Turer jeg har gjort fra Creel

Jeg bor på Casa Margarita i Creel, jeg kom hit på Søndag sammen med Kim og Etienne fra Belgia med toget fra Posada Barrancas. Jeg elsker Casa Margarita! For en 50 lapp har jeg en seng og frokost og middag, den beste mexicanske maten jeg har smakt. Etter at Kim hadde fortalt meg at det er ALDRI folk fra Belgia ute og reiser, at de foretrekker å være hjemme, traff jeg nede i matsalen (etter å ha tatt en etterlengtet GLOVARM dusj) to menn, Jens og Kenneth, som, guess what! er fra Belgia. Vi 5 har slått oss sammen og dratt på turer. Mandag dro vi for å se først en familie med Raramuris som enda bor i hule. Og det er sikkert en god ide, de betaler neppe husleie, og siden husene her er byggd av murstein, hjelper det lite når det er skikkelig kaldt ute. De har det nok koselig i hulen sin forran ett digert bål. Etter å ha besøkt denne familien dro vi til Valle de los Hongos (soppdalen, det er steinformasjoner som ser ut som champingjonger), det var ganske morsomt å se, rett ved siden av er Valle de las Ranas (froskedalen, steinformasjonene ser ut som frosker), hvor jeg prøvde å kysse en av froskene for å se om en prins hoppet ut. Vi passerte en stein som tydelig ser ut som en elefant (Piedra el elefante) på tur til ett av Mexicos vakreste fossefall, Cusarare, med vann hele året. Fossefallet hadde frosset men det var ganske imponerende allikevel, en regnbue viste seg på den delen av fossen som ikke var frosset. Lago Arareco (hesteskosjøen) er også i nærheten av Raramurilandsbyen Cusarare (ørneplassen), så vi dro dit, og gikk en halv runde rundt i nåletreskog, kunne nesten ha vært en høstdag i Norge! På tirsdag dro vi til Agua Termales, noen varmekilder i Canyonen med menneskelagde basseng. Det var en bratt gåtur ned, og vi satt i vannet i 3 timer, før vi tok fatt på turen opp. Det var en utfordring å komme seg opp, så jeg tenker vi fortjener en fitnessmedalje, men å komme til toppen av den bratte stigningen, som tok litt over en time, var tilfredstillende for kroppen. Det var som å ha overvunnet seg selv. Det var tungt å gå i den tynne luften på over 2000 meter.