xela

Jeg er nå i Quetzaltenango, kjælig kaldt Xela av sine innbyggere. Xela er 2 367 m.o.h., er ikke for stor by, og ikke for liten. I begynnelsen av hver måned gis det ut ett gratismagasin på engelsk som heter Xela.Who. som holder beboere og gjester orientert om hva som skjer i den måneden av prosjekter, frivelig arbeid, spansk skoler og kurs, salsaklasser, tai chi, egentlig alt man kan tenke seg som underholdning. Det er ikke bare den gråe himmelen og regnet som gir byen ett litt "alvorlig" utrykk, men også arkitekturen som er litt tung med gotisk preg. Mange som reiser blir værende her. De ønsker å arbeide frivelig med ett av de mange prosjekter som finnes her. I dag så jeg ett som var veldig interessant; jobbe med kvinner og barn som har overlevd overgrep fra militæret. Før det 14. århundret var dette området til en gruppe Maya som kaltes Mam. Språket Mam ble snakket av ca. 480 000 i 2002 i statene Quetzaltenango og Huehuetanango (byen Huehuetanango blir forkortet Huehue ut.; 'weiwei') i Guatemala og i Chiapas i Mexico. I løpet av det 14. århundret kom også K'iche` Maya til området, hvis leder Tecún Umán ble drept av conquistadoren Pedro de Alvarado i 1524. Byen var blomstrende til 1902 da vulkan Santa Maria
hadde ett utbrudd, kombinert med jordskjelv, som ødela byen. I dag er det igjen en blomstrende by bebodd av ladinos (av mikset europeisk og spansk og /eller urbefolkning opprinnelse), urbefolkning og en ganske stor poppulasjon av europeere og folk fra USA. Europeere møter jeg over alt i Guatemala. Kanskje ikke så rart at italienere, israelere, tyskere og hollendere liker klima i dette landet. For ikke å snakke om naturen og den genuine og enkle levemåten. Guatemala er slett ikke underpriviligert, jeg finner alt jeg trenger her, og får kjøpt alt mulig av naturprodukter, uten tilsatte kjemikalier, og uten at dyr har lidd for produktet. Jeg har "intervjuet" en del mennesker som var ute og reiste en gang i tiden, og rett og slett stoppet i Guatemala, og dro aldri herfra ved å spørre dem hvordan de kan være her i mange år, hva de gjør som levebrød, fordi det er ikke mange som er i stand til å dyrke noe fra vår del av verden. Og hvordan de har penger. Jeg får som svar at hvis du har lite penger er Guatemala absolutt det mest perfekte stedet å slå seg ned. De har alle kommet med lite penger, og tilpasset seg rytmen i landet. Noen av dem lærer å lage seg en hage som de dyrker noen frukter og grønnsaker, noen åpener en resturant eller ett hostel. Jeg begynner å skjønne også at det er ikke noe kjedelig land å leve i, alt du har av interesser blir imøtekommet her, og tai chi, qi gong og flere dissipliner innen yoga er nesten mer tilgjengelig nesten over alt i Guatemala enn i Norge. Levekostnader er veldig lave (m.m. man bor i Antigua) da husleie er lav, og man kan f.eks. kjøpe 1 kg. spinat for 1Q og andre grønnsaker for en like billig penge på de utallige markedene. De som har flyttet hit har funnet mer her enn i hjemmelandet sitt og de trives så godt at de blir boende i årevis. En rekke mennesker jeg har møtt har bodd i Guatemala før, returnert til hjemmelandet for å studere eller jobbe, og nå er på vei til å starte på nytt igjen i Guatemala da de ikke kan glemme hvor godt det var å bo her.

Kirken på plazaen i Xela.

Over og under; byggningene rundt plazaen.

Regnsesongen har startet tidligere i år enn før, i dag, 6. juni, var det strålende sol og varmt ute i morges, men nå pisseregner det og er kaldt. Som regel er det bare en kort dusj på ettermiddagen, men i dag er en perfekt dag for å se film, kose seg og lese. :)

Kurs i organisk kultivering av mat - og medisinplanter

Kumi ringte mandag kveld til Lencho litt betuttet fordi to stykker som hadde meldt seg på kurset hennes i kultivering av mat - og medisinplanter uten å bruke kjemikalier hadde trukket seg. Klokken var 10 på kvelden, og plutselig fikk jeg en sjanse til å ta kurset hennes gratis. Jeg hadde faktisk tenkt på å ta det, men jeg viste ikke pris og hvor lang tid det tar. Det kurset jeg var på var ett 4 dagers intensivkurs, som var nok tid til å lære kjempemye. Neste morgen kl. 7:00 sto jeg og Seferino opp for å ta bussen til Antigua hvor en mann som heter Francisco skulle plukke oss opp i en pick-up. Vi møtte to menn på det avtalte stedet som også skulle på kurset, Don Fidel på 75 år og Bonafacio. Anastasio var der med datteren sin Claudia. Han fortalte at han sluttet å bruke pestisider på grønnsakene han dyrket fordi barna hans ble syke. Han fortalte at etter at han sluttet å bruke pestisider for 8 år siden har ingen i den store familien hans behøvd å gå til doktoren. Han hadde 17 barn, men to av dem døde mysteriøst. Da vi kom frem fikk vi en omvisning på Santa Barbara Rancho og en innføring i hvordan de produserte kaffe og hvordan de bruker avfallet som kompost. Så fikk vi se sengene de planter grønnsaker og urter, de er lagt på ulikt nivå, som terasser slik som Maya gjorde det. Under; Kumis hage.

Grunnen til at hagen er annlagt slik er at når det regner minsker farten på vannet slik at det ikke tar med seg den fruktbare jorden. Vi lærte "dobble spadetak", hvordan vi skulle grave 60 cm. ned i jorden på grunn av dybden de forskjellige grønnsakene vokser. Vi veltet jorden ved hjelp av spade og bruke etterpå en gaffel for å løsne laget under, i hver renne puttet vi kaffeavfall som var beriket med mikroorganismer som jobber for å tilføre jorden carbon og nitrat. Etter å ha spadd opp jorden, i team på 3 personer, jeg var med Don Fidel og Claudia, lærte vi å lage kompost med aerobiske mikroorganismer. Vi løsnet jorden, samlet grønnt materiale og tørrt materiale og brukte organisk avfall og jord som vi la lag på lag. Under er komposthaugen vår.


Blomster på stedet. Hagen til Kumi er omgitt av blomster, blomster fungerer som feller som stopper insekter fra å komme inn til grønnsakene.

Maskin som vasker kaffebønnene som UNEX (selskapet Kumi jobber for) mottar til produksjon av ferdig kaffe.

Etter vasking havner bønnene her.

Maskin som klassifiserer bønnene til første, andre og tredje klasse kvalitet på kaffen.


Barnehjem for plantene. Her er hvor de er tatt vare på først. Vi lærte hvordan vi skulle plante frø ett for ett med hendene i disse kassene den andre dagen på kurset. Senere andre dagen lærte vi hvordan vi skulle transpaltere de små plantene til sengene. Vi lærte å bruke grener med forskjellig lengde og måle hvor langt vi plantet hver plante fra hverandre. Ulike grønnsaker trenger forskjellig plass, og vi lærte hvor mye plass de trengte hver og en for å få nok luft mellom seg mens de vokste. Vi satte ikke grønnsakene på rad slik som de gjør i moderne landbruk, vi lærte å sette dem i sekstanter som gjør at man kan få en like stor avling på halve plassen av det som vi hadde måttet bruke hvis vi plantet grønnsaken på rader. Metoden kalles biointensitiv; stor avling på liten plass, uten bruk av giftige kjemikalier. Frø plantet med hendene med Kumis metode er sådd med kjærlighet :)

Kumi med Don Fidel med hatt, Anastasio i rosa og to jenter (nr. 2 under) som dyrker organisk og som har en hage med terasser som er i harmoni med terrenget, de dyrker bl.a. kaffe og en rekke grønnsaker og har frukttrær. Jeg er ganske fasinert over at disse to jentene som knapt har gått på skole har en større bevissthet om maten vi spiser enn mennekser i Norge. Det er litt mer arbeid å dyrke organisk, biointensivt, men vi lærte hvordan vi skulle spare kreftene. Kumis metode sparer verden for ett enormt forbruk av petrolium og for utslipp av avfallsgasser. Sparer naturen for gift og kontinimasjon av vassdrag. Sparer verdens vannforsyning og forbruk av kjøtt, og sparer skog fordi biointensiv dyrking betyr mye avling på liten plass. Kumi snakket om verdens kjøttforbruk, hvordan en ku trenger stor plass for å brødfø seg, men kun gir en familie mat for en uke. Under kan du se hvor mange store salater som går i en liten seng.




Under; Kumi som forklarer kaffeprosesse på stedet. Hun er en person som ikke bare snakker om å forandre verden, hun GJØR det, men ved å respektere måten andre mennesker lever på. Hun kritiserer ingen, hun forteller heller ingen at de bør leve på en annen måte eller hvordan noen bør gjøre det. Hun tjener nesten ikke noe på arbeidet sitt med UNEX, gjør alt selv, hun er ingeniør, men spar like mye i jorden som bøndene i Guatemala. Hun gjør alt arbeidet som andre gjør. UNEX er ett selskap som heller ikke tjener mye eller har mye penger. De gir heller kurs med mat og seng gratis til bøndene i Guatemala som skjønner faren ved å bruke gift i dyrkingen av matplanter. I Norge er vi så priviligerte at vi sitter og forandrer verden ved meditasjon og pusteteknikker for å sende lys og kjærlighet og gode vibber ut i verden. Vi vet ikke så mye om hva som egentlig foregår ute i verden, og gjør ikke så mye i praksis for å forandre verden. Det er sant at man må hjelpe seg selv først, før vi kan hjelpe andre, men vi kan ikke hjelpe oss selv så mye hvis vi ikke har helse og krefter. Kumi hadde en fin jobb på universitetet i Tokyo som foreleser, men har valgt å komme tilbake til Guatemala og jobbe med dette prosjektet fordi hun liker å grave i jorden i stedet for å være en ingeniør som kun har lest seg til sine kunnskaper. Hun bor midt i Guatemala City (Guate) i den farligste delen av byen. Hun kjører en stor pick-up med ugjennomsiktige vinduer slik at ingen kan se at det er en kvinne som kjører. Hun sier at så lenge man er "streetsmart" i Guate så skjer det ingenting, så hun er ikke redd for å bo der. Hun dyrker planter i leiligheten sin og er ganske selvforsynt. Jobben gir henne mulighet til å reise i hele Sentralamerika, så hun reiser til El Salvador, Nicaragua, Costa Rica, Honduras og Mexico. Hun har folk fra hele verden som tar dette kurset, men jeg er den første fra Norge :D Ellers er det veldig mange asiater, franskmenn, sveitsere og tyskere sammen med folk fra USA som kommer. Sjefen hennes var godt fornøyd med å ha en norsk kvinne sammen med bøndene fra Guatemala. Jeg fortalte han en vits: en Noruega todos dormimos con puta (i Norge sover alle med puta (på spansk er puta hore). Han så på meg og sa at vi er heldige. Så forklarte jeg h, va puta er på norsk på min dialekt (pute), alle i Guatemala liker den vitsen.

Mer om Kumi og UNEX kommer.