Dyr man kan treffe i jungelen

Som jeg sa tidligere i en blogg, er Cahuita National Park verner også et utryddingstruet korallrev nær kysten. Revet er bygget opp av over 35 arter av koraller, inkludert Elghorn koraller og glatt hjerne koraller http://www.livestockusa.org/BRAINS.html
Elghorn koraller er faktisk i fare for sykdommer og død på grunn av menneskelig avføring (fra kloakk), ifølge en studie gjort ved University of Georgia. Den svært viktig korallen, som gir husly og mat for utallige arter av virvelløse dyr og fisk, fikk føderalt rettsvern i 2006 sammen med hjorte horn koraller, men blir likevel oppdrettet i dyreparker og i store prosjekter. I 2008 ble det også vedtatt en lov som forbyr all aktivitet som kan skade revene, men revene dør fortsat og etterlater store områder øde. http://www.youtube.com/watch?v=Xw3ylqPxeuU
Snorkeling i parken er utmerket, og under den tørke sesongen kan du snorkle fra stranden. Nå er det regntid, så jeg dro ut på en tur med båt å gjøre snorkling på 3 steder i nærheten av Punta Cahuita. Det var fantastisk. Jeg så en masse fargerike fisker, noen som jeg ikke hadde sett før, og vakre blekkspruter som skiftet farger. Etter snorkeling dro vi til Punta Cahuita å ha lunsj og en spasertur i den delen av parken publikum kan ferdes i. Vi var 4 stk. i min gruppe, og hadde en guide for turen. Vi møtte andre grupper av mennesker der, men guidene sørget for at gruppene holdtes fra hverandre. Nedenfor er bilder av slanger. På det første bildet er det vanskelig å se slangen, den ser det ut som grenene.

 Jeg ønsket virkelig å se et dovendyr, så jeg var så stolt av meg selv (og teller meg selv som en utmerket dyre finder;)) når jeg var den som oppdaget noe i et tre som guiden gikk forbi. Dovendyr er vanskelige å se fordi de ikke beveger seg mye, og da jeg så en, var jeg ikke sikker på om jeg virkelig så noe verdt å se, men guiden bekreftet at det var faktisk et dovendyr. Siden jeg liker så mye å skrive om dyre medisin (og psykologi) Jeg vil lage en blogg om dovendyr medisin, og noen andre dyre medisiner. Faktisk så vi 4 dovendyr den dagen, og en dem var en baby som viste oss hvordan vi kan oss selv ett godt pelsstell. En flokk nysgjerrige aper latet seg i trærne, mens de bearbeidet lunsjene sine.

Vi så mange fugler, og jeg fotograferte noen, men dessverre er det kameraet jeg har nå ikke så bra som det jeg hadde. Jeg så 2 forskjellige arter av gribb, 2 sorte gribber og en konge gribb (de har bedre utseende). Og fuglen sitte ved vannet kan være en hegre. Vi svømte over korallrev, og gikk gjennom frodig vegetasjon, på en sandstrand, krysset en bro over en myr og mangrove sumper. Kan du finne slangen på bildet under? Tips, den er gul. Det er en gul "øyenvippe" hoggorm (yellow eyelash viper), som er det giftigste (de farligste i Mellom-Amerika), som finnes i Sentral - og Sør-Amerika, og de kommer i et bredt spekter av farger, jeg har sett rosa.  øyenvippe hoggormen er et mysterium for regnskogen på grunn av de 5 fargevariantene. Mange dyr og mennesker er redde for den sinte utseende slangen, men heldigvis vil de vanligvis aldri angripe et menneske,  med mindre mennesket er dum nok til å angripe det. Dessverre det er derfor mennesker blir bitt, når de ser en slange i Costa Rica, går folk etter hodene deres med en jungel kniv, og det er da de blir bitt. Bortsett fra det vil de bare ha interesse for å angripe for mat, små pattedyr, øgler, frosker og fugler. Denne øyenvippe hoggormen føder levende barn (jeg har vært vitne til en "eylash" baby bli født!), Og når den kryper ut av mor det er helt ferdig. Men jeg har lest at det er faktisk litt barneoppdragelse for huggorm barn, de lærer fra moren i 2 måneder og i løpet av den tiden vil hun også beskytte dem. Grunnen til at det kalles "øyenvippe orm" er fordi den har noen små antenne-lignende strukturer over øyet som gjør at hodet ser ut som en blomst fra fugle perspektiv. Så det er en kamuflasje som også hjelper slange snike seg på et byttedyr og raskt injisere gift. De kan leve i et år uten mat. Slanger er interessante fordi de bor på så mange steder og kommer i så mange farger, former og størrelser. Slanger representerer allsidighet, omskapelse og endring. Deres naturlige oppførsel er å kaste huden og legge den gamle bak seg, tilpasning til nye ideer. Dessverre har slangen fått et dårlig rykte fra Bibelen, og blir sett på av mange som onde eller dårlige nyheter. Men i de eldre mytologier er slangen et ikon for helbredelse og åndelighet. Slangen er brukt som et symbol av apoteket bransjen. Slanger vekker den åndelige og magiske intuisjon i mennesker. Slanger er forbundet med usynlige kreative krefter i arbeid. Med slange totemet bir kraften i intuisjonen og observasjon skarpere og mer presis. Kombinasjonen av endring og intuisjon vil tillate stor ny utvikling i livet og en skikkelig instinkt for hvilke endringer som vil være effektive. Slangen er åpenhet for nye erfaringer og åpne horisonter. Slange totem besitter følgende dyder: visdom, healing, intuisjon, vekking av kreative krefter, evne til å endres uten motstand, økte nye muligheter for endring, material vitalitet, intellekt, makt over tale og tanke, emosjonell kontroll, følsomhet til miljø, økt effekt av observasjon.

 

En historie jeg elsker å fortelle noen ganger er om den gangen jeg sto en halv meter fra en klapperslange i Bolivia. Klapperslanger er også "Vipers" (huggormer), som tilhører "pit vipers". Den eneste grunnen til at jeg tror det var en klapperslange var fordi det raslet. Jeg gikk med "min" jaguar, Yaguaru i jungelen en dag (jeg jobbet for organisasjonen Inti Wara Yassi i 8-9 måneder i Amason bassenget i Bolivia), og på vei til stranden hans, da han plutselig stoppet dødt. Jeg hørte en raslende lyd og så en slange med hodet og overkroppen løftet opp, og den var mellom meg og Yaguaru. Yaguaru stirret på det med store, runde øyne, men sto dønn stille likevel. Slangen forsøke ikke å hugge, men det var en tydelig advarsel til oss. Jeg var i en ganske håpløs situasjon ettersom begge sider av stien hadde trær med pigger, så det var ingen måte å gå rundt. Merkelig nok var jeg ikke redd, jeg var rolig, taktk og pris, og det holdt Yaguaru fra å gjøre noe som ville sette oss i fare. Jeg tenkte ikke ett minutt at slangen skulle ville bite meg. Det var håpløst for meg å komme til Yaguaru, for det 1. han en jaguar og du bare ikke hoppe, eller skritte mot en jaguar når en slange er mellom deg og jaguaren, så jeg måtte overbevise ham om komme til meg. Jeg snakket til ham, oppmuntret ham til å hoppe over til meg, så jeg flyttet meg forsiktig bakover for å gjøre plass for ham. Også snakket jeg med slangen og fortalte den at vi bare ønsket å passere, og at jeg respekterte han. Jeg fortalte også at vi skulle komme tilbake på samme sti, og at vi var venner, og dermed ville vi ikke skade den. Igjen snakket jeg med Yaguaru og fortalte ham at slangen ikke ville bite oss, at vi ville være trygge og at han måtte stole på meg og komme til meg (og selvsag snakket slangen og Yaguaru sammen det er jeg overbevist om). Til slutt gjorde han et stort sprang til min side og vi fortsatte til stranden. Kanskje noen lesere vil synes at jeg er en "raring" som tror jeg kan snakke med dyr og at de forstår. Men de forstår alt. De er alle sjelfulle, intelligente vesener, jeg vet dette fordi det var dagligdags på den tiden; kommunisere med store katter, aper, fugler, peccaries og coatis. Jeg trodde aldri ett minutt at det ville være nytteløst å snakke med en slange som virket klar til angripe. 

Den vakre edderkoppen på bildet under er den gylne silke Orb-spinner. Hunnen er stor og hannen ser ut som en liten flue. Han har en vanskelig jobb å få hunnen forelsket og ikke bli spist. Edderkopphanner sender meldinger til hunnen ved å berøre nettet hennes med føttene i et visst mønster når han kommer til henne. Dette vil sende vibrasjoner gjennom nettet som forteller henne at hun er en hann i nettet hennes, i motsetning til et offer som har blitt fanget i nettet hennes. Hannenes interesse er, selvfølgelig, til å pare seg med henne, men noen ganger bestemmer hunnen seg for at hun er mer sulten enn i humør for kjærlighet, så hun spiser ham i stedet. Snakk om girlpower! Hunnene vever ett ganske imponerende nett, og de er kjent for nettet sitt, fordi nettet til en moden hunn kan nå en meter i bredden. Trådene er gul, så de ser ut som gull i sollyset. Dersom hannen lykkes, spinner den hunnen en egg sekk på et tre og legge flere hundre egg. Hvis du blir bitt av en du vil oppleve lokal smerte og rødhet fra giften. Mange mennesker finner edderkopper skremmende og frastøtende. I dyre medisin og dyre psykologi, blir mennesker oppfordret til å se nærmere på dyrene de finner frastøtende eller er veldig redd for, fordi det også gir deg et viktig budskap. Edderkoppen er knyttet til tid, og i India med gudinnen Maya, veversken av illusjoner. Du kan spørre deg selv, hvis du frykter edderkoppen, jeg har ansvaret for mitt eget liv / skjebne? Er det en balanse mellom min fortid og min fremtid? Mitt fysiske og åndelige? Yin og yang? Hvordan ser jeg på min fremtid? Edderkoppen minner oss om at vi er sentrum, og i sentrum av vår egen verden, og dette er hvordan det skal være, fordi bare ved å kjenne deg selv først kan du kjenne Universet. Edderkoppen er så fasinerende at jeg ønsker å skrive mer om den. Men jeg skal stoppe her. Redd for edderkopper eller ikke, tror på edderkopp medisin, eller ikke, er de ER en velsignelse for denne planeten på så mange måter. De har, bl.a. kontroll insektpoppulasjoner.

Menneskeheten har ikke vevd livets nett. Vi er bare en tråd i nettet. Uansett hva vi gjør på nettet, gjør vi det og mot oss selv. Alle ting er bundet sammen. Alt er ett (alt er forbundet med hverandre)."
~ Chief Seattle ~

Punta Cahuita i bakgrunnen. På veien vi møte vi noen interessante maur kalt "limpiadores", rengjørere. Grunnen til navnet er at de "vakser". De marsjerer ut i jungelen i store hærer og tar bort alt som er dødt. Guiden fortalte oss at ved behov kommer de inn i folks hus i store anntall, og det eneste den personen kan gjøre da er å forlate huset for et par timer og la dem gjøre hva de har kommet for å gjøre. Vaske! Døde dyr og biter av mat liggende rundt i huset ditt vil bli fjernet. Grunnen til at det er bedre å la dem gjøre jobben sin er at hvis du kommer i veien, kan de bite ganske smertefullt. På bildet nedenfor, er båten vår for dagen (den blå grønnlige).

 

Sykkeltur Puerto Viejo - Punta Uva

Puerto Viejo er ganske laid back med mange utlendinger som bor der. Jeg tror det er mange tyskere der, sikkert er det at ganske mange tyskere som kom til Costa Rica for lenge siden for å leve av store rancher i fjellene. Og også religiøse grupper fra Europa har vært her i lang tid, for eksempel grener av Amish folket. Men det er også mange som har kommet nylig for å nyte klimaet i CR. I tillegg er det etterkommere etter svarte slaver, og et urfolk som lever i jungelen, med den nærmeste byen som heter Bribri, 30 min. fra Puerto Viejo. Jeg har hørt at de bor ganske langt inn i jungelen så du kan ikke bare gå besøke dem akkurat sånn uten videre (man kan ta en veldig dyr tur, eller lage en avtale med folket). Selvfølgelig er det folk fra USA som bor der, og mange europeere har sine sommerhus der. På tross av den tropiske sjarmen og tilsynelatende sikkerhet, er det faktisk ikke et veldig trygt sted å bo. En tysk kvinne gift med en tica er alltid bekymret da hennes mann sykkler til /fra jobben som er på veien til Punta Uva, en vakker strand. Han sykler sent på kvelden og risikerer røvere som gjemmer seg i jungelen, for å rane folk på sykler, med jungelen kniver. Lokalbefolkningen er ikke rik, så de blir fristet til å smugle narkotika fra Colombia gjennom landet. Jeg syklet på dagtid, når det var mange biler og andre syklister på veien. Veien er smal, og du kan risikere møte et dovendyr på vei over veien, men det er lite trafikk. For det meste reiser folk får rundt på Quatro motorer, sykler og scootere. Det er flatt hele veien til Punta Uva og Manzanillo natur reservat, en ganske hyggelig sykkeltur med mange interessante ting å se. Siden jeg er en "champion" sykler etter Ometepe erfaringen, lånte jeg en sykkel og tok utfordringen med å sykle til Punta Uva. Det er ikke veldig langt, men det er ett stykke, og du vil sette pris på mye en svømmeturer og nydelige strender. Jeg stoppet aldri så ofte for å fotografere blomster, og studere gigantiske edderkopper og andre kryp på veien. Jeg stoppet ved et spa / feriestedet designet for den kresne turist og ba om å ta en titt rundt. Mannen jeg snakket med var veldig hyggelig, men han sa at stedet var full, og siden gjestene var "hjemme" kunne han ikke la meg vandre rundt. Stedet har en hage med amfibier, men jeg måtte betale for å se det. Bildene nedenfor er av to skilt, ett som viser hva folk kan støte på i hagen deres og den andre sier å se hvor du tråkker (slik at du ikke tråkker på dem (dyrene)).

På veien så jeg et skilt som sa "Jaguar Rescue senter", og jeg spurte noen hvor mye det koster og hvordan det var, og bestemte meg for å ta sykkelen annen dag for å besøke senteret siden jeg hadde veldig lite penger med meg (om parken i neste blogg). Bildene er fra Punta Uva, sagt å være den vakreste stranden ved "Paradise Road", men det er fint veldig hele veien, og mange små veier som fører ned til små strender som verdt et besøk. Problemet er at mange strender har sterke strømninger, noe som gjør dem utrygge å svømme på en stor del av året (men gode 'hot spot' for surfere). Punta Uva er trygg hele året det, derfor vil du finne mange familier der.

Sykling i grønt; veien til Punta Uva. Noen ganger kan du støte på et dovendyr som prøver å krysse veien. På bakken er de veldig langsomme og klossete og mange gjør dessverre den store feil å plukke dem opp (de tror de hjelper dyret) og bringer dem (forhåpentligvis, i dette tilfellet) til ett redningssenter (for dyr, det er en redningssentral  for dovendyr også i området). Faktisk skal de ikke forstyrres, med mindre dovendyret er åpenbart skadet på grunn av menneskelig aktivitet

På vei tilbake stoppet jeg på dette kaffe stedet (bildet under) fordi den er vegetarmat og organisk mat der. Maten er fantastisk, de lager hummus og linser, spennende sandwicher med spennende smak. Deres "veggie burger" (vegetar burger) kommer i et pitabrød. De har deilige juicer (blant dem bjørnebær, pasjonsfrukt og stjerne frukt) av frukt fra garden. En grunn til at mange folk stopper der er Amish iskrem! Og den er virkelig GOD! Den er sunn og kremet, og selvfølgelig mer hellig enn andre iskremer. Man får gode vibber av Amish iskrem, og det er innbydende i varmen, og etter en svømmetur. De selger også miljøvennlig shampoo, body butter, såpe, sminke og så videre. Ting som skader verken kroppen eller miljøet (det er mulig vet du). Pura Vida (rent liv) i Costa Rica. Det er mange flotte steder å stoppe for å spise og drikke på veien. På Punta Uva er det også en (dyrere) restaurant.

                                  En strand nærmere Puerto Viejo, jeg likte utsikten til den lille øya

Under: en gylden silke orb-spinner (golden silk orb-weaver) ett veldig nydelig nav, dette er en hunn, hannene kan knapt ses.

                                 

Galskap ved grensen

Det var vanskelig å bestemme seg for å endelig forlate Ometepe. Den gamle mannen på Hostal Central var en interessant person å snakke med, og vi diskuterte mye av de tingene jeg liker å diskutere. Glad for at jeg ikke er den eneste personen som tenker slik jeg gjør. Han fortalte meg om sine reiser over hele verden. Ganske utrolig at han har reist så mye med tanke på at han er født i en stamme på øya. Det er det han hevder i alle fall. Han vet en masse hemmeligheter på øya også, og han var villig til å dele dem. Jeg gikk til et lite museum (det er mange av dem), for å se noen av de tingene som bøndene har funnet her mens de arbeidet på jordene sine. Gjenstandene nedenfor er 2-3 000 år gammelt krukker som bruktes til begravelse og mat. De var vakkert dekorert med bilder av dyr, som for eksempel jaguar, en apekatt og flaggermus, og malt med klare farger. 

                 Hjort i hagen til Hostal Central, de er sjeldne og denne skal bli satt fri i Ometepes skoger.

Jeg våknet tidlig for å ta en tidlig ferge til fastlandet igjen slik at jeg kunne krysse grensen til Costa Rica tidlig. Jeg så fergen som heter Che Guevara ligge der og trodde at jeg skulle med den. Men jeg returnerte med samme ferge som jeg kom med; Ferry I. jeg spiste frokosten min på Cornerhouse for å si farvel til Gary og Sara, og har den siste is latte. Så jeg gikk til fergen hvor jeg snakket med noen lokale gutter mens jeg ventet. Snart var fergen tømt for biler (et fantastisk tall biler for en liten ferge som dette), og var klar til å returnere til fastlandet. Fergen lastet på kun to lastebiler og vi dro. Det var litt gyngete overfart, men jeg sto ute i forran i fergen og fikk noen siste bilder av øya fra fergen. Under.

 Da jeg kom til grensen var det veldig forvirrende. Jeg måtte gå til en liten bod å betale et gebyr, og deretter ta en billett med for videre inspeksjon. Jeg gikk noen meter med folk rundt meg som ropte, hit, dit, her, der, alle pekte meg i riktig retning til immigrasjons kontoret. Det var langt fra opplagt hvor jeg skulle gå. Passet mitt måtte bli vist til en fyr, sammen med kvittering for betalt avgift. Så var det gåing igjen, og jeg kom til immigradjon der jeg måtte vise passet mitt enda en gang, få det stemplet, vise bevis på at jeg hadde betalt avgiften, og deretter betale et gebyr, igjen. Siden det er en god km. eller mer å gå til Costa Rica grensen, leide leide en tjehjulsykkel taxi. En ung gutt jobbet i vei med meg og tinge mine på setet på forsiden av trehjulsykkelen. Mens jeg satt der, allerede oppskjørtet, svett av varmen og ildprøven, kom det en ung mann fra Costa Rica og gav komplimanger på skjønnheten min (noe som fikk meg til å le fordi håret mitt var klistret til hodet mitt, og klærne klebet seg til kroppen min), en annen mann passerte med ett: "hola linda!" (hei vakre) og etter noen flere meter smilte og blunket en ung mann. Jeg var falleferdig av latter. Velsign disse mennene for å prøve å få meg til å føle meg som en attraktiv kvinne, selv i mine mørkeste øyeblikk! Guttungen med sykkeltaxi stoppet ved en rekke små skur og bygninger og fortalte meg at her er Costa Rica, og han kunne ikke krysse. Igjen, etter å ha tatt på meg ryggsekken min og samle tingene mine, måtte jeg sette alt ned igjen med en gang da jeg ble bedt om å vise passet mitt, IGJEN! Og så jeg måtte gå, og jeg gikk, og jeg gikk. Kanskje en km. eller noe. Det var langt til immigrasjonsmyndighetene. Jeg var veldig nervøs, fordi du skal kunne vise en billett ut av Costa Rica for å komme inn, noe jeg ikke har. Jeg hadde ikke engang fylt ut en av de meldingene med spørsmål om hvor du er fra, formålet med besøket og neste destinasjon og så videre. Jeg fryktet det verste da jeg sa at jeg ikke har den hvite papiret, men kontoristen bare vinket med hånden, tok passet mitt og spurte: "Så, Linda, er hvor lenge du planlegger å oppholde deg i Costa Rica?" Jeg sa at jeg var bare skulle oppholde meg der et par dager før jeg skulle videre til Panama. Han stemplet meg forbi og sendte meg på min vei. Så jeg gikk til en bod, kjøpte en bussbillett til San Jose, og ventet en time på bussen. (San Jose på bildene under)

 Det er bare 300 eller noe km. til San Jose, og det burde ta 5-6 timer, i alle fall med den hastigheten den unggutten som kjørte bussen holdt. Jeg var sikker på at han var på oppdrag for å drepe oss alle. Jeg var vant til rolige Nicaragua og Honduras med mye mindre trafikk på veiene. Så den første opplevelsen av CR var litt forstyrrende. Trafikken i CR er veldig tung, og veiene er like så smale, og uutbygget som nesten bilfrie (sammenlignet med CR) Nicaragua. Det tok oss ni timer å komme til San Jose, og på den tiden var jeg veldig sliten og hadde blitt testet på min tålmodighet. Vi måtte stoppe et par ganger i 20 min. grunn av arbeid på veiene, og vi hadde en 10 min. stopp for å gå til toaletter og få litt mat på en lastebil stopp ved veien. Det var mørkt og sent når vi kom til San Jose. Ør og sulten tok jeg første taxi jeg kunne finne til Backpacker Hostel Tranquilo i hjertet av San Jose. Jeg delte rom med en mann fra Chile som jobber i San Jose og to kvinner fra Tyskland, på vei hjem til Tyskland. Etter en god natts søvn dro jeg ut for å utforske San Jose. Det var litt merkelig å komme til en stor, travel by etter det stille Nicaragua. Men jeg likte det. Jeg fant noen kafeer med økologisk mat og vegetarmat. San Jose synes å ha en masse gode shoppingmuligheter, men ikke forvent å få ting billigere enn i Europa. Jeg besøkte katedralen mens det var en preken med noen prester kledd i sine mest storslagne og dyre klær. I CR er alt Pura Vida. Det er ett veldig økologisk bevisst land, det eneste som er synd her er at jeg var tilbake i Pizza Hut, Taco Bells, MacDonalds og Burger King land. Knapt noen vil være enige om at disse 4 mat-selskapene har noe å gjøre med Pura Vida (Rent Liv), men fortsatt de dominerende her.

Denne bloggen skulle blitt postet for 2 blogger siden, kronologien ble uryddig, menden passer egentlig inn over alt.. >)           

                                  

Carl Gustav Jung, NASA og Vaskebjørn

Når man er i Karibien, tror jeg Bob Marley `s musikk er hva folk flest vil huske at de hørte. Jeg kan forstå hans popularitet, musikken er perfekt for det late, ubekymrede liv i varmen, med lange strekninger av strender og jungel. I Puerto Viejo hører man all slags musikk, men takk Gud, siden jeg forlot Guatemala har jeg sluppet unna musikken til Rhianna, Britany Spears deres medsammensvorne. I stedet er det salsa,  merengue, cumbia, raeggeton og bedre band og musikere fra den vestlige verden som blir spilt. Bussen ned (det er nedoverbakke fra du starter fra San Jose) til kysten, Puerto Viejo, tar 3 timer (hvis jeg husker riktig, føles det som for lenge siden). Veien går ganske bratt nedover og er ganske svingete, så jeg følte meg som om frokosten min var i ferd med å komme opp igjen av og til. Du kan ikke se veldig mye annet enn grønt, fordi veien er smal og omgitt av åser og vegetasjon. Puerto Viejo er et vakkert sted ved kysten, og veldig turistisk. Jeg var heldig nok til å besøke stedet i løpet av lavsesongen, slik at stedet ikke var over "overgrodd" av turister, men det var backpackere og ganske mange familier fra Tyskland og Holland rundt omkringt. I helgene, liker Ticas selv å komme dit, rømmer fra byene for å få litt sol og natur.

Dagen etter at jeg kom til Puerto Viejo jeg tok bussen til Cahuita Nasjonalpark. Det er en litt spesiell park fordi det beskytter tropisk lavland våt skog (regnskog), strand og korallrev. Det finnes over 500 arter av fisk og et bredt utvalg av fugler og pattedyr. På bildet under kan du se den lille fyren jeg møtte, vandrende alene på stien ved stranden. Jeg var i parken svært tidlig (tok en buss i retning Limon 09:00 om morgenen, og var i parken etter 30 min.), Jeg gikk alene (ikke mange turister som var kommet ennå) i egne tanker min egen verden, fotograferte, da jeg hørte en lyd bak meg. Da jeg så bak meg, var det en vaskebjørn som kom mot meg, ganske ubekymret over at et menneske gikk der. Glad for at jeg hadde kameraet mitt klart, fordi denne lille fyren var opptatt, og var ikke i ferd med å stoppe opp og posere for meg. Han passerte meg, og jeg stoppet for å prøve å "snappe" ett bilde av ham et par ganger, men han gikk raskt bortover stien. Da han hørte meg følge ham (det var på "menneske stien"!), kikket han først tilbake på meg litt refsende, og etter en siste "salut" forsvant han inn i jungelen. Den vaskebjørnen som bor i dette området av Costa Rica er "crab-eating Raccoon" (spiser krabbe) og er innfødt til myrlendt og jungel områder i Sentral (Costa Rica)-og Sør-Amerika (ned sørover til nord i Argentina og Uruguay (øst for Andes, og de finnes også i Trinidad og Tobago)). De lever av krabbe, hummer og andre krepsdyr og noen ganger de skal beite på små amfibier, skilpadde egg og frukt. Min venn her har en god kilde til alle disse matvarene. En måte å gjennkjenne dem som vaskebjørn er banditt masken og buskete, ringet hale. Den kystnære krabbe-spisende vaskebjørnnen er ikke så buskete som vanlig vaskebjørn og virker mindre og slankere. De vokser til 41-60 cm (hode til hale, er halen 20-42 cm), skulderhøyde er ca. 23 cm. hunner er vanligvis litt mindre enn hannene. Vaskebjørn er nattaktive dyr (men ikke strengt nattaktig, de gå ut dagtid for mat av og til, spesielt hunner med unger i hiet), reiser i små grupper på 1 eller 2 familier søker etter frukt, grønnsaker og små dyr (hvis de er den vanlige vaskebjørnen funnet i USA og Canada). Ofte kan de sees vaskende hendene sine og maten i vann før de spiser som om de vasker maten. De er gode svømmere, men de foretrekker å være opp i et tre, som er der de er oftest funnet. Oppe i et tre er de bevisst alt rundt dem, og kan se farer som er langt borte. Vaskebjørn er svært nysgjerrige forlater ingenting uoppgjort. Dette har sine opp og ned sider. Nysgjerrighet kan bane vei for nye og spennende ting. Men nysgjerrighet uten forsiktighet kan bane vei til trøbbel. Det spanske navnet på dyret er mapache og det kommer fra Nahuatl (Maya-språk). Maya og Aztec kalte den mapachin.
vaskebjørn mytologi: Dette er virkelig en interessant dyr, og interessant at jeg møtte ham! I indiansk (Abenaki og Penobscot stammene) mytologi var det en vaskebjørn Gud som kaltes Azeban hvis talenter er rampete, morsom og trivielt. Han dukker opp i mange historier for barn der han medfører problemer for andre. Abenaki og Penobscots er relaterte stammener som bor i Canada (New England og Quebec), de snakker Abenaki men nå bare en håndfull mennesker snakker Abenaki. Deres tradisjonelle hjemlandet for Abenaki er Wobanakik (Place of the Dawn), deres navn på NE og Quebec. Mange indianerstammer ser vaskebjørnen som en bløffmaker og en ugagnskråke, men på samme tid er dyktigheten og fingerferdigheten, og å kunne unnslippe fare og skaffe mat beundret, så mange stammer bruker vaskebjørnen som klan / totem dyr, blant dem Shawnee og Irokees (og mange andre, de har en vaskebjørn dans i deres danse tradisjon). En morsom og sann historie handler om NASA `s vaskebjørn, som spilte ett puss for dem i verdensrommet, i januar 2004. En nysgjerrig vaskebjørn klarte på en eller annen måte komme seg ombord den internasjonale romstasjonen, sammen med forskerene, men ble ikke oppdaget før den var i bane rundt jorden. Han puttet sine behendige labbenr på kontrollknappene og sendte farelys og alarmer. ISS Science offiser Mike Fincke så ikke ut til å flippe av den grunn, men uttalte: "Dette er hvordan astronauter lærer å takle nye ting," og la til, "Du må applaudere den lille fyren, han er utholdende!"

Vaskebjørn i psykologi, som totem dyr og i dyre medisin; Tidlig Amerikanse indianske metoder for å tolke dyr som ett totems var, i teorien, ikke altfor langt fra den ubevisste betydningen av drømmer senere, som kan tilbakeføres til Sigmund Freud`s teorier, eller tolkning av meningsfylte sammentreff som ble praktisert av den kjente psykoanalytikeren, Carl Gustav Jung. Et totem ble ansett som et alter-ego, både en demon og en guide, så egenskapene til dyret enten forsterket eller utryddet, avhengig av hvem som hadde den åndelige medisinen når en person ble syk. Måten dyret dukket opp i visjoner og drømmer, eller kom til en person, ble sett på som speil for vår psyke. Det kan sammenlignes med hvordan Jung beskrev synkronisitet. Totem dyret ble antatt å bringe et budskap om å gjøre en person en bedre person, eller god. Vaskebjørnen er VELDIG verbal, det kan uttrykke 50 lyder blant dem hisse som en katt, klynke som et barn, grynte som en bjørn, hyle som en hund og så videre og så videre. Det gjør den mystisk og vanskelig å identifisere. Plus, den bærer en maske. I indiansk dyre medisin kan vaskebjørnen bli brukt til å overtale en sjenert person å snakke og konversere, og det motsatte, oppmuntre ekstrovert til å øve mer stillhet. Et totem dyrs negative trekk (i tilfellet vaskebjørn; ugagn og lureri) ville bli nedprioritert for fullt ut å lære sitt totems leksjon. Indianerne hadde rett nok da de menter at dyr er eldre enn menneskeheten, og ofte klokere, og dermed ble dyreriket ble sett på som en rik kilde til åndelig lærdom. Den doble naturen til vaskebjørnen gjør ham meget interessant. Han er underfundig, aktiv om natten, mens han hviler dovent gjennom dagen. Han er en opportunist og vil ta over et ekorn reir eller hjemmet til en bever. Han kan være i et tre, eller i hagen din (ikke i Norge selvsagt). Han tilpasser seg perfekt til moderne byliv. Som en totem, advarer dyre medisin mot plyndringen hans, men applauderer hans fleksibilitet. De har mer enn ett hjem og er i så måte en slags vagabond. Vaskebjørnen er grådig, men så sjarmerende at han kommer unna med det. Han elsker kunstnerisk tyveri og stjeler med sånn uskyldighet, at det blir en dyd. Men han vil dele sine ressurser med de mindre heldige. Vaskebjørnens "hender" er ett symbol som representerer holding, motta eller gi. Hvis en vaskebjørn kommer til deg, kan du bli bedt om å gi slipp på en situasjon, en person, tro eller vane. Motsatt, kan meldingen være for deg å motta gaver som tilbys deg av universet. Med vaskebjørn medisin kan du bli så uimotståelig at du vil slippe unna med nesten hva som helst (men de innfødte sier det ikke er tilrådelig og at en annen totem dyr vil dukke opp). Under; Cahuita National Park, hjemmet til vaskebjørnen min.

Det fine med masken; Da jeg vokste opp lærte jeg at den som er iført en maske er falskt, at vi skjuler hvem vi er, og at folk ikke endrer seg. Dette er helt motsatt av hva vaskebjørn medisin lærer oss, fordi noen ganger er iføring av en maske rett og slett at du utforsker menneskelige egenskaper og følelser som vi har fått oppleve på denne planeten. Og det er grunnen til at vi er her som kropper, som vil forfalle og dø, for å oppleve oss selv i alle jordiske følelser, dramaer og kvaliteter. Magien er MASKEN og deres magi er deres maske. Selv om vaskebjørnens maske ofte er forbundet med bandittvirksomhet (de har blitt kjent for å åpne folks hus dører og lokk for å ta mat), har masken en langt dypere mening. Det er også en overnaturlig symbolikk knyttet til masker, og vi alle bærer mange gjennom hele livet. Masker tillater oss å være noe vi velger å være, og noe annet enn det vi trodde vi kunne være. De kan være mektige, frigjørende, myndiggjøre, lekne og mystiske (superhelter bære alltid maske, og Askepott), og du kan fortsatt være tro mot hvem du egentlig (føler du) er. Ingen, inkludert deg og meg, blir aldri helt hva vi kan forestille oss, selv for oss selv, for i våre liv kan vi oppleve friheten av mange "identiteter" (tenk filmen Askepott og de 3 ønske nøttene hvor hun er jegeren, den ukjente prinsessen og bruden, og vinner prinsens hjerte. Det er en film med mange budskap). Det kan være seg sammen med venner, partnere, barn, foreldre, arbeidskollegaer, fremmede etc. Denne medisinen hjelper oss til å ta på oss, og slippe de mange rollene vi fyller en dag eller livet. Å ha forskjellige identiteter er ikke negativt, for vi kan lære å bli flinke til skiftende identiteter når det passer. Identitet har ingenting å gjøre med den åndelige vesenet vi er. Det har mer å gjøre med "attachment" (avhengighet), og at vi identifiserer oss med våre venner, samarbeidspartnere, bil, hus, jobb, nasjonalitet og så videre. Jeg tror at med vaskebjørnens maske kan vi identifisere oss med kjærlighet og ta masken til elskeren, med generøsitet og ta "masken" Mor Theresa, eller en annen uselvisk person, og så videre. I praktisere ikke-avhengighet kan vi virkelig være noe vi ønsker, og vi kan gjøre alt mulig, fordi vi blir fryktløse. Våre mange ansikter vil bli åpenbart for oss og vaskebjørn vil hjelpe oss i hvordan å maskere, skjule og forandre oss. Masker er et kraftig verktøy, gjennom bruk av masker, kan endredringer nås (etter at jeg ble ranet sa Julio til meg; Det er tiden for å gjennoppfinne deg selv). Vaskebjørn mennesker generelt gjør det bra i yrker som har å gjøre med teater. Vaskebjørn er visdom, innkludert forståelsen av masker, forkledning, fingerferdighet, søke veiledning og tillit, spørre uten frykt, balansere nysgjerrighet, form skifte og hemmelighold. Jeg ønsker velkommen vaskebjørnen inn i mitt liv!

 Så møtte jeg denne ensomme vaskebjørnen i Cahuita Nasjonalpark, og den erkjente at jeg var der. Jeg kunne se at det er et intelligent dyr, og de har blikk. Den snakket til meg med øynene. Cahuita nasjonalpark ble etablert i 1970 for å beskytte store korallrev utenfor den karibiske kysten. Dessverre sliter revet for å overleve. Et jordskjelv i 1992 løftet en stor del av korallrevet opp ca. tre meter, noe av det var eksponert for luft og sol ved lavvann og omkom raskt. Hvis det regner mens du er der, vil finne at sikten under vann er begrenset til noen få meter for et par dager på grunn av silt brakt ned med Rio Estrella. Dette er en økende trussel forårsaket av lovlig, og ulovlig hogst av skogen innenlands fra parken. De flådde bakkene eroderer raskt, og silt blokkerer sollyset revene trenger for å overleve. Når det ikke regner er skjebnen til korallrevene like dystre. Sollyset, i kombinasjon med overflødig gjødsel (og plantevernmidler) fra Dole banan plantasjer (det meste av skogen blir plantet med banan etter klar-kutting), fører plankton bloomstring som ikke bare blokkerer sollyset, men forgifter vannet. Noe å tenke på når du sitter i ditt komfortable hjem for å spise en banan. Jeg har tidligere blogger om "banan stater". Siden jeg har skrevet om vaskebjørn og dens visdom, og siden jeg har vært på et redningssenter for dyr med noen hjerteskjærende historier (jeg vil skrive om det i en annen blogg), vil jeg si dette til slutt; amerikanske indianere jobbet alltid med selv- analyse, og trodde på utviklingen av godhet i individet. De jobbet hardt for å forbedre individuell karakter. I dag kan menneskeheten følge deres eksempel med medfølelse overfor andre arter gjennom kunnskap og beskyttelse av dyreliv. Høres veldig mye som buddhisme for meg, så prinsippene om buddhismen har vært kjent over hele verden i århundrer. Jeg er stadig knust av hvordan vi behandler naturen, og hvor mange arter av dyr som kanskje ikke vil lenger være på denne planeten for fremtidige generasjoner å lære om. Mangel på respekt for naturen er mangel på respekt for oss selv. Vi er, tross alt, også barn av Moder Jord og naturen rundt oss. Hvorfor har vi blitt så fremmedgjort og gått så langt vekk fra oss selv?

Ett hus jeg likte p.g.a. skjevheten og falleferdigheten. Under; en "oso pericoso", dovendyr, sier velkommen på mange språk. Når du er ferdig med svømming på den utrolige stranden, en strand uten faresignal, hvor det er trygt å svømme. Se etter en strand uten det røde flagget. Når du går tilbake, må du donere litt penger til parken. Inngangen er gratis (det var den første parken som ikke tar inngangspenger i CR), men er avhengig av donasjoner fra de besøkende. Vennligst hjelp dem hjelpe dyrene ved å donere penger. Når du går ut, se etter en liten kafé (jeg vet ikke navnet) en litt borte fra parken inngangen. Det har et skilt som sier økologisk mat, og selger noen produkter. De vil lage deg en fantastisk is cafe latte, og fantastisk vegetarisk sandwich. Under; den søvnige landsbyen Cahuita.