Over: Gatene i Valladolid er kjent for å være rolige og stille, så solen splæsjer gladelig strålene sine utover de fargerike pastellhusene. Kan nesten virke litt Disneyaktig til og med når man treffer på noen rosa pastellhus med de nydelige detaljene rundt vinduer og dører. Byen er også kjent som vestens sultanat....
Under: Tidligere kloster San Bernardino er en nydelig gammel byggning som er i gåavstand fra sentrum.
Over: Katedralen på hovedplasaen i Valladolid, den blir opplyst om kvelden. Trærne på plasaen blir rosa om kvelden :)
Under: Turtleduestoler man ser over alt på plasaer i Valladolid.
Hostel Candelaria hvor jeg sov mens jeg var i Valladolid. Det er 120 pesos for en seng pr. natt og de har kvinnedorm. Frokost er inkl. i prisen, og det bor to katter og to hunder der (men det har vistnok flyttet inn 2 katter til, uten videre) Av kattene Thomas og Pecas er Thomas den vennlige, hundene er små rottelignende saker. De løper rundt forvirret og hvis du ligger i en hengekøye kan det hende du får en på fanget.
Egentlig er jeg i Meridá nå, jeg kom på onsdag, men jeg har vært litt på etterslep med bloggen. Denne skal handle om Valladolid. Valladolid... man kan egentlig være der for alltid! Den er så vennlig. Det er ikke mange steder at absolut alle smiler deg i øynene når du går i gatene. Alle steder i Mexico er veldig vennlig og det er lett å komme i kontakt med folk, men det er noe eget med folkene i Valladolid og jeg er sikker på at de er noen av de lykkeligste i hele verden. Dyrene er og lykkelige der, jeg ser lite av løshunder. Og i går reflekterte jeg plutselig over at noe mangler her i Meridá også....! Ja, løshunder! Har ikke sett ett eneste dyr uten ett menneske.
Fra Valladolid kan man gjøre det meste fordi byen ligger midt i smørøyet, jeg har allerede skrevet blogger om alt man kan gjøre i staten Yucatán fra ruiner til cenoter, om man leier sykkel eller tar taxi, hopper på en buss og drar på egen hånd, eller drar på en skreddersydd tur, så kan man få med seg alt man vil, fra ruiner til bading.
En liten morsomhet; da jeg satt fast i St. Rosalia etter turen til Ek´Balam (se blogg om Ek ´Balam) snakket jeg med 4 kvinner i landsbyen som sto og hang og så ut til å ikke ha noe fornuftig å ta seg til. Jeg håpet (og trodde) de og ventet på skyss til Valladolid, men de ventet på at en byggning skulle åpne, tror de skulle på ett eller annet. Jeg snakket selvsagt i det vide og brede om at jeg satt fast det kom ingen taxi og at jeg hadde blitt satt av der og håpet å komme til Valladolid. De spurte meg om jeg var fra Ek´Balam! Jeg synes ikke jeg ser veldig mexicansk ut, så jeg ble forbauset over spørsmålet. Og svarte at, som sant var, at jeg faktisk er fra Norge! De skjønne små kvinnene (de var veldig skjønne, de moret seg mye over meg og seg selv, eller hva enn de hadde oppmerksomhet på), akket seg og sa: "aaaa, entonses tu pueblo es muy lechos!" som betyr; Å, så landsbyen din er veldig langt unna!
Mange snakker med meg her hele tiden, det er lett å snakke med Mexicanere, for lett av og til, det er ikke alltid jeg har energi til å svare på alle de samme spm. igjen og igjen; hvor kommer du fra (fulgt av forbauselse og annerkjennelse når jeg svarer og bemerkninger hvor LAAANGT DET er) og hva jeg synes om Mexico, hvor har jeg vært i Mexico, hvor lenge planlegger jeg å være i...... (byen deres), hva jeg heter (fulgt av bemerkninger om navnet når jeg svarer fordi "lindo" (fem. "linda") betyr vakker, fint, koselig, vennlig (brukes om steder, ting, mennesker, steder med nydeligutsikt (linda vista = vakker utsikt)) osv osv... Noen vil deretter si noe sånt som det er en fin resturant /butikk /marked der og sånn, de henger på plazer og virker som om de har som jobb å intervjue turister. Men de fleste kan jeg etterhvert føre mer meningsfulle samtaler med, og får derfor enormt mye mer innformasjon enn det de fleste får. Hver gang jeg har snakket med folk jeg treffer har de snakket om shamaner. Shamaner er enda veldig viktige her på Yucatán virker det som.... og i går traff jeg to som jeg snakket masse med, og de forteller mye spennende om "de gamle"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar