Trinidad Canyon

Ankom Mulegé sent på kvelden den 26. januar så jeg fikk ikke sett mye av byen, alt var stengt så jeg leste litt, og la meg å sov før klokken var 22 på kvelden. Etter en måned med streng leggetid /stå opp tid, er jeg enda programert til å våkne ukristelig tidlig og bli trett før klokken 22 på kvelden. Det er mørkt allerede kl 18:30 på kveldene, og etter mørkets frembrudd er det ikke så veldig mye å gjøre i disse små byene i Baja. Uansett var det bra at jeg la meg tidlig, og våknet tidlig, fikk meg en dusj og hadde akkurat kledd på meg og skulle til å gå ut da jeg hørte stemmer utenfor. En mann spurte om noe på spansk om personer og tur, og kvinnen som eier Hospits Manuelita, hvor jeg tok inn for natten, svarte at hun (dvs jeg) er på rom 2. Jeg ble litt overasket over at mannen som banket på sa at vi skulle på tur med en enseste gang til hulene i Trinidad Canyon, to andre personer ventet i bilen. Grunnen til at jeg ble overrumplet på denne måten, var at jeg hadde spurt kvinnen på hospitset om turer da jeg ankom, så hun hadde likegodt ringt "el señor turguide" og bedt han komme å hente meg. Jeg fikk summet meg, og innen 10 minutter fikk jeg med meg pass, penger og kamera mitt. Jeg hilste på det amerikanske ekteparet i bilen; Yvonne og David, og vi fant tonen med en gang. David er en pansjonert øyekirurg som har jobbet bl.a. i Burma og Laos, og som nå besøker Mulegé for å hjelpe til med å starte en øyeklinikk der. Turen ut til Canyonen er HELT fantastisk! Hele veien fra La Paz og nordover til Mulegé fikk jeg sett hvor utrolig storslått naturen på Bajahalvøyen er. Imponerende ørkenlandskap med Sierra de Gigantes som strekker seg langs halvøyen og skaper canyoner, åser og noen steder strekker seg ned til stranden hvor det er laguner og bukter hvor hval kommer inn på denne tiden for å føde sine kalver. Man kan se enkelte steder at en gang i tiden har store elver buktet seg mellom fjellene før landskapet tørket ut og ble ørken. I kveldsolen skinner fjellene lilla og rosa. Turen til Sierra Trinidad, hvor hulen vi skulle til er, var ikke mindre imponerende. Fargene på fjellene var alt fra lillaskjær og rødt, og åsene grønne av de imponerende kaktuser som dekker dem. Turen ut til hulene kan bl.a. tas fra Mulegé som ligger ved Cortezhavet. I september 2009 ødela en orkan og en flom mange bygginger (en god del eid av amerikanske "timeshear" eiere) og både en kirke og ett hotel ble vasket vekk, langs det en gang vakre elvedelta som Mulegé er grunnlagt ved. Nå ser deltaet ut som en slagmark med ødelagte palmer, båter som ble skylt på land og rester etter byggninger.
Vi hadde en utmerket guide (spør etter Salvadore om dere kommer hit noen gang!) som vet utrolig mye om historien til stedet og om hulene vi skulle til og maleriene, jeg gir ett kortest mulig referat her; Hulemaleriene i Trinidad Canyon er laget med farger skapt fra organisk materiale fra mineraler, dyr og planter, derfor har man kunnet estimere at de er minst opp til 11 000 år gamle, men det er kun de maleriene som er OPPÅ de eldste som var der allerede da forfedrene til indianerene (som etter teorien (i mangel på andre publiserte teorier) krysset Beringstredet) kom til området og begynte å male sine egne malerier oppå de eksisterende. Indianerene i området levde i små grupper og stammer som noen ganger var i krig med hverandre. De felte sine byttedyr (hjortedyr) ved å skremme dem utenfor klippene i Sierra Trinidad slik at de ble knust mot steinene og grunnen mange meter under. På maleriene kan man se at de har malt to hjorter parre seg, noe som man tror de gjorde for å rettferdiggjøre jakten på dem; de formerer seg selv, derfor er det alltid dyr å jakte på. Da den berømte Cortez (Cortezhavet utenfor er oppkaldt etter han) kom til halvøyen, lette han etter en øy bebodd av kvinner i ett matriarktisk samfunn (slik som amasonene). Dronningen på øyen het Kalifa, derfor heter halvøya Carlifornia, og Cortez viste ikke at det var en halvøy han hadde kommet til. I kjølvannet til Conquistadorene kom Jesuittene som opprettet missjoner rundt om kring på øya og ba kongen i Spania om lov til å huse de innfødte slik at de kunne jobbe for dem. Indianerene ble sakte men sikkert overtalt til å slå seg sammen med jesuittene, og jobbet for dem fra morgen til kveld, på den tiden antar man at det var mellom 32 000 og 48 000 indianere som levde som nomader i jakt /samlersamfunn. De flyttet seg etter dyrene, malte på fjellvegger i huler, og laget redskaper, og petriglyfer (billedskrift) som fungerte som informasjon for andre stammer som kom etter. Hver gang en stamme krysset området kunne de "lese" hva andre stammer sa om dyreliv og jakt, og finne bl.a. redskaper som var etterlatt. Skjebnen til disse indianere endte trist; De jobbet for jesuittene fra morgen til kveld og fikk ikke engang mat i løpet av dagen, så de måtte gå på jakt på kvelden, de letteste byttedyrene for indianerene, som annså området som sitt jaktområde var jesuittenes geiter, kuer, sauer, esler og hester. Selvsagt ble Spanierene rasende på indianere som drepte deres dyr, så de drepte indianere. Indianerene ble rasende og spanierene var livredde for at alle stammene med ett antall mennesker på opp til 48 000 skulle gjøre opprør mot missjonen, drepe spanjoler og hindre dem i å få tak i mer av gull, sølv, kobber og andre rikdommer som de stjal fra landet, så det ble sendt anmodning til kongen av Spania om å sende flere soldater. Da soldatene kom, var de syke av influensa, forkjølelse og feber. Indianerene som ikke hadde utviklet immunsystem mot disse typer sykdom døde som fluer. Før indianerene døde fikk jesuittene skrevet ned veldig mye om dem. Den mest fasinerende informasjonen de fikk fra indianerene er historier om giganter. Dette er ikke kjent for informasjon verden, og utgravde skjeletter av disse gigantmenneskene har vært skjult for publkum av regjeringer i de landene de har blitt funnet, selv om de har blitt funnet på alle kontinenter. Kjempemenneskene kunne bli over 3 meter høye, og man har også funnet at de hadde dobbelt tannsett, og det er sagt at det finnes etterkommere etter dem enda, dypt inne i Amasonas, og at "kjemper" i den moderne verden (som blir ansett som en voksesykdom) er gentisk rest etter gigantene, som av og til utrykker seg hos det moderne mennesket som 2,5 meter høye "kjemper". Selv har jeg lest en del om disse underlige skjelettfunnene, og vi (jeg, Yvonne og David) kastet oss ut i en intersant diskusjon om alle som kom til det Amerikanske kontinentet lenge før Colombus var tiltenkt. Det viste seg at ikke bare jeg har lest om fønikerene, andre asiatiske sjøfarere som har hatt hyppige besøk her, og som man antar har etterkommere i Amasonas, da det finnes stammer med høye hvite mennesker, som etter sigende skal være etterkommere av fønikere, og som selv sier at deres forfedre kom fra havet, fra ett annet kontinent. For mer informasjon om dette må man gå utover "godkjent" informasjon, og lete selv etter bøker og artikler. Av en eller anne grunn anses Colombus enda som den første mannen som oppdaget Amerika i lærebøkene, selv om f.eks. vikinger og irske munker kan være nevnt i noen bisettninger.
Det finnes i Baja mange dekorerte huler, og indianerene fortalte at kjempemenneskene lå på ryggen i hulene og malte på taket. Hvilken annen forklaring er det på at en høy hule kan ha malerier i taket? Alt for høyt oppe for vanlige mennekser å nå opp før man oppfant stilaser og heisekraner. Det andre utrolig fasinerende ved hulene er at de eldste hulene (også dette funnet over hele verden) har tegninger av dinosaurer og andre forhistoriske dyr, og vi vet alle sammen at menneskene ikke levde samtidig som dem... eller hva? Det finnes (igjen må man finne fram info selv) teorier og historier som kan vise at mennekser og dinosaurer faktisk levde samtidig, og hulemalerier laget av mennesker for flere 1000 år siden kan være en indikator på at det var tilfelle. Offisielle teorier på andre siden hevder at det var fri fantasi eller at de har funnet skjeletter og tegnet dinosaurer slik de trodde de så ut (akkurat slik som vi har fått rekonstruert dinosaurer på tegnefilmer og filmer fra Hollywood, eller på museum). En annen interesant teori, som jeg likte, er at sjamanene brukte planter som hallusinogener, bl.a. det som moderne kalles "magic mushroom" ((magisk sopp) som blir brukt som narkotika i dagens samfunn), og når de var høy på det, kunne de se (inn i den spirituelle verden) dinosaurer og andre dyr etter sigende aldri levde sammen med mennekser, for så å gjengi dem ganske nøyaktig på huleveggene. Ikke bare så de dinosaurer, man har også funnet at våre minst 10 000 år gamle forfedre gjenga både bevingede mennesker (engler?) og utenomjordiske vesener såpass nøyaktig at man kan gjenkjenne dem som det. Det er interesant når guiden vår forteller oss at den eneste guiden som er godkjent av regjeringen for å ta turister til hulene, med all denne informasjonen, er en mann som verken kan lese eller skrive, og at ingen kan få noe informasjon ut av den Mexicanske kvinnen (arkeolog) som er ansvarlig for alle disse hulene man har funnet. De har alle blitt erklært for UNESCO områder, noen for besøk av turister, og noen kun for regjeringen. Grunnen til at noen av hulene kan bli besøkt, og at jeg kunne dra med en guide som har gjort hjemmeleksen sin er følgende; Etter at indianerene døde ut av sykdommene fra spanske soldater ble jesuittene beordret hjem. De ødela en god del av alle skrifter og informasjon de hadde fått av indianerene, og trodde kongen ville bli fornøyd med dem. Men den gang ei. Jesuittene fikk ikke returnere til området og Dominikaner - og Fransiskanerordener tok deres plass. Da de kom til Baja var det så og si folketomt, indianerene hadde død ut, og da jesuittene måtte dra hadde de latt alle dyr være igjen, så de nyankommede fant dyrene som hadde formert seg i det fri, temmet dem, og tok seg store landområder som de erklærte for sine rancher eller hacienda. Man finner haciendaer her som er flere 1000 hektar nedarvet til etterkommere av de som kom til ett tomt land på 16 - og 1700 - tallet. Hulen jeg var å så på ligger på eiendommen til en mann som eier 7000 hektar land, og som lar Salvdore ta turister med til hulen, og fortelle dem hva som egentlig skjedde der. Det er ikke den første mannen som har fortalt hulens historie. På 1800- tallet fikk hulen oppmerksomhet, for så å gå i glemmeboken i 100 år, før det både i 1959 og 1963 var amerikanske arkeologer i området som skrev om hulene og maleriene, og postet artikler i henholdsvis National Geograpic og Life Magasin. Begge gangene fikk hulene stor international oppmerksomhet før de igjen har gått i "glemmeboken" slik de har vært i 100 år før 1959, fordi det var sist på 1850-tallet at noen ga oppmerksomhet til hulene, og funnet av skjelett av gigantmennesker i området.
I moderne historiebøker kan vi få inntrykk av at det ikke fantes noe historie på dette kontinentet før Colombus satte føttene sine her, men det har skjedd masse. Og jeg har selv sett steder i Peru og Bolivia med rester etter avanserte kulturer som måtte ha hatt fantastiske kunnskaper om matematikk, naturen og astronomi, for å kunne bygge sine templer og lage sine fantastiske utskjæriner og artesania, mens vi i Europa enda laget redskaper av stein. I Chachapoyas i Peru vet man at det skjuler seg rester etter det mystiske "Cloud people" (Skyfolket) på hver eneste fjeltopp i området, jeg var å besøkte ruinene nær Tingo Maria (høyt oppe i Andes ved Chachapoyas) som huset folk som hadde en høytståede kultur allerede før Inka kom inn i området å la folket under sitt herredømme.