Det finnes alltid ett fjell å flytte...

Playa Carrizalillo, med de høye bølgene som var kjempegøy å leke i.


Villa Carrizalillo, ligger på toppen av denne klippen.


Stranden sett fra øverst i trappen som går ned. Man blir ganske "fit" av å være i Mexico, man må alltid gå opp og ned trapper.


Fra Playa Zicatela, her er bølgene for store til å kunne svømme, men ideelt for proffe surfere.


Litt blomster.

Etter en "ferie" i ferien ved Stillehavskysten sitter jeg nå i Tulum. Det var litt dårlig planlagt, fordi jeg var egentlig på vei til Meridá da jeg startet kl. 06:00 i går morges fra, Puerto Escondido. Jeg fikk litt dårlige råd på busstasjonen om hvordan jeg kom meg enklest og fortest mulig til Meridá, fordi da jeg kom til Salinas Cruz oppdaget jeg at jeg kunne ta buss hele veien til Yucatan, i stedet for å stoppe i Villahermosa. Det går busser fra Salinas Cruz til Cancun. De går ikke om Meridá dessverre, men via Tulum og Playas del Carmen. Så midt på natten tok jeg en sjefsavgjørelse om å fortsette på samme bussen hele veien til Tulum, siden jeg har planlagt å se Tulum allikevel.

Puerto Escondido var kjempegøy, med de store bølgene på standen Carrizalillo, og snorkling på Bahia Puerto Angelito og Playa Manzanillo. Jeg bodde på Hotel Shalom for 70 pesos pr. natt på ett dormatorium, men jeg hadde det helt for meg selv, og det har eget bad. De fleste som kommer til Pto. Escondido bor på Zicatela, som har de store farlige surferbølgene. Stedet er da også ett kjent surfersted, mens jeg bodde ved Playa Carrizalillo. Det er ett godt stykke å gå fra sted til sted i Pto. Escondido, og fryktelig varmt og fuktig, men jeg gikk av og til, og tok noen ganger "collectivo" ned til Zicatela hvor jeg besøkte hostel Media Luna, både for den gode (og de store kald kaffelatte jeg fikk der for 20 pesos, men fordi de har en minikino; Cinemar hvor jeg fikk sett en utrolig bra film (som dere ALLE må se), som heter Inside Job. Jeg viste allerede om de tingene de forteller om i filmen, og jeg viste det var en grunn til at jeg ikke greide å være like begeistret for Barak Obama som resten av verden. Dagene i Pto. Escondido er ikke så veldig mye å fortelle om; jeg badet, duppet i bølgene. Det var STORE bølger, sammen med de andre i vannet så vi digre vegger av vann komme mot oss, og så ropte vi; "tsunami!!" og holdt på å le oss ihjel av de som var nærmest stranden som ble vasket laaaangt opp på stranden, og så dratt ned i vannet igjen. Strømmen er veldig sterk, så man må jobbe litt for å komme i vann og /eller vente på en kjempebølge som bringer deg i land, og så prøve å klore seg fast. Det er store bølger, men de er ganske snille, i motsettning til Mazunte hvor man ble maulet inn i "vasketrommelen" hvis man ikke timet bølgene rett. På Carrizadillo blir man løftet av bølgene, høyt opp og kommer nærmere stranden, for så å bli ført bort fra stranden. Det er en helt trygg strand å bade på, jeg syntes at strømmen på Mazanillo og Pto. Angelito var sterkere, spesiellt rundt klippene hvor jeg snorklet.

Men nå er jeg i Tulum, og jeg gleder meg til å begynne å utforske Yucatan! Jeg kom litt etter kl 08:00 i morges, og jeg mistet akkurat hostel Weary Travelers shuttlebus (som er inkludert i prisen for en seng på 130 pesos) til stranden som gikk kl. 09:00. Men det går en kl 12:00 også, og jeg har printet meg ut en fribillett til den. Kamera er klart, fordi det er noen fantastiske ruiner på stranden, og i dag er det Equinox! Etter å ha sett ruinene skal jeg sjekke badetemeraturen. I morgen tenker jeg å sykle til Grand Cenote, som er som ett synkehull fyllt med vann, eller underjordisk elv. Den skal være diger, og det er vist en på stranden også som heter Cenote Angelito ved ruinene. Annet morsomt å finne i nærheten er Coba, noen ruiner i jungelen ved en liten landsby. Her er det laguner med store krokkodiller, så rådet er å bare bade der de lokale barna bader! Hvis man ikke da vil bli krokkodillemat, fordi de er store nok til å spise deg, det er vistnok krokkodiller i landsbyen også. De jager vist rotter og slikt for lokalbefolkningen, og så er det de ville i lagunene. Det blir i alle fall spennende å se!

Hva Mexico DF har gjort for meg

Man kan ikke annet enn å elske å være i Mexico, og selv om min første holdning til Mexico DF var at det IKKE er ett sted hvor jeg vil tilbringe mye tid, så har dette endret seg betraktelig. I likhet med Guadelajara, fortsetter Mexico DF å åpenbare den ene overraskelsen etter den andre. Den første gangen jeg var her utviklet jeg en hoste som vedvarte ganske lenge, helt til jeg kom ett sted uten mange biler, men denne gangen har jeg ikke engang merket at jeg er i en by som er mer forurenset enn Oslo, jeg har jobbet med immunforsvaret bevisst (og ubevisst, som jeg alltid har gjort), så etter den første uken i Mexico har jeg følt at jeg har veldig god helse. Mexico er det eneste landet i verden hvor jeg har blitt syk av maten, men det har skjedd bare en gang. Siden da har jeg handlet frukt og grønnsaker på markeder, vasket dem i vanlig springvann og laget salater og smørbrød, uten koking. Jeg tror at man kommer langt ved å ikke ha alt for mange bekymringer om å bli syk.

Denne omgangen har jeg vært over en uke i DF. Tenker hver dag på at jeg må komme meg videre, men det er ett eller annet som holder meg tilbake her. Ikke bare er DF en fasinerende by, og jeg synes det er synd med alle som kommer hit og tilbringer en eller to dager, men det er mange vakre steder rundt byen, lett tilgjengelig med buss på egen hånd, eller med en tur. Mexico DF i seg selv har utrolig mye å by på av vakre byggninger, kulturelle opplevelser og faktisk naturopplevelser. Når jeg ikke har vært på Gravity Studio for Pole Dance, har jeg gått, tatt bussen og metro rundt omkring til små magiske steder i denne enorme byen. Selv om jeg har bodd i Japan og funnet veien rundt i digre Tokyo med alle sine togstasjoner (faktisk UTEN å noensinne gå meg vill, og det er godt gjort tatt i betraktning at Tokyo har noen av de største togstasjoner i verden), kan jeg ikke nekte for å ha en følelse av makt og ultimat uavhengighet når jeg reiser med metro og bytter linjer sent på kvelden for å møte mine mexicanske venner, kjenner bussystemet godt nok til å ta en hvliken som helst "collectivo" hvor enn jeg ønsker, eller at jeg uten bekymring kan dra på kino sent på kvelden langt fra mitt hostell, og bestemme meg for at det er så VAKKERT å gå hjem blandt byggninger som er opplyst om natten (med farget lys) og statuer, forbi parker og plazaer i den svalende vinden som kjærtegner gatene, store som små, at jeg kan ikke la være å gå (framfor å være i en fullpakket buss). Og det er helt OK hvis jeg befinner meg langt hjemmefra og ikke vet helt hvor den beste ruten hjem er, og at mørket gjør mange ting ugjenkjennelig. Tross alt har jeg aldri gått meg vill, har bare vært midlertidig på "feil sted". Mexicanerene er veldig snille og hjelpsomme mennesker som vil gjøre sitt beste for å veilede deg dit du ønsker hvis du skulle befinne deg i en situasjon hvor du ikke helt vet hvor hjem er, men jeg tenker at å være en lengre periode i en stor by, og våge å begi seg utover det som føles trygt gjør at man utvikler perfekt rettingssans! Og det er bedre at man selv har en god rettningssans, fordi hvor hardt enn mexicanere prøver, og hvor enn de ønker å hjelpe har jeg (og flere andre) oppdaget at de er egentlig fryktelig dårlig på å beskrive rettninger. Jeg opplevde ofte i Guadelajara at jeg fant selv en lettere og mer effekiv måte å komme meg fra A til B selv, enn det den hjelpsomme staben på Hostel Guadelajara anbefalte. Faktisk tror jeg at jeg ble enn større ekspert enn dem på framkomstmiddler og ruter i byen. I dag har jeg hatt min siste Pole Dance time, på spansk, med Andrea. Gravity Studio er det eneste i Mexic (påstår de, og det er helt sikkert sant) som har sertifiserte lærere, de har også mangel på lærere, siden de ønsker sertifiserte lærere. Det er VELDIG dyrt å ta klasser der, men studio ligger tross alt i Campos Elises, som kysses av gater som har navn som Julio Verne, Enrique (Henrik) Ibsen, Moliére, Plato og andre berømtheter.Uten for Hard Rock Café er det laget stjerner som er dedikert Madonna, Peter Gabriel, Michael Jackson og flere andre.

Det at jeg allerede har vært i Chiapas er en liten hodebry, så jeg klarer ikke helt å bestemme meg hvordan jeg skal krysse over til Guatemala, har ikke lyst å reise gjennom Belize fordi jeg tenker å dra til den østlige delen av Belize via Guatemala. Jeg vet at jeg skal besøke Oaxaca - byen med Monte Alban - og staten med noen av Mexicos aller vakreste strender, Mazunte og Zipolite, og uten masse turister, og til Merida, som alle som har vært der skyter uhemmet av. Fra Merida er Yucatansmest attraktive fortidsminner og pyramider lett tilgjengelig. Tenker meg også til Taxaco, som er 3 timer sørøst med buss fra DF. Hvor jeg kan utforske en grotte og bade i en lagune, og Puebla (omentrent samme avstand men sørvest) som er kjent for vulkaner, fjell og safarier, i mellomtiden håper jeg å rive meg løs fra DF. Det er litt tanken på at jeg kanskje, om ikke aldri mer kommer tilbake, så kanskje liten sjans for det på denne turen. Uansett, nå må jeg hvile mine stakkars bein som har klatret fjell, pyramider og gått masse i byen, og som NÅ begynner å kjenne ettervirkninger av Pole Klasser. I Mexico har akkurat mandag blitt til tirsdag.