Flere fasinerende cenoter

Cenote Sagrado, den hellige cenoten som innbyggerene av Chichén Itzá fikk sin vannforsyning fra. Med sin smaragdgrønne farge er den absolutt nydelig, men dessverre får man bare glimt av den gjennom den tette veggetasjonen av trær og planter. Man får ikke svømme her i denne eldgamle åpne cenoten som er 60 m. i diameter og 35 m. dyp. Ett stort hull fylt med vann :D


Zaci i Valladolid er en halveis kollapset cenote som er eldre enn de to nedenfor, Zací (på maya) er 45 meter i diameter og over 100 meter dyp. De innfødte sier den er bunnløs.. Det har skjedd en del drukninger i denne cenoten, så man må stole på sine svømmeegenskaper og aldri svømme påvirket av alkohol eller andre stoffer. Tau er spendt på kryss og tvers i alle cenoter man kan svømme i, for å hindre drukninger, de er alle veldig dype. I noen er det lagt ut flytevester og flyteringer. Zací er en viktig cenote da den har kanaler og forbindelser med flere andre cenoter, og under Valladolid finnes det flere underjordiske cenoter, bl.a. er det tidligere kloster San Bernardino bygget oppå en underjordisk cenote som er forbundet med Zací. Det koster 15 små pesos for inngang, og den er 3-4 blokker fra sentrum, ett deilig alternativt svømmebasseng når det er alt for varmt i Valladolid! I tillegg til små fisker er det små skilpadder å se her.


Samulá er en fantastisk cenote som ikke er like turistisk som sin "partner" 200 m. unna X´Kekén (eller Dzitnup som den også kalles). Begge er i nærheten av landsbyen Dzitnup og man kan komme seg dit ved å leie en sykkel og sykle fra Valladolid langs hovedveien "Meridá Libre". Fra sentrum i Valladolid følger man den enveiskjørte calle 39 (når man kommer tilbake må man sykle calle 41) rett frem til man treffer en rundkjøring og svinge til Meridá libre. Det koster 52 "pesitos" :) for inngang til cenotene, 104 til sammen. Vannet er veldig forfriskende og hvis man kommer tidlig nok, før kl. 11 - 12 så har man svømmebassengene for seg selv og det er veldig deilig! Man bør ikke komme neddynket i kremer med parabener og parfymer da det skader miljøet. Cenoten har ett hull i toppen av taket hvor solen kommer flommende inn, man kan se hvor nydelig fargen på vannet er. En kvelerfiken har funnet veien ned i cenoten, dets offer er forlengst gått i oppløsning under kvelertaket, det er ett imponerende syn. For å entre må man gå ned en trapp (vær forsiktig) ned under jorden..... god fornøyelse!


X´Kekén er en annen underjordisk cenote i Yucatán, når de er undere jorden betyr det at de er yngre. I likhet med Samulá har den ett hull i taket. Alle "trådene" som kommer ned er trær som står oppe på bakken og som har presset røttene gjennom kalksteinen for å komme ned til vannet. Cenoten er kunstig opplyst og lysene skifter farge, som i den andre cenoten er det mye dvergmaller som svømmer rundt, helt svarte. Man kan ha med utstyr for å snorkle, men jeg tror ikke finner er tillat. En mexicaner lånte meg sin maske for å se på fiskene. Det er mye stalktitter i hulen, bl.a. en diger som ser ut som ett tre. Inngangen er en trapp ned under jorden :)

Chichén Itzá - ett menneskeskapt underverk.

Det mest berømte og best bevarte arkeoligiske stedet på Yucatán er den gamle Maya byen Chichén Itzá, hvor også mange av gåtene rundt Mayakalenderen har blitt avslørt gjennom studier av design og konstruksjon av byggingene. Chichén er spesiell i Mexico p.g.a innflytelsen fra høylandet i nord og Puuc som begge er ett stykke unna. Etter at Toltec kom 10 århundre ble mange av byggningene innfluert av deres arkitektur (se bloggen min om Tula, historien og legender om Toltec emigrasjon).

For å komme til stedet kan man ta en buss fra Valladolid (hvor jeg valgte å gjøre turen fra fordi det er kortest vei) for 20 pesos på "classe economico", man kan faktisk også ta med seg tingene sine, som de vil oppbevare for deg gratis på stedet, hvis du er på tur til Meridá eller Tulum, Playas del Carmen /Cancún, og kun stoppe for å se stedet på veien. Meridá er 3-4 timer unna, Valladolid er knapt en time. Det er en ganske dyr inngang; 115 til Mexico og 51 til staten Yucatán (pesos!). På grunn av fenomenene som skjer sommer og vintersolverv (20-21 mars og 21 -22 september), så har prisen blitt forhyet betydelig p.g.a. pågangen med turister og New Age folk for å se slangen komme ned på den nordlige trappen på El Castillo....Man kan selvsagt også ta det som en tur fra alle overnevnte steder. (se film)

Equinox i Chichén Itzá:




Jeg har allerede fortalt om Toltec i Tula og hvordan en høvding ble ydmyket og emigrerte ned til Yucatán der han grunnla Chichén Itzá som ny hovedstad. Chichén eksisterte allerede, men hadde ett opphold i bosettningen i det 9 århundret og ble igjen tilflyttet i det 10 århundret av Maya, og like etter kom Toltecene også med sin arkitektur og sin besettelse av menneskeoffring. F.eks er det en Plataforma de los Cráneos, Hodeskalleplatformen med utskjærte hodeskaller, og Plataforma de las Águilas y los Jaguares, Platform for Ørnene og Jaguarene, med utskjæringer som viser dyr som griper menneskehjerter med klørne. Den siste platformen kan ha vært en del av ett tempel som var dedikert til legioner som fanget mennesker til ofringer. The er to strukturer som er veldig berømt fra dette stedet; El Castillo (slottet) og Plataforma de Venus (venusplattformen) som begge ble bygget etter at Toltec kom til byen og med sterk innflytelse fra Toltec, arkitekturen på disse to er utrolig. Mange strukturer har utskjæringer som viser blodige ritualer, ett tegn på sterk kulturell innflytelse fra det krigerske Toltec folket. Byen ble bygget nær en stor cenote som kalles Cenote Sagrado (Hellig Cenote) som er 60 meter i diameter (se blogger om cenoter, mer om cenoter kommer) og 35 meter dyp. Dessverre er den veldig frodig rundt, og man kan ikke gå ned og svømme i den. Det jeg så fra oven er at vannet er fantastisk smaragdgrønt.


Dette er El Castillo (med meg forran, i tilfelle dere ikke kjenner meg igjen). El Castillo er en gigantisk mayakalender i stein. De 4 har 9 nivåer og er delt med trapp på hver side. Det dannes således 18 terasser som passer med Mayaenes 18 20-dagers måneder. De 4 trappene har 91 trappetrinn, og når man teller med den øverste plattformen så blir det tilsammen 365, antall dager i året. På hver side av pyramiden er det dessuten 52 flate panel som signifiserer en syklus på 52 år. Inni pyramiden er det en mye eldre pyramide med en rød Jaguartrone som har jade til øyne og flekker (kan ikke ses da man ikke kan røre eller klatre eller entre noe i C. I.). Dette er hvor fenomenene med slangen skjer ved at det dannes en sikksakk skygge ned til hodet ved bunnen av trappen. Jeg bare nevner det; det har blitt observert merkelige lysfenomener, en konsentrert stråle komme fra /til toppen av denne pyramiden som går opp i himmelen.


En gruppe trukturer bak El Castillo har en rekke store pillarer stående, de har nok holdt oppe tak.


Utskjæringer med jaguarer som beveger seg i begge rettninger er på Plataforma de los Águilas y los Jaguares som har igjen litt av den nydelige røfargen Mayaene brukte.

Krigerplattformen, på toppen ser man en menneskefigur som sitter i en merkelig stilling. Denne figuren er ganske kjent og er avbildet mange steder, man kan ikke klatre strukturen og studere utskjæringene og figuren nærmere :(

Slangene ved bunnen av trappene.


Fantastisk utskjæringer på sidene av ballbanen (se andre blogger fra arkeologiske soner om ballspill).


Jaguaren.


Hodeskallene på "Hodeskalleplattformen", de ser ganske skumle ut! Fasinerende!


Nydelig utskjæringe som har bevart noe farge.


El Castillo, dette bildet synes jeg er veldig flott, med skyformasjonene i bakgrunnen. Det er flere bilder på FB. Jeg skulle gjerne vist ALLE bilder jeg har fra hvert sted, men det er veldig mange...

Dette stedet vil gjøre inntrykk på enhver, og selv om det er mer som ett utendørs museum, er det ingen tvil om at, hvis man kommer før turistgruppene i de store bussene, så kan man få en sterk følelse av energien på stedet. Personlig har jeg lyst til å besøke det igjen, og vil gjøre det, kanskje på denne turen. På kveldene er det lysshow her, og jeg tror det er ganske fantastisk. Man får se en gjennskapelse av equinoxeffekten ved hjelp av kunstig lys (i farger også), selv om å se "the real thing" må være ganske spesiellt. Problemet med det er at det er flere tusen mennesker der på en gang. Min interesse for oldtidsminner i Mexico har ikke blitt mindre av å se dette, jeg tror at å se mer legger puslespillbitene mer på plass, og ett helhetlig bilde vil komme etter å ha sett viktige steder i Guatemala og Copán i Honduras.

Det morsomme er at etter å ha vært på alle disse stedene har jeg veldig livlige drømmer om folket her, og jeg kan "se" dem på stedene. En mexicaner jeg møtte i Cobá fortalte meg masse om mayaenes heksekunster, deres utrolige kunnskaper om naturen og astronomi (en asinerende og faktisk den viktigste byggningen er ett obervatorium med en spesiell design og vinduer som peker mot bestemte stjerner på bestemte datoer), og deres magiske emner. Mayaene trodde ikke på død i den forstand vi gjør det. De trodde at det var en overgang til en ny livsform, og de hadde evner til å transformere seg til dyr, insekter og fugler, både mens de levde og etter døden.

Magien de utførte var ganske heftige saker, og troen deres sterk. Grunnen til at jeg har våknet om netter eller ikke fått sove p.g.a. følelse av å ikke være alene er at hele Yucatán er full av etterlatenskaper etter Maya. Folk har bygget sine hus og hoteller oppå pyramider og hus. Når an reiser forbi en landsby ligger steiner etter deres byer der. Noenganger er det antydniger til at en pyramide har vært der, men man ser lett at steinene har engang tilhørt mayaenes gamle byer. Man kan føle deres nærvær over alt, og Yucatán har så mange steder å besøke, og fra de første dokumentarer jeg så som barn har jeg lært om mytiske Yucatán. Når jeg da i tillegg har vært og sett så mange av deres byer, er det ikke rart at tanker, inntrykk og forestillingsevner blir sterke. Da mexicaneren fortalte meg at man kan føle Mayaenes energi som en bølge av veldig kald luft /vind, måtte jeg fortelle han at jeg kunne ikke sove på hotellet i Cobá etter å ha besøkt ruinene der. Jeg følte at det var flere i rommet mitt, og plutselig følte jeg dette veldig kjølige draget stryke oppetter armen min, jeg husker at jeg tenkte at det MÅ være ett vindgufs og at det vil skje igjen. Det skjedde ikke igjen. Da jeg skulle sove her i Valladolid, fikk jeg heller ikke sove, jeg lå på rygg med øynene igjen, det var kullmørkt, så jeg kunne ikke se noe i rommet, mn plutselig var jeg 100% sikker på at jeg sto, og ikke lå lengre. Jeg glippet med øynene og tenkte at jeg måtte passe meg siden jeg sto (men jeg viste at jeg ikke hadde reist meg selv), så jeg ikke snubblet i noe. Ganske forvirret var jeg i den situasjonen til jeg plutselig så meg selv stå fra andre enden av rommet. Plutselig var jeg iskald (noe som er umullig siden det er så varmt her at man svetter nesten uten å røre seg, og nettene er nesten hete), som om en isklump omfavnet meg, eller jeg var frosset inn i en isklump. Dette sjokkerte meg så at jeg oppdaget at hadde øynene lukket, og greide å åpne dem etter noen sekunder. Da jeg åpnet øynene lå jeg på ryggen i sengen, etter en liten stund sovnet jeg faktisk endelig, og jeg var ikke kald mer hele den natten. Flere enn meg har sett sommerfugler eller andre små dyr dukke opp når vi tar på steinen på pyramidene, kanskje det er Maya som vokter sine skatter? Eller kanskje de vil vise oss noe, så vi ikke bare ser steiner og glemmer.

Tro eller overtro, det er i alle fall fasinerende, og jeg er egentlig ikke i tvil om at folk som lever i pakt med sin natur og med naturen kan endel hokkus pokkus som vi travle moderne mennesker har glemt eller rett og slett ikke er oppmerksomme på at vi selv utfører hver dag..... små mirakler i egne og andres liv. Vi vier tross alt mer oppmerksomhet til det som skjer på TV enn det som skjer av mirakler i våre egne liv hele tiden, og vi går glipp av så mye. Eller kanskje vi har blitt for kyniske og opptatt av vitenskap, og later som vi vet mye mer enn de gjorde før? Jeg vet ikke, man kan besøke mayaene selv, og trekke egne sluttnigner, og se om man selv opplever å kunne forestille seg livene deres og føle kraften i hver en stein i pyramidene. Stå lykkelig og en smule andpusten på toppen av en, og være åpen for at det finnes mye vi ikke vet og forstår, og mye av det kan kanskje aldri forklares fra en vitenskapelig modell, som gjerne er innfleksibel 4-kantig, og ikke rommer så mye. Personlig er jeg lykkeligere med muligheten for at selv det mest utenkelige og umulige er mulig, det åpner så mange flere dører, og reddsler som kommer fra regler og mønster man gjerne er sammfunnsmessig byrdet ned med eksisterer ikke lengre. I likhet med gammel nordisk folklore hadde mayaene og de andre folkene, sine feer, nisser og småfolk som de måtte blidgjøre med matgaver.

Svart Jaguar

Det runde palasset er det første som møter deg hvis du besøker byen Ek´Balam som betyr "Svart Jaguar" på det språket Maya snakker på Yucatán. Det er en veldig fasinerende byggning som ser ut som den er en labyrint som løfter midten mot himmelen. Utsikten når du klatrer opp er veldig flott, du kan se den største byggningen på stedet, Akropolis i nord og ellers få en oversikt over byggningene. Vest for det runde palasset er det en struktur som en gang var tvillingpyramider, of bak, like ved inngangen en mur og en høy bue som utgjør en inngang.

Å komme til Ek´Balam er ganske lett, man kan gjøre som meg; dra til Valladolid (som er en utrolig smilende og vennlig by, den 3. største på Yucatán) og derfra arrangere en "collectivo" eller taxi til stedet. Det er også mulig å dra dit via en turopperatør. På lørdag dro jeg ut dit, og betalte 40 pesos for en "collectivo" (som i dette tilfellet er en delt taxi) for å komme meg den 30 min turen ut dit. Det er 27 km. eller noe slikt fra Valladolid, og hvis man tåler varmen og føler seg sprek, kan man sykle (den store sykkelutfordringen). Jeg viste ikke om syklingen før ETTER at jeg hadde vært der, men uansett, i varmen og fuktigheten er det ganske tungt. Det er ikke så veldig turistisk der sammenlignet med andre stedet, noe som er rart, fordi det er en perle i Mexico. Chichen Itza tar fra dette stedet noe av glansen, men det er dem som finner turen dit, og alle er mektig imponerte over den storslagne arkitektur Mayaene oppviser for 2000 år siden. Konstruksjonen av stedet begynte nemlig år 100 f.kr. og det ble bygget mer i 2-300 år. Den imponerende Arkepolis er den største byggningen, 146 m. lang, 55 m. bred og 29 m. høy. Inne i denne byggningen fant de graven til en av herskerene i byen, begravet i en jaguarmunn som er 5 m. høy, gapende og med bevingede soldater rundt, som er så detaljert utskjært at man kan se mønstrene på "skjørtet" holdt oppe av en soldisk, og flettene i håret. Stedet har vært bebodd i 1000 år og hadde sin største befolkning mellom 600 og 800. Man har funnet veisystemer på Yucatán som viser at Ek´Balam hadde veiforbindelse med bl.a. Chichen Itza og Cobá, når man står på toppen av Arkeopolis kan man se hele veien til de to.

Det var litt værre å dra tilbake til Valladolid da det ikke var en eneste "collectivo" å se på stedet. Alle turistene kom i grupper, så de hadde skyss, jeg ble sittende å vente alene lenge, til en kvinne som arbeider på stedet tok meg på sin moped til en mayalandsby som heter St. Rosalio 4 km. unna. Hun mente at det var lettere å finne en taxi derfra. Så jeg ventet der, i solsteken, snakket med noen lokale kvinner som bare sto der og ventet selv, men ikke på en taxi. De kunne fortelle meg at alle taxiene har dratt til stranden, de gjør det på lørdager, så det er ikke så mange som kommer forbi den dagen. Så der sto jeg, men det kom da en til slutt, og han bekreftet at alle drar til stranden i Cancún og Tulum for å jobbe i helger, men jeg kom meg hjem til slutt. Da var det deilig etterpå å sette seg på La Casa de Café kaffe på den lille plazaen utenfor hostelet. De har fantastisk kaffe mokka, kald frappe med iskrem i.. NAM!


Utsikt til Arkeolopolis fra det Runde Palass.


Fotballbanen i byen :)


Akropolis


Utsikt fra toppen av Akropolis, det var litt av en klatretur opp, men "vale la pena" som de sier på spansk, utsikten er, som vanlig, utrolig, man ser helt til Cobá.


Nydelige utskjæringer med fantastiske detaljer er godt bevart, denne utskjæringen er ved jaguarmunnen.


Den 5 meter høye jaguarmunnen som nok har gitt byen sitt navn er litt skummel. Det er litt skumelt og stå på kanten av byggningen også for å betrakte den, men det gikk bra. Inni munnen er det siste hvilestedet til en Maya konge. Man finner mange utskjæringer av jaguar og slange i Mexico. Nedenfor er soldatene med vinger.

Cenoter i bilder - halvåpne Gran Cenote og underjordiske Cho Ha

Gran Cenote ligger 4 km. fra Tulum og man kan lett komme seg med sykkel. Cenoten er som en hage med krystalklart blått vann og en liten stand på den ene siden. Ha med snorkelutstyr da det er veldig interesant å se stalaktitter og stalagmitter med sine vakre formasjoner, man må passe hodet sitt når man dykker, og man kan dykke under og svømme mellom store formasjoner. Det er poppulært å snorkle og dykke med dykkerutstyr i cenoten eller bare svømme rundt. De som svømmer kan ikke se formasjonene, og kan treffe de skarpe steinene da det noen steder er veldig grunt og /eller smalt. Det er lettere å se ned og se hvor man svømmer. Vannet er nydelig, men det kan bli kaldt etter en stund. I den delen som er under en hylle (av den grunn er cenoten halvåpen) er det mørkt og 10 meter dypt. Det finnes dypere steder som kan nås med dykkerutstyr. Fra kanten av cenoten kan man se røttene av mange arter av trær som strekker seg ned mot cenoten. Man kan se vannliljer, fugler, små fisk og små skilpadder som paddler rundt langs kantene.






Cho Ha er den største og mest kjente i Cobá, den er langt under jorden, og er derfor en veldig ung cenote. Den er som ett stort vannbasseng med veldig mineralrikt ferskvann, som gjør det lett å flyte. Vannet er mykt og kjennes fantastisk mot huden. For å komme dit gikk jeg 6 km. fra Cobá, men man kan hyre en taxi, og slippe å gå. Jeg valgte å gå, og på turen tilbake, ble jeg og en mexicaner som jeg traff i Cobá, og som var villig til å gå de 6 km. sammen med meg (jeg sier det på den måten fordi mexicanere liker ikke å gå), plukket opp av en gammel "señor" i trucken sin, så vi fikk skyss tilbake til Cobá. Mexicaneren som er sønn av eier av en liten resturant ved lagunen i Cobá (hvor de har de beste og mest interesante frukt /grønnsakjuicer jeg har smakt på lenge), fortalte meg masse interesant (som jeg skal komme tilbake til) om området.

For å komme ned i cenoten må man klatre ned en spiraltrapp, ned i ett mørkt hull, som er kunstig opplyst. Cenoten er VELDIG dyp, men det er festet tau som man kan ha til å hjelpe seg, og det er noen flyteringer der hvis man blir usikker på svømmeferdighetene. Jeg betalte 20 pesos, fordi jeg var med en lokal tror jeg, det er 45 pesos for inngang. Men det er verd det.

Cenoter - Naturens underverker

Siste bildet før jeg skal inn i den skummle mørke flaggermushulen. Jeg ser litt bekymret ut, lurer på om jeg overlever uten å bli spiddet av en stalaktitt eller drukne i mørket.


Spanglish!! Hehehe.. det er forbudt å gå inn med ikke guide!


Cenote, etter maya "dzonot" som betyr "brønn". For Maya var de hellige og viktige kilder til drikkevann. Det er i nærheten av 6000 cenoter /synkehull på Yucatán, tror man, men det er 2400 som er registrert. Ett stort antall uansett. De blir kaldt naturens underverker og er vanlige på Yucatán og på enkelte øyer i Karibien. Cenoter blir dannet ved at regnvann synker inn i hulerom i porøse bergarter som kalk og marmor og graver ut huler som fylles med vann og danner underjordiske elver, og danner også, på en måte, forbindelse mellom underjordiske vannreservoarer og overflaten. Det finnes cenoter som er åpne, de er de eldste, de er åpne fordi hulens vegger og tak har kollapset, noen er halvåpne og de yngste er under jorden. Jeg har besøkt alle 3 typene. Ved Tulum en åpen og en halvåpen i forbindelse med en underjordisk, og i Cobá kunne jeg svømme i det utrolig "søte" (mineralrikt) vannet i Cho Ha som er hele 20 m. dypt og ligger under jorden. I Tulum besøkte jeg Gran Cenote og Los Dos Ojos som er ett system med 2 cenoter bundet sammen, og underjordiske elver som utgjør 57 km. Det er vanlig å se nydelige formasjoner av stalagmitter og stalaktitter, så å ha med snorkleutstyr er veldig bra! I Los Dos Ojos brukte jeg flytevest mye av tiden, men det er greit og morsommere og svømme uten, da man kan dykke ned og se nærmere på stalagmitter. I Cho Ha fant jeg det kjempelett å flyte, som om det er saltvann p.g.a. mineralene. Bare opplevelsene av å se (og svømme /snorkle) i cenotene alene gjør Yucatán til ett flott sted å feriere, fargen på vannet i de forskjellige cenotene er krystalinsk klar av blått i de underjordiske og grønn og turkis i de åpne og halvåpne. I noen cenoter kan man se fisk uten øyne svømme rundt!

Vidundelige Akumal (Place of the Turtles)

Med finner og snorkelutstyr gjør jeg meg klar til å spionere på havskillpadder som gresser i Akumal, en lagune ved Tulum som har en strand som er nesten 5 km. bred.


Havskilpadde som gresser på bunnen av lagunen. Takket være utvikling så er det færre og færre som returnerer hvert år for å legge eggene sine. Det er bygget lukseriøse hoteller og "condos" (leiligheter) som okkuperes av innbyggere av USA og Canada. Biologer som merker og teller skilpaddene kjemper en nesten håpløs kamp for å finne ut av vandringene og livene til disse fasinerende dyrene som vandrer over lange distanser i havet. Selv om noen få hotel husker å slukke lysene i hagene sine dagen eggene klekkes fortsetter utbyggingen av strendene i Yucatán å true livsgrunnlaget deres.





Mange fisker, til min store skuffelse unnslapp de morsomme, fargerike fiskene kamera..


Meg, superfornøyd med å ha sett så masse fint under vann og å være undervannspapparazzi, glad for å ha sett alt dette før det er for sent. Vi mennesker er dessverre en destruktiv rase, og jeg forundrer meg over at vi uten en baktanke ødelegger alt som er vakkert rundt oss. Selv om turisme gir livsgrunnlag til hardt prøvede mennesker i mange land er det mye uansvarlig turisme. Over alt hvor jeg er i Yucatán er det busslass på busslass med turister, og absolut ALT blir utnyttet for sensasjonslystne tittere. Selv om jeg ikke reiser i ett busslass så er jeg av og til ganske flau over å være turist, samtidig som jeg vet at min måte å være turist på kanskje i mange tilfeller er bedre enn å være med ett busslass. Alt har vel sine fordeler og bakdeler,uansett hvordan man reiser bør man være bevisst på hvordan man virker inn på miljø, økonomi og befolkningen der man kommer. Det er faktisk veldig viktig, og det står i brosjyrer og på skilt, at man f.eks. bruker solkrem som er giftfri og miljøvennlig. Det er bedre å gå til selskap og gjøre forretning på en måte som gir noe tilbake landsbyen /befolkningen, i stedet for at pengene går ut av landet, eller til store selskap som ikke gir noe tilbake. Hvis man kommer til en liten landsby, hvorfor dra sin vei med en gang i stedet for å stoppe, spise noe og sove over for å hjelpe en befolkning som har overlevd naturkatastrofer, plukket opp livet igjen med ett fantastisk mot og startet på nytt med beundringsverdig pågangsmot?

Tulum i bilder

The beautiful Castillo by the beach.


Detalj fra Estructura 25 with a "stucco" viser Descending God /"nedadstigende" Gud.


El Castillo and the Templo de la Estela, utsikt fra Templo del Dios del Viento (Templet for Guden for Vind)


Palasset.

Zama (eller Skumring, Mayaenes navn på byen) var bebodd 1200 til 1521. Da spanjolen Juan de Grijalva seilte forbi i 1518 ble han mektig imponert over byen som da var malt med sterk rødt, blått og gul. På vaktårnet ved havet brandt en ild med semoniel betydning. Stranden og kystlinjen rundt ruinene er ville og vakre, og utenfor ligger faktisk ett av de støste korallrev i hele verden (det 3. største synes jeg noen sa), mange kommer for å dykke og snorkle. Vannet er brillijant grønn og turkis, så man har ikke lyst til å gjøre annet enn å bade. Tulum er ett sted det er vanskelig å forlate, og jeg møtte en god del reisende der som hadde oppholdt seg 2 uker og mer. Det krydde av svensker og dansker på hostellet, det er faktisk mange av dem over alt, så de reiser mye fra de deler av Skandinavia.

Byen ble forlatt 75 år etter spanjolenes annkomst og er den siste byen som ble forlatt, muren rundt byen er 380 m. sørover og 170 m. på sidene, mot havet har ikke byen mur.

Strender og ruiner

Jeg ankom i Tulum den 21. mars etter å ha reist siden kl 06:00 på morgenen den 20. mars. Bussen til Salina Cruz brøt sammen 3 ganger, til slutt gav sjåføren opp, og ringte selskapet. Vi passasjerer ble plukket opp av en "primera classe" (jeg reiste selvsagt med "classe economica") fra selskapet ADO (som jeg reiser med ofte i sør). Salina Cruz er i en del av Mexico hvor det er kortest mellom Mexicogulfen og Stillehavet, det kalles "Ishtmus", så området går under navnet Isthmus de Tehuantepec. Her finner man mange små landsbyer hvor befolkningen stammer fra urbefolkninger i Mexico. Jeg finner menneskene i Mexico mer og mer interessant, og jeg tror vi har en del å lære i vesten. Jo mer jeg snakker med folk, og reiser sammen med lokale, dess mer skjønner jeg hva som får landet til å "tikke". Kanskje det er mange fattige her, og urbefolkningen er undertrykt, og lever uten strøm og innlagt vann, men jeg ser ikke stakkarer, jeg ser masse kreativitet, og mange måter å overleve på. Kvinnene er veldig interesante, alltid, å studere; selv om landet har en god del "machomenn", så er kvinnene åpne, fulle av selvtillit, og oftere er det en "señora" som er sjefen for "bussinessen" (når det gjelder bl.a. hotel og turisme) enn en "señor". Alle kvinner jeg snakker med tar høyere utdannelse og har store ambisjoner for fremtiden. I Mexico er det heller ingen problemer med homofili eller transversitter. I Isthmus er det en landsby som er berømt fordi der er så mange transversitter eller "crossdressers" der, de er 100 % del av samfunnet og godtatt, det samme gjelder homofili.

Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg oppdaget, den 2 dagen min i Tulum, at den ene "chica" som jobber i Hostel Weary Traveler er faktisk en "Chico", men jeg ville også fortelle dette, fordi med min "kunnskap" eller mangel på kunnskap, ville jeg kanskje ikke trodd at macho Mexico var ett land som omfavner "annerledeshet" så varmt.

Jeg anbefaler Weary Traveler på det varmeste hvis noen forviller seg til Mexico. En seng i dormatorio (det var ingen for kvinner igjen da jeg kom så jeg som (som vanlig) i mixed dorm sammen med en kvinne fra Argentina og 3 menn) koster 130 pesos (ca. 65 kr.). Prisen inkluderer fri transport med "collectivo" til stranden, med 2 avganger og returer daglig, og en ganske stor frokost (som man har det gøy med å lage selv (jeg prøvde meg på pannekaker, de ble veldig fine den 2. dagen)), hvis man vil ha litt ekstra tar de 1 eller 2 pesos for f.eks frukt eller ekstra egg. Hostelet arrangerer (selvsagt) mange turer, som f.eks. til Chitzen Itza (dit jeg skal i morgen (men jeg reiser uavhengig, og fra Valladolid hvor jeg sitter nå). Det er fredag den 25. her i Mexico, og jeg er på etterskudd p.g.a. mangel på god internettilgang, og alt for mange aktiviteter). Siden jeg ankom Tulum veldig tidlig, og frokosten varer til kl. 12:00 der (og starter kl. 07:00 om man vil), så fikk jeg meg frokost (noe jeg virkelig trengte etter å ha reist hele natten) og rakk akkurat ikke bussen til ruinene og stranden kl 09:00 på morgenen, jeg hadde ikke lært meg systemet enda for å få en gratistur. Men kl 12:00 går en annen buss, med retur så sent som kl. 17:00, så jeg ble med den og bestemte meg for å se ruinene med en gang, og bade med det samme. Når man kommer inn på "Zona Arceologica" blir man møtt av iguanaer. De er over alt, og en morsom "assessorie" til stedet. De oppfører seg som konger, og man gjør best i å gå, kjøre eller sykle rundt, de er beskyttet i Mexico, og kan dermed ikke røres. De er over alt, soler seg på ruinene og vandrer rundt på gresset eller stien. ALLE ruiner og pyramider jeg har sett har fått med til å gape av beundring, både p.g.a arkitektur og beliggenhet. Alle arkeologiske steder jeg har sett har sin egen unikhet og en skjønnhet som går rett i hjertet. I stedet for å gå lei, eller føle meg "ruined-out", som de engelsktalende sier, har jeg bare lyst til å se mer og mer. Man kan føle energien på stedene, og man kan levende forestille seg hvordan livet var. Tulum var ett viktig senter for Maya som drev handel med bl.a. jade, tekstiler, matvarer og krydder. Tulum var /er omringet av en enorm mur hvor templene og aristokratiet holdt til, mens befolkningen for øvrig også var spredt på utsiden. Muren har en del vaktårn for å forhindre bakholdsangrep fra innlandet, mens på den andre siden er havet en naturlig hindring. Opprinnelig kalte Mayaene byen "Zama" som betyr morgengryning ("dawn" på engelsk), og soloppgangen må være fantasstisk her! Maya gjorde lenge tapper motstand mot spanjolene da de kom til Yucatan, men til slutt tok spanskesyken knekken på såpass mange at de hadde ikke mer motstand. I dag snakker mange enda de gamle språkene (som for meg ser ut som om de ligner på koreansk eller kinesisk når jeg ser hvordan de skriver språket sitt (fonetisk med latinske bokstaver). Det er veldig hett å gå blandt ruinene selv nå på denne tiden av året, men det blåser ofte friskt fra Atlanterhavet, så stranden er gøy med masse bølger, om enn ikke surferbølger, men det er fint for vindsurfing og lignende, og trygt å bade. Det som er så fint er at mens man ser på ruinene, og hvis man føler seg for varm, kan man gå til stranden og hoppe i havet en stund. Hvor ellers verden finner man noe lignende? For å gjøre det enda mer spennende kan man også snorkle og bade i "cenote" blandt stalagmitter og stalaktitter. Mer om dette i morgen. Ha en fin lørdag!



Nydelig konstruksjon i Tulum som har fått navnet "El Palacio".


En venn jeg traff på veien blandt ruinene.


Dette er stranden nedenfor "palsset" det går en trapp ned, hvis man blir for varm kan man ta seg en dukkert og nyte synet av ruinene fra stranden.