Det er ikke et stort svømme hull, men det er vakket og frodig, og du kan høre /se aper og fugler. Vi somlet bort 2 timer her med lesing, bading og nyte utsikten. På vei tilbake så vi en ape. Nedturen er lettere, men vi hadde da og den lange veien tilbake, langs grusveien, fra San Ramon det nærmeste samfunnet til fossen, tilbake til Merida hvor vi sov.
På vei tilbake ble jeg fristet til å hoppe i innsjøen for å kjøle meg ned før jeg gikk videre til el Communidad Merida og Rancho Merida. Jeg hadde tenkt å hoppe inn på denne siden av paviljongen ved sjøen, men vinden hadde plukket opp så mye at bølgene var voldelige. Jeg prøvde å komme inn der, men kraften i vannet var sterk at jeg tenkte jeg kunne skade meg på betongen, så jeg gikk til den andre siden, uten betong og gikk uti vannet. Bølgene var sterke, så jeg måtte legge mer energi i svømmingen, men det var godt og forfriskende før vi fortsatte hjem.
Innsjøen var rasende den kvelden, den kokte, og bølger var ganske, noe som var energikrevende når jeg hoppet i vannet igjen tilbake i Merida. Det var nesten litt skummelt, men det var andre folk på kaien, og en mann i vannet, så jeg tenkte at det ville være OK. Vannet i Lake Nicaragua er veldig varmt, til tross for størrelsen. Litt etter at jeg gikk ut av vannet, blåste det opp til torden, og det lynte masse. Hver kveld på denne siden av øya var det spektakulære show bak, over og rundt vulkanen Conception (pyramiden på bildet) av lynglimt. Det blir mørkt veldig tidlig her, ca. klokken 6, så da vi kom tilbake kunne vi se begynnelsen av solnedgangen på sjøen, som en trapp av gull på vannet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar