Å reise alene som kvinne

Jeg lager ett innlegg om dette, fordi jeg mener at jeg har masse erfaring med nettopp dette. Jeg reiste alene i Asia og Sør-Amerika, jeg dro også alene til Japan, fant meg jobb alene og bodde der to år.

Jeg hørte på turen min i Asia, spesielt at kvinner ble trakkasert og hadde en del skremmende og ekle opplevelser med menn, spesielt i India. Noen av dem til tross for at de til og med hadde reist sammen med en mann eller flere. Jeg kan si det slik at jeg grudde meg litt til å reise til India alene da jeg hørte mange kvinner fortelle forskjellige historier, men jeg avgjorde at hvis jeg skulle dra til India måtte jeg akseptere landet og folket der som det er, være uredd og ta ting som det kommer, eller så måtte jeg bare la være. Det var hardt for meg å forlate Nepal, som jeg elsker så mye, for å dra til ett land som så mange elsker å hate, eller omvendt, og det ble ikke bedre av at jeg møtte utfordringer etter å ha krysset grensen og kommet ned til Gorakpur hvor jeg skulle ta tog til Dehli. Jeg ble lurt for første gang, og den eneste gangen, jeg ble VELDIG oppmerksom etter det, da jeg betalte mer enn det jeg skulle for togbilletten fra en reiseopperatør. Det var veldig sent på kvelden, så jeg kranglet ikke med fyren, jeg måtte ha ett sted å være med sakene mine til toget gikk. Jeg klarte å gjøre han sint på meg, da han prøvde å prakke ett par bussbilletter på ett par turister, og jeg fortalte dem at det var ikke vits i å kjøpe dem. Jeg trodde faktisk at han skulle slå meg, men han gjorde ikke det. Senere skulle jeg ta toget, jeg sto alene på togstasjonen, og trodde at det var noe feil ett sted, siden det var bare meg der, men da toget rullet inn, ble stasjonen overfylt med folk. En flokk med unge menn løp inn og fylte opp vognene, så da jeg fant min, var det ikke ett eneste ledig sete. Det satt unggutter over alt, de nedfellbare soveplassene for en, hadde 5 stykker på hver. En buddhistmunk med reisefølge ba en av mennene om å gi meg plass. De neste 8 timene satt jeg inneklemt mellom veggen og ivrige gutter som ertet meg ved å prøve å ta på meg. Alle mine forsøk på forsvar ble ledd av. Det var min første og eneste ubehagelige opplevelse i India, heldigvis, resten av tiden følte jeg meg fullstendig trygg og respektert, og har aldri opplevd noe ubehagelig hverken før eller etter i noen andre land.

Det viktigste er å bruke sunn fornuft, heller kle på seg enn å kle seg for lite. I vesten, spesielt, er vi vant med at vi kan gå rundt å "vise frem godene" uten problemer, og vi tror at det er greit og riktig selv om vi vet at måten vi kler oss på skaper reaksjoner hos andre, alltid. Vi kvinner kan heller ikke være så dumme at vi later som om vi ikke vet at å kle oss lite vekker oppmerksomhet. I Asia og noen steder i Sør-Amerika, vil det å kle seg for lite vekke negativ oppmerksomhet. Det kan faktisk bli sett på som respektløst og sette befolkningen i forlegenhet. Det er slik at den vestlige kulturen er ikke en som er i ferd med å dø ut, men veldig mange steder i verden er det tradisjoner, språk, klesdrakter og levemåter som er utvannet av vestlig påvirkning og derfor er i fare for å dø ut. Turisme er med på å akselrere denne utviklingen, spesielt hvis vi ikke tar hensyn til små folkegruppers levemåte og klestradisjoner. F.eks er det å kle seg i bitteliten shorst og kort topp på trekking i Nepal respektløst, da man kommer til landsbyer hvor folk kjemper for å beholde sin kultur, og går kledd i drakter som er typisk for det området. Det har hendt at nepalesiske guider har blitt kjeppjaget ut av landsbyer for å ha brakt med seg respektløse turister til landsbyen deres. I Nepal kan man lese over alt at man skal respektere lokalbefolkningen ved å ikke sette dem i forlegenhet over kulturen sin og klesdrakt, ved bl.a. å kle seg lettsindig, og det gjelder både kvinner og menn (men nå snakker jeg om å reise alene som kvinne), likevel så jeg både kvinner og menn som gladelig kledde av seg i varmen.

Så, dere får si hva dere vil, men ta hint fra kvinnene i landet dere kommer til. For mitt vedkommede var det slik; Jeg bodde i Japan, brukte BH som var polstret og skjørt til knærne på jobben min, ellers blir man faktisk tatt for, og behandlet som en pornostjerne. Da jeg kom til Brasil hadde det greit hvis jeg hadde gått med avslørende topp, UTEN BH under, og miniminishorts. Litt "kultursjokk" for meg, etter konservative Japan. Lite (klær) er best gjaldt spesielt Rio de Janeiro, São Pãolo var mer konservativt. Jeg kjøpte meg "hotpants" i Brasil og singletter. Da jeg kom over grensen til Peru og inn i Peru måtte jeg kle mer på meg igjen. Ingen korte shortser eller avslørende topper, og i Bolivia var det i alle fall ikke aktuelt med shorts. Denimbukse, eller langt skjørt, kvinnene gikk i jeans, man kan få kjøpt utrolig mye flotte jeans i Bolivia, og de passer til runde fine kvinneformer.

I Sør-Amerika er kvinnene veldig feminine og kler seg veldig pent og smart, så det er ingen ide å gå kledd som en lurvete bagpacker, slik som mange gjerne gjorde, spesielt i Asia. Så man kan gjerne som de innfødte kvinnene kle seg trendy /smart og gli lettere inn i miljøet, man får respekt for det. Ellers må jeg si at jeg har alltid fått masse hjelp, og blitt behandlet med respekt i disse landene. Menn bærer gjerne sakene dine, hjelper med å få dem på buss osv, og de er også veldig flinke til å gi komplimanger, og man kan gjerne sette pris på dem, selv om vi ikke er vant med å bli plystret på og få "catcalls" hvor vi kommer fra. Menn i disse landene lærer at det er en BRA ting å gi kvinner komplimanger og at vi setter pris på det. Husk at det er en annen kultur, og en kjapp replikk tilbake på deres språk (metaforisk og bokstavelig) vi falle i god jord, og man har plutselig venner å spørre om hjelp til ting. Det å kunne litt av språket i landet man er i, og å være genuint interessert i kulturen, folket og naturen gleder også folk, og gjør at de passer på deg som kvinne, i stedet for å prøve å utnytte deg som turist. Bare det å lære de viktigste frasene hjelper mye, og å kunne en frase for ett komplimang til de som hjelper deg. Folk er ofte interessert i å vite hvor du har lært språket,og om du har reist mye, hvor, og hvilket land du liker best. Jeg sier alltid at jeg synes alle land og steder har sin egen sjarme, men siden jeg er akkurat her NÅ, er dette favorittlandet / -byen min... :)

Nå er jeg da i Mexico, og jeg må si at jeg har hele veien følt meg trygg og ivaretatt her. Når det gjelder å kle seg, gjelder det samme her. Ta hint fra kvinnene. De er veldig feminine, og supre, fantastiske kvinner som har mye kraft i seg. Jeg ser det veldig godt. De er våkne og søte og vet godt hva de vil. Bortsett fra veldig turistiske steder som Playa del Carmen og Cancun f.eks. vil jeg anbefalle at kvinner som reiser alene kler seg dempet for å unngå uønsket kontakt. Å snakke litt spansk, gjør folk imponert og det gjør det lettere å komme i kontakt med folk. Mexicanere elsker å snakke med utlendinger, og noen forsøker gjerne med den engelsken de kan.

God reise!!!
klem fra Linda