Jaguar Pote, krokkodille og eventyr

Manny, guiden min fra Altun Ha tilbød seg å ta meg alene til Jaguar Paw for å gjøre Zip-lining og Cave-tubing. Grunnen til dette er at jeg ville unngå å dra når det er fult av cruiseskipfolk i området, og jeg ville i alle fall ikke dra sammen med dem, fordi de har begrenset tid, og man blir rushet gjennom alt. Fredag var en fin dag for meg og Manny å dra inn til Jaguar Paw, som er halvannen times kjøring fra B. City, og ligger rett sørøst for Belmopan, som i dag er hovedstad i Belize. Grunnen til at man trenger en sjåfør ut dit er at det går ingen busser. Det er selvsagt mulig å ta buss mot Belmopan og hoppe av ved veikrysset til Jaguar Paw Jungle Resort, men det er langt inn til Jaguar Paw, og det kan gå lang tid før noen kommer forbi og eventuelt gir deg skyss inn dit, og kanskje det bare er halve veien. Uansett, jeg hyrte Manny for å kjøre meg så jeg slapp en masse om og men. På veien til Jaguar Paw kikket vi i Belize River og så disse to karene :)

Belize River munner ut i det Karibiske Hav ved B. City så den har brakkvann ved munningen som krokkodiller liker.

Da vi var fremme i Jaguar Paw Jungle Resort bestemte jeg meg for at jeg ville zip-line først, så Manny tok meg med til zip-liner gutta, og det var INGEN andre turister der akkurat da. Han forklarte for José og Danny (som ble mine zip-line-guider (veldig kjekke gutter! så jenter, dere får lete i jungelen i Belize!)) at jeg skulle ha en rolig og hyggelig zip-line, fordi jeg hadde MASSE tid. Jeg ante ikke først at jeg skulle ha med meg to gutter helt for meg selv, da José hjalp meg inn i utstyret. Så klatret vi opp på en platform som han forklarte var "øvelsesplatform". Han spurte om jeg hadde høydeskrekk og jeg var ikke sikker på hva jeg skulle svare da jeg kjente knærne skjelve lett og magen velte seg. Men jeg hadde bstemt meg for å endelig tørre å gjøre dette, så det var bare å sette seg ned og la det stå til.

Danny zippet over først. De forklarte at han skulle ta i mot meg på andre siden. Det var faktisk ganske morsomt. José fulgte etter, og sa at jeg var flink, men nå skulle vi klatre opp høyere til en raskere og høyere zip-line, og etter det en enda høyere og raskere. Da jeg sto forran den prøvde jeg å huske hvor gøy det var på den første. José forklarte meg at på denne måtte jeg zippe fort, ellers kom jeg meg ikke hele veien over på grunn av at kabelen gikk nedover, og så lett oppover. Mens vi klatret opp til platformene fikk jeg vite at José er fra Guatemala, og Danny er fra Belize, de bor begge i en bitteliten landsby som heter San Matteo i jungelen. De ble også gledelig overasket over at jeg snakker spansk, så vi byttet fort språk fra engelsk til Spansk. Engelsk er det offisielle språket i Belize, men det er mange som har vokst opp med andre språk som førstespråk, de er etterkommere av maya og spanjoler, eller kommer fra nabolandene til Belize; El Salvador, Honduras og Guatemala (og noen mexicanere).

Zip-lining er GØY, anbefaler alle å prøve. Har man høydeskrekk må man ikke se ned. På denne zip-line-ruten går kabelen mellom tretopper og høyt over bakken, men den jeg skal prøve i Guatemala ved Tikal er vistnok enda høyere og lengre! Jeg storkoste meg her, ble så godt ivaretatt av de to flinke guidene, som var oppmerksomme på alle behov, så vi stoppet ved en vannstasjon hvor jeg kunne drikke, og tok det rolig slik at jeg kunne nyte synet av jungelen under meg. Da vi hadde gjort de "værste" spurte de om jeg ville bli firt ned ett tau. Jeg skjønte ikke hva de mente, men sa "nei" og så ut som ett spørsmålstegn. De fortalte at det var veldig mange som ble veldig redde og de turte ikke fortsette, så de ville heller ned med tauet. Noen gråt til og med. Den siste distansen var den vanskeligste, det er om å gjøre å regulere farten såpass at man ikke kræsjer i guiden på andre siden. Min første distanse rakk jeg ikke helt fram, og ble hengende ett stykke fra målet. Danny løste dette ved å sende meg en sandsekk og dra meg inn, men jeg ble til gjengjeld flink å regulere farten, så på de neste landet jeg pyntelig ved siden av Danny (som alltid zippet først), som koblet meg av mens José kom i full fart etter meg. Da vi var ferdige var jeg veldig skuffet, jeg hadde lyst til å dra på nytt med dem, men det var tid for min cave-tubing i Nohoc Che´en Caves Branch Archaeological Reserve som ligger ved Jaguar Paw. Så jeg fikk meg en "smultring" (tube) og en flytevest og bega meg på ett trekk inn i jungelen sammen med en annen kjekk ung guide. På veien forklarte han det som alle guider forklarer om naturen i Belize, hva som er nasjonalsymbolene; tapiren, svart orkidé, mahognytreet, tukanfugl (mindre nn tukan) og (jeg har vist glemt den 5.). Det med mahogny er litt morsomt, det er nemlig nesten ingen igjen. Engelskmenn og franskmenn kom hit og robbet landet for dem, så de er utryddningstruet. I dag må man ha spesiell tilatelse for å felle dem, og man må plante 5 for hvert tre man feller. Det tar uansett minst 50 år før ett tree er modent, noen ganger tar det opp til 100 år før man har det man kan kalle ett tre.

Jeg har dessverre ingen bilder av de fantastiske hulene da mitt kamera ikke er vannsikkert og cave-tubing betyr å bli våt. Så hele prinsippet går ut på at man sitter på en stor svart badering (men de er mye sterkere enn baderinger) og flyter gjennom huler med fantastiske formasjoner av stalaktitter. Det er mørkt så man bruker en lampe på hodet. Festet til guiden drar jeg gjennom hulen og ser fantastiske syn. Siden det har skjedd drukningsulykker her (turister som nekter å bruke flytevest og andre dumheter) så er det innført en del strenge regler, og de stakkars guidene har egentlig ett litt for tungt ansvar på sine skuldre. Det finnes mange dumme turister som ikke følger råd og veiledning, og på grunn av dette har guider mistet sin bevilgning. Resultatet er mindre frihet for mennesker som klarer å være ansvarlige, slik som alltid. Men jeg hadde en fantastisk tur allikevel, det var få mennesker i hulen og guiden min gjorde en super jobb.

Turistbevissthet er viktig, og noe jeg har lurt på er hvor mye av pengene som går til folket når det gjelder turismen i Belize (eller hvor som helst). Jeg tenkte mye på de guidene i Jaguar Paw som sliter rundt på fete (undskyld at jeg sier det, men jeg har møtt dem) cruiseskip turister med alt ansvaret det følger med seg; at de ikke skal bli bitt av slanger (Belize har 4 arter veldig giftige slanger), ikke drukne, falle osv. Det er tøffe kår for guider her. Det værste er at cruiseskipfolkene blir fortalt på sine cruiseskip (som er norskregistrerte) at det er FARLIG å booke en tur med en guide når de kommer på land i Belize City, og at de burde booke hos cruiseskipet. Når de kommer i land og gjør turen sin, får de akkurat den samme turen som om de hadde booket direkte på land (som bedre for økonomien til folk i Belize) som når de booker på skipet. Hvordan vet jeg dette? Jo, fordi jeg booket på land, og jeg havnet på samme tur (Altun Ha) som folk fra skipene. Det er derfor jeg ville gjøre min zip-lining og cave-tubing på en fredag. Manny var snill nok til å gi meg dette, til en rimelig pris, selv om å ta bare en person er dårlig bussiness. Bensin er utrolig dyrt i Belize, og veiene er dårlige. Dere gjetter sikkert hvem som får brorparten av pengene som cruiseturistene betaler for sine eventyr i Belize? Det er nok den nordmann som eier skipet! Ikke bare det, turistene betaler nok det dobbelte av hva jeg betaler, fordi eieren av skipet skal ha sin del, og guidene får sin lille kommisjon. I det minste gikk ikke mine penger primært til en norsk skipsreder. En mindre og mindre del av pengene strømmer nedover og er kun til fordel for skipsrederen og de som får sine kommisjoner på skipet.

Andre ting å tenke på; Hvem gjør hva for å bevare naturen? I Belize finner jeg at de er strengere enn i Mexico. Man skal ALDRI bruke solkremer, lotioner og parfymer (o.l) som har parabener og kjemikalier, eller insektmiddler med DEET når man drar på snorkeling eller svømmer i elver og cenoter. Dette er opplyst mange steder, men her i Belize er de mer bevisste på disse tingene. Beklager at jeg sier det folkens; for deres egen og for naturens del; kjøp solkremer og insektmidler som er vennlig både mot kroppene deres og naturen. Mange er dessverre bevisstløse med hensyn til disse tingene, og tror det er farlig i solen. Min personlige mening er at det er farligere å bake på stranden, i solen, med en coktail av kemikalier på kroppen i timesvis, enn å venne huden til solen gradvis. Det tok over en måned for meg å få farge på kroppen, og jeg har ikke vært solbrendt, men nå trenger jeg ikke å tenke på det mer. Men så ligger jeg aldri i ro i solen i timesvis på ett sted der det er garantert at huden vil bli brendt og sår. Både i Belize og i Mexico er det veldig lett å fa tak i naturprodukter som er bedre både for naturen og huden.

Jeg kan ikke få poengtert nok hvor viktig det er å ha med ALOE VERA på reise! Kjøp en tube med 100 % REN Aloe Vera før reise, eller bedre egentlig, få tak i lokal (hvis du er i ett land der det finnes Aloe Vera). Aloe Vera er det aller beste (som er lett å få tak i hvis du ikke har en urtekyndig i nærheten) du kan bruke mot det meste; sår, myggstikk, sol- og hete-alergi. Jeg snakker av erfaring; på Yucatán er myggen ekstremt aggressiv, og jeg hadde allergisk reaksjon mot stikkene. Såpass kraftig faktisk at jeg begynte å lure på om jeg burde gå til en lege å få motmiddel, men jeg smurte på nedkjølende Aloe Vera, og på kort tid ble de store røde blemmene utørket, og jeg tror jeg ble motstandsdyktig etter det, for etter den første runden med forferdelige myggstikk, er jeg ikke plaget lengre. Det er også veldig fuktig og hett på Yucatán, så jeg hadde begynnende utslett på begge albuene, igjen smurte jeg nedkjølende Aloe Vera på og etter 2 dager er huden myk og klø-fri igjen. Aloe Vera er min nye gud! OK, folkens. Jeg sitter nå i nyyyyyydelige San Ignacio, og jeg tenker å ta bussen mot Benque for å se Xunantunich, hvor de har funnet bevis på at Maya viste hva ett hjul er.