Oppholdet hos Dona Lucia og Don Rogelio

Hesten "min" Torden.

Dagen etter plukket Nelson meg opp 08:30, etter at jeg hadde hatt en god, og veldig tung frokost med Rosario og Dennis (sønnen). Nelson hadde tatt med seg 2 hester, og jeg skulle ri en lysegraa hingst kalt Thunder til den neste familien i El Sontule i zona alta (høylandet) av Miraflor. Jeg hadde spurt på forhånd om å bo hos vertsfamilien til Dona Lucia og Don Rogelio grunn av Lucias kunnskap om urte medisiner. Vi red gjennom fantastisk natur, og snart klatret vi opp sandveien hvor jeg hadde en utrolig oversikt over de praktfulle fjellene, åsene og dalene mellom dem. Alt det skinte av ulike nyanser av grønt. Landskapet forandret seg mye, fra store åpne gressletter dottet med store steiner, som syntes å ha blitt kastet rundt av en sint barn, og store akasiatre med sine vakre kroner. Det var også andre typer trær overgrodd av bromelia, orkideer og og en type mose de kaller "gammel manns skjegg", de hadde ett spøkelsesaktig, men verdig utseende. Landskapet endret seg igjen til tett skog, og vi måtte komme oss over en elv som hadde vokst enormt fra det kraftige regnskyllet dagen før. Vann kom raskt brusende nedover lia, og dekket et godt stykke av veien. Jeg ledet hesten ut i vannet, og han krysset så lett, til tross for den sterke strømmen, på den andre siden galopperte vi et kort stykke før vi igjen klatre opp en bakke. Vi tok av fra hoved "veien" hvor bussen kjemper seg opp og ned sandveien en eller to ganger om dagen, avhengig av hvor mye vei som er igjen, noen ganger kommer ikke bussen engang, for å ri opp til en magisk skog av store trær, alle dekket i mose og parasittiske planter som bromelia, kveler fiken og orkideer. Jeg måtte kommentere at det var som å ri gjennom en Harry Potter skog. Vi klatret opp med hestene gjennom den magiske skogen mens vi lyttet etter spøkelser, nisser, alver og tapte sjeler. Skogen har sin anndel av legender og historier. Da krigen begynte å tvinge folk i dekning, kom noen familier og gjemmte seg i huler og i skogen. Bortsett fra noen samtaler var alt stille, og jeg ble lei meg da vi kom ned til Lucias og Rogelios hus, jeg ville ikke at turen skulle ta slutt. Nelson forlot meg i Dona Lucias omsorg slik at jeg kunne spise og hvile litt før Lucia tok meg til hagene hennes for å vise meg sine økologiske grønnsaker og urter. Vi tok i noen få grønnsaker og ganske mange urter for å lage tee. Lucia forklarte meg hvordan hun lager ost (de lager en veldig salt ost her i Nacaragua) og hvordan hun lager maismel. Vi kokte middag sammen over steinovn og hadde en hyggelig samtale. Lucia og Rogelio har 20 kuer, mange kyllinger og høner løper rundt, 3 griser, 2 hunder og en katt. De får sitt vann fra en brønn med pumpe i nærheten av huset. Hele samfunnet kommer til denne brønnen for å få vann. De dyrker organiske bønner, kaffe og mais til å selge, og har sine små grønnsaks og urtehager.

Dagen etter ble jeg plukket opp av Uriel, en hyggelig ung mann for å gå til La Perla hvor jeg skulle bo i en Posada (gjestgiveri). Jeg trenger ikke å si at 2 times gange var like vakker som turen dagen før! Etter å ha utforsket La Perla tok jeg tidlig bussen ut dagen etter. Den bussturenok meg gjennom utrolig landskap i stadig den overaskende Segovia regionen. Anbefalte eventyr

Bildene taler for seg selv.

Magisk skog.

Her har en liten lagune blitt stor etter mye reng.

Latriner i Miraflor; Jeg tenker ofte at jeg burde ta bilder av alle doene jeg bruker siden jeg ser mye rart, og noen ganger traumatiserende do. Dette er ett moderne utedo med pissoar for menn med en slange som leder til maisaakeren. Doen skiller mellom urin og fast masse. Urinen blir ledet ut til aakeren og brukt som gjoedsel.