotisk nok. Det som skjer er at varm luft fra Stillehavet forårsaker sterk vind på innsjøen når den kræsjer med med den kjølige nordlige vinden og det kjølige vannet varmes opp såpass at det føles nesten kokende kl. 05:00 om morgenen. Mellom to landsbyer som heter Tzununá og Santa Cruz la Laguna kan det også dannes malstrømmer som kun de mest erfarene båtfolkene kan håndtere. I beste fall er en kryssing med båt (lancha på spansk) en håreisende opplevelse. Da jeg krysset reiste fra Casa Mundo til San Pedro (ca. 20 min.) var vannet flatt og uskyldig, så vidt jeg så var det ikke mye bølger på vannet før langt ut på kvelden, når det vanligvis blir ganske røft rundt 12:00.

Legenden om xocomil: Klimaet ved sjøen er idyllisk, komfortabelt kjølig på dagtid med nydelige varme kvelder året rundt. Men av og til forstyrrer xocomil dette paradiset; legenden sier at Cakchiquel "eier" halve kysten av innsjøen, og den andre halvparten Maya-Tzutujil folket. Men det var etter at den ble delt. En gang i tiden var det kun Tzutujil som holdt til her, men innsjøen ble delt mellom de to gruppene etter Gagavitz*. Den første store hersker av cakchiquel kastet seg i vannet og forvandlet seg til Gucumatz; slangen med fjær, Mayaenes gud. Vannet ble svart og nordavinden begynte å blåse, noe som formet en malstrøm i vannet som pisket rundt vannet på overflaten. Det var da Tzutujil bevitnet denne demonstrasjonen av makt cakchiquel hadde at de lot de sistnevnte få halve innsjøen.
-------
*Det finnes ingen definisjon på dette ordet, men det forekommer ofte i mytologien og skriftene til cakchiquelfolket, begrepet brukes om epoken da den første herskeren av cakchiquel hadde makten.

Magiske Atitlan

San Pedro la Laguna i bilder :) enjoy!

Vulcán San Pedro (3 020 m. høy) er en av vulkanene som ruver over Lago Atitlan. De andre to er Volcán Tolimán på 3 158 m. og Vulcán Atitlán på 3 537 m. Atitlán er bak Tolimán når man ser vulkanene fra Casa Mundo som er rett ovenfor de to på andre siden av El Lago.

Ved bryggen med båter som går til Santiago Atitlán.

Innsjøen, Santiago dock (brygge), åsene i bakgrunnen. Vannstanden har økt så det er en del trær under vann på samme måte som vi fant noen av Casa Mundos balkonger under vann..
Under; mange av gatene i San Pedro er smale og små og man har følelsen av å vandre i en labyrint selv om man ikke kommer til å gå seg vil akkurat. Klima her nå er kjempedeilig, passer bra for en nordmann. Mange mennesker fra Europa har funnet veien hit som ett permanent eller semi-permanent bosted selv om det er noe isolert og for noen er båt den eneste måten å reise på.

Så, jeg er nå i San Pedro de Laguna, det var kjærlighet ved første blikk. For å komme hit må man ta en båt fra Pana, San Marcos la Laguna eller Santa Cruz, hvis man kommer fra den sørvestlige delen av landet. Det går båter fra Santiago brygge til Santiago Atitlán, en landsby med en meget spesiell historie. Ellers har jeg sett at man kan reise med shuttelbusser både til Mexico (San Cristobal de las Casas, San Salvador og Quetzaltenango (Xela) som er min neste destinasjon, etter at jeg har besøkt San Marcos de Laguna, en bitteliten pueblito 5-10 min fra San Pedro og ca 20 min. fra Casa Mundos, hvor jeg bodde på to netter, med båt. Det er også muligheter for transport med shuttelbuss til Antigua, Guate og flyplassen. Siden det er så lett å reise herfra har jeg tenkt meg en tur til San Salvador! Jeg hadde ikke tenkt det før, men jeg har blitt fortalt av Kumi at San Salvador er ganske liten by egentlig og det er veldig fint der.

Det var rart å være alene etter så lang tid med kjærlige venner rundt meg. Jeg har hatt kontakt med dem alle og vi savner hverandre veldig. Det er min første opplevelse av savn, men jeg vet ikke helt om det er savn likevel. Vi hadde det så morsomt sammen, og nå er jeg alene, og jeg er egentlig fornøyd. Jeg vet at jeg komme tilbake til Lenchos hus når som helst og bli så lenge jeg vil, så det gjør det lettere. Fra å bo i "luksus" for 200 kr. bor jeg nå for under 20 kr. Det er sinnsykt billig i landsbyene rundt innsjøen, og jeg har innkvartert meg i ett familiedrevet hostal som heter Xocomil og har faktisk privat rom. Etter å ha sjekket om det er "bedbugs" og sett at det er rent, er jeg kjempefornøyd med valget. Bortsett fra isolasjonen på luksushotellet merker jeg ikke noe forskjell. Jeg sover bare uansett og er ute resten av dagen. Så, hva skal jeg gjøre her i San Pedro? Hm, vel jeg skal ta meg en tur med hest 3 timer for 100 - 150 Q (en 100-lapp) i området, tenker også at siden jeg kom meg opp på Acatenango, så kan jeg gjøre noe trekking, eller klatre vulkan San Pedro. Det er en åsformasjon som kalles "sovende indianer" fordi det ser ut som profilen til en indianer som ligger, denne er mulig å klatre ved soloppgang. Her er det masse fantastisk mat å spise og kaffe å drikke og det er billig. Kaffe produseres i området, organisk. Dessverre blir den beste kaffen alltid eksportert :( Jeg vet dette fordi jeg møtte ett par svensker som er i international kaffesmakerkomité, så de var her på jobb. De bodde på Casa Mundo, og siden det er langbord for middagen der kom jeg i snakk med mange interesante mennesker. Mine venner var tross alt reist, så jeg begynte likegodt å snakke med noen fra USA som jeg møtte. Ett eldre ektepar som har hus i Antigua, og alle barna pluss venner var med dem. To av barna jobber frivilig i Guatemala, og hun selv jobbet for en organisasjon som ikke tjener noe på sin service (non-profit).

Over alt i San Pedro kan man se dette skrevet på veggene. Jesus er herren. Det står også f.eks. Jesus er den eneste som kan forvandle livet ditt, og det er mange tegn på at Jehoovas vitner har en del tilhengere her. Nå er det ett sted hvor det bor mange gringos (USAborgere), så det er kanskje ikke så rart at det er en del evangelisme osv her. Maya var og er ett sterkt spirituelt folk som hadde verdens og historiens mest kompliserte skriftsystem og en rik mytologi, dette har de tatt med seg inn i katolisismen da spanjolene nektet dem å utøve sin egen kultur og fikk dem til både å glemme både språket sitt og skriften.

Mayaskrift. Det var en russer som knekket koden til mayaenes skrift, men siden det var en arrogant mann fra USA som sa at det ikke er skrift, og at Maya ikke hadde skrevet noe historie, og siden russeren satt alene bak jernteppet fikk han ingen annerkjennelse for arbeidet sitt. En kvinne oppdaget at Mayaene faktisk SKREV ned all sin historie. Fødsel og død til konger, kriger, hvem de kriget mot og årstallene på alle stelaer som de fant på rekke og rad ved templene som de oppdaget. Mannen fra USA nektet for dette også med samme begrunnelse; Maya kunne ikke skrive, og de skrev i alle fall ikke sin historie. Kvinnen kapitulerte og sa at han hadde rett, til tross for mange års arbeid i kjellere til museumer, så den gjengse ideen som hersket fram til moderne tid var at denne mannen fra USA hadde rett, og at hverken en kvinne eller en mann bak jernteppet kunne ha rett. Nå vet man at disse tegnene du ser ovenfor er tegn for ord, satt sammen med ett fonetisk tegn, og at Maya kunne kombinere ordtegnene og de fonetiske tegnene med andre ord - og fonetiske tegn slik at de ble tredimensjonale. Og siden de hugget historien sin i stein, kunne de lage ordene og settningene tredimensjonale ved å legge tegn oppå hverandre. Ganske utrolig (skal se om jeg finner video m. eksempel).

Bryggen med båter til Pana.

Smal gate i San Pedro..

Mer om Atitlan kommer... jeg er tom for batteri i laptoppen!!! :)