Yandara: dyrene

Jeg kan ikke komme utenom å snakke om dyrene på Yandara; noen av de første fomaninger vi fikk da vi kom dit var; BRUK lommelykt /hodelykt om kveldene! Det er klapperslanger i området, og selv om de er fredelige, og ingen har hørt at de har bitt noen, så er de veldig giftige, og man burde helst ikke trå på dem i mørket. Vi måtte sjekke skoene for skorpioner om morgen, da det er skorpioner i området. Andre dyr som er sett ofte rundt i åsene og fjellene er "bobcat" (gauper) og byttedyrene deres jackhare (som jeg har sett selv). På Yandara alene så jeg 2 forskjellige arter av kolibrier, og de var såpass vant med mennesker at jeg kunne sitte en halv meter fra en av de bittesmå fuglene mens den hvilte på en gren nede ved bakken. Jeg holdt en kolibri i hendene da jeg reddet den fra ett sted den hadde satt seg fast. Det er mange andre spennende fugler i området, jeg vet dessverre ikke navnene på dem alle. Noen så ut som vaktel med en topp på hodet og noen frekkaser som kom inn på kjøkkenet for å stjele litt av frukten var nydelig metalisk blå. Jeg fikk filmet ett par hakkespetter mens de lagde seg ett hull i palmen ved siden av teltet mitt. Så er det slevsagt pelikanene, ørn, gribbene og flere andre morsomme fugler. Utrolig rikt insektliv, vi var heldige siden det ikke var ett insektår, så jeg fikk ikke nevneverdig med myggstikk eller ble bitt veldig mye av de røde maur som lever der. Mange spennende biller og flyvende helikoptere som kan stikke ganske vondt, men har de vakreste farger. Masser av bier rundt honningkrukken ved tebordet. Så m¨å jeg selvsagt snakke om hval! Jeg så mange av dem! I begynnelsen var vi heldige hvis vi fikk se en, men i løpet av to uker økte aktiviteten av hval mer og mer. Gravide hunner kommer inn i området og til lagunene lengre nord (hvor jeg skal reise i dag) for å føde sine kalver, og etterhvert som det nærmer seg februar kommer fler og fler inn. Nå før de skal føde og etter fødsel, holder de seg veldig nært land i varmere vann, og de er veldig opprømte på denne tiden. De hunnene som har født leker mye, og jeg kunne se de to siste ukene at de kom opp av vannet. En dag jeg gikk på stranden så jeg plutselig noe digert tårne opp av vannet rett forran meg, jeg innså ikke til å begynne med at det var en hval som hadde kommet opp med overkroppen og hodet. Jeg så oftere og oftere at de slo med halen, og hver dag de 2 siste ukene kunne jeg se blåsehull over alt i vannet, og så kom 3-4 hvaler opp (dvs at vi så ryggene deres), i det siste begynte de å "vinke" med finnene. Vi har opplevd masser av delfiner også, da jeg satt på stranden på min "vision quest", satt jeg flere timer på ett sted, og jeg så hval og delfiner (minst 50 delfiner) svømme fram og tilbake som om det var en motorvei utenfor strandkanten der jeg satt. Det er veldig brådypt ved høyvann utenfor Yandara, så hvalen har mulighet til å komme 50-20 meter fra land, ved lavland er det sandbanker her og der som gjør at man kan svømme tryggere. Bølgene er høye og ganske voldsomme så man må telle sekvensene før man hopper uti. Heldigvis var det surfere ved Yandara som kunne dette, så ingen ble drept av bølgene. Det har hendt at elever har blitt dratt ut med strømmen på sørstranden, men de har alltid blitt hentet inn. Sørstranden er ansett som tryggere å svømme på, men det er der folk er mer uforsiktig.... Jeg må fortelle om havskilpadden min. Dagen før jeg reiste fra Yandara (søndag) var vi i Todos Santos med Craig, da jeg kom hjem bestemte jeg meg for å dra på stranda, da jeg så noe røre seg langt borte. Jeg trodde det var en hvalbaby eller en selunge i fare, men da jeg kom nærmere var det en diger havskilpadde! De er vanligvis (iflg. mennesker) på land på den tiden på døgnet, i alle fall ikke for å legge egg, men da hun begynte å grave i sanden skjønte jeg at det var nettopp det hun skulle. Så jeg løp for livet tilbake til leiren og hentet mitt filmkamera, og siden de er langsomme, hadde hun ikke gravd alt før jeg kom tilbake. Jeg satt en halv meter unna henne, helt musestille, men hun godtok at jeg var der, og sendte henne reiki mens hun gravde og la egg. Det er noe av det mest ærefulle jeg har opplevd, å få være "sitter" /"hold space" (jeg vet ikke om noen gode norske utrykk, men det blir som å vokte og holde energien i det som skjer) for en eggleggende havskilpadde. Jeg vet at livet til de små kommer til å bli hardt, fordi for det første er det folk som kjører strandbuggyer rundt om kring og graver eggene enda lengre ned. Så har man eggrøvere, både mennesker og løse hunder, og til slutt hvis eggene overlever alt dette og blir klekket, så er det alt lyset fra land fra hotel og villaer som vokser opp rundt verdens vakre strender som kommer til å lede de små skilpaddene i motsatt rettning av hvor de har nødt til å komme seg, nemlig til havet! Så jeg satt der og sendte uendelig lys og kjærlighet til henne og de små, og hun takket meg før hun svømte ut i havet etter å ha dekket. Grunen til at jeg vet at hun takket meg, er at jeg listet meg bort før hun satte kursen mot havet for ikke å skremme henne, men hun kom mot meg, stoppet og nikket med hodet før hun satte kursen mot havet. Dyrene er veldig mottagelige for "usynelige krefter" og siden grunnen til at vi finner så mange livsformer må være livets lengsel og kjærlighet til seg selv, så er det logisk at dyrene responderer på dette. Hvordan kan man ellers forklare alle skapninger som blir kaldt ekle og stygge? Den naturlige tilstand er perfeksjon, helse og kjærlighet, det er rundt oss hele tiden, vi trenger bare å åpne oss, så føler vi det, alltid. Andre dyr i leiren var f.eks. Ambers to små ovnsrørhunder; Jacko og Chico, Saraswatis beist Simba. April og Bolos to beist (ingen av disse hundene er spesielt vakre, men de er veldig morsomme og gode) Yasmin og Jack, en lurvete katt som bor på kjøkkenet og alle eslene som trasket omkring og skremte folk når de kom utenfor teltene om natten.