Vulcán San Pedro (3 020 m. høy) er en av vulkanene som ruver over Lago Atitlan. De andre to er Volcán Tolimán på 3 158 m. og Vulcán Atitlán på 3 537 m. Atitlán er bak Tolimán når man ser vulkanene fra Casa Mundo som er rett ovenfor de to på andre siden av El Lago.
Ved bryggen med båter som går til Santiago Atitlán.
Innsjøen, Santiago dock (brygge), åsene i bakgrunnen. Vannstanden har økt så det er en del trær under vann på samme måte som vi fant noen av Casa Mundos balkonger under vann..
Under; mange av gatene i San Pedro er smale og små og man har følelsen av å vandre i en labyrint selv om man ikke kommer til å gå seg vil akkurat. Klima her nå er kjempedeilig, passer bra for en nordmann. Mange mennesker fra Europa har funnet veien hit som ett permanent eller semi-permanent bosted selv om det er noe isolert og for noen er båt den eneste måten å reise på.
Så, jeg er nå i San Pedro de Laguna, det var kjærlighet ved første blikk. For å komme hit må man ta en båt fra Pana, San Marcos la Laguna eller Santa Cruz, hvis man kommer fra den sørvestlige delen av landet. Det går båter fra Santiago brygge til Santiago Atitlán, en landsby med en meget spesiell historie. Ellers har jeg sett at man kan reise med shuttelbusser både til Mexico (San Cristobal de las Casas, San Salvador og Quetzaltenango (Xela) som er min neste destinasjon, etter at jeg har besøkt San Marcos de Laguna, en bitteliten pueblito 5-10 min fra San Pedro og ca 20 min. fra Casa Mundos, hvor jeg bodde på to netter, med båt. Det er også muligheter for transport med shuttelbuss til Antigua, Guate og flyplassen. Siden det er så lett å reise herfra har jeg tenkt meg en tur til San Salvador! Jeg hadde ikke tenkt det før, men jeg har blitt fortalt av Kumi at San Salvador er ganske liten by egentlig og det er veldig fint der.
Det var rart å være alene etter så lang tid med kjærlige venner rundt meg. Jeg har hatt kontakt med dem alle og vi savner hverandre veldig. Det er min første opplevelse av savn, men jeg vet ikke helt om det er savn likevel. Vi hadde det så morsomt sammen, og nå er jeg alene, og jeg er egentlig fornøyd. Jeg vet at jeg komme tilbake til Lenchos hus når som helst og bli så lenge jeg vil, så det gjør det lettere. Fra å bo i "luksus" for 200 kr. bor jeg nå for under 20 kr. Det er sinnsykt billig i landsbyene rundt innsjøen, og jeg har innkvartert meg i ett familiedrevet hostal som heter Xocomil og har faktisk privat rom. Etter å ha sjekket om det er "bedbugs" og sett at det er rent, er jeg kjempefornøyd med valget. Bortsett fra isolasjonen på luksushotellet merker jeg ikke noe forskjell. Jeg sover bare uansett og er ute resten av dagen. Så, hva skal jeg gjøre her i San Pedro? Hm, vel jeg skal ta meg en tur med hest 3 timer for 100 - 150 Q (en 100-lapp) i området, tenker også at siden jeg kom meg opp på Acatenango, så kan jeg gjøre noe trekking, eller klatre vulkan San Pedro. Det er en åsformasjon som kalles "sovende indianer" fordi det ser ut som profilen til en indianer som ligger, denne er mulig å klatre ved soloppgang. Her er det masse fantastisk mat å spise og kaffe å drikke og det er billig. Kaffe produseres i området, organisk. Dessverre blir den beste kaffen alltid eksportert :( Jeg vet dette fordi jeg møtte ett par svensker som er i international kaffesmakerkomité, så de var her på jobb. De bodde på Casa Mundo, og siden det er langbord for middagen der kom jeg i snakk med mange interesante mennesker. Mine venner var tross alt reist, så jeg begynte likegodt å snakke med noen fra USA som jeg møtte. Ett eldre ektepar som har hus i Antigua, og alle barna pluss venner var med dem. To av barna jobber frivilig i Guatemala, og hun selv jobbet for en organisasjon som ikke tjener noe på sin service (non-profit).
Over alt i San Pedro kan man se dette skrevet på veggene. Jesus er herren. Det står også f.eks. Jesus er den eneste som kan forvandle livet ditt, og det er mange tegn på at Jehoovas vitner har en del tilhengere her. Nå er det ett sted hvor det bor mange gringos (USAborgere), så det er kanskje ikke så rart at det er en del evangelisme osv her. Maya var og er ett sterkt spirituelt folk som hadde verdens og historiens mest kompliserte skriftsystem og en rik mytologi, dette har de tatt med seg inn i katolisismen da spanjolene nektet dem å utøve sin egen kultur og fikk dem til både å glemme både språket sitt og skriften.
Mayaskrift. Det var en russer som knekket koden til mayaenes skrift, men siden det var en arrogant mann fra USA som sa at det ikke er skrift, og at Maya ikke hadde skrevet noe historie, og siden russeren satt alene bak jernteppet fikk han ingen annerkjennelse for arbeidet sitt. En kvinne oppdaget at Mayaene faktisk SKREV ned all sin historie. Fødsel og død til konger, kriger, hvem de kriget mot og årstallene på alle stelaer som de fant på rekke og rad ved templene som de oppdaget. Mannen fra USA nektet for dette også med samme begrunnelse; Maya kunne ikke skrive, og de skrev i alle fall ikke sin historie. Kvinnen kapitulerte og sa at han hadde rett, til tross for mange års arbeid i kjellere til museumer, så den gjengse ideen som hersket fram til moderne tid var at denne mannen fra USA hadde rett, og at hverken en kvinne eller en mann bak jernteppet kunne ha rett. Nå vet man at disse tegnene du ser ovenfor er tegn for ord, satt sammen med ett fonetisk tegn, og at Maya kunne kombinere ordtegnene og de fonetiske tegnene med andre ord - og fonetiske tegn slik at de ble tredimensjonale. Og siden de hugget historien sin i stein, kunne de lage ordene og settningene tredimensjonale ved å legge tegn oppå hverandre. Ganske utrolig (skal se om jeg finner video m. eksempel).
Bryggen med båter til Pana.
Smal gate i San Pedro..
Mer om Atitlan kommer... jeg er tom for batteri i laptoppen!!! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar