Den sangen som folk lytter mest til i Nicaragua for tiden. En raeggetonrytme som sprer glede og danselyst. Nyt musikken mens du leser. :)
Granda regnes som en av de vakreste byene i denne delen av verden, med sine kirker og koloniale bygninger. Ja, det er ganske vakkert, men jeg antar at jeg setter mye mer pris på fjerntliggende områder, og den rustikke kvaliteten de har, enn byene. Jeg har oppdaget at her er det mer natur å hengi seg i. Og etter å ha sett en solnedgang i Jiquilillo som kunne vært skrevet hundrevis av dikt om, synes jeg byer er for full av bygninger og vegger. Før jeg forlot Jiquilillo, sammen med William og Fabienne, dro vi med kajakk til mangrovene, noe som var kjempegøy. Vi var ute 3 timer på ettermiddagen, og da vi kom tilbake etter kajakkturen (mesteparten av tiden padlet vi i tordenvær og regn) hadde himmelen klarnet opp, og vi kunne nyte en fantastisk solnedgang. I Vesten var himmelen en eksplosjon av rosa, oransje, gult og rødt, fargene blandet seg med havet, som kastet seg kraftfult mot stranden. Fargene fra himmelen speilet seg i havet og blandet med det rasende grå skummet fra havet. I Øst himmelen var grå og blå, grått etter tordenværet. Stranden hadde farge av flytende gull, samme som vannet som kastet seg mot stranden. Det var den vakreste solnedgangen jeg har sett ved havet. Kun et tordenvær kan lage slike voldsomme farger på himmelen og i havet.
Uansett, etter å ha kommet tilbake til Leon, sov jeg en natt der, og tok bussen til Granada. For å komme til Granada jeg måtte gjennom Managua, så jeg tok buss merket UCA, derfra kan du få forbindelser til Granda uten å måtte ta en taxi gjennom byen til en annen bussholdeplass. UCA forbinder Managua til mange byer og tettsteder.
Jeg ble overrasket da vi kom inn i Managua. Siden jeg har hørt dårlige ting om byen forventet jeg å se grå og stygge fabrikker, forurensning, ett forferdelig sted. Men da vi kom inn i hovedstaden så jeg bare trær. Det var som om naturen hadde tatt over byen, og det eneste litt triste jeg så var gjørmehullet hvor bussene stopper. På veien sørover så jeg litt mer av byen, men ikke helt i sentrum av den. Jeg kunne ikke finne ut hvor i sentrum av byen kan være, siden jeg så bare trær, og alle de eiendommer jeg så, så ut som om de hadde store hager. Snart kunne vi se litt av Lago Nicaragua, som en lagune ved inngangen til Managua. Vanligvis er det behagelig og raskt med minivanbusser, men denne turen var ikke den mest behagelige jeg har hatt. Etter at bussen forlot Managua, fordi i stedet for å slutte å plukke opp folk når minivanen var full, fortsatte den å plukke opp folk helt til døra ikke kunne lukkes. Folk sto i en ukomfortabel stilling store deler av turen. Heldigvis bordet jeg i Managua, så jeg hadde sete. Minivanbusser er vanligvis den raskeste måten å reise i Nicaragua og veldig billige. Du betaler 20 til 40 Córdobas med dem, det er mindre enn 1 eller 2 dollar. $1 er 22,5 cordoba.
bilder fra sentrum Granada;
Granda er historisk sett den viktigste byen i Nicaragua, som grunnlagt i 1524 av Francisco Hernández de Córdoba, og en av de første europeiske byer i fastlands-Amerika. I motsetning til andre byer som hevder det samme, var byen Granada ikke bare ett oppgjør etter erobring, men også en by som er registrert i offisielle registreringer av Kronen av Aragon og Kongeriket Castilla i Spania. Granada er også kjent som La Gran Sultana, med sitt mauriske og andalusiske utseende, i motsetning til søster byen, og historiske rival, León, som har kastiljansk stil og stil fra barokk tiden. Byen ble navngitt av Hernández de Córdoba etter den gamle spanske byen Granada. Dette ble gjort i ære av nederlaget til den siste mauriske festninge i det spanske Granda, og for den katolske kongen og dronningen av Spania. Granada ble Nicaraguas historiske "søster hovedstad" i Mellom-Amerika slik som Antigua i Guatemala. Under kolonitiden, vedlikeholdt Granada en blomstrende handel med andre porter ved Atlanterhavet, og byer ved Lake Nicaragua (originalt navn er Cocibolca) og San Juan River. Byen har vært vitne til, og offer for mange av kampene med -, og invasjoner fra engelske, franske og nederlandske pirater som forsøkte å ta kontroll over Nicaragua. Det var også der William Walker, den amerikanske "wannabe" tyrann av Nicaragua, tok opp residens og forsøkte å ta kontroll over Sentral-Amerika som en herskende monark. En av Walkers generaler, Charles Frederick Henningsen, satte byen i brann før de flyktet, de ødela mye av den gamle byen og forlot stedet med de trykte ordene "Her var Granada". I mange år var Granada i strid med León om hegemoni som den viktigste byen i Nicaragua. Byen Granada ble favorisert av Høyre, mens Léon ble foretrukket av Venstre. I mange år var det konflikter som til tider ble ganske voldelige mellom byene, familier og politiske fraksjoner. I midten av det 19. århundre ble de, ved ett kompromiss, enige om området for en hovedstad, og hovedstaden ble endelig etablert; Managua, mellom begge byer.For det meste har Granada unngått skader i løpet av den års lange konflikten i Nicaragua på 1980-tallet, i dag er det en av turistenes favorittbyer i Mellom-Amerika. Og med rette.
Kanskje det har noe å gjøre med tiden av året, men det virker for meg som om Nica -tettsteder, og -byer ikke er av de mest livlige. Gateporter var låst, og i gaten måtte jeg se opp for hester og sykler, ikke så mange biler. Jeg fant min favoritt cafe i sentrum, Cafe Euro, med virkelig god kaffe, vegetarisk mat og bra WiiFii for å gjøre forskning online og skriving. Hostels jeg kan anbefale er Liberdad (det har økologisk pizza kveld hver kveld, og pizza er supergod) og Bearded Monkey tvers over gaten.
