Tonolá, Tlaqueplaque og poledance

På onsdagskveld fant jeg, Aquiles (som IKKE staver navnet Achilles som jeg først trodde) og en nyankommen ung dame fra Østerike, Marlene ut at vi skulle dra på Guadelajaras uavhengige Cine Foro (kino) for å se en film som heter "Hiroshima". Den har ingenting med Hiroshima eller Japan å gjøre, det er en film fra Uruguay hvor en manns familie spiller seg selv. Filmen er som en stumfilm, slik at det kommer opp en snakkebobble hver gang noen snakker, men man kan høre alle andre lyder, som f.eks. bussene når han sykler i gaten, musikken han hører på, babylatter osv. Filmen var veldig sær, men det var litt gøy å se. Vi dro fordi Marlene studerer innen film og drama. På torsdag dro jeg; Aquilles, Marlene og to kvinner fra Argentina som også ankom onsdag, Victoria og Gabrielle, til Tlaqueplaque. Jeg prøvde å få med meg en morsom japaner, Yuta, men vi avtalte i stedet at vi skulle hjelpe han å drikke opp sin 70 (35 kr) pesos tequila, da han ikke kan ta den med på flyet, samme kveld. Tlaqueplaque er en landsby som er smeltet sammen med Guadelajara. Det brukte å være hjemsted for aristokratiet i Mexico, men ble forlatt for å å bli overtatt igjen av innfødte som holder på med artesania og artister. Slik som Zapopan (som jeg har skrevet om før) og Tonolá (som vi også besøkte torsdag), har Tlaqueplaque ett nydelig senter med en fantastisk katedral. Vi dro først på morgenen til Tonolá til torsdagsmarkedet hvor man finner alt mulig nyttig og unyttig mellom himmel og jord (som man pleier på markeder i denne delen av verden), med buss fra sentrum, og deretter dro vi direkte til Tlaqueplaque. Begge stedene er interesante og fargerike, og man kan finne mange fine ting å kjøpe på markedet i Tonolá, i Tlaqueplaque er det kanskje litt mer rafinert kunst å finne. Man kan se at Tlaqueplaque får en del turister. Rundt den vakre hovedpazaen forran katedralen er det flere resturanter som selger tradisjonell mexicansk mat, mens det typiske mexicanske "sombrerobandet" synger flerstemt og klimprer på sine gitarer i bakgrunnen i sine flotte kostymer som minner meg om tyrefektere. Det er faktisk "vinter" i Guadelajara, men det er over 30 varmegrader, så da vi kom hjem til Hostel Guadelajara, dro jeg og Marlene på Cafe Chai (som er ett must for alle som drar dit. Buffet hver dag er 39 pesos (20 kr.) og de har fantastisk mange gode varme og kalde kaffe og te drikker, pluss smoothies, nydelige sandwiches osv. Man kan lett spise og drikke der for omkring 50 pesos. Men de aller beste drikkene koster rundt 30 pesos) for å drikke en kaffe. Deretter dro vi hjem til hostellet (som er en blokk unna i samme gate, man bare krysser Av. Juarez), hvor vi fant en "donationbox" (hvor de som reiser legger sin ubrukte mat), med tomater, salat, avocado og margarin. I hyllen fant vi "hot cake" mix (pannekake)mel og penne pasta, jeg hadde egg og Marlene gikk å kjøpte melk, så laget vi en kjempegod salat med pasta og pannekaker til de få som var på hotellet. Senere kom Yuta med tequilaen, og siden det var siste kveld, for alle jeg har nevnt, i Guadelajara hadde vi noen runder med "kampai" (skål på Japansk), nattevakten på hostellet (Aron fra South Carolina, han reiste rundt og bestemte seg for å bo i Guadelajara (jeg bestemte meg også for det, helt til jeg innså at sommerene der kommer til å bli marerittaktig varmt!) så han fant seg diverse jobber. Han sier faktisk at det er veldig lett å få jobb i Mexico, jeg skulle ønske jeg viste hvordan jeg kan lære bort yoga på spansk, men jeg lærer det nok!), var også med og skålte. Vi kom oss likevel tidlig opp i dag, jeg dro med buss til busstasjonen med de argentinske damene og Marlene, de dro til DF og jeg sitter nå i Morelia, men skal til DF (Mexico City) i morgen eller søndag, for å få mer poledance inspirasjon fra Mexcio. Jeg har vel nevnt at jeg dro på klasser i Guadelajara? Lærerene der er Alex og Aldo (som er menn, jeg ble en smule overasket kan man si!), Dulce og Juanita. Studio i Guadelajara er ganske lite, og jeg lærte mer av jentene, som var som apekatter og virkelig imponerte meg! Den første halvtimen jeg så dem, trodde jeg virkelig at de var helt nybegynnere, og plutselig begynte de å gjøre ting på stangen som jeg kun har sett på utube fra konkuranser....Så NOE har de lært til tross for at lærerene syntes å være litt upedagogiske og lot oss holde på som vi ville. Det var ikke så mye struktur på alle klassene, slik som jeg er vant med fra Norge. Vi ses neste gang i DF! Jeg GLEDER meg til å se hovedstaden igjen nå når jeg har så mange venner der å møte, og nå når jeg vet at der er mange bydeler og arkeologiske minner som er fantastiske, og det at jeg skal til Gravity Studio!!! Hasta Luego!! besos XX