Eksotiske strender, frosker og stammefolk i Bocas del Toro

 Jeg, Konrad og Loths tok en båttur dagen etter vi kom. Vi ble gruppert sammen med to jenter fra USA som arbeider ved et sykehus i Panama, i en landsby, nær David. Vi ble lovet delfiner, men sesongen for delfiner er ikke på den tiden, så vi fikk ikke sett delfiner. Det var andre som var heldigere enn oss, som så delfiner, men det er ikke så mange delfiner rundt der som i "delfin sesongen". Stedet vi dro for å se etter dem er kalt Dolphin Bay (Delfinbukten). Etter å ha lett,håpløst etter delfiner, dro vi for å legge inn en bestilling for lunsj på en restaurant på stylter i havet, men før det skulle vi snorkle ved Isla Solarte. Vi fikk se vakre og fargerike koraller og noen fisker. Jeg har sett de fleste av fiskene før, fordi jeg har gjort så mange snorkle turer. Det er overraskende grunt rundt øyene. Selv langt fra øyene, midt i havet, var det så grunt at vi kunne stå. Det var litt skummelt, fordi bunnen er full av koraller og tang, og jeg var litt bekymret for å tråkke på noe som stikker.

Etter snorkling, dro vi  for å spise på restauranten på Isla Solarte. Jeg hadde bestilt stekt fisk med kreolsk salsa, det smakte nydelig. De hadde reker, blekksprut og hummer også. Da vi hadde spist tok vi båten til Sloth Island for å se noen av disse fantastiske dovendyrene. De henger rundt i trærne overalt på denne øya som er dedikert til dem. Siste stopp var Red Frog Beach hvor vi hadde 2 timer til å svømme og leke i vannet. Noen ganger er det farlige bølger på denne stranden, men det er mest ettermiddag, og fra november til august. Men de kan oppstå svært brått, så skilt som dette (på bildet over) på strendene rundt på øyene er svært vanlig. Da vi var der, var bølgene milde og ikke så store. Det er langgrunt, så du må gå langt ut for å få en svømmetur, eller svømme når bølgene kommer inn. The Red Frog Beach kalles Red Frog på grunn av den lille røde frosken som det er mange av på øyene, spesielt på denne stranden. Kanskje det er derfor den er oppkalt etter frosken. Frosken er giftig, så stammer i Sør-Amerika bruker det til å forgifte dart pilene de bruker til jakt etter mat i jungelen. Bildene er fra Red Frog Beach, det siste på båten tilbake til Bocas del Toro.

Ovenfor er den giftige røde dart frosk. De finnes også i blått og gul med svarte prikker, og de liker å oppholde seg i fuktig vegetasjon, i og ved trær.

Kapteinen på båten vi dro med er en Ngöbe-Bugle, de var kjent som Guaymi før, og lever i dag i Bocas del Toro og på de tørre slettene i Veraguas. Jeg spurte ham om kulturen hans, og om deres muntlige historie, om de har noen mytologi og /eller historier. Han sa nei. Senere ble jeg fortalt at de ikke liker å snakke så mye med utenforstående om disse tingene. Han hadde kona med seg på vår, ogturen hun sa aldri et ord til noen av oss. Han fortalte med at da Cristobal Colon kom til øygruppen, kalte han dem Bocas del Toro, og det er en øy, Isla Colon som er oppkalt etter ham. Jeg ble også fortalt at spanjolene jaget bort og drepte mange av stammefolkene i området, så mange flyktet til fastlandet. Han fortalte meg også at det er 4 "raser" (han kalte dem raser) av stamme folk som bor på øyene, og at språkene deres er så forskjellige at de ikke forstår hverandre. Spansk er det andre språket for mange av stammefolkene. Han fortalte meg også at kvinner har vakre kjoler med lyse farger og geometriske mønstre, men de bruker dem ikke mye i disse dager. De bruker dem under festivaler, og menne kler seg i eksotiske fuglefjær og maler ansiktene med geometriske mønstre i svart, hvitt og rødt. Stammefolk av Ngöbe-Bugle bor i hytter nær vassdrag eller i dalene på fastlandet, de fisker, jakter, oppdretter hunder, kyr, kylling og gris i moderne dager. Kapteinen fortalte meg at før spanjolene kom, fisket de og jaktet en liten type hjort, villsvin, aper og dovendyr. Nå er det ikke mye vilt liv igjen annet enn aper og dovendyr. Og selvfølgelig fugler og amfibier. De er den største urbefolkningen i Bocas del Toro Archipelago, 63,6% av den nasjonale indiske befolkningen, spredt i flere lokalsamfunn på øyene Colon, Bastimentos, Solarte, Cristobal, Popa og Water Cay. De har fortsatt mange av sine innfødte skikker og praksis, dehar  nydelige halskjeder konstruert med fargerike perler som opprinnelig var laget av småstein, biter av bein, frø og sjø skjell som de farget med hjemmelaget fargestoff. Halskjedene kalles chaquira, og nå kan de kjøpe perler med flere former og farger og veve dem inn i fargerike ornamenter. En annen etnisk gruppe i Bocas del Toro er Bokotas som fortsatt bruker pil og bue, spyd og fiske garn. Du kan se de runde husene bygget på stylter, noen ganger uti vannet (sjøen). Kvinnene kler seg i en kjole lik den Ngöbe-Bugle kvinnene har, også kalt 'nahua', og halskjeder, ansikts maling i svart og rød, og skinnende hår kammer. Mennene kler seg i Manta-sucia skjorter. Det finnes visstnok fortsatt mange rene familier av begge stammer. .

Buglere er chibchan språket i Sentral-Amerika, som snakkes av bare 1000 mennesker i Panama og Costa Rica. Som de fleste chibchan språk (det finnes 30 forskjellige chibchan språk, de snakkes i Colombia, Ecuador, Venezuela, Nicaragua, Honduras og Costa Rica), er buglere ett tone språk med SOV ordstilling (S = subjekt, O = objekt, V = verb. Det betyr at en setning er vanligvis bygd opp med ordene i denne rekkefølgen;. subjekt-objekt-verb. Engelsk og norsk er ikke SOV språk, men latin, japansk, baskisk, dogon og hopi er blant 73 (kjente) språk som er det). Mange lingvister anser buglere og bogota for å være dialekter av ett språk, men ifølge kapteinen kan talere av de to språkene ikke forstå hverandre. I Panama, har Bugle og deres slektninger i Ngöbe (eller Guaymi) stammen blitt til en Ngöbe-Bugle stamme. De fleste Ngöbe-Bugle lever tradisjonelt i enkle små jungel hytter og identifiserer seg med sine lokalsamfunn mye mer enn med etnisitet, noe som påvirker deres nivå av nasjonal politisk organisasjon. De ble organisert i slutten av det tyvende århundre for å beskytte sitt land og kultur. Samfunnet deres ble forstyrret av spredningen av bananplantasjer, byggingen av Inter-American Highway gjennom deres territorium, og disponeringen av deres felles landområder av bønder og kvegrancher. Grunnloven av 1972 krevde at regjeringen etablerte "comarcas" eller reservater for urbefolkningen, men denne politikken ble ikke universelt implementert. Erosjon av landområdene har fått mange til å forlate reservatene og bli til "Panama migranter", en del av en arbeidsstyrke hvor de vanligvis vil bli gitt de laveste betalte og mest fysisk ødeleggende jobber. Mens utviklingsprosjekter som Cerro Colorado gruveprosjektet setter Ngöbe-Bugle historiske forfedre land i fare tvinger dem til å oranisere seg politisk.

                                                                 brennmanet.

Enda en grensekryssing, og en tur over havet

Når du krysser grensen fra Costa Rica, kan det være lurt å dra til Bocas del Toro. Du kan enten gjøre det ved benytting av en turist tjeneste med buss og båt (du finner kontor i Puerto Viejo), eller du kan reise med lokal transport. Jeg dro som uavhengig reisende, så jeg tok lokalbussen fra Puerto Viejo i Costa Rica til Sixaola i Costa Rica. Bussen stopper rett ved grensen, så du går bare opp til immigrasjonskontoret og får passet stemplet. Jeg kom midt i en turist gruppe med Ticas, så jeg måtte vente lenge for å få stemplet mitt. Etter at stempling i passet ditt, går du over en gammel tog bro. Det er ikke så langt. Det er en av de korteste distansene jeg har måtte gå mellom grenseoverganger, og på den andre siden når du en smal bakke med noen enorme butikker nedenfor. Bussene til Panama City og Changinola venter der. Hvis du reiser på egen hånd er det en god idé å starte tidlig med grensepasseringen. Jeg kom til grensen rundt 11:00, men jeg var i Bocas del Toro rundt 18.00. Den lokale bussen tar ca. en time fra Puerto Viejo, og på den andre siden av grensen forlater bussene Guabito ganske ofte. Grenseovergangen er ganske rett frem, men du kan bli plaget /overtalt til å ta en dyr turist transport for $ 30-40 hvis du ikke er bestemt nok. Hvis du er alene det vil koste deg mye, men hvis du er en gruppe blir det billigere. Likevel vil du sannsynligvis ende opp med å betale minst $ 6-10, og med en taxi vil du kun betale $ 1.50 for å komme til Changuinola (eller buss $ 1.20) der du må skifte buss for å komme deg til Almirante, David eller Panama City. Fra Changinola vil du betale $ 1.80 (med bussen) for å dra til Almirante hvor du kan få en vanntaxi til Bocas Town på Isla Colon. Hvor vil du bli møtt på kaia av ivrige agenter med 100s av forslag tiil deg. Bestemt men vennlig hjelper hvis du vet hva du vil, hold deg til det. Denne regelen gjelder overalt i Mellom-Amerika hvor folk er overveldende, men veldig elskelige uansett! Etter å ha krysset grensen var jeg så heldig at jeg møtte to pene tyskere, Konrad og Loths, så vi tok samme taxi og samme buss til Almirante. Vi ønsket å spise i Almirante, så vi besluttet å ta en vanntaxi som forlot Almirante klokken 17:00. Turen var først veldig rolig, men midtveis var det ganskes høy sjø. Jeg forestilte meg at jeg var på en buss på en humpete vei, i stedet for i en liten båt midt på havet. Og det fungerte. Det var faktisk ganske gøy, jeg har blitt vant til sjø og innsjø reiser på denne turen. Det er absolutt ingenting å gjøre i Almirante, jeg tror ikke de har mange alternativer for å sove der heller, så det beste alternativet er å komme seg til Bocas samme dag som du krysser grensen. Det er ikke mange båter mellom Almirante og Bocas etter mørkets frembrudd, men de begynner å kjøre fra Bocas / Almirante i 6-tiden om morgenen. For kvinnelige reisende starter moroa allerede når du er på grensen. Selvsagt, ELSKER Panamanske menn også kvinner, så de vil elske deg hvis du er en kvinne. Det virker for meg som at menn på dette kontinentet virkelig elsker kvinner, og jeg har opplevd å bli stirret på som om jeg er en engel, eller som om de aldri har sett en kvinne før. Heldigvis er stirring alt de gjør, så du vil ikke ha noen problemer med mennene her. De kan si "hallo", spørre hvor du er fra og navnet ditt og fortelle deg at de elsker deg. De gjør det med lokale kvinner også, så ikke bli altfor smigret. Hvis du er en kvinne liker de deg, men for turister som ikke er vant til all oppmerksomheten kan det føles som om dette er noe de gjør spesielt for turist kvinner. De vil starte samtale med "hola linda" og / eller "que buscas / quieres, (mi) amor?" (Hallo vakre. Hva leter du etter? / Hva vil du gjøre / trenger, (min) kjærlighet /elskede?), Som er ganske koselig etter min mening. De vil alltid finne en måte å gi et kompliment og rose din skjønnhet når du har en samtale med dem.

Alle bildene er tatt fra båten som vi forlot Almirante med. Vann drosjer tar mindre enn en time til Bocas med en liten "pangas" med sterk motor som kan ta rundt 20 mennesker. Heldigvis er de fyller de ikke flere mennesker i båten enn det er liv vester. Grunnet mange hestekrefter i motoren, går båten så fort at det føles som å fly. Synet av alle de små og store øyer er bare utrolig. Det er som en skogs versjon av Venezia. Noen steder kan du se hus på stylter ute i vannet. Avstandene mellom øyene er også ganske utrolig, fordi det er langt mellom noen av dem. Noen øyer er bare mangrovener, og ikke mulig å bebo. En av disse øyene er "dovendyr øya". Dedikert til det avslappede og vakre dyret. En båttur tar deg dit, og det er nesten garantert at du vil kunne se dem fra båten. Ta med kikkert.

Da jeg var på tørt land i Bocas Town, eller Bocas del Toro som navnet er, på hovedøya Isla Colon, dro jeg til Hostal Heike sammen med de to tyskerne. Vi endte i det samme dormatorium, men vi var bare tre av oss i en sovesal med 8 senger, så det var bra. En seng koster $ 10, og du kan ikke få det noe billigere på Isla Colon, Heike har et kjøkken som er verdt å bruke siden restaurantene rundt der er kostbare. Bocas har den høyeste levekostnad i hele Panama, det er som i Costa Rica. En grunn er selvsagt at det er veldig turistifisert (men jeg var der i lavsesong, så det var rolig og fint!), Og det er mye av amerikansk - og europeisk fødte mennesker som bor der. Jeg møtte tyskere, italienere og nederlendere. Og selvsagt en masse folk fra Florida og Carlifornia. Jeg tror alle vandrerhjem og hoteller du kan finne der eies av en utlending, og alle de fancy husene er for utlendinger. Mer om stedet og folket i andre blogger.

Ett besøk til Jaguar Rescue Center

En dag tok jeg en sykkel og besøkte Jaguar Rescue Center. Historien om sentret er interessant; En italiensk kvinne og en spansk mann jobbet i samme Zoo i Spania, men visste ikke om hverandre. Da den Zoologiske hagen arrangerte en tur til Costa Rica, ble de kjent med hverandre, forelsket seg i hverandre, og i Costa Rica. De kjøpte et hus, og snart fikk folk vite at de hadde jobbet i en dyrehage, så noen brakte en baby jaguar til dem. Den jaguaren døde, men folk fortsatte å bringe dem dyr, og så de fikk ideen om å åpne opp et senter, og ha frivillige arbeidere der. De åpnet senteret opp for publikum, slik at de kunne ha en inntekt siden regjeringen ikke finansierer senteret. De har en rekke dyr i dag, men ingen fler jaguarer, men senteret ble oppkalt etter det første dyret de hadde; jaguaren. Du får en omvisningstur fra en frivillig når du er der, så vil du lære mye om dyrene. Ett ape ble funnet på veien mens den klamret seg til sin døde mor. Han klamret seg til henne i 2 dager før noen brakte ham til sentret. De fleste av apene har lignende historier, de er foreldreløse fordi mor har blitt drept på veien, eller ved en brann. Dovendyr kommer inn fordi de fikk elektrisk sjokk av de mange kraftledninger som henger nær trærne. De prøver å komme seg fra ett tre til et annet, og tar på kraftlinjer. Det er en svært traumatiserende opplevelse for dovendyr, de har en langsom metabolisme og er svært sensitive til ytre forstyrrelser. Fordi de lever en langsom og ensomt liv, blir de lett stresset av menneskelig aktivitet, og kan lett utvikle hudinfeksjoner. Noen dyr er konfiskert fra folk som forsøker å smugle dyrene ut av Costa Rica. Den margay katt (også kalt klatre katt fordi de er de beste klatrerne blant katter) i parken kom dit på grunn av smugling. Det var bra at han ble reddet fordi han ble holdt i bagasjerommet til en bil og matet med kaffe og brød! Kan du forestille deg det? Da Develino kom til parken, var han så svak og underernært at de var redd han ville dø. Lite er kjent om denne lille jung katten, de er nattaktive, og lever som ensome streifere. De liker å streife rundt på avsidesliggende områder av regnskogen. De er på listen over nær truede dyrearter. Margays tilbringer hele livet i trærne, de jakter til og med i trærne, mens dens større slektning, ocelot, hovedsakelig jakter på bakken. Margays jakter aper og fugler i tretoppene, de er dyktige grunn av en ankel fleksibilitet som gjør dem i stand til å klatre ned et tre med hodet først. Dens ankler kan snu 180 grader, og de kan ta tak på treet like godt med i forpotene som med bak poter. Den kan hoppe nesten 4 meter. Develinos lyst til å jakte og drepe holdes i live ved å gi ham levende byttedyr, og han må da klatre, hoppe og snike å få fanget byttet. Kvinnen (Anca) som driver parken har tatt ham til jungelen mange ganger å løslate ham, han følger henne på stien, og hun forlater ham i junglen, men 3-4 dager etter kommer han tilbake og "banker på" Ancas dør. De håper at han vil være klar til å forlate senteret når det tid for ham å få en kjæreste. De foreldreløse apene i parken tar de frivilige til en "ape park" i jungelen hvor de møter ville grupper av samme art. Når de er klare til å forlate sikkerheten i parken, vil de bli adoptert inn i en av de ville gruppene. Det har vært en meget vellykket metode for aper. En hunnape som ble adoptert inn i en tropp /gruppe brakte med seg hele troppen for å besøke Anca et år etter at hun fant gruppen  med aper hun ville leve med, og hun var gravid.

Under er en baby to-fingret dovendyr, den mistet mamman sin. Den var veldig hyper, klatret rundt hele tiden, ikke hva vi skulle tro et dovendyr ville gjøre. Neste bilde under; ett voksent tre-fingret dovendyr som sov. Den kom til parken fordi den rørte en elektrisk ledning. Selv om de er ganske rolige de er i stand til å forsvare seg når de er i sitt miljø; trærne. Klørne er kraftige (husk de henger hele dagen etter klørne), og de kan bite i tillegg. De er mest sårbare på bakken, slik at de tilbringer så lite tid som mulig på bakken. De går på toalettet bare en eller to ganger i uken, det er da de må klatre ned til bakken.

Denne hjorten ble brakt inn av en jeger som skjøt moren rett etter at hun ble født (navlestrengen var fremdelses festet til henne). Hun var fortsatt våt etter fødselen sin. Hun kan aldri dra tilbake til naturen fordi hun har ingen frykt for mennesker ettersom hun har vokst opp med mennesker. Hun tror hun er en hund i henhold til de frivillige. Parken også noen få rov fugler. Deres viktigste skadene kommer av at mennesker forsøpler langs veiene. Når folk kaster søppel ved veien tiltrekker det seg mye rotter og mus. Rovfugler som falker, ørner og brilleugler tiltrekkes av overfloden av rotter og mus, og de ​​jakter om natten. Når de jakter om natten blir de truffet av biler, og får vingene ødelagt​​, eller dør. Slanger og amfibier er avlet i parken, og du lurer kanskje på hvorfor noen vil avle farlige slanger som kan drepe mennesker, og frosker? Amfibier, fordi de har spesiell hud som tillater dem å ta oksygen gjennom den, og som lever både i vann og på land, er svært sårbare for alle kjemikalier vi slipper ut i naturen.
Tenk på dette;  når alle rovdyr vi liker, og dem vi ikke liker, er borte hva vil skje? De fleste steder har store problemer med rotter og kakerlakker. Når vi ikke beskytter slanger, rov fugler, småfugl og jungel katter kommer problemet til å vokse enda mer. Anca har en boa constrictor i huset hennes, for å kontrollere rotter, mus og kakerlakker. Fordi, selv om du ikke ser dem, er de der, og de er mange. Hvis vi ikke tar vare på våre padder, edderkopper og fugler vi vil drukne i insekter og kakerlakker. ALLE skapninger er satt på denne planeten med et fantastisk formål å holde alt i perfekt balanse. Hvis du elsker natur og dyr, kan du ikke hate noen dyr, ikke engang hai eller edderkopper. Bare mennesker har ingen hensikt i det hele tatt så lenge vi behandler kloden vår som om den er verdiløs. Sammen med våre kjæledyr og husdyr er vi på randen av å ødelegge alt liv på jorden, og jorden selv. Kjæledyr, som katter og hunder, har klart å utrydde mange arter av fugler og dyr. Og for å mate gårdsdyr blir store områder av jomfru skog og jungel ødelagt hver dag, noe som jager vekk og presser dyrene som bruke å ha området som sine hjem. Tenk over dine handlinger på Moder Jord, unn deg selv bedre ved å ikke fylle kroppen din med kjemikalier. Hvordan kan vi bry oss om forurensning på planeten når vi så villig forurenser oss selv hver dag? Ønsker du å puste giftstoffer hver dag? Drikke vann og spise mat som er forurenset med kjemikalier? Bruk kropps produkter med kjemikalier. Den medisinske verden prøver å fortelle oss at vi blir syke på grunn av vår gener. At vi blir fete på grunn av gener. Det er ikke sant damer og herrer. Sannheten er at det er naturlig å være sunn og leve et liv i høy kvalitet, og vi blir syke på grunn av maten og vannet vi forbruker, og luften vi puster.

To menn fra Australia kom som gjester til sentert og besluttet å gå til den australske ambassaden og be om penger til Ancas prosjekt. De ville ikke gi opp sin misjon, så ambassaden ga etter og ga en fin sum penger til  reddningssenteret. En av de tingene de kunne bygge var en ny og større ape park, det er derfor skiltet har en koala med australsk flagg. Under; en slags salamander som etterligner en giftig korallslange.

Disse er baby opossum. Opossum er som regel enslige og nomadiske, og bor i et område så lenge mat og vann er lett tilgjengelig. Noen ganger vil familie grupper bo sammen i ferdige huler, eller under hus. Selv om de er midlertidige okkupanter av forlatte reir, graver de ikke ett selv, ei heller legger de mye arbeid i å bygge sine egne hjem. Som nattaktive dyr, favoriserer de mørke, sikre områder. Disse områdene kan være under bakken eller over. Når de er truet eller skadet, vil de "spille Possum", som betyr at de etterligner lukten og utseende av et sykt eller dødt dyr. I filmen Ice Age er det et par opossums, de spiller døde og henger fra trærne fra føttene.

Dyr man kan treffe i jungelen

Som jeg sa tidligere i en blogg, er Cahuita National Park verner også et utryddingstruet korallrev nær kysten. Revet er bygget opp av over 35 arter av koraller, inkludert Elghorn koraller og glatt hjerne koraller http://www.livestockusa.org/BRAINS.html
Elghorn koraller er faktisk i fare for sykdommer og død på grunn av menneskelig avføring (fra kloakk), ifølge en studie gjort ved University of Georgia. Den svært viktig korallen, som gir husly og mat for utallige arter av virvelløse dyr og fisk, fikk føderalt rettsvern i 2006 sammen med hjorte horn koraller, men blir likevel oppdrettet i dyreparker og i store prosjekter. I 2008 ble det også vedtatt en lov som forbyr all aktivitet som kan skade revene, men revene dør fortsat og etterlater store områder øde. http://www.youtube.com/watch?v=Xw3ylqPxeuU
Snorkeling i parken er utmerket, og under den tørke sesongen kan du snorkle fra stranden. Nå er det regntid, så jeg dro ut på en tur med båt å gjøre snorkling på 3 steder i nærheten av Punta Cahuita. Det var fantastisk. Jeg så en masse fargerike fisker, noen som jeg ikke hadde sett før, og vakre blekkspruter som skiftet farger. Etter snorkeling dro vi til Punta Cahuita å ha lunsj og en spasertur i den delen av parken publikum kan ferdes i. Vi var 4 stk. i min gruppe, og hadde en guide for turen. Vi møtte andre grupper av mennesker der, men guidene sørget for at gruppene holdtes fra hverandre. Nedenfor er bilder av slanger. På det første bildet er det vanskelig å se slangen, den ser det ut som grenene.

 Jeg ønsket virkelig å se et dovendyr, så jeg var så stolt av meg selv (og teller meg selv som en utmerket dyre finder;)) når jeg var den som oppdaget noe i et tre som guiden gikk forbi. Dovendyr er vanskelige å se fordi de ikke beveger seg mye, og da jeg så en, var jeg ikke sikker på om jeg virkelig så noe verdt å se, men guiden bekreftet at det var faktisk et dovendyr. Siden jeg liker så mye å skrive om dyre medisin (og psykologi) Jeg vil lage en blogg om dovendyr medisin, og noen andre dyre medisiner. Faktisk så vi 4 dovendyr den dagen, og en dem var en baby som viste oss hvordan vi kan oss selv ett godt pelsstell. En flokk nysgjerrige aper latet seg i trærne, mens de bearbeidet lunsjene sine.

Vi så mange fugler, og jeg fotograferte noen, men dessverre er det kameraet jeg har nå ikke så bra som det jeg hadde. Jeg så 2 forskjellige arter av gribb, 2 sorte gribber og en konge gribb (de har bedre utseende). Og fuglen sitte ved vannet kan være en hegre. Vi svømte over korallrev, og gikk gjennom frodig vegetasjon, på en sandstrand, krysset en bro over en myr og mangrove sumper. Kan du finne slangen på bildet under? Tips, den er gul. Det er en gul "øyenvippe" hoggorm (yellow eyelash viper), som er det giftigste (de farligste i Mellom-Amerika), som finnes i Sentral - og Sør-Amerika, og de kommer i et bredt spekter av farger, jeg har sett rosa.  øyenvippe hoggormen er et mysterium for regnskogen på grunn av de 5 fargevariantene. Mange dyr og mennesker er redde for den sinte utseende slangen, men heldigvis vil de vanligvis aldri angripe et menneske,  med mindre mennesket er dum nok til å angripe det. Dessverre det er derfor mennesker blir bitt, når de ser en slange i Costa Rica, går folk etter hodene deres med en jungel kniv, og det er da de blir bitt. Bortsett fra det vil de bare ha interesse for å angripe for mat, små pattedyr, øgler, frosker og fugler. Denne øyenvippe hoggormen føder levende barn (jeg har vært vitne til en "eylash" baby bli født!), Og når den kryper ut av mor det er helt ferdig. Men jeg har lest at det er faktisk litt barneoppdragelse for huggorm barn, de lærer fra moren i 2 måneder og i løpet av den tiden vil hun også beskytte dem. Grunnen til at det kalles "øyenvippe orm" er fordi den har noen små antenne-lignende strukturer over øyet som gjør at hodet ser ut som en blomst fra fugle perspektiv. Så det er en kamuflasje som også hjelper slange snike seg på et byttedyr og raskt injisere gift. De kan leve i et år uten mat. Slanger er interessante fordi de bor på så mange steder og kommer i så mange farger, former og størrelser. Slanger representerer allsidighet, omskapelse og endring. Deres naturlige oppførsel er å kaste huden og legge den gamle bak seg, tilpasning til nye ideer. Dessverre har slangen fått et dårlig rykte fra Bibelen, og blir sett på av mange som onde eller dårlige nyheter. Men i de eldre mytologier er slangen et ikon for helbredelse og åndelighet. Slangen er brukt som et symbol av apoteket bransjen. Slanger vekker den åndelige og magiske intuisjon i mennesker. Slanger er forbundet med usynlige kreative krefter i arbeid. Med slange totemet bir kraften i intuisjonen og observasjon skarpere og mer presis. Kombinasjonen av endring og intuisjon vil tillate stor ny utvikling i livet og en skikkelig instinkt for hvilke endringer som vil være effektive. Slangen er åpenhet for nye erfaringer og åpne horisonter. Slange totem besitter følgende dyder: visdom, healing, intuisjon, vekking av kreative krefter, evne til å endres uten motstand, økte nye muligheter for endring, material vitalitet, intellekt, makt over tale og tanke, emosjonell kontroll, følsomhet til miljø, økt effekt av observasjon.

 

En historie jeg elsker å fortelle noen ganger er om den gangen jeg sto en halv meter fra en klapperslange i Bolivia. Klapperslanger er også "Vipers" (huggormer), som tilhører "pit vipers". Den eneste grunnen til at jeg tror det var en klapperslange var fordi det raslet. Jeg gikk med "min" jaguar, Yaguaru i jungelen en dag (jeg jobbet for organisasjonen Inti Wara Yassi i 8-9 måneder i Amason bassenget i Bolivia), og på vei til stranden hans, da han plutselig stoppet dødt. Jeg hørte en raslende lyd og så en slange med hodet og overkroppen løftet opp, og den var mellom meg og Yaguaru. Yaguaru stirret på det med store, runde øyne, men sto dønn stille likevel. Slangen forsøke ikke å hugge, men det var en tydelig advarsel til oss. Jeg var i en ganske håpløs situasjon ettersom begge sider av stien hadde trær med pigger, så det var ingen måte å gå rundt. Merkelig nok var jeg ikke redd, jeg var rolig, taktk og pris, og det holdt Yaguaru fra å gjøre noe som ville sette oss i fare. Jeg tenkte ikke ett minutt at slangen skulle ville bite meg. Det var håpløst for meg å komme til Yaguaru, for det 1. han en jaguar og du bare ikke hoppe, eller skritte mot en jaguar når en slange er mellom deg og jaguaren, så jeg måtte overbevise ham om komme til meg. Jeg snakket til ham, oppmuntret ham til å hoppe over til meg, så jeg flyttet meg forsiktig bakover for å gjøre plass for ham. Også snakket jeg med slangen og fortalte den at vi bare ønsket å passere, og at jeg respekterte han. Jeg fortalte også at vi skulle komme tilbake på samme sti, og at vi var venner, og dermed ville vi ikke skade den. Igjen snakket jeg med Yaguaru og fortalte ham at slangen ikke ville bite oss, at vi ville være trygge og at han måtte stole på meg og komme til meg (og selvsag snakket slangen og Yaguaru sammen det er jeg overbevist om). Til slutt gjorde han et stort sprang til min side og vi fortsatte til stranden. Kanskje noen lesere vil synes at jeg er en "raring" som tror jeg kan snakke med dyr og at de forstår. Men de forstår alt. De er alle sjelfulle, intelligente vesener, jeg vet dette fordi det var dagligdags på den tiden; kommunisere med store katter, aper, fugler, peccaries og coatis. Jeg trodde aldri ett minutt at det ville være nytteløst å snakke med en slange som virket klar til angripe. 

Den vakre edderkoppen på bildet under er den gylne silke Orb-spinner. Hunnen er stor og hannen ser ut som en liten flue. Han har en vanskelig jobb å få hunnen forelsket og ikke bli spist. Edderkopphanner sender meldinger til hunnen ved å berøre nettet hennes med føttene i et visst mønster når han kommer til henne. Dette vil sende vibrasjoner gjennom nettet som forteller henne at hun er en hann i nettet hennes, i motsetning til et offer som har blitt fanget i nettet hennes. Hannenes interesse er, selvfølgelig, til å pare seg med henne, men noen ganger bestemmer hunnen seg for at hun er mer sulten enn i humør for kjærlighet, så hun spiser ham i stedet. Snakk om girlpower! Hunnene vever ett ganske imponerende nett, og de er kjent for nettet sitt, fordi nettet til en moden hunn kan nå en meter i bredden. Trådene er gul, så de ser ut som gull i sollyset. Dersom hannen lykkes, spinner den hunnen en egg sekk på et tre og legge flere hundre egg. Hvis du blir bitt av en du vil oppleve lokal smerte og rødhet fra giften. Mange mennesker finner edderkopper skremmende og frastøtende. I dyre medisin og dyre psykologi, blir mennesker oppfordret til å se nærmere på dyrene de finner frastøtende eller er veldig redd for, fordi det også gir deg et viktig budskap. Edderkoppen er knyttet til tid, og i India med gudinnen Maya, veversken av illusjoner. Du kan spørre deg selv, hvis du frykter edderkoppen, jeg har ansvaret for mitt eget liv / skjebne? Er det en balanse mellom min fortid og min fremtid? Mitt fysiske og åndelige? Yin og yang? Hvordan ser jeg på min fremtid? Edderkoppen minner oss om at vi er sentrum, og i sentrum av vår egen verden, og dette er hvordan det skal være, fordi bare ved å kjenne deg selv først kan du kjenne Universet. Edderkoppen er så fasinerende at jeg ønsker å skrive mer om den. Men jeg skal stoppe her. Redd for edderkopper eller ikke, tror på edderkopp medisin, eller ikke, er de ER en velsignelse for denne planeten på så mange måter. De har, bl.a. kontroll insektpoppulasjoner.

Menneskeheten har ikke vevd livets nett. Vi er bare en tråd i nettet. Uansett hva vi gjør på nettet, gjør vi det og mot oss selv. Alle ting er bundet sammen. Alt er ett (alt er forbundet med hverandre)."
~ Chief Seattle ~

Punta Cahuita i bakgrunnen. På veien vi møte vi noen interessante maur kalt "limpiadores", rengjørere. Grunnen til navnet er at de "vakser". De marsjerer ut i jungelen i store hærer og tar bort alt som er dødt. Guiden fortalte oss at ved behov kommer de inn i folks hus i store anntall, og det eneste den personen kan gjøre da er å forlate huset for et par timer og la dem gjøre hva de har kommet for å gjøre. Vaske! Døde dyr og biter av mat liggende rundt i huset ditt vil bli fjernet. Grunnen til at det er bedre å la dem gjøre jobben sin er at hvis du kommer i veien, kan de bite ganske smertefullt. På bildet nedenfor, er båten vår for dagen (den blå grønnlige).