xela

Jeg er nå i Quetzaltenango, kjælig kaldt Xela av sine innbyggere. Xela er 2 367 m.o.h., er ikke for stor by, og ikke for liten. I begynnelsen av hver måned gis det ut ett gratismagasin på engelsk som heter Xela.Who. som holder beboere og gjester orientert om hva som skjer i den måneden av prosjekter, frivelig arbeid, spansk skoler og kurs, salsaklasser, tai chi, egentlig alt man kan tenke seg som underholdning. Det er ikke bare den gråe himmelen og regnet som gir byen ett litt "alvorlig" utrykk, men også arkitekturen som er litt tung med gotisk preg. Mange som reiser blir værende her. De ønsker å arbeide frivelig med ett av de mange prosjekter som finnes her. I dag så jeg ett som var veldig interessant; jobbe med kvinner og barn som har overlevd overgrep fra militæret. Før det 14. århundret var dette området til en gruppe Maya som kaltes Mam. Språket Mam ble snakket av ca. 480 000 i 2002 i statene Quetzaltenango og Huehuetanango (byen Huehuetanango blir forkortet Huehue ut.; 'weiwei') i Guatemala og i Chiapas i Mexico. I løpet av det 14. århundret kom også K'iche` Maya til området, hvis leder Tecún Umán ble drept av conquistadoren Pedro de Alvarado i 1524. Byen var blomstrende til 1902 da vulkan Santa Maria
hadde ett utbrudd, kombinert med jordskjelv, som ødela byen. I dag er det igjen en blomstrende by bebodd av ladinos (av mikset europeisk og spansk og /eller urbefolkning opprinnelse), urbefolkning og en ganske stor poppulasjon av europeere og folk fra USA. Europeere møter jeg over alt i Guatemala. Kanskje ikke så rart at italienere, israelere, tyskere og hollendere liker klima i dette landet. For ikke å snakke om naturen og den genuine og enkle levemåten. Guatemala er slett ikke underpriviligert, jeg finner alt jeg trenger her, og får kjøpt alt mulig av naturprodukter, uten tilsatte kjemikalier, og uten at dyr har lidd for produktet. Jeg har "intervjuet" en del mennesker som var ute og reiste en gang i tiden, og rett og slett stoppet i Guatemala, og dro aldri herfra ved å spørre dem hvordan de kan være her i mange år, hva de gjør som levebrød, fordi det er ikke mange som er i stand til å dyrke noe fra vår del av verden. Og hvordan de har penger. Jeg får som svar at hvis du har lite penger er Guatemala absolutt det mest perfekte stedet å slå seg ned. De har alle kommet med lite penger, og tilpasset seg rytmen i landet. Noen av dem lærer å lage seg en hage som de dyrker noen frukter og grønnsaker, noen åpener en resturant eller ett hostel. Jeg begynner å skjønne også at det er ikke noe kjedelig land å leve i, alt du har av interesser blir imøtekommet her, og tai chi, qi gong og flere dissipliner innen yoga er nesten mer tilgjengelig nesten over alt i Guatemala enn i Norge. Levekostnader er veldig lave (m.m. man bor i Antigua) da husleie er lav, og man kan f.eks. kjøpe 1 kg. spinat for 1Q og andre grønnsaker for en like billig penge på de utallige markedene. De som har flyttet hit har funnet mer her enn i hjemmelandet sitt og de trives så godt at de blir boende i årevis. En rekke mennesker jeg har møtt har bodd i Guatemala før, returnert til hjemmelandet for å studere eller jobbe, og nå er på vei til å starte på nytt igjen i Guatemala da de ikke kan glemme hvor godt det var å bo her.

Kirken på plazaen i Xela.

Over og under; byggningene rundt plazaen.

Regnsesongen har startet tidligere i år enn før, i dag, 6. juni, var det strålende sol og varmt ute i morges, men nå pisseregner det og er kaldt. Som regel er det bare en kort dusj på ettermiddagen, men i dag er en perfekt dag for å se film, kose seg og lese. :)