tirsdag 3. mai 2011

Om å si adjø..

Noen ganger er vi alene, men vi er egentlig aldri alene. Når man sier "adjø" er det kun fysiske kropper som reiser fra hverandre, i hjertet og sjelen har man egentlig aldri sagt "adjø". "Adjø" kan også bare være begynnelsen til neste møte, og "hei" begynnelsen til neste "adjø". Slik har jeg opplevd de siste dagene. Jeg kom til Antigua i Guatemala på fredag, og ringte Lencho, en av de jeg traff på jungeltrekket til El Mirador. Jeg sendte også en e-mail som jeg straks fikk svar på.

Lencho og Andrea traff jeg lørdag kveld her i Antigua, vi var ute på en resturang som heter Hector og drakk litt vin og mimret. Hector selv slo seg sammen med oss etter stengetid og det ble enda litt mer vin. Andrea og Lencho sov over her i Antigua hos en amerikaner som kooriderer frivilige som jobber med barn her i Guatemala. Søndag morgen traff jeg Andrea og Lencho igjen, og jeg fikk meg en flott overaskelse; Kumi var også i Antigua, og vi skulle spise lunsj med henne. Hun viste ikke at jeg var der sammen med Lencho og Andrea. Kumi, som kom til Guatemala for første gang som frivilig, bodde da i landsbyen Chimaltenango, hvor Lencho bor, slik ble hun kjent med Lencho. Senere kom hun tilbake som lærer i organisk kaffedyrking, og gjennom dette ble hun kjent med Saúl og Nerida fra Mexico som kom som elever. Andrea fra Italia bor i Cusco, Peru, kom også som frivilig til Chimaltenango for å jobbe med barn (det er mange italienere som kommer og jobber frivilig), så slik er han også linket til Lencho. Andreas arbeid i Peru er å koordinere frivilige. Saúl og Nerida likte Guatemala så godt at de tok med seg Alfredo, Sergio og Eric i påskeferien for å gjøre jungeltrekk til El Mirador, og slik var jeg verdens heldigste menneske som fikk treffe dem alle!

På søndag etter at vi hadde spist, dro vi innom hotellet mitt, hentet alle sakene mine og dro til Lenchos hus i Chimaltenango. Der det er hjerterom er det husrom, så selv om huset er lite og har 2 soverom, huser han nok av mennesker der. Lencho har det største hjertet ett menneske kan ha. Og ikke bare han. Jeg ble møtt av Serfino, en ung gutt som han huser, moren til Serefino, en ekte gammel Mayadame (hun er sikkert yngre enn det hun ser ut) og søsteren Magdalena (som også går kledd i tradisjonell drakt), de klemte meg og behandlet meg som medlem av huset. De er ikke i slekt med Lencho, men vasket og ryddet og lagde mat. Søndag kveld hadde nemmelig Lencho invitert "hele verden" til en avskjedsfest for Andrea. Han bor som sagt i Peru og skulle reise Mandag. Slik ble det; jeg gikk en tur med hunden til Lencho, Skookie sammen med Mayadamen (Maria). Hun passet på meg så jeg ikke skulle bli påkjørt eller gå meg bort. Skookie, som ikke er så vant med å gå i bånd, oppførte seg ganske fint. Etter det, dro jeg, Maria og Lencho til supermarkedet og kjøpte mat, så gikk vi hjem og kokkelerte. Folk begynte å dukke opp... Andrea, 4 italienske frivilige, ett par bestående av en chilensk dame og en guatemaltec, resten var guatemaltec. Den ene italienske mannen så ut som en feit tysker, men det skulle vise seg at han danset salsa og latino som en ekte latino. Etter å ha laget mat danset vi, så måtte vi danse en og en på ett bord osv. Vi hadde det utrolig gøy. Jeg og Lencho hadde underholdt folk på markedet i Antigua ved å danse til marimbamusikken som man kan høre overalt i Guatemala, mens Andrea gjorde shopping for å ta med seg til Peru. Det var søndagkveld og alle skulle på jobb på mandag, men folk begynte å gå hjem ganske sent. Folk her vet hvordan de skal ha det gøy! Mandag morgen måtte vi stå opp veldig tidlig fordi Andrea skulle med flyet til Lima. En ung gutt som jobber i Guate (Guatemala by) kjørte meg, Lencho og Andrea til flyplassen, etterpå droppet han meg og Lencho i sentrum av Guate. Det er nesten ingen turister i Guate. Spør man utlendinger om de skal til Guate, ser de redde ut og sier "nei! det er en stygg og farlig by!" De vet ikke hva de snakker om! Sentrum av Guate og katedralen på hovedplazaen er nydelig! Lencho tok meg med til sin ynglingscafè som heter Lèon, og vi gikk inn i katedralen og så oss rundt. Vi gikk også til ett fantastisk marked nær sentrum hvor alt er kjempebillig fordi det er kun lokale som handler der, og hvor maten er litt "dyr" (etter guatemaltec standard), men så fantastisk at artister som besøker byen elsker å gå dit å spise. Det var ikke planlagt at jeg og Lencho skulle være i byen, så vi hadde nesten ingen penger. Vi la sammen det vi hadde, la bort det vi trengte til buss og fikk oss noe å spise. Jeg sa til Lencho at neste gang må vi komme til Guate med MASSE penger. Guate er bare 1 time med buss (fordi det går sakte gjennom byen) fra Antigua eller Chimaltenango, så vi kan gjøre dagsturer. Bussen er 7 Q (quetzalez, raten er 7,4 eller noe slikt for NKr.) med "chickenbus". Jeg skal uansett besøke Kumi i Guate fra Antigua. Guate ER farlig, men er ikke engang på listen over de 10 farligste byer i verden! Faktisk er det kun Ciudad Juarez i Mexico som er nr. 4 på listen. Det er mye farligere å dra til Detroit og New Orleans i USA (nr. 2 og 8 på listen), enn noen steder her i Sentral-Amerika (statistikk fra 2010). Lencho viste meg steder nær sentrum, med vakre byggninger som har blitt forlatt og står tomme p.g.a kriminaliteten i området. Nå har politiet ryddet opp en del, i stedet for ett skittent og alt for trangt marked i sentrum er det bygget en bred boulevard hvor det etterhvert skal gå en Transmetrobuss gjennom. På hver side er det spennende butikker i stedet for overfylte boder, og vi traff på en kino. Vi brukte de siste pengene våre på å droppe inn på en kino som begynte akkurat da vi kom forbi; ca: 14:30. Etter kinoen gikk vi til en transmetrobuss som tok oss Trébol, vi gikk ett stykke og fant buss til Chimaltenango. Vi var trett og sliten da vi kom hjem, og bestilte pizza og så en film, men sovnet og gikk å la oss før filmen var slutt. I dag er jeg tilbake i Antigua, jeg må gjøre meg klar NÅ til å dra på vulkantrekking i morgen. Bilder og rapport kommer. :)


Bildet er fra Lanquin.

Vennene mine fra El Mirador jungletrekk; Nerida (Mexico), Andrea (Italia) og Kumi (Japan), Saúl (Mexico), Sergio og Alfredo (Mexico), Lucia (Guatemala), Lencho (Guatemala) og Eric (Mexico).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar